KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kulturdepartementet - KUD Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 17/00457-8 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Erling Lien Barlindhaug, Deres referanse: Dato: 12.03.2018 Innspill til ny kulturmelding fra KS Kulturdepartementet (KUD) kunngjorde 10.03.17 oppstart av arbeidet med en helhetlig gjennomgang av kulturfeltet. Resultatet vil bli den første kulturmeldingen siden stortingsmelding nr. 48 (2002 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. KS støttet i en henvendelse til kulturdepartementet (14.03.17) arbeidet med en ny kulturmelding som kan angi retning for en helhetlig nasjonal kulturpolitikk for framtida 1. KS tydeliggjorde også et ønske om å bidra i arbeidet med ny kulturmelding, noe departementet ga positiv tilbakemelding på. Et sentralt tema i meldingsarbeidet vil være en vurdering av arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene innenfor kulturområdet. Dette ble bl.a. tatt opp i forbindelse med regjeringens proposisjon om regioninndelingen (Prop. 84 S, 2016-2017) og Stortingets behandling av denne. I oppfølgingen av dette arbeidet hadde departementet behov for en mer formell dialog med fylkeskommunene, og KS har påtatt seg oppgaven med å fasilitere denne dialogen. KS viser til avtale med departementet om innspill til arbeidet med ny kulturmelding, og har etter drøfting i hovedstyremøte 19.03.18 følgende innspill til meldingsarbeidet: Helhetlig nasjonal kulturpolitikk for framtida Kulturutredningen 2014 viste at kommunesektoren opplevde lite nasjonal sammenheng i kulturpolitikken, og den poengterte manglende samhandling om utviklingen på kulturfeltet. KS har derfor igangsatt FoUprosjektet «Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk». Prosjektet skal dokumentere fylkeskommunenes kompetanse, roller, ansvar og handlingsrom på kulturområdet. Videre skal prosjektet beskrive hvilke forventninger de andre forvaltningsnivåene har til det fylkeskommunale leddet. Prosjektet skal også gi anbefalinger om hvordan samhandlingen mellom forvaltningsnivåene kan styrkes. Prosjektet skal gi anbefalinger om hva som kan styrke fylkeskommunenes kompetanse og kapasitet til å være en sterkere samfunnsutvikler på kulturfeltet, også etter at regionreformen er gjennomført. KS har god dialog med departementet om dette arbeidet, og legger til grunn at dette kunnskapsgrunnlaget brukes i det videre meldingsarbeidet. Kultursektoren har vært preget av en forståelse av at nasjonal politikk langt på vei er synonymt med statlig politikk, og dermed hva staten gjør på området. Kommuner og fylkeskommuner har i dag et betydelig ansvar og en viktig rolle i kultursektoren. KS mener derfor at det er påkrevd at det også på dette 1 http://www.ks.no/contentassets/5e385eb19ea64d1eae209c27bebe50a1/brev-fra-ks-om-ny-kulturmelding.pdf KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: www.ks.no Telefon: +47 24 13 26 00 Bankgiro: 8200.01.65189 Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: 971 032 146 Iban: NO63 82000165189
området etableres større bevissthet om forholdet mellom nasjonal og statlig politikk, hvor den nasjonale politikken er summen av det kommunale, fylkeskommunale og statlige. Det er nødvendig at kulturmeldingen først og fremst angir en nasjonal kulturpolitikk i form av nasjonale ambisjoner og mål, mens utforming, implementering, og virkemidler i stor grad desentraliseres. Slik synliggjøres også det lokale og regionale nivåets sentrale rolle i en samlet nasjonal kulturpolitikk, og de lokale og regionale kulturtiltakene knyttes sterkere til nasjonale kulturpolitiske mål. KS deler Kulturutredningen 2014 sitt syn på at tiltak bygges opp nedenfra med utgangspunkt i lokale forutsetninger, menneskelige ressurser, prioriterte ønsker og behov. Sentrale føringer må ikke legge for sterke føringer for disse tiltakene, og lokalt og regionalt kulturliv må i framtiden være en tydelig premissleverandør der nasjonal kulturpolitikk utformes. Meldinga bør identifisere og styrke handlingsrommet for lokal og regional folkevalgtstyring. Oppgave- og ansvarsfordeling på kulturfeltet Statlige myndigheter har gjennom arbeidet med regionreformen lagt opp