Slippes det miljøfarlige stoffer ut i Fensfjorden?

Slippes det miljøfarlige stoffer ut i Fensfjorden? En vurdering av utslipp til sjø fra bedrifter i Nordhordland og Sogn og Fjordane NVH rapport 1-05 Foto: Kåre Telnes

Sammendrag Etter avsløringer av uforsvarlig behandling av farlig avfall ved ulike bedrifter rundt Fensfjorden ønsket Naturvernforbundets lokallag i Nordhordland å sette søkelys på effekter utslipp av miljøfarlige stoffer har på det marine miljøet. Fire bedrifter ble valgt ut på grunnlag av at de har utslipp til Fensfjorden, og at de alle håndterer farlig avfall. Bedriftene som er omtalt er Statoil Mongstad, Wergeland-Halsvik, Vest Tank og Soil Care. Utslipp fra de aktuelle bedriftene er kartlagt ved hjelp av opplysninger fra Statens forurensingstilsyn (SFT). Formålet med dette arbeidet er peke på hvilke stoffer som slippes ut i Fensfjorden, og hvilken effekt disse stoffene kan ha på det marine miljøet. I tillegg gir det et bilde på hvordan det står til med informasjonstilgangen for utslipp fra bedrifter i Fensfjorden. Et stoff regnes som miljøgift dersom det kan gi skader selv når det forekommer i lave konsentrasjoner eller i små mengder. Giftige tungmetaller, organiske miljøgifter og radioaktive isotoper tilføres økosystemene både direkte fra punktutslipp og via luft og havstrømmer. Slik forurensning påvirker økosystemene både lokalt, regionalt og globalt. Mange miljøgifter akkumuleres i næringskjedene og påvirker organismene som står øverst i kjeden sterkest Naturvernforbundet Hordaland frykter at det ikke tas høyde for den totale belastningen for Fensfjorden og andre fjorder når SFT setter utslippsgrenser for hver enkelt bedrift. Miljøvernmyndighetene (SFT, Fylkesmenn) har ikke fullstendig oversikt over utslipp til sjø ettersom man må anta at det finnes flere bedrifter som overskrider utslippstillatelsene. I tillegg finnes det ukjente/diffuse utslippskilder som burde legges til grunn for utslippsgrensene. NVH etterlyser mer åpenhet ifht. informasjon om utslipp og potensielle konsekvenser for det marine miljø. Innledning Naturvernforbundets lokallag i Nordhordland har fulgt opp enkelte bedrifter i området rundt Fensfjorden som driver med håndtering av farlig avfall og har i den forbindelse opparbeidet seg betydelig kunnskap om problemstillinger knyttet til utslipp av bla. 2

olje. Etter at lokallaget avdekket tilfeller av uforsvarlig behandling av farlig avfall oppstod det et ønske om å sette søkelys på effekter utslipp av kjemikalier kan ha på det marine miljøet. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) representert ved Trine Moland har innhentet informasjon og utarbeidet dette notatet. Utvikling og bruk av kjemiske stoffer har økt betydelig i løpet av de siste 50 årene. Kjemikalier inngår i dag i de fleste produkter og industriprosesser samtidig som vi vet at en rekke av de kjemiske stoffene som er i bruk i Norge kan skade mennesker og/eller miljø. I tillegg vet vi at mange stoffer enda ikke er tilfredsstillende undersøkt for skadelige effekter. I flere stortingsmeldinger, senest i Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er det slått fast at utslipp og bruk av enkelte miljøgifter som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal stanses eller reduseres vesentlig innen år 2000, 2005 og 2010. Tilsvarende kjemikalier skal kontinuerlig reduseres innen en generasjon (25 år). Det er knyttet en rekke brukerinteresser til Fensfjorden. Dette gjelder både fiske, oppdrett, turisme og friluftsaktiviteter. Samtidig viser undersøkelser gjort av Statens forurensingstilsyn (SFT) at forurensningsloven blir brutt i en rekke tilfeller. Formålet med dette arbeidet var i utgangspunktet å kartlegge utslippene fra alle bedriftene rundt Fensfjorden, men ettersom SFT ikke har en samlet oversikt over utslipp til sjø, og at det delvis er manglende opplysninger for enkeltbedrifter, at noen bedrifter ikke er pliktige å rapportere til SFT, ol. valgte NVH å utarbeide et notat som peker på hvilke stoffer som slippes ut i Fensfjorden fra noen av bedriftene i området, og hvilken effekt disse stoffene kan ha på det marine miljøet. I tillegg gir det et bilde på hvordan det står til med informasjonstilgangen for utslipp fra bedrifter i Fensfjorden. Fire bedrifter ble valgt ut på grunnlag av at de har utslipp til denne fjorden, at utslippsinformasjon fra SFT var tilgjengelig, og at de alle håndterer farlig avfall (fra oljeindustrien). Utslipp av farlig avfall til sjø Et stoff regnes som miljøgift dersom det kan gi skader selv når det forekommer i lave konsentrasjoner eller i små mengder. Giftige tungmetaller, organiske miljøgifter og 3

