Støyutredning Områdereguleringsplan Kleivane.

Utvalg for byutvikling 13.04.11 sak 38/11 vedlegg 7 NOTAT Støyutredning Områdereguleringsplan Kleivane. Asplan Viak AS Østervåg 7-4006 Stavanger - Tlf 51204500 - Faks 51204501 asplanviak.no

NOTAT Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap Oppdrag: 516775 Områdeplan Kleivane, Sandnes Del: Støyutredning av konsekvenser utbygging Områdeplan Kleivane. Dato: 2009.28.10 Skrevet av: Sigbjørn Wik Kvalitetskontroll: KD Støyutredning Områdereguleringsplan Kleivane. INNHOLD 1 STØYUTREDNING... 3 2 GENERELT OM STØY... 3 3 GRENSEVERDIER FOR VEGTRAFIKK... 4 4 FORUTSETNINGER OG INNDATA... 5 4.1 Programvare... 5 4.2 Trafikkdata... 5 5 STØYSONEKART... 7 Støyutredning Områdeplan Kleivane 2

NOTAT 1 STØYUTREDNING Det er i henhold til veileder til MD`s støyretningslinje (T-1442), utarbeidet støysonekart i forbindelse med Områdereguleringsplan Kleivane i Sandnes kommune. Det er beregnet støy fra vegtrafikk i henhold til nordisk beregningsmetode, og det er lagt vekt på støy i oppholdsarealer ved fremtidige boligbebyggelser. Støyberegningene og rapportering er utarbeidet av Sigbjørn Wik ved Asplan Viak AS. 2 GENERELT OM STØY - - 2 db(a): opp mot merkbart - 3-5 db(a): godt merkbart - 5-10 db(a): vesentlig - 10 db(a): dobling Støy er uønsket lyd. Støysjenansen viser seg å være særegen for ulike typer er kilder (i dette tilfelle vegtrafikk). Reaksjonen på støyen er knyttet til det spesielle ved selve støyen (varighet, styrke, karakter; hyppighet mm) og støykilden. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg. Figuren på siden viser hvilke situasjoner som skaper ulike db-nivåer. Selv om det finnes store individuelle forskjeller mellom personer, vil andelen av befolkningen som føler seg plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er det utarbeidet både retningslinjer for akseptable utendørs støynivåer i Norge og grenseverdier for støykrav innendørs til nybygg eller eksisterende bebyggelse ved ny eller endring av veganlegg. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3 db(a), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået er: Støyutredning Områdeplan Kleivane 3

NOTAT 3 GRENSEVERDIER FOR VEGTRAFIKK UTENDØRS OPPHOLDSAREAL/OMRÅDE FOR EKSISTERENDE OG FREMTIDIG BEBYGGELSE. Områdereguleringsplan Kleivane fører til støyvurdering og eventuelt avbøtende tiltak for fremtidig boligbebyggelse. For utendørs oppholdsarealer ved fremtidige bebyggelser gjelder grenseverdier i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442). For innendørs oppholdsrom gjelder krav til maksimalt støy nivå i henhold til NS 8175: (Dette omtales kun verbalt og eventuelt utredes i neste planfase.) Bidragskilde Vegtrafikk NS 8175 Innendørs støynivå (døgngjennomsnitt) Lekv 30/40dB Støyutredning Områdeplan Kleivane 4