til at de nye folkevalgte regionene skal ha en sterkere strategisk rolle som samfunnsutviklere regionalt og lokalt. Dette vil medføre et behov for gjennomgang av dagens oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Rapporten «Regionalisering av kulturpolitikken» (Proba-rapport nr. 2016-08) påpeker hvordan en av fordelene med en regionalisering kan være styrket dialog mellom forvaltningsnivåene og bedre samkjøring av ulike virkemidler på kulturområdet. Et viktig premiss for regionaliseringen er at reformen skal styrke kulturpolitikken, ikke svekke den. KS har definert to mål med å overføre oppgaver på kulturfeltet fra stat til regioner: Stimulere lokaldemokratiet og engasjementet på kulturfeltet Styrket koordinering på kulturområdet Styrket samhandling om utviklingen på kulturfeltet vil kunne bidra til: - økt tillit mellom forvaltningsnivå, herunder også å skape tillit til regioner og kommuner hos sentrale myndigheter - økt tillit politikk/administrasjon, noe som vil kunne styrke den demokratiske innflytelsen i, og engasjementet for kulturpolitikken - En styrket kultursektor Ekspertutvalget for regionreform, som leverte sin rapport om desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene 1. februar 2018, har i stor grad lagt samme perspektiv til grunn for sine anbefalinger på kulturområdet. KS stiller seg derfor også bak disse. KS mener det er avgjørende at den foreslåtte oppgaveoverføringen iverksettes nå, uavhengig av kulturmeldingen. Dette vil muliggjøre et fokus på utviklingen av en nasjonal kulturpolitikk og dermed innholdet i kulturpolitikken i meldingsarbeidet ikke strukturelle forhold. Det er positivt at ekspertutvalget viser til den regionale planleggingen og fylkeskommunen som regional myndighet for å sikre retning, mobilisering og samordning med stat og kommuner. Fylkeskommunen er det eneste regionale folkevalgte organet og har derfor legitimitet til å ta en slik styrket rolle. En effekt av at regionene får flere oppgaver og virkemidler vil være en styrket dialog med kommunene om felles strategier og prioriteringer. Dette styrker samfunnsutviklerrollen på kulturområdet. I tillegg gir det regionene og kommunene flere virkemidler, og dermed større mulighet, til å styrke kultursektoren, og bidra til en bygging av sterke regionale fagmiljø som også står seg i en nasjonal konkurranse. Dette gir også grunnlag for å løfte fram det lokale kulturlivet den lokale grunnmuren - på en god måte. En styrket dialog og sterkere samhandling mellom forvaltningsnivåene, både politisk og administrativt, er avgjørende i utviklingen av en nasjonal kulturpolitikk basert også på lokale og regionale behov. Et sterkere Side 2 av 5
regionalt ansvar vil aktivere den regionalpolitiske handlekraften noe som vil medføre større interesse og engasjement fra politisk nivå. Ett av funnene i evalueringen av «Samverkansmodellen» i Sverige understøtter dette. N KS F U-prosjekt «Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk» har kartlagt kompetanse og arbeidserfaring blant ansatte i fylkeskulturavdelingene. Kartleggingen dokumenterer at ansatte i fylkene i dag har lang arbeidserfaring fra kulturfeltet generelt og fra arbeid på kulturfeltet i fylkeskommunen, samt høy formell kompetanse (90 prosent av respondentene oppgir at de har fullført utdanning fra universitet og høgskolenivå. Nær 60 prosent av respondentene fullført utdannelse på mastergradsnivå eller høyere). Intervjuene i prosjektet peker på at fylkene opplever at de har god kompetanse og føler seg slik sett rustet til å starte arbeidet med å overta nye oppgaver. Samtidig erkjennes det at med nye og større oppgaver vil behovet for ny kompetanse også melde seg, men risikoen knyttet til dette oppfattes som svært liten. Risiko knyttet til tilgang av personressurser oppfattes også å være liten (Oxford Research, notat 2018). KS støtter ekspertutvalgets vurdering av at fylkeskommunen, bedre enn beslutningstakere sentralt, kan legge til rette for å tilpasse og utvikle det profesjonelle og frivillige kunst- og kulturtilbudet til regionens og lokalsamfunnenes ønsker og behov. Fylkeskommunene får grunnlag for en lagt mer kraftfull rolle, både som eier og tilskuddsgiver overfor institusjonene. Institusjonene