Kombinasjon arbeid og pensjon

Unios notatserie nr. 6/2010 Kombinasjon arbeid og pensjon - tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte mer fleksibel enn kritikerne vil ha det til Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 8. november 2010 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88 50 www.unio.no

Innhold Side "Aktuarøkonomene"... 3 Full pensjon og full jobb?... 4 Trapp ned med deltidsjobb og delpensjon... 5 Trapp ned med noe du kan... 5 Hvor mange kombinerer arbeid og pensjon i dag?... 6 Avkortingsreglene i dagens AFP-ordninger... 7 Kombinasjon arbeid og pensjon i privat sektor... 8 Tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte... 10 Kombinasjon arbeid og pensjon i offentlig sektor fra 62 år... 11 Fleksibel folketrygd... 13 Kombinasjon arbeid og pensjon i offentlig sektor når du er 65 og 66 år... 14 Kombinasjon arbeid og pensjon for ansatte i offentlig sektor etter 67 år... 15 Særaldersgrense og kombinasjon arbeid og pensjon... 17 "Lønne seg å stå lenger"... 18 Unios notatserie på www.unio.no (utdrag) Nr 1 2006 Pensjonsopptjening for studier Nr 1 2007 Tjenestedirektivet en oversikt Nr 6 2007 Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr 7 2007 Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr 8 2007 Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr 1 2008 Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr 2 2008 AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr 4 2008 Skift/turnus og deltid Nr 5 2008 Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr 1 2009 Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr 3 2009 OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr 5 2009 Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr 6 2009 En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr 7 2009 Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2010 Nr 1 2010 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2011-budsjettet Nr 2 2010 Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr 3 2010 Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr 4 2010 Unios kommentarer til Revidert budsjett 2010 og Kommuneproposisjonen 2011 Nr 5 2010 Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2011 Nr 6 2010 Kombinasjon arbeid og pensjon Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 6/2010 2

8. november 2010 Kombinasjon arbeid og pensjon Tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte kritiseres av enkelte for å være lite fleksible og i strid med prinsippene i pensjonsreformen. Denne kritikken skyter langt over mål. Hovedgrepene levealderjustering og indeksering skal også gjelde for offentlig ansattes pensjoner. Og tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte er langt mer fleksibel enn kritikerne vil ha det til. Det vil alltid "lønne" seg å jobbe. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon er et viktig mål med Pensjonsreformen. Fra 1. januar 2011 øker fleksibiliteten i pensjonssystemet. I privat sektor blir det full fleksibilitet på godt og vondt. For offentlig ansatt videreføres tjenestepensjonsordningene som bruttoordninger og dagens AFP videreføres som egen tidligpensjoneringsordning. Notatet drøfter først fordeler og ulemper ved den lovpriste fleksibiliteten. Deretter gjennomgås mulighetene for å kombinere arbeid og pensjon i privat og offentlig sektor 1. "Aktuarøkonomene" Med aktuariell avkorting i alle bauger og kanter frikobles pensjon og arbeid. "Du bestemmer selv når du tar ut pensjonsbeholdningen din" er Pensjonsreformens mantra. Er du glad i fritid (eller føler deg uønsket på jobben eller er veldig sliten/småsjuk etter tøffe år i arbeidslivet) får du en liten pensjon resten av livet hvis du går av ved 62 år. Er du glad i jobben (og blir vedsatt for det du gjør) jobber du ti år lenger og får kjempepensjon. Bankboktenkning og individualisering erstatter den gamle kjedelige solidaritetstanken som sa at vi skulle være litt likere som pensjonister enn som arbeidstakere. Nå er jo ikke alt hakkende galt med det nye systemet. Hadde alle bare vært like spreke og hatt like spennende jobber. Da kunne den aktuarielle tankegangen vært mer spiselig. I ettertid lurer jeg på om det ikke hadde vært enklere å øke pensjonsalderen med økende levealder. Andre land velger slike løsninger. I Norge er vi så samkjørte at vi ikke ville tatt til gatene uansett. Pensjonsreformens store grep, svakere regulering av løpende pensjoner og levealderjustering, er tatt til etterretning av alle parter i arbeidslivet. Den nye folketrygden, ny AFP i privat sektor og de offentlige tjenestepensjonsordningene vil alle bli levealderjustert. Økonomigrepet er derfor på plass. Heretter må arbeidstakerne og ikke statskassa eller arbeidsgiverne ta kostnaden av at folk lever lenger. Ingen regjering kan komme å si at noen, heller ikke ansatte i offentlig sektor, ikke har tilpasset seg hovedgrepene i Pensjonsreformen. Den nøytrale tankegangen innebærer at "aktuarøkonomene" har vunnet slaget. Sliterne vet hva det vil si å tape kampen om de sosiale godene. De står allerede bakerst i køen, mange har manuelle yrker (også i offentlig sektor!), lav lønn, kort levetid, bor på "østkanten". Mange deltidsarbeidende, særlig kvinner, vil ikke kunne ta ut ny livsvarig AFP i privat sektor fra 62 år fordi de ikke vil oppfyller de strengere kvalifikasjonskravene. I dag har de tidligpensjonsordningen AFP. Denne videreføres bare for ansatte i offentlig sektor. Velkommen til 2011! 1 Takk til rådgiver Kari Bakken i KLP for gode og nyttige kommentarer. Unios notatserie nr. 6/2010 3