NOTAT 4 FORUTSETNINGER OG INNDATA 4.1 Programvare For å beregne og presentere støysoner benyttes særskilt programvare utviklet for dette formålet. For dette prosjektet er det valgt i gjøre bruk av NovaPoint Støy 17.00 for vegtrafikk. NovaPoint Støy er et beregningsprogram som beregner støy fra veg- og jernbanetrafikk. Beregningsmetoden baseres på Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy (rev.1996). NovaPoint Støy er tilrettelagt for å bli benyttet i forbindelse med støyberegninger på et detalj nivå. 4.2 Trafikkdata Trafikkdata er estimert ut i fra følgene kriterier: Det ble tatt en opptelling av fremtidig antall boenheter. Dette gir fremtidige ca. 540 boenheter. Disse er fordelt på 5 ÅDT soner, se trafikksonekart(kart-01). Med hjelp av følgene formel kom frem til ÅDT tallene. Antall boenheter * 2 voksne per boenheter(over 18år) * 3,8 turer pr per (RVU 2005) * 80 % bilsjåførandel = turer tur/retur i området (ÅDT). Tabell 1 viser Trafikkvolum fordelingen pr. sone 4.2.1 Trafikkvolum (ÅDT) Tabell 1 Sone Boenheter Fremtidig ÅDT 5 50 3344 4 110 3040 3 85 2371 2 245 1854 1 60 365 Støyutredning Områdeplan Kleivane 5

NOTAT Se (kart-01) for plassering av trafikksoner. Hastigheten langs strekningen ble satt til 40 km/t. Trafikkdata Kleivane Tungtrafikkandel 2-3% Hastighet lette/tunge 40 km/t For vegnettet er det valgt trafikkfordeling, fordelt over døgnet: Dag 80% - Kveld 12% - Natt 8% Inndata Det er tatt utgangspunkt i fremtidig trafikksituasjon Områdeplan Kleivane I modellen er det også lagt inn fremtidige bebyggelse områder i henhold til kartdata fra kommunen og fremtidig situasjon i fra nye planer. Støyberegningener er foretatt for situasjon uten og med tiltak 1,2 meter støyskjerm og 2 meter støyskjerm i yterkant av gang/sykkelsti. Beregningspunkter Det er definert et rutenett med beregningspunkter pr 10m og hvert beregningspunkt er satt til +2 meter over bakkenivå Støyresultater Utendørs oppholdsareal - Lden Med de forutsetninger som ligger i modellen er det utarbeidet støykart uten tiltak,vist illustrativ for fremtidig situasjon (Kart-02) og med tiltak,1,2 meter skjerm (Kart-03),dette da for utendørs områder. Tiltak 1,2 meter skjerm av vegen vist i(kart-03). Støykartetene viser : Lden - Rød og gul støysone (dvs 55dB), skal utredes for støytiltak. - Øvrige områder (dvs < 55dB), utløser ingen tiltaksplikt. Det kommer klart frem av tiltakene at en for å komme ned på et støynivå som er etter forskriftens grenseverdier, må ha støy skjerming med en høyde på 1,2 til 1,5 meters høyde for og oppnå dette. Støyutredning Områdeplan Kleivane 6

NOTAT 5 STØYSONEKART Det er vist støysonekart, ihht grenseverdier i T-1442. Det er vist støysituasjon før og etter tiltak. I dette prosjektet er beregnede støyverdier for fremtidig situasjon som er vist illustrativt. Kart-01 Støyutredning Områdeplan Kleivane 7

NOTAT Kart-02 uten skjerm Støyutredning Områdeplan Kleivane 8

NOTAT Kart-03 1,2 meter skjerm Støyutredning Områdeplan Kleivane 9

Sandnes Tomteselskap KF Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø Utgave: 01 Dato: 2011-02-17