vil oppleve at tilgang til avklaringer og dialog styrkes vesentlig, sammenlignet med samhandlingen med statlig nivå. De foreslåtte oppgaveoverføringene vil øke mulighetene til å se tiltak på flere tjenesteområder i sammenheng, noe som også gir mer kostnadseffektiv drift. Det er det overordnede strategiske og økonomiske ansvaret som er foreslått overført til fylkeskommunene. De berørte institusjonene er i hovedsak egne rettssubjekter med egne styrer og administrasjon for virksomheten, og en overføring av tilskuddsansvaret vil i seg selv ikke endre styringslinjene. Prinsippet om armlengdes avstand gjelder like fullt for fylkeskommunen som for staten, og utvalget presiserer at en overføring av tilskuddsansvaret til fylkeskommunene ikke skal innebære politisk innblanding i de berørte institusjonenes eller tiltakenes kunstneriske innhold. Institusjoner med regionalt eierskap/finansiering er en del av den nasjonale kulturpolitikken, og har en nasjonal rolle. Innenfor rammen av en nasjonal kulturpolitikk, er det ingen motsetning mellom det å ha et nasjonalt ansvar og det å være regionalt finansiert. Det er en dualisme og et samspill i det regionale og nasjonale ansvaret, hvor et regionalt oppdrag også inngår i en nasjonal og internasjonal diskurs på de ulike fagområdene, blant annet knyttet til forståelsen, og videreutvikling, av kunstnerisk kvalitet. KS mener det er viktig å anerkjenne storbykommunene som viktige drivere på kunst- og kulturfeltet i regionene. Storbyenes og storbyregionenes rolle i den regionale utviklingen bør drøftes i meldingen, og KS bidrar gjerne i dette arbeidet. Kommunene innehar en viktig rolle i gjennomføringen av norsk kulturpolitikk. I tillegg til egenverdien utgjør kulturen et lokalpolitisk virkemiddel innen områder som oppvekst, utdanning, stedsutvikling, bolyst/reiseliv, folkehelse og integrering. Kultur spiller en viktig rolle både som inkluderende arena for bygging av sosiale nettverk og som en del av et helhetlig oppvekstmiljø. Kulturutredningen 2014 tilrår et løft for det lokale kulturlivet ved å styrke den kulturelle grunnmuren. Med begrepet den kulturelle grunnmuren, menes den lokale infrastrukturen som gir hele befolkningen tilgang til kunst- og kunstfaglig kompetanse, deltakelse og opplevelse, kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunale og frivillige fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer. Utvalget dokumenterer i utredningen hvordan deler av den kulturelle grunnmuren har tapt i kampen om økonomi og prioritering lokalt. Side 3 av 5
KS støttet i sitt høringssvar til Kulturutredningen 2014 forslaget om økt økonomisk innsats via kommunesektoren for å styrke den lokale kulturelle grunnmuren, men mener en slik satsing bør skje gjennom en vekst i frie inntekter og ikke øremerking. KS mener at en enighet mellom kommunesektoren og staten om rammer og mål for et lokalt kulturløft, forankret i konsultasjonsordningen, vil gi bedre resultater for det lokale kulturliv og ivareta lokaldemokratiet på en langt bedre måte enn en øremerket ordning. Kultur og samfunnsutvikling Et sentralt premiss i kulturpolitikken er å anerkjenne kunsten og kulturens egenverdi hvor innhold og kvalitet står i sentrum. Av dette følger også sidevirkninger, instrumentelle virkninger, av kunst og kultur. Kultur kan spille en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for gode og inkluderende lokalsamfunn og kultur kan bidra til å inkludere flere i fellesskapet gjennom å fremme mestring, toleranse, mangfold og møteplasser. Å jevne ut sosioøkonomiske ulikheter i bruk og deltakelse i organisert og frivillig kulturliv har vært et nasjonalt mål i en årrekke. Til tross for dette ser vi fortsatt tydelige sammenhenger mellom høy utdannelse/høy inntekt og deltakelse. KS tydeliggjorde på Landstinget i 2016 kulturens rolle, både som en del av et helhetlig oppvekstmiljø og som inkluderende arena for bygging av sosiale nettverk. KS har gjennomført medlemsdialogen «Kultur for framtida» for å få innspill på kommunale og fylkeskommunale arbeidsområder og muligheter/utfordringer på kulturfeltet medlemmene anser som særlig relevante i sin tjenesteutvikling. En stor andel av medlemmene oppgir at arbeid for et