radioaktive isotoper tilføres økosystemene både direkte fra punktutslipp og via luft og havstrømmer. Slik forurensning påvirker økosystemene både lokalt, regionalt og globalt ettersom langtransportert forurensing bidrar til generelt forhøyede bakgrunnsnivåer. Generelt vil det meste av miljøgifter som tilføres norske fjorder avsettes på bunnen inne i fjordene, avhengig av om det er terskler i fjordene, lokale strømforhold, samt ferskvannstilførsel som gir aktiv uttransport i overflatelaget. Mange miljøgifter akkumuleres i næringskjedene og påvirker dyrene som står øverst i kjeden sterkest. Nivået av miljøgifter i leveren hos f.eks. kysttorsk er i mange tilfeller så høyt at det frarådes som menneskeføde. For mange av stoffene, særlig de organiske miljøgiftene, er effektene på levende organismer (ikke-dødelige effekter) dårlig kjent. Undersøkelser har imidlertid vist at kjemikalier kan gi langtidseffekter når særlige sårbare stadier i organismers livssyklus eksponeres for dem. Eksempelvis kan selv få minutters eksponering for svært lave konsentrasjoner av produsert vann (vann som inneholder finfordelte oljedråper og vannløste oljeforbindelser) i ugunstige tilfeller slå ut hele bestander av enkelte arter eller ha hormonforstyrrende effekter på fisk (f.eks. alkylfenoler), og vil dermed påvirke gytingen. Utslipp fra bedrifter Alle industribedrifter i Norge som har godkjent utslippstillatelse fra Statens forurensingstilsyn (SFT) eller respektive fylkesmenn har utslippsgrenser å forholde seg til. Disse grensene er satt for hver enkelt bedrift, og det er grunn til å frykte at det ikke er tatt høyde for den totale belastningen for hver enkelt fjord. Fensfjorden er kjent som en god resipient (mottaker), dvs at fjorden anses for å ha god vannutskifting, og at terskelen er dyp nok. Sagt på en annen måte antas fjorden å tåle relativt høye konsentrasjoner av utslipp under brakkvannslaget (sprangsjiktet). Likevel er det grunn til å tro at belastningen på fjorden er betydelig og at en god del utslipp er uregistrerte og/eller har ukjent opphav. Det vil uansett være ønskelig å redusere/ stanse utslipp av alle stoffer som kan være miljøskadelige ettersom stoffene ikke bare spres lokalt i fjorden, men føres ut og spres med kyststrømmen til områder langs kysten/andre fjorder eller ut i åpent hav. 4