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 2 Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap Oppdrag: 516775 Områdeplan Kleivane, Sandnes Del: Støyberegning av konsekvenser for utbygging Områdeplan Kleivane Dato: 2011.02.17 Skrevet av: Sigbjørn Wik Kvalitetskontroll: Stian Rugtvedt Støyutredning Områdereguleringsplan Kleivane. Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø. INNHOLD 1 STØYBEREGING... 3 2 GENERELT OM STØY... 3 3 GRENSEVERDIER FOR VEGTRAFIKK... 4 4 FORUTSETNINGER OG INNDATA... 5 4.1 Programvare... 5 4.2 Inndata og forutsetninger... 5 5 STØYRESULTATER OG KONKLUSJON... 6 5.1 Konklusjoner... 7 6 VEDLEGG... 7 Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 3 1 STØYBEREGING Det er i henhold til veileder til MD`s støyretningslinje (T-1442), utarbeidet støysonekart i forbindelse med Områdereguleringsplan Kleivane i Sandnes kommune. Det er beregnet støy fra vegtrafikk i henhold til nordisk beregningsmetode, og det er lagt vekt på støy på utendørs oppholdsarealer ved eksisterende boliger. Støyberegningene og rapporten er utarbeidet av Sigbjørn Wik ved Asplan Viak AS og bygger videre på Støyutredning av konsekvenser utbygging Områdeplan Kleivane av 2009.28.10. 2 GENERELT OM STØY Støy er uønsket lyd. Støysjenansen viser seg å være særegen for ulike typer er kilder (i dette tilfelle vegtrafikk). Reaksjonen på støyen er knyttet til det spesielle ved selve støyen (varighet, styrke, karakter; hyppighet mm) og støykilden. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg. Figuren på siden viser hvilke situasjoner som skaper ulike db-nivåer. Selv om det finnes store individuelle forskjeller mellom personer, vil andelen av befolkningen som føler seg plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er det utarbeidet både retningslinjer for akseptable utendørs støynivåer i Norge og grenseverdier for støykrav innendørs til nybygg eller eksisterende bebyggelse ved ny eller endring av veganlegg. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3 db(a), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået er: - - 2 db(a): opp mot merkbart - 3-5 db(a): godt merkbart - 5-10 db(a): vesentlig - 10 db(a): dobling Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 4 3 GRENSEVERDIER FOR VEGTRAFIKK UTENDØRS OPPHOLDSAREAL For utendørs oppholdsarealer ved fremtidige bebyggelser gjelder følgende grenseverdier i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442): INNENDØRS OPPHOLDSROM For innendørs oppholdsrom gjelder følgende krav til maksimalt støynivå i henhold til NS 8175: Bidragskilde Vegtrafikk NS 8175 Innendørs støynivå (døgngjennomsnitt) Lekv 30/40dB BEGREPER Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 5 4 FORUTSETNINGER OG INNDATA 4.1 Programvare For å beregne og presentere støysoner benyttes særskilt programvare utviklet for dette formålet. For dette prosjektet er det valgt å benytte av NovaPoint Støy 18.10 for vegtrafikk. NovaPoint Støy er et beregningsprogram som beregner støy fra veg- og jernbanetrafikk. Beregningsmetoden baseres på Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy (rev.1996). NovaPoint Støy er tilrettelagt for å bli benyttet i forbindelse med støyberegninger på et detaljert nivå. 4.2 Inndata og forutsetninger Det er tatt utgangspunkt i fremtidig trafikksituasjon for områdeplanen i Kleivane I modellen er det også lagt inn fremtidig veisituasjon i henhold til kartdata fra kommunen og fremtidig situasjon fra nye planer, herunder ny rundkjøring. Støyberegningene er foretatt for situasjon uten avbøtende tiltak. Det anbefales at det blir gjort en total vurdering av den nye støy situasjonen, der det blir lagt til grunn økingen i trafikkvolumet med henblikk på fremtidig utbygging både på Klevane og Brattebø. 