Full pensjon og full jobb? Husker du Jens og Bjarne Haakon som for noen år siden presenterte Pensjonsreformen som så flott og fleksibel at du kunne ta ut full pensjon og jobbe fullt ved siden av fra den dagen du fyller 62 år? Selvfølgelig, alle husker det. Dette var noe nytt, men er det flott? Jobbe fullt og ta ut full pensjon samtidig? Hadde noen sagt det for 10 år siden hadde de trodd at det hadde rabla for deg. Hadde noen sagt det på et møte om inkluderende arbeidsliv hadde de vel trodd det samme. Hadde noen sagt det på Bjerkebanen (jeg har jobba der i 16 år!) hadde de derimot nikka gjenkjennende. En skikkelig risikotaker og livsnyter! Hvorfor vil noen ta ut full pensjon ved 62 år og jobbe fullt ved siden av (for du hadde uansett ikke tenkt å slutte å jobbe ennå)? Her er noen momenter: Du tror du dør tidlig (gambleren vil ta ut pengene så fort som mulig og gi minst mulig til fellesskapet som overtar dine "pensjonsrettigheter" etter at du dør) Du vil ha mye nå (livsnyteren som vil bruke mye på seg selv eller familien tidlig i 60-åra) Du regner med at samfunnet, de andre lønnstakerne og pensjonistene, tar et større ansvar for å ta vare på deg de siste leveårene (livsnyteren som også er den usolidariske individualisten) Og hva skjer hvis mange vil kombinere full jobb med full pensjon? Mer penger vil gå til reiser, hytter og personlig forbruk for spreke 60-åringer Mer penger vil gå til å finansiere barnas og barnebarnas boligkjøp og gi økt press i boligmarkedet Mer penger kan gå til spekulativ sparing, bankene klarer sikkert å lure noen til å satse på nye uforståelige spareprodukter Mindre penger vil gå til forbruk når du slutter å jobbe og må klare deg med den lavere pensjonen resten av livet Mindre penger vil gå til sykehjemmet/kommunen når du havner der (de tar som kjent 85 pst av pensjonen) Flere vil ha krav på bostøtte osv. De makroøkonomiske utslagene av denne ekstremutgaven av kombinasjon arbeid og pensjon vil ikke bli store, ting jamner seg ut over tid, og det er bare i noen år du vil klare å jobbe fullt ved siden av pensjonen. De fordelingspolitiske utslagene derimot vil åpenbart gå i feil retning. Vi vil få mer luksus og mer smalhans på samme tid. Det vil virke forlokkende for mange å ha både lønn og pensjon i noen år. For en del er tanken på hva som følger etter at du har passert 70 år ikke det som kommer til å styre de individuelle valgene ved 62 år. Videre vet vi at SSB har beregnet at den nye levealderjusteringen i folketrygden vil gjøre 30 pst av kvinnene til minstepensjonister i folketrygden i 2050. Nå vil selvsagt mange av disse ha AFP og tjenestepensjon i tillegg, men sykehjemmet vil trenge mer penger fra kommunen og fellesskapet. Full pensjon og full jobb kan bli en lite edru fristelse for mange. Spilleautomatene gjøres mindre tilgjengelige, mens pensjonskapitalen settes i spill. Unios notatserie nr. 6/2010 4

Trapp ned med deltidsjobb og delpensjon Fra et inkluderende arbeidslivsperspektiv er Pensjonsreformen i utgangspunktet bra. I stedet for å bråstoppe arbeidet den dagen du fyller 62 år eller 67 år, ser de fleste fordelene med å trappe ned yrkesaktiviteten i noe tid før en tar ut hel pensjon. Vi ser også for oss (håper) at en bedre mulighet til å trappe ned arbeidsinnsatsen samlet sett vil gi et større arbeidstilbud enn om du må gå fra full jobb til heltidspensjonist fra den ene til den neste dagen. Det forutsetter selvfølgelig at arbeidsgiverne legger til rette for en slik nedtrapping. I 2008 ble det gjennomført endringer i Arbeidsmiljøloven som innførte en rett til å jobbe i redusert stilling etter 62 år. Dette nettopp for å gjøre det mulig for de som ønsket det å trappe ned. Loven forutsetter at "arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten". 2 Denne muligheten er allerede ivaretatt i offentlig sektor hvor tariffavtalene gir en rett til å ta ut delpensjon fra 62 år dersom arbeidsgiver samtykker. Disse mulighetene brukes av mange offentlig ansatte allerede, og regelverket videreføres etter 2011, nå også støttet av endringene i Arbeidsmiljøloven. Trapp ned med noe du kan Et annet perspektiv som bør tillegges vekt i diskusjonen om å kombinere arbeid og pensjon er hva folk skal jobbe med. Skal vi ta ut full eller delvis pensjon og fortsette i den jobben vi kan, eller skal vi slutte helt i den jobben vi har og begynne med noe helt nytt? Fra et privatøkonomisk perspektiv og ikke minst et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ingen tvil om at det beste er å bruke kreftene på noe du kan. Det gir vanligvis høyest uttelling i form av lønn til den enkelte og størst nytte for samfunnet som helhet. Det vil med andre ord ikke være så lurt å ta ut hel eller delvis pensjon og slutte i den jobben du har hatt for å begynne med noe annet. Den enkelte vil antakelig gå ned i lønn (per time) og fellesskapet vil miste viktig kompetanse. Muligheten for å kombinere arbeid og pensjon bør derfor bygge opp under et system som oppfordrer folk til å fortsette (deltid) i de jobbene de har og kan. I offentlig sektor er dette allerede (om enn ikke perfekt) ivaretatt gjennom muligheten til å ta ut delpensjon (se under). Det gjenstår å se om privat sektor vil benytte denne muligheten like mye som offentlig ansatte allerede gjør. Og det gjenstår å se om ansatte i privat sektor vil trappe ned i de jobbene de har eller om retten til å kombinere arbeid og pensjon blir brukt som en mulighet til å jobbe med noe helt annet etter at en har tatt ut delvis eller hel pensjon. På noen områder er dette også en utfordring for en del offentlig ansatte som har tatt ut full tjenestepensjonsberegnet AFP eller full alderspensjon i tjenestepensjonsordningen. 2 AML, 10.2 Unios notatserie nr. 6/2010 5

Hvor mange kombinerer arbeid og pensjon i dag? Tall fra NAV sier at det har vært en økning i antall pensjonister som velger å kombinere arbeid og pensjon. Denne økningen gjelder både de som mottar AFP og de som mottar alderspensjon. Det er i dag ca 48 000 personer som mottar AFP. Av disse er det ca 9 500 AFP-mottakere som kombinerer arbeid og pensjon. Det vil si at 20 pst av de som er AFP-mottakere har delvis AFP i kombinasjon med deltidsarbeid. Det har vært en økende tendens til å benytte adgangen til delvis AFP siden det første gang ble åpnet for dette i 1997. Bruken av delvis AFP er betydelig større i offentlig sektor enn i privat sektor. Forskjellene kan til en viss grad forklares av type arbeid. Men vi kommer nok ikke utenom at offentlige arbeidsgivere er mer fleksible og at det er en del negative holdninger til deltidsarbeid i de manndominerte yrkene i privat sektor. Arbeidstakere med høyskole- og universitetsutdanning benytter i mye større grad muligheten til å trappe ned med delvis AFP enn arbeidere og ufaglærte som tar spranget til full pensjonist i ett. Disse forskjellene etter utdanningslengde finner vi også når vi ser isolert på staten, kommunene og sykehusene 3. Lærerne som har sin pensjon i SPK, er blant storbrukerne av delvis AFP. Over 35 pst av lærerne som har tatt ut AFP tar ut del-afp. Andelen holder seg rundt 40 pst for de tre første AFP-årgangene 62-64 år. For årgangene 65 og 66 år har de aller fleste AFP-mottakerne blant lærerne full AFP. Yrkesgrupper i kommunesektoren og sykehusene med høyest andel med AFP delpensjon er jordmødre og helsesøstere (39,3 pst), førskolelærere, barnehageledere/styrere (40 pst), saksbehandlere, rådgivere og konsulenter (38,7 pst) og diverse høyskole- og akademikeryrker (40,5 pst). Blant de som i minst grad bruker delvis AFP finner vi renholdere (8,1 pst), hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere (14,3 pst) og hjelpepleiere, barnepleiere og tannpleiere (17,9 pst). Her finner vi også legene (7,3 pst). Den gjennomsnittlige bruken av delvis AFP i kommunesektoren og sykehusene lå på 22 pst i 2006. Resten av notatet går igjennom hvilke muligheter du har til å kombinere arbeid og pensjon i dag og etter 1. januar 2011. 3 Omtalen bygger på Hyggen (Fafo-rapport 2007:39), Midtsundstad (Fafo-rapport 2005:482). Tall for lærere gjelder for 2001 (lite pålitelig statistikk etter dette). Tall for kommunesektoren og sykehusene gjelder for 2006 og omfatter de som har sine pensjonsordninger i KLP. Pensjonskontoret for KS-området har bestilt en ny rapport fra Fafo om tidligpensjonering og AFP på KS' tariffområde som vil gi oppdatert statistikk fram til og med 2009. Unios notatserie nr. 6/2010 6

