Christian Poppe, SIFO
Definisjon: Betale sine regninger på avtalt tidspunkt Umoral som årsak til betalingsvansker: Den enkelte tar for seg av goder vel vitende om ens manglende evne til å gjøre opp for seg Den enkelte unndrar seg ansvar ved veloverveid strategisk handling Jeg skal argumentere for at: m oralen er situasjonsbetinget og rettet mot konkrete andre um oral er utilstrekkelig som forklaring på og forståelse av betalingsproblemer
Moralposisjon 1 Enkeltindividet som økonomisk rasjonell markedsaktør Preferanser + øk. rammebetingelser = formålsrasjonell handling Formålsrasjonell handling: å forfølge egeninteressen uavhengig av andre Problematisk: Forklare uønskede utfall som rasjonell handling Rasjonelle aktører må for eksempel forventes å ta høyde for markedssvingninger, innhente relevant informasjon, ha fullgod oversikt over egen økonomi, over markedet, osv Ergo: Umoral
Inntekt som moralindikator Tradisjonelt: Nivåfeilslutning Direktør Monland (Lindorff) til Moving On nr 3 2003: Jeg tror dessverre at vi har noen betalingsm oralske utfordringer i det norske samfunnet. Jeg begrunner det bl.a. med den sterke veksten i inkassosaker blant de som har m er enn 500.000 kr i netto lønnsinntekt Hvordan kan inntekt være en indikator på moral? Er rike mindre moralske enn andre? Husholdninger med gode inntekter har en mer kompleks økonomi, og er ofte vel så risikoutsatt som andre Problem: Betalingsvanskene løftes ut av sin sosiale sammenheng
Gjeldsproblemer som moralindikator Spetalen til NRK 10.03.04: Jeg synes ikke synd på skyldnerne. 80-90% av de vi kjøper opp gjelden til prøver å stikke av fra regningen gjennom å være sleipe. Drittsekksyndromet: En påstand om umoral legitimerer umoralsk atferd Moralismen er irrasjonell, ineffektiv og uproff fordi: Den legger all skyld på den ene part og hindrer dialog Hvem er umoralsk i hvilke sammenhenger?
Moralposisjon 2 Betalingsproblemer er strukturelt betinget Forskning i svært mange land har systematisk påvist at betalingsvansker kan skyldes: Endringer i inntektssituasjonen (ledighet) Endringer i utgiftsprofilen (rentesvingninger) Systemomlegginger (deregulering, skatt) Nye kredittprodukter Livsbegivenheter (sykdom, skilsmisse, familieforøkelse, uforutsette utgifter) Individuelle egenskaper (kunnskap, disiplin) Problematisk: Skylderen blir offer for systemet Umoral må plasseres i listen ovenfor
Noen kjennetegn Utvalget av skyldnere: 25 65 år Mer enn fem år med bet.problemer Har søkt eller burde søkt gjeldsordning Halvparten har middelklassebakgrunn Halvparten har arbeiderklassebakgrunn Gjeld mellom 500.000 og 15 mill Dimensjon: Normal-sit. Problem-sit Budsjett Balanse Stor ubalanse Bet.moral Norm-konformitet Norm-konflikt Tillit Ja Nei Øk./ Sos. Rasjonalitet Overensstemmelse Konflikt
To Rasjonaliteter Økonomisk rasjonalitet: Å forfølge en økonomisk karriere innenfor rammene av: Lover og regler Kulturelle og sosiale normer Sosial Rasjonalitet: Omsette økonomiske ressurser i sosial prestisje og identitet Normalsituasjonen: Generelt sammenfall mellom økonomiske resurser og sosiale ambisjoner Problemsituasjonen: Viser tydelig at det er to rasjonaliteter og ikke én De trekker ikke i samme retning Den sosiale rasjonaliteten er den primære
Sosial rasjonalitet: Subkulturelle standardpakker Pakker: Lister av varer og tjenester som er i overensstem m else m ed et verdisystem som inneholder livsnødvendigheter som inneholder kult urelt nødvendige signalvarer Standardbudsjettet: en nasjonal pakke Subkulturelle standardpakker: varierer m ed sosial klasse (yrkestilhørighet) varierer m ed sosial status (innen klassene) Individuelt nivå: Forbruksbaserte livsstiler Grunnlag for sosial tilhørighet Grunnlag for deltakelse i sosiale nettverk Grunnlag for deltakelse i sosiale aktiviteter Grunnlag for sosial identitet
Pakker som sosial føring Pakker er en konservativ sosial føring: De må vedlikeholdes (bolig) De må justeres (over tid: alder, teknologi) De binder opp ressurser De kanaliserer ressurser i bestemte retninger Å forlate eller tape en forbruksbasert livsstil: Tap av sosial tilhørighet: Husholdet som kom pleks kom ponent aktør Tap av sosiale nettverk Tap av muligheter for sosiale aktiviteter Tap av sosial identitet Mestring av betalingsvansker:.. er basert på en sosial rasjonalitet hvis kjerne er aversjon m ot deklassering Implikasjon: Det sosialt fornuftige er ofte økonomisk urasjonelt