4.2.1 Trafikkvolum Trafikkvolumene er estimert ut i fra følgene kriterier: Opptelling av antall fremtidig boenheter i områdeplan for Kleivane gir ca. 540 boenheter. Med hjelp av følgene formel fremkommer da ÅDT tallene for Melsheivei, som forårsakes av utbygging i tråd med områdeplanen: Antall boenheter * 2 voksne personer pr boenhet (over 18år) * 3,8 turer pr person (RVU 2005) * 80 % bilsjåførandel = turer tur/retur i området (ÅDT). Dette gir en ÅDT på denne strekningen lik 3823. Det vises også til Støyutredning av konsekvenser utbygging Områdeplan Kleivane av 2009.28.10. Data i fra Nasjonal vegdatabase viser at eksisterende trafikkvolumet på Gamle Ålgårdsvei og Håbafjellveien er på 4000 ÅDT. Får å beregne økningen på disse antar vi at trafikkvolumet fra Melsheivei fordeler seg ut, med 30% på Gamle Ålgårdsvei og 70% på Håbafjellveien. Tabellen under viser dagens og beregnet fremtidig trafikkfordeling på de ulike veistrekningene. Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 6 Trafikkvolum (ÅDT) Sone Dagens ÅDT Fremtidig ÅDT Melsheivei 0 3283 Gamle Ålgårdsvei 4000 4985 Håbafjellveien 4000 6928 4.2.2 Hastighet Hastigheten langs alle strekningene er satt til 50 km/t. 4.2.3 Fordelinger Trafikkdata Tungtrafikkandel 2-3% Hastighet lette/ tunge 30-50 km/t Døgnfordeling Dag 75% Kveld 15% Natt 10% 4.2.4 Beregningspunkter Det er definert et rutenett med beregningspunkter pr. 10 m og hvert beregningspunkt er satt til +2 m over bakkenivå. 5 STØYRESULTATER OG KONKLUSJON Utendørs oppholdsareal - Lden Med de forutsetninger som ligger i modellen er det utarbeidet følgende støykart: Dagens situasjon uten tiltak (Kart-01). Fremtidig situasjon Melheisvei frem til kryss Brattebø-Gamle Ålgårds vei uten tiltak (Kart-02). Fremtidig situasjon Melheisvei og kryss Brattebø-Gamle Ålgårds uten tiltak (Kart-03). Støykartene viser: Lden - Rød og gul støysone (dvs 55dB), skal utredes for støytiltak. - Øvrige områder (dvs < 55dB), utløser ingen tiltaksplikt. Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 7 Støysonekart for dagens situasjon uten tiltak (Kart-01), viser at rundkjøringen Melheisvei, Brattebø, Gamle Ålgårdsvei pr i dag allerede har et høyt støynivå. Støysonekart som viser fremtidig situasjon Melheisvei frem til kryss Brattebø/ Gamle Ålgårdsvei uten tiltak (Kart-02), viser at denne strekkingen i seg selv ikke utløser noen støytiltak. Støysonekart for fremtidig situasjon Melheisvei og kryss Brattebø - Gamle Ålgårdsvei uten tiltak (Kart-03), viser at det er økingen i trafikkvolum i område rundt rundkjøringen som gir et støynivå som må utredes med henblikk på støytiltak. 5.1 Konklusjoner Beregningene viser at utbyggingen på Kleivane isolert sett ikke medfører vesentlig økning i ulempe fra veistøy, sammenlignet med dagens situasjon. Kart-03 viser likevel at seks boligbygg må utredes for støytiltak. Disse er merket med blått. For boligene øst for rundkjøringen vil trolig lokale tiltak være mest hensiktsmessig. For boligene på vestsiden vil dette imidlertid være vanskelig på grunn av høydeforskjeller mellom veg og terreng, og det anbefales støyskjerming nærme kilden. Utbyggingen på Kleivane er ikke tatt med i beregningene. Før støyskjerming gjennomføres bør det også beregnes bidrag fra den utbyggingen. Det anbefales altså at det blir gjort en total vurdering av den nye støysituasjonen i området, der det blir lagt til grunn økingen i trafikkvolumet med henblikk på fremtidig utbygging både på Kleivane og Brattebø. 6 VEDLEGG Kart 01: Dagens situasjon Kart 02: Fremtidig situasjon Melsheivei frem til rundkjøring. Kart 03: Fremtidig situasjon Melsheivei, rundkjøring ved Gamle Ålgårdsvei og Håbafjellveien Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 8 KART 01 Dagens situasjon Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 9 KART 02 Fremtidig situasjon Melsheivei frem til rundkjøring Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