Avkortingsreglene i dagens AFP-ordninger Legg merke til at disse reglene videreføres for ansatte i offentlig sektor som beholder dagens AFP-ordninger også etter 2011. Dagens avtalefestede ordninger med AFP i privat og offentlig sektor har like regler for avkorting hvis du arbeider ved siden av AFP. Avkortingsreglene er kritisert av enkelte fordi de er for rigide. Særlig de som jobber mer enn de har lagt til grunn (og gitt NAV beskjed om) liker ikke den kraftige inntektsavkortingen. Reglene er i hovedsak slik: Hvis du tar ut full AFP kan du ikke tjene mer enn 15 000 kroner (inklusive feriepenger) ved siden av. Dette beløpet er ikke et "fribeløp", men et "toleransebeløp". Dvs. hvis du tjener mer enn 15 000 kroner ved siden av full AFP, f.eks. 16 000 kroner, må du tilbakebetale omlag det halve av dette beløpet fordi din pensjon skulle vært tilpasset en inntekt som er større enn 15 000 kroner. Du skulle tatt ut delvis AFP. Se nærmere forklaring under. Hvis du tar ut delvis AFP må det være samsvar mellom hvor mye du jobber og hvor stor del av pensjonen du tar ut. Til sammen skal de utgjøre "100 prosent", f.eks. 40 pst av full AFP og 60 pst av tidligere arbeidsinntekt. Du må melde til pensjonsleverandøren 4 (SPK, KLP mv) hvor stor deltidsinntekt du regner med å ha i det kommende året. Etter dette fastsettes din deltids AFP. Pensjonsleverandøren foretar hvert år en kontroll og etterberegning av AFP på bakgrunn av endelige inntektstall fra Skatteetaten. I vedtekter for avtalefestet pensjon heter det: "Dersom avviket mellom faktisk inntekt og inntektsanslaget blir mer enn 15 000 kroner på årsbasis, skal det foretas etteroppgjør". 5 NAV sier på sine nettsider at den månedlige AFP-utbetalingen bør betraktes som en foreløpig utbetaling, mens resultatet etter at kontroll og etterberegning er ferdig, gir den endelig beregningen av pensjonen. For at du skal få utbetalt korrekt pensjon i forhold til den faktiske inntekten du har hatt, vil du bli bedt om å betale tilbake det du har fått for mye i pensjon, eller du skal få etterbetalt det du har fått for lite i forhold til tidligere oppgitt forventet inntekt. Dette er samme metode som benyttes ved forskuddstrekk av skatt, der endelig resultat framkommer etter skatteoppgjøret. Andelen pensjon kan justeres i løpet av inntektsåret på samme måte som du øker skattetrekket hvis du ser at du tjener mer enn skattekortet har lagt til grunn. Eksempel på beregning av inntektsavkorting for AFP (etteroppgjør) Per har en tidligere arbeidsinntekt på 400 000 kroner. Han trapper ned til 60 pst. stilling og får dermed en arbeidsinntekt 240 000 kroner. Delpensjon i AFP vil da utgjøre 40 prosent av full pensjon. 4 For ansatte i privat sektor skal det meldes til NAV, det er også NAV som foretar kontroll og etterberegning. 5 Sitert fra Vedlegg til vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon (LO/NHO-ordningen), 12. Tilsvarende bestemmelse finnes f.eks. i Vedlegg 4 til HTA på KS-området, 6. Unios notatserie nr. 6/2010 7

Full pensjon, inkludert AFP-tillegg, utgjør 230 000 kroner per år. 40 pst AFP-delpensjon vil gi 92 000 kroner per år. Pers samlede inntekt etter uttak av AFP blir da: Arbeidsinntekt (60 pst) Pensjon (40 pst) Til sammen 240 000 kroner 92 000 kroner 332 000 kroner (83 pst av tidligere inntekt) Den samlede kompensasjonen i dette tilfelle er 83 pst før skatt. I og med at pensjonsinntekt skattes lavere enn lønnsinntekt vil den samlede kompensasjonen etter skatt være en del høyere. Pensjon til gode hvis du har jobbet mindre 6 Pers faktiske inntekt ved etterkontrollen utgjør 220 000 kroner, dvs. 20 000 kroner mindre enn tidligere anslått. 20 000 kroner utgjør 5 pst av tidligere full arbeidsinntekt. Det innebærer at delpensjonen i utgangspunktet skulle vært fastsatt 5 prosentpoeng høyere, dvs til 45 pst. Per får derfor etterbetalt 5 pst av full AFP: 11 500 kroner ((20 000/400 000) * 230 000). Pensjon å betale tilbake hvis du har jobbet mer Hvis Pers faktiske inntekt ved etterkontrollen ble 260 000 kroner, dvs. 20 000 kroner mer enn først anslått, vil han få krav om å etterbetale 11 500 kroner. Vanligvis ordnes dette gjennom trekk i fremtidige pensjonsutbetalinger. 5 prosent av full pensjon må tilbakebetales. Per skulle ha tatt ut 35 pst del-afp fordi inntekten ville utgjøre 65 pst av lønn i full stilling. Ikke trekk hvis beløpet er innenfor toleransebeløpet Hadde Per tjent under 15 000 kroner mer enn det han hadde oppgitt til NAV ville han ikke fått krev om noe etterbetaling fordi dette er innenfor toleransebeløpet. Toleransebeløpet på 15 000 kroner kan virke firkanta, men det burde gi godt monn for å tilpasse stillingsprosenten. Skulle du i løpet av inntektsåret se at du jobber og tjener mer enn du har gitt beskjed om til pensjonsleverandøren, bør du justere delpensjonen i AFP på samme måte som du justerer skattetrekket i løpet av året hvis inntekten øker. Verre er det ikke. Kombinasjon arbeid og pensjon i privat sektor I dag kan du ikke ta ut folketrygd før 67 år. Videre er hovedregelen at du heller ikke kan ta ut tjenestepensjon før 67 år. De yrkesgruppene i privat sektor som har særaldersgrense kan ta ut tjenestepensjon tidligere, i disse tilfellene dekker arbeidsgiver hele pensjonen fram til 67 år. 6 Framstilling her og i neste avsnitt er noe forenklet sammenliknet med hvordan pensjonsinnretningene utfører etteroppgjøret. Unios notatserie nr. 6/2010 8

