Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte å jobbe ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBT) i november 1985, som fagreferent i botanikk på timesbasis. Søknadsfristen var 7. juni, og grunnen til at jeg fikk jobben var at jeg stod som nummer 3 eller 4 på søkerlista, og at de som var foran meg trakk seg da de fikk tilbudet. Før jeg fikk jobben hadde jeg vært sivilarbeider på Vitenskapsmuseet. Jeg husker at den første arbeidsoppgaven min var å opprette og ordne en ny biologisamling. Det gjorde jeg ved å hente ut litteratur fra en samling som kalles U-samlinga, og lage en ny. Biologisamlinga var oppstilt der Spesialsamlingene hoder til i dag. Stein i ærverdige Knudtzonsalen. Foto: Nils Kristian Th. Eikeland, NTNU UB. Av bakgrunn har jeg hovedfag i botanikk. I årene 1986-1988 gikk jeg på aspirantutdanningen for sivilingeniører og realister ved NTUB (biblioteket ved NTH), i tillegg til at jeg var fagreferent ved UBT hele tiden. Jeg husker det var tendenser til profesjonsstrid den gangen, mellom
bibliotekarer på den ene siden, og oss fagreferenter på den andre. Bibliotekarene ville f. eks. ikke at andre skulle gjøre litteratursøk i databaser. Siden ble det så mye litteratursøk at de måtte la flere slippe til. I en periode var jeg også innom biblioteket ved Direktorat for Naturforvaltning, som vikar. Fra 1988 ble jeg tilsatt som universitetsbibliotekar ved Gunnerusbiblioteket, med ansvar for biologifagene og informatikk. I 1991 var det lyst ut to lederstillinger i biblioteket, en som leder for publikumsavdelingen, og en som leder for katalog, tilvekst og bytte/gave. Jeg hadde jo ingen ledererfaring, men hadde lest meg opp på moderne ledelseslitteratur som biblioteket fikk avlevert, og hadde dermed ledelsesterminologien inne. Det endte med at jeg fikk begge jobbene, men jeg kunne jo bare ta den ene. Til slutt endte jeg opp som leder for katalog, tilvekst og bytte/gave. Ellers var jeg nestleder ved det gamle universitetsbiblioteket i 1993-1997. I 1996 deltok jeg som representant UBT i fusjonen mellom NTUB, UBT og Medisinsk bibliotek. Den første lederen vår var Vigdis Moe Skarstein, som nå er nasjonalbibliotekar. Største forandring Den største forandringen siden jeg begynte? Det må være den digitale og teknologiske utviklingen, at alt er så tilgjengelig hele tiden. Medarbeiderne har ikke forandret seg, synes jeg. Bibliotekarer er sporty til å ta endringer, mye mer enn hva jeg tror andre yrkesgrupper er, som for eksempel i bankvesenet. Ellers synes jeg det er et generelt trekk at vi har mye mer å gjøre, og på kortere tid. Før, da jeg var fagreferent, hadde jeg god tid til å lese den nye faglitteraturen når den kom ut. Slik er det ikke lenger, nå har vi hele tiden et tidspress på alle arbeidsoppgavene, og jeg tror ikke fagreferenter har tid til å lese så mye faglitteratur som før. Jeg har selv bidratt til den digitale utviklingen gjennom flere prosjekter. Et eksempel er Trondheimsbilder, der bybilder fra Byarkivet, Sverresborg og Universitetsbiblioteket er tilgjengelige for samsøk. Ellers var jeg med på et prosjekt for å registrere forskingsdokumentasjon på gamle AVH, og det ble jo en av forløperene til Forskdok og Frida.