Støyberegning påbygg Melsheivei til rundkjøring ved Brattebø 10 KART 03 Fremtidig situasjon Melsheivei, rundkjøring ved Gamle Ålgårdsvei og Håbafjellveien. Sandnes Tomteselskap KF Asplan Viak AS

NOTAT Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap Oppdrag: 516775 Områdeplan Kleivane, Sandnes Del: Dato: 2011-03-07 Skrevet av: Janani Mylvaganam Kvalitetskontroll: Trond Norén UTVIDET STØYBEREGNING KLEIVANE, SANDNES INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Regelverk... 2 3 Forutsetninger og Metode... 4 3.1 Beregningsmetode og bakgrunn... 4 3.2 Trafikksituasjon og støypåvirking... 5 4 Støyberegninger og Konklusjon... 7 1 INNLEDNING Det vises til tidligere støyberegning for Kleivane datert 28.09.2010. Denne beregningen supplerer allerede utført beregning for området i og rundt rundkjøringen ved Brattabø, med tilstøtende tilførselsveger. Asplan Viak AS har fått i oppdrag fra Sandnes Tomteselskap for å utføre en supplerende støyvurdering for området rundt ny rundkjøring på Brattabø. Det er beregnet støy fra Håbafjellveien, samt Ålgårdsveien, der trafikk generert ift. utbygging av Brattabø og Kleivane er lagt til disse veiene. Alle vurderinger er basert på foreliggende digitalt kartunderlag for området, mottatte terrengmodeller av planlagt nye veier, samt reguleringsplan for området. Det er også tidligere blitt utarbeidet støyrapport for Brattabø av Sinus AS (datert 11.05.2006), der alle aktuelle støykilder var medtatt. I den rapporten ble det konkludert etablering av skjermer og voller ved Brattabø for å tilfredsstille utendørs støynivåer ift. støy fra Håbafjellveien (da omtalt som Bogafjellveien), Ålgårdsveien, Fv 334, og E39 liggende sør for området. Området Brattabø er under utbygging i dag. Foreliggende notat omhandler i hvilken grad utbygging av Kleivane vil påvirke støysituasjonen i området Brattabø og boliger liggende vest for Fv 334, samt boliger liggende i nærheten av ny rundkjøring. Figur 1 angir oversikt over området. Asplan Viak AS - Arendal Kunnskapspark, Longum - Postboks 701-4808 Arendal - Tlf 37035560 - Faks 37023280 asplanviak.no

NOTAT Fv 334 Ålgårdsveien Håbafjellveien Figur 1 - Oversikt over området - innhentet fra reguleringsplan til området Brattabø, utarbeidet av Aplan Viak, datert 13.09.2006. 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er generelt retningslinje, T-1442. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Utvidet Støyberegning Kleivane, Sandnes 2

NOTAT L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. En konsekvens av nyere byggeforskrifter har gjort at det etter innføring av TEK 97 og TEK 07 suksessivt har blitt forbedringer i varmeisolasjonen og dermed også i lydisolasjonen. Det betyr at der hvor frittfeltsnivå i fasadeplanet er under L DEN = 60/62 db for henholdsvis TEK97/TEK07 så er det ikke behov for spesielle fasadeberegninger eller tiltak for å forsikre seg om at kravet til innenivå etter NS 8175, L paekv,24 < 30 db, så lenge det ikke er spesielt store vindusflater i forhold til gulvarealet. Ved høyere verdier av L DEN bør innenivået kontrollberegnes. Krav til innendørs støynivå er angitt i tabell 2. Utvidet Støyberegning Kleivane, Sandnes 3