Bedrifter med utslippstillatelser blir delt inn i fire kontrollklasser. De bedriftene som har størst forurensningspotensial, blir plassert i kontrollklasse 1. Bedrifter som blir plassert i kontrollklasse 4, har et relativt lavt forurensningspotensial. Bedriftenes forurensningspotensial blir vurdert ut fra omfanget av produksjonen, utslippene, beliggenhet i forhold til resipient, helse- og miljøfarlige kjemikalier, naboforhold og nærmiljø. Utslipp av tungmetaller fra industribedrifter i Norge utgjør fremdeles betydelige tilførsler til vann, bla. fra kjemisk industri. Rapporterte industriutslipp til vann i 1999 var i størrelsesorden 8 tonn bly, 13 tonn kobber, 1,1 tonn krom, 1,1 tonn kadmium og 20 kg kvikksølv. Utover dette er det utslipp fra småindustri der man ikke kjenner tallene, noe det bør tas høyde for når SFT setter utslippsgrenser. Grunnforurensing og deponier henger nært sammen med forurensing av fjorder og sedimenter. En stor del av tungindustri og kjemisk industri ligger langs kysten, og det er ved mange bedrifter anlagt fyllinger med industriavfall i strandkanten. Slike deponier eksponeres for sjøvann og er utsatt for veksling mellom luft og vann, bølger og strøm. Det er et stort potensial for mobilisering av miljøgifter og de er vanskelig å kontrollere mht. utlekking. Et eksempel på deponi ved Fensfjorden er det planlagte deponiet av lavradioaktivt avfall (LRA) i regi av bedriften Wergeland-Halsvik. I konsekvensutredningen oppgis det at utlekking til sjø ikke vil være mulig pga. anleggets plassering i berget. Det som bevisst skal slippes ut vil kontrolleres og renses i henhold til myndighetspålagt renhet, dvs. at både olje, tungmetaller og radioaktive stoffer vil slippes ut i sjøen, men i lovlige mengder. Brukerinteresser Fensfjorden og områdene rundt tilbyr flotte forhold for fiske, båtliv og andre friluftsaktiviteter. Turistnæringen i området er helt avhengig av at området oppfattes som rent og uberørt for å tiltrekke seg turister. Undersøkelser viser at turistene har store forventninger til våre naturkvaliteter der de vanntilknyttede er de viktigste. Forurensing og industriell utbygging er oppgitt som noe av det mest negative. 5

Oppdrettsnæringen i og rundt Fensfjorden er også avhengig av et godt rykte for å få solgt sine produkter. Utslipp av olje, lavradioaktivt avfall (LRA) og oa. farlig avfall vil i alle tilfeller kunne skade næringen. Regionen har en aktiv marin næring med en rekke matfiskkonsesjoner og med integrert produksjon, fra smolt til videreforedling. I tillegg blir det satset mye på oppdrett av nye marine arter både i sjø og på landbaserte anlegg med utgangspunkt i varmtvann på Mongstad. Lokalbefolkning- og hytteeiere bruker området aktivt til fiske og annet friluftsliv. Klager på enkeltbedrifter i området ifht. utslipp har kommet fra både hytteeiere og fastboende i området, og viser at Naturvernforbundet ikke er alene om å mene at det bør settes fokus på utslippsforholdene i fjorden. Hele Nordhordland og Gulen ligger innenfor områder som har stort potensiale ifht. til videre næringsutvikling. Regionen har store havneanlegg i Fensfjordområdet, på Mongstad og i Sløvåg, og grunnlag for videre utbygging knyttet til maritim sektor. Noen miljøgifter PAH- polyaromatiske hydrokarboner består av en rekke enkeltforbindelser. Noen av disse er meget giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Sen nedbryting, akkumuleres i muslinger og snegl. Kan påvirke reproduksjon hos fisk. Oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste med målsetning om vesentlig redusering innen 2010. Alkylfenoler- aromatisk oljeforbindelse som er påvist å ha hormonforstyrrende effekter på torsk, og påvirker derfor gytingen. Kvikksølv- oppkonsentreres i næringskjeden, lang halveringstid, akkumuleres i fisk og pattedyr. Hos mennesker kan kvikksølv gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser. Metylkvikksølv kan gi fosterskader. Oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste med målsetning om vesentlig redusering innen 2010. Bly- akkumulerer i fisk og pattedyr, men liten grad i fiskefilet. Akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Blyeksponering mistenkes for å kunne påvirke barns intellektuelle utvikling. Oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste med målsetning om vesentlig redusering innen 2010. 6