Dagens AFP-ordning i privat sektor Dagens Avtalefestede pensjon (AFP) i privat sektor kan tas ut fra 62 år hvis du oppfyller kvalifikasjonskravene. Ytelsen består av folketrygd (som om du hadde stått i jobb til 67 år) og et skattefritt AFP-tillegg på 11.400 kroner. Ytelsen kan maksimalt utgjøre 70 pst av tidligere lønn. Muligheten for å ta ut delpensjon i AFP er beskrevet over. I privat sektor stilles det krav om at AFP-delpensjon utgjør minimum 20 pst, dvs. at du minst må trappe ned med en dag i uka. Dette kravet gjelder også om du i utgangspunktet jobber deltid. Ny fellesordning for AFP i privat sektor Til nå har det vært flere AFP-ordninger i privat sektor med LO/HNO-ordningen som den største. Fra 1.1.2011 samles alle AFP-ordningene i privat sektor i "Fellesordningen for AFP". De gamle ordningene vil administrere gammel AFP til utgangen av 2015. Større fleksibilitet fra 2011 Etter 2011 legges AFP i privat sektor om til en ordning hvor AFP gis som et livsvarig påslag som kan tas ut fra 62 år. Påslaget kommer på toppen av en fleksibel folketrygd og endrede private tjenestepensjoner som også kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Alle pensjonselementene i privat sektor har full aktuariell avkorting for tidlig uttak. Det vil derfor fra 2011 være fullt mulig å kombinere arbeid og pensjon uten at dette gir noen avkorting i pensjonen 7. Ny AFP i privat sektor vil være "fullfinansiert" ved 62 år. Sammenliknet med dagens AFP vil det for arbeidsgiver ikke være noen løpende "premie" etter at den ansatte passerer 62 år og det vil ikke være noen egenandel for arbeidsgiver den dagen en ansatt tar ut AFP. Isolert sett er dette trekk ved den nye ordningen som oppmuntrer til både å holde på eldre arbeidstakere og ansette eldre arbeidstakere. Strengere kvalifikasjonskrav fra 2011 De nye kvalifikasjonskravene for å kunne ta ut ny AFP i privat sektor er slik at du må ha jobbet i en virksomhet som har AFP 8 7 av de siste 9 år før uttak av AFP og at din opptjening av folketrygd og AFP er så stor at pensjonen ved 67 år minst utgjør minstepensjon (2G = 151 272 kroner). Det siste kravet innebærer at du etter levealderjustering må ha tjent opp en del mer enn minstepensjon ved 62 år, fordi AFP vil bli underregulert i de fem årene fra 62 år til 67 år. Minstepensjonen vil bli regulert med lønnsveksten, med fradrag for endringer i levealderjusteringene for 67-åringer. Med den nye AFP-ordningen i privat sektor må du som vist i tabell 1 ha hatt inntekt i 40 år og minst 304 000 kroner i gjennomsnitt i de 20 beste årene for å kunne gå av med AFP ved 62 år i 2011. Dette er en kraftig økning i inntektskravet sammenliknet med dagens ordning 9. Etter hvert vil levealderjusteringen øke kravet til inntekt for å kunne gå av ved 62 år. Det nye opptjeningssystemet vil etter hvert kreve like høy opptjening i alle år, ikke bare de 20 beste. Om noen år vil de i privat sektor som har jobbet en del deltid, men ellers hatt gjennomsnittlige 7 Med unntak av arbeidstakere som pensjoneres fra privat sektor og som har oppsatte rettigheter fra tidligere arbeidsforhold i offentlig sektor. Her vil det være en avkorting i de oppsatte rettighetene mot ny AFP i privat sektor. 8 For 1954-kullet og eldre kreves det færre år. 9 Se side 11. Unios notatserie nr. 6/2010 9

(års)inntekter, ikke kunne ta ut AFP ved 62 år. Disse vil kun klare opptjeningskravet ved 62 år om de tar ut delpensjon. Tabell 1: Illustrasjon på krav til gjennomsnittlig lønnsinntekt i hhv 40 år og 35 år for å kunne gå av ved 62 år i 2011 10, kroner 40 år/20 beste 35 år/20 beste Folketrygd 375 000 429 000 Folketrygd + AFP 304 000 348 000 FT + AFP + Priv.TP (hvis med 11 ) 279 000 319 000 NAV lagde etter 2008-oppgjøret beregninger som viste andelen AFP-brukere i privat sektor som ville klart inntektskravet i ny AFP ved 62 år i 2010 for 1948-kullet. Andelen var 83,2 pst for kvinner og 97,4 pst for menn. De samme beregningene viste at nesten 100 pst av 1963- kullet vil klare inntektskravet. Disse tallene er derimot ikke justert for den relativt høye andelen uorganiserte virksomheter uten AFP-avtale i privat sektor. Mange av de deltidsansatte som ikke ville klare inntektskravet i privat sektor er ikke AFP-berettigede fordi de jobber i uorganiserte virksomheter uten AFPavtale. Tallene ville sett annerledes ut for offentlig sektor. Her er andelen deltid mye større enn i privat sektor og langt flere har kortere opptjeningstid i folketrygden, se tabell 2. Hvis offentlig ansatte skulle fått like inntektskrav tilsvarende de som er i ny AFP i privat sektor ville langt flere blitt fratatt muligheten til å gå av ved 62 år fordi offentlig sektor har høyere kvinneandel og langt flere med lang utdanning og kortere opptjeningstid. Tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Fra 2011 vil folketrygden og AFP i privat sektor være slik at tidliguttak gir lav pensjon livet ut og seint uttak tilsvarende høyere pensjon livet ut. Ordningene er såkalt aktuarielt utformet. Det gjør det mulig å jobbe ved siden av uten at pensjonen avkortes, og det er ingen krav til hvor mye pensjon du tar ut eller hvor mye du jobber ved siden av. For offentlig ansatte derimot videreføres dagens ordninger. Her kan du ta ut AFP som egen tidligpensjonsordning ved 62 år uten at dette påvirker alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen fra 67 år bortsett fra at pensjonsopptjeningen stopper når du blir utmeldt. Du får uansett opptjening i din folketrygdberegnede AFP som om du hadde stått i arbeid til 67 år. Ordningene har med andre ord ikke aktuariell avkorting for tidliguttak. Dette er begrunnelsen for at pensjonsordningene for offentlig ansatte er mindre fleksible enn i privat sektor. Men de er likevel langt mer fleksible enn kritikerne hevder. Alle offentlig ansatte har f.eks. mulighet til å trappe ned til deltid og kombinere dette med delpensjon. 10 Forenklet beregning hvor det er brukt opptjening på ytelsesform, FT (1,35 pst), AFP (0,314 pst) og TP (0,15 pst som illustrasjon på en 2 pst innskuddsordning). Forholdstall for 1949-kullet. Da de som tar ut Folketrygd/AFP i 2011 har all sin opptjening i gammel folketrygd, gjelder besteårsregelen, dvs. at inntektskravet slik det framkommer her gjelder for 20 år, men du må ha hatt 40 års opptjening for å få full uttelling i FT. 11 Det er ikke tatt stilling til om opptjening av tjenestepensjon skal kunne legges inn i beregningsgrunnlaget. Unios notatserie nr. 6/2010 10