NOTAT Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy, iht. T - 1442. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Tabell 2: Høyeste grenseverdier for innendørs A - veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, hhv. L p,afmax og L p,aeqt, fra utendørs lydkilder (utdrag fra NS 8175). Type bruksområde I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Målestørrelse og krav, Lydklasse C L p,aeq,24h < 30 db L p,afmax < 45 db (natt, kl. 23-07) 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Beregningsmetode og bakgrunn Beregninger av utendørs støynivå er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy, som gir en usikkerhet i beregningene på +/- 2 db i forhold til faktiske støyverdier, samt en beregningsusikkerhet på +/- 1 db innenfor en gitt beregningssituasjon. Beregningsverktøyet Cadna A, versjon 4.0.135, er benyttet. Støyvurderinger for området Brattabø er blitt vurdert ift. alle relevante støykilder fra Sinus akustikk (rapport vedrørende områdets totale støysituasjon (datert 11.05.2006). Beregninger utført i forbindelse med dette notatet viser hvordan utbygging av Kleivane vil støymessig påvirke bebyggelse på Brattabø og boliger liggende vest for Fv 334. Følgelig er det beregnet for to situasjoner: Situasjon 1: Støy i området Brattabø og boliger vest for Fv 334 med etablert bebyggelse i Brattabø (referansesituasjon). Situasjon 2: Støy generert for området Brattabø og boliger liggende vest for Fv 334 ved utbygging av Kleivane. Det er beregnet på L DEN, 4m over terreng iht. T - 1442 (se kap. 2), samt 1,7 m over terreng for å kartlegge hvordan støysituasjonen til utendørs oppholdsarealer er. Beregnede verdier er frittfeltsverdier. Digitalt kart over området er benyttet som utgangspunkt, og ny terrengmodell for planlagt vei (Melheisvei) opp til boligfelt i Kleivane er integrert i digitalt kartunderlag. Reguleringsplan for området er også ilagt beregningsområdet. Utvidet Støyberegning Kleivane, Sandnes 4

NOTAT Det er benyttet følgende støykilder for beregningssituasjonene: Situasjon 1, støykilder: Håbafjellveien, Fv 334 og Ålgårdsveien. Situasjon 2, støykilder: Håbafjellveien, Fv 334, Ålgårdsveien og Melheisveien. 3.2 Trafikksituasjon og støypåvirking Trafikktall for Håbafjellveien og Fv 334 er innhentet fra Nasjonal vegdatabank, fremskrivinger er gjort ved hjelp av Norsk Transportplans trafikkprognoser, og det er fremskrevet 20 år frem i tid, iht. Statens vegvesens krav. I tillegg til innhentede og fremskrevede trafikktall vil det genereres en del trafikk til etablerte område på Brattabø, og planlagt etablerte boliger på Kleivane. For å generere en ÅDT de nye boligene vil medføre, er forventet antall boliger skalert med en faktor på 4. Dette gir følgende trafikktall: ÅDT generert av boliger i Brattabø: 300 *4 = 1200 kjt/døgn ÅDT generert av boliger i Kleivane: 540 *4 = 2160 kjt/døgn Videre er det opplyst at trafikken til boligene vil fordele seg ca. 70% på Håbafjellveien, samt 30% på Fv 334, mhp. tilkomst til Brattabø og Kleivane fra disse veiene. Denne fordelingen benyttes i begge beregningssituasjoner, og er lagt til de respektive veiene. Nye Melheisvei mot Kleivane, får en tungtrafikkandel på 2-3 %. Samme tungtrafikkandel er benyttet på Ålgårdsveien, der innkjørselen til Brattabø vil ligge. Alle relevante trafikktall er samlet i tabell 3 nedenfor, der det er inndelt ift. beregningssituasjonene. Tabell 3: Oversikt over trafikktall for Ålgårdsveien, Fv 334, Håbafjellveien og Melheisveien for fremskrevet til år 2031. Trafikktall angitt for begge beregningssituasjoner. Generell informasjon Situasjon 1 Situasjon 2 Vei Hastighet Tungtrafikkandel ÅDT ÅDT Fv 334 (nord for rundkjøring) 50 km/t 5% 5407 kjt/døgn 6055 kjt/døgn Håbafjellveien 60 km/t 5% 5887 kjt/døgn 7399 kjt/døgn Ålgårdsveien (sør for 30 km/t 2% 1200 kjt/døgn 1200 kjt/døgn rundkjøring) Melheisveien 40 km/t 2% - 2160 kjt/døgn Når det gjelder døgnfordelingen av trafikken, er det for veitrafikk generelt benyttet en trafikkfordelingsnøkkel på 75 %, 15 % og 10 % for hhv. dag, kveld og natt. Forøvrig vil en endring av trafikkmengden på rundt 30 % ikke gi en forandring i støynivå på mer enn 1 db, noe som ikke ansees som merkbart fra en dag til en annen. Se figur 2 for Utvidet Støyberegning Kleivane, Sandnes 5