mer inkluderende og mangfoldig kulturliv har stor oppmerksomhet fra deres side, men at dette samtidig er et område det er avgjørende å sette fokus på også framover. Å delta i kulturaktiviteter er viktig både for den enkeltes utvikling som menneske og for samfunnsdeltakelsen. Kulturutredningen 2014 beskriver hvordan deltakelse i kulturvirksomhet har dannelses- og siviliseringseffekter. Et rikt og variert kulturliv er viktig for ytringsfriheten, og er derav et grunnlag for demokrati og sosiale fellesskap. Kulturlivet utgjør på denne måten en forutsetning for et levende demokrati. Muligheten til å delta i kulturaktiviteter og å oppleve et mangfold av kulturuttrykk kan likevel variere. Kulturmeldingen bør adressere denne utfordringen, og identifisere hvilke barrierer som hindrer flere i å ta del i kunst- og kulturlivet. Meldingen bør også drøfte det offentliges innsats for å bygge ned disse barrierene, og KS mener kommunesektoren bør være en sentral samarbeidspart for staten i dette arbeidet. Det bør her legges strukturer som understøtter tverrsektorielt samarbeid og lokaldemokratisk handlingsrom. Innspillene til medlemsdialogen framhever barn og unge som et sentralt område i arbeidet med kunst og kultur. Det understrekes et uforløst potensiale i tydeligere sammenhenger mellom blant annet oppvekt- /utdanningsfeltet og kulturfeltet. KS er derfor positive til at det er varslet en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, men understreker viktigheten av å sette dette inn i et helhetlig perspektiv som gjerne kan ta utgangspunkt i KS sin Landstingsuttalelse (2016): «Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst». Norske kommuner og fylkeskommuner står overfor et økende behov for velferdstjenester, en omstilling til ei bærekraftig utvikling og nye strukturer i omgivelser som endrer seg i et stadig raskere tempo. Dette gir nye behov hos innbyggerne, og for å kunne løse disse behovene vil mange kommuner og fylkeskommuner måtte sette økt fokus på å se tjenester i sammenheng, og øke samspillet med innbyggerne for å utvikle framtidens tjenester. Kultur kan spille en viktig rolle i denne samskapingen. Mange av kommunenes innbyggere er aktive på ulike frivillige arenaer. Et økt samarbeid mellom kommunene og frivillighetsarenaene vil kunne bringe Side 4 av 5
sammen mennesker med ulike kompetanser og innfallsvinkler. Dette gir muligheter til å se nye og kreative løsninger på viktige samfunnsbehov. Kulturpolitikken må derfor sees på som noe som angår hele befolkningen i alle samfunnssektorer, og bør sees i sammenheng med utvikling av offentlig, privat og sivil sektor og av demokratiet vårt. Potensialet i et godt samspill mellom frivillig og offentlig sektor trekkes også fram i majoriteten av innspillene til medlemsdialogen «Kultur for framtida». Det jobbes godt med kultur i mange norske kommuner og fylkeskommuner, og mange steder utnyttes potensialet i samarbeid mellom det lokale kulturlivet og kulturinstitusjonene på en god måte. Kommunesektoren ser i sine innspill til medlemsdialogen viktigheten av å jobbe med kulturområdet både i et bredde- og spissperspektiv. Å kunne legge til rette for at flest mulig kan delta i kunst- og kulturaktiviteter, og samtidig ha profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner og -utøvere i sitt lokalmiljø gir synergier. Globaliseringen gir nye muligheter, og kan bidra til å utvikle kultur, språk, fellesskap og identitet. Det er samtidig viktig at kulturmeldingen drøfter hvordan vi kan videreføre og utvikle vår felles kulturarv i den globale konteksten. Innspill til medlemsdialogen framhever blant annet urfolksdimensjonen som sentral i denne tematikken. Det bør drøftes hvilke konsekvenser globaliseringen har for samisk språk og nasjonale minoritetsspråk. KS ønsker sterke, inkluderende, kulturelle lokalsamfunn. Det når vi best gjennom styrket samhandling mellom forvaltningsnivåene, et styrket lokaldemokrati og engasjement på kulturfeltet, og tiltak basert på lokale og regionale ønsker og behov. Det vil være en helhetlig nasjonal kulturpolitikk for framtida. KS ser fram til videre dialog i meldingsarbeidet. Mvh. Lasse Hansen Adm. direktør Helge Eide Områdedirektør interessepolitikk Side 5 av 5