Kombinasjon arbeid og pensjon i offentlig sektor fra 62 år For offentlig ansatte videreføres tjenestepensjonsordningene og AFP-ordningene slik de er i dag med de nødvendige tilpasninger til pensjonsreformen. Det innføres levealderjustering av alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen fra 67 år, og løpende pensjoner vil bli regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent. Alderspensjon før 67 år (særaldersgrense) og AFP skal ikke levealderjusteres. Når det gjelder muligheten til å kombinere arbeid og pensjon blir reglene stort sett de samme som i dag, men du kan ikke samtidig ta ut AFP og fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Videreføring av dagens kvalifikasjonskrav i AFP-ordningen De som tar ut folketrygdberegnet AFP fra 62 år eller senere må oppfylle følgende vilkår og opptjeningskrav 12 : Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 I offentlig sektor som har mange kvinner med både kort opptjeningstid og mye deltid, ville en blåkopi av den nye AFP-ordningen i privat sektor tatt fra store grupper arbeidstakere, særlig kvinner, retten til å gå av med AFP fra 62 år. I dag vil rett nok en person som har hatt 2G i inntekt ende opp som minstepensjonist ved 67 år. Under gitte forutsetninger vil denne personen i dagens system kunne gå av med AFP ved 62 år på 94.000 kroner (70 pst av 2G). Ingen kan leve av pensjoner godt under minstepensjon. I en del tilfeller derimot kan det være en ektefelle som ønsker å gå av samtidig med den andre ektefellen. Tabell 2 viser antall opptjeningsår for nye kvinnelige AFP-pensjonister i offentlig sektor. I 2007 hadde disse bare litt over 30 års pensjonsopptjening med pensjonsgivende inntekt over 1G (fra 1. mai 2010 er grunnbeløpet 75 641 kroner). En tilsvarende tabell på bakgrunn av høyere pensjonsopptjeningsgrunnlag (f.eks. 3G) ville gitt klart færre opptjeningsår. I motsatt retning trekker det at yngre årskull vil ha lenger opptjeningstid. Tabell 2: Antall år med pensjonsopptjening med pensjonsgivende inntekt over 1G. Nye AFP-pensjonister i offentlig sektor i 2007, etter uttaksalder og næring, kvinner. 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år Offentlig administrasjon 33,5 32,6 33,5 33,6 32,7 Undervisning 34,4 34,0 34,2 34,9 33,8 Helse og sosiale tjenester 31,6 31,6 30,4 30,7 30,6 Andre sosiale og pers. tjenester 32,1 33,9 34,9 29,8 < Kilde: NAV 12 Her fra KS-området, se nærmere om reglene i Vedtekter for avtalefestet pensjon, 3 og 4, Vedlegg 4 til Hovedtariffavtalen. Unios notatserie nr. 6/2010 11

AFP- delpensjon i offentlig sektor Delpensjon i AFP er en fin måte å kombinere arbeid og pensjon for å trappe ned mot slutten av yrkeskarrieren. Full AFP for offentlig ansatte består av folketrygd beregnet som om du har opptjening til 67 år pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner. AFP i offentlig sektor skal ikke levealderjusteres fordi ordningen ikke er livsvarig, men en egen tidligpensjonsordning for årene fra 62-66 år. Videre er det viktig å huske at AFP for offentlig ansatte betales fullt ut av arbeidsgiver, selv om den beregnes som folketrygd begynner du ikke å spise av det du har opptjent i folketrygd. Den vil de fleste offentlig ansatte først ta ut fra 67 år. Tariffavtalene i offentlig sektor åpner for at du kan ta ut delvis AFP med arbeidsgivers samtykke. Reglene er noe forskjellig i de enkelte tariffområdene 13. Du kan ikke kombinere arbeid og pensjon "fritt" og uten avkorting, som i privat sektor. Det er et toleransebeløp på 15 000 kroner per kalenderår ved siden av pensjonen. Toleransebeløpet gjelder for både de som tar ut hel AFP og delvis AFP. Avkortingsreglene for de som tjener mer er beskrevet tidligere i notatet. Om fleksibiliteten ikke matcher privat sektor er derimot muligheten for å trappe ned (nesten) like god i offentlig sektor, og du kommer bedre ut økonomisk. Statsansatte (SPK) kan gå ned til 60 pst av full stilling 14 og kombinere dette med AFPdelpensjon, f.eks. 60 pst stilling og 40 pst AFP. Samlet gir denne kombinasjonen av arbeid og pensjon for de fleste omlag 85 pst av tidligere lønn før skatt. Haken i staten er at du ikke kan gå lenger ned i stillingsprosent enn til 60 prosent. Den som i utgangspunktet jobber 60 prosent eller mindre kan ikke trappe videre ned. Kommune- og sykehusansatte (KLP mv) har i følge tariffavtalen større fleksibilitet. Du må minst trappe ned med 10 pst av full stilling. På den annen side er det i utgangspunktet ingen grense for hvor lav deltid du kan trappe ned til i kombinasjon med AFP-delpensjon. Retten til å trappe ned og med hvor mye er for alle offentlig ansatte begrenset og regulert av "arbeidsgivers samtykke" (HTA) og "vesentlig ulempe for virksomheten" (AML). Videre kan stillingsstørrelsen endres underveis eller en kan gå tilbake til full jobb. I teorien skal en også kunne veksle mellom AFP og fleksibelt uttak av folketrygd (se under). AFP-ordningene i offentlig sektor viderefører også regelen om at AFP-ytelsen maksimalt kan utgjøre 70 pst av inntektsgrunnlaget i folketrygden. Fleksibel folketrygd fra 62 år Pensjonsreformen åpner for at offentlig ansatte fra 2011 kan ta ut fleksibel folketrygd fra 62 år. Dette vil for de aller fleste være en meget dårlig løsning økonomisk sett og anbefales ikke, se nærmere omtale i neste avsnitt. 13 Staten: Lov om SPK 24 og HTA pkt. 4.2.4. KS-området: HTA, vedtekter TPO 7-1 og 7-2, vedtekter for AFP 6 og 7 14 HTA i staten 4.2.4 Unios notatserie nr. 6/2010 12