NOTAT sammenheng mellom trafikkøkning og økning i støynivå for samme hastighet og trafikkfordeling. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå økning i støynivå, samt hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk, hvilket betyr at en økning på 10 db vil kreve en tidobling av lydenergi. Reaksjonen vi mennesker har til ulike endringer i støynivåer avhenger av hvor stor endringen er. En dobling av lydenergien vil f.eks. føre til at støynivået økes med ca. 3 db, hvilket er definert som merkbart for øret. Det kreves imidlertid en tidobling av lydenergien for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. De samme prinsippene gjelder for reduksjon av støynivå, der det kreves en reduksjon av støynivå på 2-3 db for at dette skal utgjøre en merkbar forskjell. Se tabell 4 for oversikt. Tabell 4: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Utvidet Støyberegning Kleivane, Sandnes 6

NOTAT 4 STØYBEREGNINGER OG KONKLUSJON Det er beregnet utendørs støy for området rundt Brattabø og planlagt ny rundkjøring. Som angitt i kap. 2, er det beregnet 4 m over terreng iht. T -1442. I tillegg til dette er det beregnet 1,7 m over terreng ( ørehøyde ), for støykartlegging av utendørs oppholdsarealer. Vedlegg 1 viser beregnet støysonekart som angir L den 4 m over terreng, for situasjon 1, med Brattabø utbygget, med fremskrevede trafikktall til år 2031. Vedlegg 2 viser beregnet støysonekart som angir L den 1,7 m over terreng, for situasjon 1, med Brattabø utbygget, med fremskrevede trafikktall til år 2031. Vedlegg 3 viser beregnet støysonekart som angir L den 4 m over terreng, for situasjon 2, med Brattabø og Kleivane utbygget, med fremskrevede trafikktall til år 2031. Vedlegg 4 viser beregnet støysonekart som angir L den 1,7 m over terreng, for situasjon 2, med Brattabø og Kleivane utbygget, med fremskrevede trafikktall til år 2031. Vedlegg 5 angir typiske begreper og definisjoner benyttet innenfor støy. Som det fremgår av støysonekartene når situasjon 1 og situasjon 2 sammenlignes, vil utbygging av Kleivane ikke ha stor betydning for støysituasjonen til området Brattabø eller boliger liggende vest for Fv 334. For selve Brattabø er det i Sinus sin rapport foreslått støyskjermer i og rundt selve området, for å få tilfredsstillende støynivåer. Disse vil være tilstrekkelig for Brattabø, også etter utbygging av Kleivane. Eksisterende boliger liggende vest for Fv 334 vil allerede ligge i gul støysone i situasjon 1, og støysonekartene og trafikktallene til Fv 334 for situasjon 1 og situasjon 2 viser at disse husene for det meste vil få ca. 0,3-0,8 db øking i støynivå etter utbygging av Kleivane. Trafikkøkning på Fv 334 etter utbygging av Kleivane er på ca. 11 %, og hvis man ser på figur 2, samsvarer en slik trafikkøknings bidrag i db bra med beregningsresultatene. For øvrige boliger liggende ved rundkjøringen, fremgår det av støysonekartene at gul støysone brer seg noe lenger inn mot boliger liggende direkte nordøst og sørøst for rundkjøringen. Det er derimot ikke snakk om store forskjeller etter utbygging av Kleivane. Ved selve boligfasadene til bygninger liggende sørøst og nordøst for rundkjøringen, vil det etter utbygging av Kleivane være en økning i støynivå på ca. 1 db. Økningen i støynivå som resultat av utbyggingen av Kleivane er knapt merkbart, og de skjermene som er foreslått i Sinus sin rapport vil fremdeles sikre tilfredsstillende støynivåer på uteplasser. For bygningsfasader konkluderer Sinus sin rapport med at høyeste fasadenivå i Brattabøfeltet etter oppføring av skjermer er L DEN 59 db. Der hvor frittfelt fasadenivå er under 60/62 db L DEN (Når bygd etter henholdsvis TEK97/07) er innenivået i disse boligene under kravet på L p,aeq,24h < 30 db gitt i NS 8175. Av den grunn konkluderes det med at utbygging av Kleivane ikke vil medføre behov for ytterligere tiltak enn det som alt er planlagt, for verken området Brattabø, boliger liggende vest for Fv 334, eller boliger liggende direkte nordøst og sørøst for rundkjøringen. Utvidet Støyberegning Kleivane, Sandnes 7