Kobber- flere forbindelser er meget giftige og kan gi kroniske giftvirkninger for vannlevende organismer. Oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste med målsetning om vesentlig redusering innen 2010. Krom- flere forbindelser er meget giftige og kan akkumuleres i vannlevende organismer. Oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste med målsetning om vesentlig redusering innen 2010. Sink- bioakkumulerende. Sink i for høye konsentrasjoner er akutt giftig for vannlevende organismer, enkelte planter og pattedyr. Arsen- arsenforbindelser kan være akutt giftige for mange organismer i små mengder. Kan forårsake kreft. Arsenforbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Kadmium- sterkt akutt giftige forbindelser for vannlevende organismer, akutt giftig for pattedyr. Sterkt bioakkumulerende i fisk og pattedyr. De fleste forbindelsene er kreftfremkallende, og kan gi kroniske nyreskader. Oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste med målsetning om vesentlig redusering innen 2010. Andre- mange kjemiske stoffer er enda ikke er tilfredsstillende undersøkt for skadelige effekter, feks. ftalater, bromerte flammehemmere, etc. Informasjonstilgang All informasjon om utslipp fra de aktuelle bedriftene er kartlagt ved hjelp av opplysninger fra SFT. Denne type informasjon er offentlig tilgjengelig, dvs. at alle som har interesse i å finne ut hva og hvor mye enkeltbedrifter slipper ut i sjøen, skal få tilgang til dette (jfr. Miljøinformasjonsloven som gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet). Det har vist seg vanskelig og tidkrevende å få alle opplysningene NVH har vært ute etter i forbindelse med dette arbeidet. Om dette skyldes at SFT har/ har hatt problemer med hjemmesiden eller om det er administrative eller andre årsaker er vanskelig å si. NVH har ved et par anledninger gjort SFT oppmerksom på dette, og har da blitt tilsendt opplysninger per post. Opplysninger for flere bedrifter mangler fremdeles, og vil i alle tilfeller vanskeliggjøre informasjonstilgangen for allmennheten. Innhenting av denne type 7

informasjon direkte fra bedriftene har vist seg å være vanskelig (jfr. Wergeland- Halsvik-saken, se under avsnittet om Wergeland-Halsvik), og det kan heller ikke forventes at bedriftene har kapasitet til å svare på alle slike henvendelser. Det er derfor nødvendig at SFT forbedrer både tilgangen til utslippsinformasjonen, og øker mengden informasjon som legges ut for hver enkelt bedrift. For eksempel vil det være ønskelig å få oppgitt hvorfor det mangler rapporteringer enkelte år, tilgang til egenrapporter og resipientundersøkelser fra bedriftene, etc. Blåskjell (Foto: Kåre Telnes) 8

Statoil Mongstad Statoil Mongstad i Lindås kommune (Hordaland) raffinerer og lagrer råolje, og er plassert i kontrollklasse 1. SFTs kontroller av denne bedriften har i de seneste år avdekket få eller ingen avvik fra lover og regler. Den siste revisjonen som ble foretatt i 2004 viste null avvik, og tre anmerkninger. Statoil Mongstad har som eneste bedrift i området fått utført årlige overvåkingsundersøkelser av bunnfauna og bunnforhold i sjøen utenfor eget område siden 1990. Få endringer i mengde og sammensetning av bunndyr har blitt registrert, og miljøet på stasjonene som er undersøkt vurderes som fortsatt godt. Et oljeutslipp i 1997 hadde en negativ innvirkning på fjæresonen rundt anlegget, noe som er i ferd med å normalisere seg i dag. Statoil leverer avfall fra produksjonen til ulike bedrifter i samme område, deriblant olje- og kjemikalieholdig vann og lavradioaktivt avfall (LRA). Fig.1. Utslipp av olje i tonn fra Statoil Mongstad mellom 1992 tom. 1993. 9