Fleksibel folketrygd Pensjonsavtalen fra tariffoppgjørene i offentlig sektor i 2009 åpner også for at du kan ta ut fleksibel folketrygd fra 62 år (levealderjustert) samtidig som du jobber helt eller delvis ved siden av. Dette kan du gjøre uten at pensjonen avkortes. Muligheten gjelder både for de som tar ut full eller delvis folketrygd fra 62 år eller senere. Du kan ikke samtidig ta ut AFP, men du kan (i teorien) veksle mellom å ta ut AFP og fleksibel folketrygd. De som tar ut fleksibel folketrygd fra 62 år skal være klar over at de begynner å spise av de opparbeidede pensjonsrettighetene tidlig, du får full aktuariell avkorting for tidliguttaket. Den livsvarige folketrygden, som utgjør den største delen av pensjonen for de fleste, blir dermed lavere. Dette vil få følger for hvor stor alderspensjon du vil få fra 67 år, da tjenestepensjonen ikke kompenserer for denne reduksjonen. Ingen som er offentlig ansatt bør ta ut fleksibel folketrygd fra 62 år uten å være klar over konsekvensene. Sjekk dette med din pensjonsleverandør (SPK, KLP mv.) De færreste kan tjene på dette alternativet sammenliknet med å ta ut AFP fra 62 år. Unntaket kan være de som har tenkt å stå lenge i jobb (hvem vet det). Vær også oppmerksom på at hvis du slutter i arbeid og velger folketrygd i stedet for AFP, vil du ikke lenger fylle kvalifikasjonskravene for AFP. Eksempel på uttak av fleksibel folketrygd fra 62 år Per er født i 1953 og har jobbet i offentlig sektor hele yrkeslivet. Han har en lønn på 400 000 kroner og lurer på om han skal ta ut AFP eller fleksibel folketrygd fra 62 år eller rett og slett vente med å ta ut pensjon til han er 67 år. Har Per lavere aldersgrense (særaldersgrense) bør ha ikke engang vurdere fleksibel folketrygd, se eget avsnitt bak. Per tar ut AFP fra 62 år Per får en AFP på 228 000 kroner (57 pst) og må forholde seg til de reglene for inntekt ved siden av pensjonen som er beskrevet foran. Han kan selvsagt også velge del-afp. Fra 67 år vil Per få en samordnet alderspensjon i tjenestepensjonsordningen på 264 000 kroner (66 pst). Levealderjusteringen gir en lavere pensjon (261 000 kr), men garantien sikrer 66 pst. Per tar ut fleksibel folketrygd fra 62 år Per får en folketrygd på 155 000 kr (39 pst) fra 62 år og kan jobbe så mye han vil i tillegg. Fra 67 år vil Per få en samordnet alderspensjon i tjenestepensjonsordningen inklusive garantitillegg på 221 500 kroner (55,4 pst). Han ville fått en livsvarig pensjon fra 67 år som var 19,2 pst høyere (42 500 kroner) om han hadde tatt ut AFP ved 67 år eller ventet med å ta ut pensjon til 67 år. Det spørsmålet Per må stille seg er om 155 000 kroner "ekstra" når han er 62-66 år er viktigere enn 16 år (67-83 år) med 42 500 kroner lavere pensjon. De fleste som tar ut fleksibel folketrygd fra 62 år vil nok bruke pengene med en gang, og de få som har tenkt å spare kan vente seg hyggelige brev fra bankene som vil tilby nye tilpassede spareprodukter! Her åpnes det for mer "bankboktenkning". Unios notatserie nr. 6/2010 13

Kombinasjon arbeid og pensjon i offentlig sektor når du er 65 og 66 år Hvis du har folketrygdberegnet AFP fra 65-66 år gjelder i utgangspunktet samme regler for kombinasjon arbeid og pensjon som fra 62-64 år, se over. Hvis du kommer bedre ut med tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år gir pensjonsordningen deg automatisk 66 pst av sluttlønn gitt at du har full opptjening som er 30 år i full stilling. Tjenestepensjonsberegnet AFP er også en tidligpensjon helt og fullt betalt av arbeidsgiver. Offentlig ansatte (uten særaldersgrense) vil som hovedregel også etter 1. januar 2011 først ta ut alderspensjon fra tjenestepensjon og folketrygd fra 67 år, og da samordnes tjenestepensjonen med folketrygden slik at den samlede pensjonen blir noe høyere enn 66 pst (før levealderjustering). Reglene for kombinasjon arbeid og pensjon varierer noe mellom de forskjellige tariffområdene og mellom de som tar ut folketrygdberegnet AFP og de som tar ut tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Hovedregelen er at pensjonen graderes hvis du jobber så mye hos en offentlig arbeidsgiver at du er/blir medlem i tjenestepensjonsordningen. Felles for alle offentlig ansatte i alderen 65 og 66 år er at du kan trappe ned og kombinere deltidsarbeid med AFP delpensjon, f.eks. 60 pst. stilling og 40 pst AFP. De som tar ut delpensjon i tjenestepensjonsberegnet AFP får en gradert pensjon hvor grunnlaget for delpensjonen er 66 pst av sluttlønn gitt 30 års opptjening. Det er ikke et etteroppgjør som for den folketrygdberegnede AFP-ordningen, men du må hele tiden gi pensjonsinnretningen melding om eventuell endring i stillingsbrøken. Det kreves at du reduserer stillingen med minst 10 pst av full stilling. Den viktigste forskjellen mellom offentlig ansatte i alderen 65 og 66 år er de kommune- og sykehusansattes mulighet til å kombinere tjenestepensjonsberegnet AFP med ubegrenset arbeid i privat sektor uten at pensjonen avkortes. Denne muligheten finnes ikke for statsansatte. Statsansatte 65 og 66 år (SPK) Delvis AFP (folketrygdberegnet) kan kombineres med deltidsarbeid, samme regler som for AFP fra 62 år, bl.a. 15 000 kroner i toleransebeløp, se omtale foran. Delvis AFP (tjenestepensjonsberegnet) kan kombineres med deltidsstilling, stort sett samme regler som for AFP fra 62 år, bl.a. 15 000 kroner i toleransebeløp, se omtale foran. Full AFP (tjenestepensjonsberegnet), stort sett samme regler som for AFP fra 62 år, bl.a. 15 000 kroner i toleransebeløp, se omtale foran. Fleksibel alderspensjon i folketrygden (helt eller delvis uttak) kan kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. Alternativet frarådes, se egen omtale tidligere i notatet. Unios notatserie nr. 6/2010 14