Faser i problemforløpet Fase 1: Innledende fase Fase 2: Kaos, Avmakt Fase 3: Konsolidering & skyldneridentitet Eventuelt: Place of no Return : Klient, svart eksistens, uteligger
Økonomisk rasjonelle strategier
Sosialt rasjonelle strategier
Forsvaret av ny pakke Alvorlige betalingsvansker: Skifte av livsstil (økonomisk tvang) Innebærer som regel betydelige skritt nedover på den sosiale rangstigen Det oppstår et behov for å konsolidere sitt nye sosiale jeg Betalingsmoral: et absolutt imperativ Enten eller Sosialt og juridisk sanksjonert Selv i de mest kritiske situasjonen forventer kreditorsiden at man handler øk. rasjonelt Det nye sosiale jeg et må konsolideres eksplisitt i forhold til betalingsmoralen Utgangspunkt for konsolideringen: Problemforløpet er en læringsprosess i mistillit Mistillit er noe annet enn liten tillit Når man mister tillit til samfunnets institusjoner forandrer verden seg grunnleggende
Mistillit til kreditorene Det forretningsmessige: Husbanken dobbelsjekket alt sammen, og de visste hva de gikk til. Og hvorfor kan ikke de ta ansvar. Altså, det er jo ikke noe mer naturlig enn at jeg tar ansvar. (23) Om å ta hensyn: Huset gikk på tvangsauksjon på den verste tiden. I dag hadde huset kanskje hatt en verdi på 3,5 millioner kroner. Da hadde vi hatt dekning for hva vi prater om. I stedet har de bare feid deg under teppet og ødelagt hele familien. (32) Om retten til å leve: Dette er mye verre enn jeg trodde, altså det psykiske er helt jævlig. Du har ikke fast grunn under føttene, og de kan angripe deg når som helst. (1) Det verste er kreditorenes uforstand eller uvilje til å fatte at jeg også m å få leve videre. (8) Om moralismen: Det er: Svarten, hva slags dritt er du som sitter der og skylder penger rundt omkring? Det er den holdningen de gir, det er en veldig dårlig holdning. (8)
Mistillit til velferdssystemet: Og det var så mye om og men, og til slutt så fikk vi akkurat så vidt det var... jeg tror det var tusen kroner eller sånt noe et par ganger. Det var det hele vi fikk. Etter så mye mas og så mye anstrengelser, etter så mye gråt... så det orker jeg ikke. (45) Jeg skal gå gjeldsordning, og da skal de få akkurat det som står på det papiret, og det skal ikke få en krone mer, så enkelt er det. (63) Mistillit til hele systemet: Og jeg har vært i møter og møter og møter og prat og prat og prat, og til slutt så har jeg mista helt troen på hele systemet, fordi du er rettsløs. (32)
Mistillitens moral Mistillit legitimerer i seg selv ikke brudd på betalingsmoralen Alternativer til psykisk og fysisk sammenbrudd: Umoral Alternativ moral Mistillitens moral: Hovedfunksjon: legitimere brudd på betalingsmoralen Forsvar for egen integritet Fase 3: legitimering av alternative handlinger er et faktum Man skal betale det m an klarer når m an kan
Begrunnelser for mistillitens moral 1 Normbruddet skader ingen Jeg ikke har påført noen problemer med at jeg har lånt penger der. DnB greier seg godt uten meg. (8) Visse verdier er overordnet bet.moralen: Jeg synes det var viktigere å berge meg, og ikke minst ungene, enn å betale skattegjelden. Jeg hadde ikke lyst til å betale for noe som jeg anser som en feil i fra bankens og meglerens side.
Begrunnelser for mistillitens moral 2 Æresgjeld skal betjenes Mine venner ville nok sett på meg som en drittsekk hvis jeg for eksempel lånte penger av en som hadde lite penger og ikke gjorde opp. (99) Måten m an fikk gjeld på har betydning Jo, helt siden den gamle saken har jeg betalt det jeg har skyldt, regninger og gjeld. Og det er viktig for meg, fordi jeg er ærlig. Menneskelighet: Alle kan gjøre en feil Om det er rettferdig at jeg får en gjeldsordning? Ja, jeg vil si det. Fordi alle kan gjøre feil.
Hva så, Lindorff? Betalingsproblemer som læringsprosess har betydning for måten skyldnerne møter kravene på Øk. rasjonalitet vs. sos. rasjonalitet Mistillit Faktisk innsikt Moralsk forsvar Har dette også betydning for måten skyldnerne bør håndteres på?
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.