Wergeland-Halsvik Wergeland-Halsvik i Gulen kommune (Sogn og Fjordane) mottar og forbrenner boreog raffineriavfall i tillegg til behandling av olje -og kjemikalieholdig vann, og er plassert i kontrollklasse 1. I 2004 ble bedriften tildelt kontrakt for transport, forbehandling og deponering av lavradioaktivt avfall (LRA). Bedriften har vært i medias søkelys etter at Statens forurensingstilsyn (SFT) anmeldte bedriften til Økokrims i april 2004 for brudd på en rekke lover og regler. SFT fant 14 avvik og 5 anmerkninger under inspeksjonen i 2004, deriblant overskridelse av utslippstillatelsen, det er aldri foretatt kontroll av utslippsledning til sjø, manglende dokumentasjon på at det foretas sortering av farlig avfall, farlig avfall ikke lagret forskriftsmessig, utilfredsstillende styring av renseanlegg, etc. Naturvernforbundet Nordhordland ba om innsyn i anmeldelsen, men fikk avslag. Anmeldelsen ble i januar i år henlagt av Økokrims miljøteam fordi de ikke kunne finne bevis for anklagene. Grafen nedenfor viser mengde utslipp i tonn olje fra Wergeland-Halsvik 1998-2001. Det mangler rapportert mengde utslipp av olje etter 2001. NVH kjenner ikke årsaken til dette. Andre registrerte utslipp fra denne bedriften inkluderer: kadmium, kobber, kvikksølv, bly, og sink. Fig.2. Utslipp av olje i tonn fra Wergeland-Halsvik i perioden 1998 tom. 2001. Tall for tidligere og senere år er ikke innrapportert. 10

Vest Tank AS Vest Tank AS i Gulen kommune (Sogn og Fjordane) behandler og oppbevarer oljeholdig spyle- og sludgevann fra skip og offshorevirksomhet, og er plassert i kontrollklasse 3. SFT foretok en inspeksjon av bedriften i 2003, der fire avvik ble registrert, deriblant mangelfull utslippskontroll til vann og overskridelse av utslippsgrensene i utslippstillatelsen eller forskrift, i tillegg til mangelfull internkontroll. Grafen nedenfor viser mengde utslipp av totalt organisk karbon (TOC) i 2003 fra Vest Tank. TOC er en vanskelig måleparameter som ikke nødvendigvis vil fange opp innhold av bioakkumulerbare stoff. Naturvernforbundet er først og fremst opptatt av å begrense utslipp av slike stoff til resipienten. Utslippstillatelsen viser at SFT ikke har satt noen grense for utslipp av aromater, som feks. fenoler, benzen ol. Det forutsettes at Vest Tank selv foretar disse målingene, noe som ikke har blitt gjort. I følge egenrapporten fra bedriften er oppgitte tall kun anslåtte tall. Det er heller ikke oppgitt andre utslippskomponenter på SFTs hjemmesider. Vest Tank har ikke rapportert noen form for utslipp til sjø i tidligere år. Årsaken til dette er enten at det ikke har vært krav til rapportering, stans i produksjonen, eller andre ukjente årsaker. Fig.3. Utslipp av totalt organisk karbon (TOC) i tonn fra Vest Tank AS i 2003. Tall for tidligere år er ikke innrapportert, enten fordi det ikke har vært krav til det, eller andre ukjente forhold. 11

Soilcare AS Soilcare AS i Lindås kommune (Hordaland) tar imot og behandler olje- og tjæreholdig spesialavfall som boremud, borekaks, og er plassert i kontrollklasse 3. Ved siste inspeksjon foretatt av Statens forurensingstilsyn i 2002 ble det avdekket 5 avvik fra lover og regler, deriblant overskridelser av grenseverdier for utslipp til vann, utilfredsstillende utslippskontroll til vann, og manglende utført miljørisikovurdering. Grafen nedenfor viser mengde olje målt i tonn sluppet ut mellom 1998-2003. Rapporteringen fra 2003 mangler pga. problemer med driften, og påfølgende permitteringer. Andre tidligere registrerte utslipp fra denne bedriften inkluderer bla.: kadmium, kvikksølv, bly, sink, arsen, krom, og vanadium. Fig.4. Utslipp av olje i tonn fra Soil Care AS i perioden 1998 tom. 2003. Tall for tidligere år er ikke innrapportert. 12