Kommune- og sykehusansatte 65 og 66 år (KLP mv.) Delvis AFP (folketrygdberegnet) kan kombineres med deltidsarbeid, samme regler som for AFP fra 62 år, bl.a. 15 000 kroner i toleransebeløp, se omtale foran. Delvis AFP (tjenestepensjonsberegnet) kan kombineres med deltidsstilling, f.eks. 60 pst stilling og 40 pst pensjon. I tillegg gis det ikke avkorting i delpensjonen i følgende tilfeller: Arbeid i privat sektor, ingen grenser. Full AFP (tjenestepensjonsberegnet) kan fritt kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes i følgende tilfeller: Arbeid i privat sektor, ingen grenser. Lav deltid hos samme eller annen offentlig arbeidsgiver. Det forutsettes at deltiden er så lav at du ikke meldes inn i tjenestepensjonsordningen, dvs. lavere enn 14 timer per uke (168 timer per kvartal). Fleksibel alderspensjon i folketrygden (helt eller delvis uttak) kan kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. Alternativet frarådes, se egen omtale tidligere i notatet. Kombinasjon arbeid og pensjon for ansatte i offentlig sektor etter 67 år Hovedregelen er at pensjonen graderes hvis du jobber så mye hos en offentlig arbeidsgiver at du er/blir medlem i tjenestepensjonsordningen. Etter 67 år kan alle offentlig ansatte jobbe så mye de vil i privat sektor uten at pensjonen avkortes. Alle offentlig ansatte kan etter fylte 67 år trappe ned og kombinere deltidsarbeid med delvis alderspensjon i tjenestepensjonsordningen, f.eks. 60 pst. stilling og 40 pst alderspensjon. Du kan også (ny mulighet fra 2011) ta ut hel eller delvis "netto" tjenestepensjon, du venter da med å ta ut folketrygden. 15 Tar du ut delvis "netto" tjenestepensjon kan dette kombineres med å fortsette i deltidstilling, f.eks 60 pst stilling og 40 pst "netto" tjenestepensjon uten at pensjonen avkortes. De som tar ut delvis alderspensjon i tjenestepensjonsordningen får en gradert pensjon hvor grunnlaget for delpensjonen er en full samordnet alderspensjon, dvs 66 pst av sluttlønn gitt 30 års opptjening pluss "samordningsfordeler". Du må gi pensjonsinnretningen melding om eventuell endring i stillingsbrøken. Det kreves at du reduserer stillingen med minst 10 pst av full stilling. 15 Pensjonsinnretningene har hjemmel til å pålegge deg å søke folketrygd. Sier du likevel nei til å ta ut folketrygden, vil pensjonsinnretningene samordne tjenestepensjonen med folketrygden som om folketrygden var tatt ut. Unios notatserie nr. 6/2010 15

Det er også mulig for de som har tatt ut alderspensjon i en offentlig tjenestepensjon (fratrådt og tilstått alderspensjon 16 ) å arbeid på pensjonistavlønning hos arbeidsgivere i staten eller HSH-området. Ordningen er selvsagt mest brukt av ansatte som fortsetter helt eller delvis med de samme arbeidsoppgavene som før pensjonering. Lønna for de som jobber på pensjonistvilkår er fra 1.1.2010 160 kroner per faktisk arbeidet time, tilsvarende en årslønn på om lag 310 000 kroner. Pensjonister som underviser har egen beregning av timelønna etter følgende formel: (160 kr x 1400)/årsramme i faget. Etter 67 år er reglene for kombinasjon arbeid og pensjon i hovedsak like for alle tariffområdene i offentlig sektor. Alle offentlig ansatte etter 67 år Delvis alderspensjon i tjenestepensjonsordningen kan kombineres med deltidsstilling, f.eks. 60 pst stilling og 40 pst pensjon. Videre gis det ikke avkorting i delpensjonen for følgende tilleggsinntekter: Arbeid i privat sektor, ingen grenser. Delvis alderspensjon fra "netto" tjenestepensjon (dvs du venter med å ta ut folketrygden) kan kombineres med deltidsstilling, f.eks. 60 pst stilling og 40 pst "nettopensjon". Videre gis det ikke avkorting i "netto" delpensjon for følgende tilleggsinntekter: Arbeid i privat sektor, ingen grenser. Full alderspensjon i tjenestepensjonsordningen (samordnet med folketrygden) kan fritt kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes i følgende tilfeller: Arbeid i privat sektor, ingen grenser. Lav deltid hos samme eller annen offentlig arbeidsgiver. Det forutsettes at deltiden er så lav at du ikke meldes inn i tjenestepensjonsordningen, dvs. lavere enn 14 timer per uke (168 timer per kvartal). Arbeid på pensjonistavlønning. Fleksibel alderspensjon i folketrygden (helt eller delvis uttak) kan kombineres med arbeid uten avkorting i pensjonen. Du venter da med å ta ut tjenestepensjonen. Dette kan være en måte å nå full opptjening (30 år) i tjenestepensjonsordningen. For de som har full opptjening ved 67 år blir derimot arbeidsincentivene dårligere eller negative om du står lenger sammenliknet med effektene av å stå lenger i privat sektor, se omtale under "Lønne seg å stå lenger". 16 Se Statens Personalhåndbok pkt. 10.12 Unios notatserie nr. 6/2010 16

Særaldersgrense og kombinasjon arbeid og pensjon Muligheten for å kombinere arbeid og pensjon for de yrkesgruppene i offentlig sektor som har lavere aldersgrense i tjenestepensjonsordningen følger de generelle reglene for alderspensjon i tjenestepensjonsordningene fra 67 år. Ytelsen før 67 år er fullt betalt av arbeidsgiver som en egen "tidligpensjonsordning" som gir 66 pst av sluttlønn hvis du har full opptjening. Du tar ikke ut folketrygd før ved 67 år og da samordnes tjenestepensjonen med denne. Særaldersgrensepensjonister som har tatt ut alderspensjon i tjenestepensjonsordningen fra f.eks. 57 år eller 62 år, kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen avkortes i følgende tilfeller: Arbeid i privat sektor, ingen grenser. Lav deltid hos samme eller annen offentlig arbeidsgiver. Det forutsettes at deltiden er så lav at du ikke meldes inn i tjenestepensjonsordningen, dvs. lavere enn 14 timer per uke (168 timer per kvartal). Arbeid på pensjonistavlønning. Tar en ansatt med særaldersgrense ut AFP (fordi det for noen kan være gunstigere) og jobber ved siden av følges reglene for kombinasjon arbeid og pensjon for de som har tatt ut folketrygdberegnet AFP, se over. Det er i teorien også mulig for de som har lavere aldersgrense å ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år og dermed stå fritt til å jobbe videre også hos samme arbeidsgiver 17. Dette anbefales ikke. Ikke ta ut fleksibel folketrygd fra 62 år Per er født i 1953, han har 65 års aldersgrense og kan med 85-årsregelen gå av ved 62 år med alderspensjon på 66 pst. Han har jobbet i offentlig sektor hele yrkeslivet. Han har en lønn på 400 000 kroner og lurer på om han skal ta ut alderspensjon eller fleksibel folketrygd fra 62 år. Per tar ut alderspensjon ved 62 år Per får en alderspensjon i tjenestepensjonsordningen på 264 000 kroner (66 pst). Denne alderspensjonen før 67 år levealdersjusteres ikke. Han må forholde seg til de reglene for inntekt ved siden av pensjonen som er beskrevet over. Han kan jobbe så mye han vil i privat sektor, han kan jobbe lav deltid hos samme arbeidsgiver eller annen offentlig arbeidsgiver eller arbeide på pensjonistavlønning. Fra 67 år vil Per få en samordnet alderspensjon i tjenestepensjonsordningen på 264 000 kroner (66 pst). Levealderjusteringen gir en lavere pensjon (261 000 kroner), men garantien sikrer 66 pst. 17 De som har særaldersgrense plikter å fratre ved aldersgrensen, men det er åpninger for å kunne fortsette. Unios notatserie nr. 6/2010 17