312600 312700 312800 312900 313000 313100 Fv 334 6525200 Ålgårdsveien 6525200 6525100 Håbafjellveien 6524900 6524900 6525000 6525000 6525300 6525300 6525400 6525400 6525500 6525100 6525500 312600 312700 312800 312900 313000 313100 Støyberegninger Brattabø, fra Fv 334, Ålgårdsveien og Håbafjellsveien Beregnet Lden 4 meter over terreng, fremskrevet ÅDT (2031) og utbygging av Brattabø Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Tegnings nr: 1 Kontrollert av : Trond Noren Målestokk: 1:4000 Utført for: Sandnes Tomteselskap Dato: (A4) 05.03.2011 Rev. nr : 1

312600 312700 312800 312900 313000 313100 Fv 334 6525200 Ålgårdsveien 6525200 6525100 Håbafjellveien 6524900 6524900 6525000 6525000 6525300 6525300 6525400 6525400 6525500 6525100 6525500 312600 312700 312800 312900 313000 313100 Støyberegninger Brattabø, fra Fv 334, Ålgårdsveien og Håbafjellsveien Beregnet Lden 1.7 meter over terreng, fremskrevet ÅDT (2031) og utbygging av Brattabø Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Tegnings nr: 2 Kontrollert av : Trond Noren Målestokk: 1:4000 Utført for: Sandnes Tomteselskap Dato: (A4) 05.03.2011 Rev. nr : 1

312600 312700 312800 312900 313000 313100 Fv 334 6525200 Ålgårdsveien 6525200 6525100 Håbafjellveien 6524900 6524900 6525000 6525000 6525300 6525300 6525400 6525400 6525500 6525100 6525500 312600 312700 312800 312900 313000 313100 Støyberegninger Brattabø, fra Fv 334, Håbafjellveien, Ålgårdsveien og Melheisveien, etter utbygging Brattabø og Kleivane Beregnet Lden 4 meter over terreng, fremskrevet ÅDT (2031) Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Tegnings nr: 3 Kontrollert av : Trond Noren Målestokk: 1:4000 Utført for: Sandnes (A4) Tomteselskap Dato: 05.03.2011 Rev. nr : 1

312600 312700 312800 312900 313000 313100 313200 Fv 334 6525200 Ålgårdsveien 6525200 Håbafjellveien 6524900 6524900 6525100 6525100 6525000 6525000 6525300 6525300 6525400 6525400 6525500 6525500 312600 312700 312800 312900 313000 313100 Støyberegninger Brattabø, fra Fv 334, Håbafjellveien, Ålgårdveien og Melsheiveien Beregnet Lden 1.7 meter over terreng, fremskrevet ÅDT (2031), etter utbygging av Brattabø og Kleivane 313200 Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Tegnings nr: 4 Kontrollert av : Trond Noren Utført for: Statens vegvesen Rev. nr : 1 Målestokk: 1:4000 (A4) Dato: 05.03.2011

VEDLEGG 5: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.