Nå kommer snart en meget stor endring for oss i bibliotekbransjen, nemlig bytte av system fra BIBSYS til OCLC, og der har jeg hatt en finger med i spillet. Jeg satt i den nasjonale gruppa som anbefalte satsing på et nytt biblioteksystem. Grunnen til at jeg gjorde det var at jeg ønsker en ny organisasjonsstruktur, og det er nettopp hva systembytte fører til. Det har jo allerede begynt her på NTNU Universitetsbiblioteket, med omorganisering av enheter. Arbeidsmiljøet Hva jeg synes om arbeidsmiljøet? Jeg synes arbeidsmiljøet er godt, det er en spøkefull tone blant medarbeiderne. Men det er klart, akkurat nå er det en mellomperiode under omorganiseringen, der mange medarbeidere har flyttet ut fra vår seksjon på Dora og på Gunnerusbiblioteket og til den nye på Gløshaugen. Nå holder vi på å samle medarbeidere i kontorfløyen på Gunnerusbiblioteket, og det vil styrke arbeidsmiljøet om vi får til et sosialt fellesskap der. Jeg synes absolutt at både Dorabiblioteket og Gunnerusbiblioteket er en arbeidsplass for eventyrlystne. vi har masse spennende boksamlinger, med nasjonal og internasjonal betydning. Samlingene er en gullgruve av en annen verden som venter på å bli oppdaget og utforsket mer. Skandalen En episode jeg husker godt fra årene jeg har jobbet ved biblioteket var presseoppslagene om de kasserte tidsskriftdublettene. Dette var i 1991. Biblioteket hadde kassert og kastet dubletter i en låst container i bakgården. Noen, antagelig arkeologer fra Vitenskapsmuseet, brøt seg inn i containeren og fant ut at biblioteket skulle kaste en rekke tidsskrifter, og et verdifullt bokverk, Norske gårdnavne av Rygh. Akkurat denne hadde blitt kastet ved en feil, mens de andre tidsskriftene skulle kasseres. Uansett, de gikk til Adressavisa med saken, som omtalte saken med store typer. Jeg husker jeg ble oppringt både fra aldershjem og fra Hysnes fort, og fra NRK. Det var nok mange som hadde lyst til å overta tidsskriftene. Ved julebordet med museet det året tok vi fra biblioteket hevn og laget en video om en
arkeolog som brøt opp en container. Arkeologene følte seg nok litt truffet da. I framtida tror jeg at bibliotekarbeid blir mer og mer viktig, og det blir spennende å være med i ledelsen framover. Jeg tror det blir mer og mer viktig å relatere oss til innholdet og sammenhengen i samlingene. Jeg tror at flere i biblioteket bør ta utdanning i fag som historie og idéhistorie for å kunne svare på spørsmål i en videre synsvinkel, og for å få fram samlingenes betydning i større grad. Om jeg bruker biblioteket selv? Nei, det er nok lite. Etter at jeg oppdaget Amazon kjøper jeg det meste jeg trenger der. De er raske og effektive. Enten får jeg bøker tilsendt hjem etter noen få dager, eller jeg laster Bok fra 1556. Foto: Nils Kristian Th. dem ned direkte til min Kindle. Eikeland, NTNU UB Fordelen er at jeg slipper purringer, og at jeg bare kan kaste eller slette de bøkene jeg ikke vil ha. Ønsker Jeg håper at Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket blir prioritert i ressursfordelingen mellom biblioteksseksjonene ved Universitetsbiblioteket. Nå er det en likhetstankegang som dominerer, men s i framtida må man prioritere de viktige og unike samlingene vi oppbevarer her framfor de andre bibliotekene. Om jeg tør si dette på trykk? Ja, det gjør jeg! Jeg mener at våre samlinger er av større betydning enn bibliotekslokaler på
Dragvoll eller bibliotekstilbud på Gløshaugen. Vi har store utfordringer i forhold til sikring, digitalisering og digital formidling av våre samlinger som vi er satt til å forvalte. Derfor må vi få økte ressurser. Til slutt vil jeg si: Vi på Gunnerusbiblioteket gleder oss stort til 250- årsjubileet vårt i 2018!