Per tar ut fleksibel folketrygd fra 62 år Per får en folketrygd på 155 000 kroner (39 pst) fra 62 år og kan jobbe så mye han vil ved siden av, også hos samme arbeidsgiver (plikten til å gå av følger aldersgrensen på 65 år, og det er også åpninger for å stå lenger enn 65 år). Fra 67 år vil Per få en samordnet alderspensjon i tjenestepensjonsordningen på 221 500 kroner (55,4 pst). Han ville fått en livsvarig pensjon fra 67 år som var 19,2 pst høyere (42 500 kroner) om han hadde tatt ut AFP ved 67 år eller ventet med å ta ut pensjon til 67 år. Det spørsmålet Per må stille seg er om 109 000 kroner lavere årlig pensjon når han er 62-66 år og 16 år (67-83 år) med 42 500 kroner lavere årlig pensjon er verdt muligheten til å jobbe videre i offentlig sektor. Svaret er enkelt. "Lønne seg å stå lenger" Et hovedpoeng med pensjonsreformen er at "det skal lønne seg å stå lenger i arbeid". "Lønnsomhet" betyr i denne sammenheng at du skal få høyere pensjon av å stå lenger i arbeid, og skal det monne noe må du også vente med å ta ut pensjonen til du slutter å jobbe. Ett år lenger i arbeid/senere uttak vil gi 5-6 pst høyere livsvarig pensjon. Tre år lenger i arbeid/senere uttak vil gi omlag 19 pst høyere livsvarig pensjon. Det blir færre år å dele pensjonskapitalen på. Her er det viktig å være klar over at disse mekanismene først og fremst gjelder ansatte som pensjoneres fra privat sektor. Offentlig ansatte viderefører sine pensjonsordninger slik vi kjenner de i dag med en egen tidligpensjonsordning AFP for årene 62-66 år og en samordnet brutto alderspensjon fra 67 år. Pensjonen fra 67 år påvirkes ikke om du har tatt ut AFP i årene 62-66 år. Først etter 67 år vil det være mulig å øke pensjonen for offentlig ansatte ved å stå lenger i arbeid, men ikke mer enn at det kompenserer for levealderjusteringen (her setter pensjonsavtalen fra 2009-oppgjøret en grense). Etter noen år vil det derimot bli tøft nok for ansatte i både offentlig og privat sektor å kompensere for levealderjusteringen. Heretter skal alle ansatte ta regningen når vi lever lenger. Nå er det selvsagt også andre grunner til at folk står lenger i arbeid enn bare penger. Viktige grunner som at du trives i jobben og at jobben er interessant, og ikke minst er det viktig at arbeidsplassen for mange er den eneste eller viktigste sosiale arenaen. Folk står i arbeid selv om "det ikke lønner seg" Dagens pensjonssystem, som ikke har de samme arbeidsincentivene som den nye folketrygden, hindrer derimot ikke folk i å stå "frivillig" i jobb, og de gjør det. Av 62-åringene med rett til AFP er det i offentlig sektor bare omlag 20 prosent som har tatt ut AFP de siste årene. Tilsvarende tall i privat sektor er 27 prosent. Av 65 åringene med rett til AFP øker andelene til 54 prosent i offentlig sektor og 63 prosent i privat sektor. 18 Forskjellene mellom offentlig og privat sektor blir enda større om en justerer for at ansatte i offentlig sektor i mye større grad bruker del-afp og kombinerer dette med deltidsarbeid. 18 Rapport fra AFP-utvalget, februar 2008 og Rapport fra ekspertgruppe i forkant av lønnsoppgjøret i offentlig sektor, mai 2008. Unios notatserie nr. 6/2010 18

De som ikke tar ut AFP (og har rett til det) står i jobb selv om det for de fleste ikke "lønner" seg på annet vis enn at de er i arbeid og at lønna er større enn pensjonen. Dette viser at det ikke bare er penger som betyr noe. Av dagens 65-66 åringer er 47 000 personer i arbeid og i aldergruppa 67-74 år er 15 000 personer i arbeid. I disse siste tallene finner vi også personer uten rett til AFP. 19 Regjeringen trumfet igjennom dårligere arbeidsincentiver for offentlig ansatte Enkelte kritiserer videreføringen av AFP og tjenestepensjon for offentlig ansatte for at arbeidsincentivene ikke blir like sterke som de blir i privat sektor etter 2011. Selv regjeringen, som har skrevet under pensjonsavtalen med partene i offentlig sektor fra 2009, er blant kritikerne. Men hva skjer når regjeringen skal følge opp avtalen? Den møter seg selv i døra og svekker arbeidsincentivene for de som ønsker å stå lenger i arbeid! Tariffavtalen fra 2009 åpner for at de som står i arbeid utover 67 år skal kunne kompensere for levealderjusteringen. I lovoppfølgingen av avtalen overfor Stortinget trumfet regjeringen derimot igjennom en samordningsteknikk som svekker arbeidsincentivene. Dette tok samtlige arbeidstakerorganisasjoner 20 opp med både regjeringen og Stortinget uten å bli hørt. Resultatet er at en offentlig ansatt som ønsker å stå lenger i arbeid etter 67 år før folketrygd og tjenestepensjon tas ut må jobbe lenger enn ansatte i privat sektor for å kompensere for levealderjusteringen. Og endelig, arbeidsincentivene kan etter stortingsbehandlingen bli negative for de som tar ut folketrygd ved 67 år, for så å jobbe videre og vente med å ta ut tjenestepensjonen. 19 Arbeidskraftsundersøkelsen, SSB. 20 Se felles høringssvar fra LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne om Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor (15. januar 2010) og tilsvarende felles innspill i Stortingshøring om lovendringene (17. juni 2010). Unios notatserie nr. 6/2010 19

Unios notatserie Unio har 290.000 medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter og ledere Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 6/2010 20