Marine undersøkelser Sjøområdet omkring Statoils oljeraffineri på Mongstad har vært undersøkt flere ganger med hensyn til bunndyr og bunnforhold, fjæresonen, oljehydrokarboner i sediment og blåskjell, samt tungmetallinnhold i blåskjell. Undersøkelsen fra 2003 (Utført av Seksjon for Anvendt Miljøforskning) viser at det ikke ble registrert vesentlige endringer i dyre -og plantelivet ved raffineriet som kan tilskrives driften ved anlegget. Sjøbunnen utenfor andre bedrifter som håndterer farlig avfall er ikke kartlagt. Bedriften Wergeland-Halsvik på motsatt side av fjorden har feks. ikke ønsket å bidra til kartlegging av bunnfauna og eventuelle miljøgifter i sitt eget utslippsområde. Undersøkelser av miljøgifter i fisk, og da særlig bunnfisk (torsk) er ikke foretatt i Fensfjorden. Som tidligere nevnt er nivået av miljøgifter i leveren hos kysttorsk er i mange tilfeller så høyt at det frarådes som menneskeføde. Dette er som regel bare tilfelle i sterkt industrialiserte områder med høy populasjonstetthet. Oppdrettsindustrien har ved flere tilfeller opplevd å bli beskyldt for å levere matfisk som inneholder PCB og dioksiner, noe som også er tilfelle. Innholdet av dioksiner er iflg. Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) så lavt at det er under EUs grenseverdier, mens PCB-innholdet har blitt redusert med 50% fra 1998 til 2002. Per i dag har EU ingen grenseverdi for dette svært miljøfarlige stoffet. Børstemark (Foto: Kåre Telnes). 13

Konklusjoner Naturvernforbundet Hordaland frykter at det ikke tas høyde for den totale belastningen for Fensfjorden og andre fjorder når SFT setter utslippsgrenser for hver enkelt bedrift. Miljøvernmyndighetene (SFT, Fylkesmenn) har ikke fullstendig oversikt over utslipp til sjø ettersom man må anta at det finnes flere bedrifter som overskrider utslippstillatelsene på lik linje med f.eks. Wergeland-Halsvik. I tillegg finnes det ukjente/diffuse utslippskilder som burde legges til grunn for utslippsgrensene. NVH mener at marin kartlegging burde være påbudt for alle bedrifter som slipper miljøfarlige stoffer ut i sjøen, og i særdeleshet for bedrifter som SFT har plassert i kontrollklasse 1. NVH krever stans i utslipp av alle stoffer som kan være miljøskadelige ettersom stoffene ikke bare spres lokalt i fjorden, men føres ut og spres med kyststrømmen til områder langs kysten/andre fjorder eller ut i åpent hav. Hvorfor holdes anmeldelsen mot Wergeland-Halsvik hemmelig? NVH opprettholder kravet om stans i produksjonen ved Wergeland-Halsvik så lenge det ikke er dokumentert at forholdene bedriften er anmeldt for er ordnet opp i. NVH støtter heller ikke opp om tildelingen av LRA-deponi til Wergeland-Halsvik ettersom bedriften har utvist mangel på respekt for gjeldene miljøforskrifter så sent som i fjor. Statoil har i senere tid presisert overfor NVH at de som arbeidsgiver for W-H vil sette strenge krav til at bedriften ordner opp i ovennevte problemstillinger. NVH etterlyser mer åpenhet i forhold til informasjon om utslipp og potensielle konsekvenser for det marine miljø. 14

Bakgrunnsinformasjon + Naturvernforbundet Nordhordland (ved styret) + SFT-rapport 1774/2000- Miljøgifter i norske fjorder. Ambisjonsnivå og strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn. + Statens forurensingstilsyns hjemmeside: http://www.sft.no + Statens forurensingstilsyn: Obs-listen. Miljøvernmyndighetenes liste over helse-og miljøfarlige stoffer man skal være spesielt oppmerksom på. + Miljøverndepartementet- St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. + Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES)-Pressemelding fra NIFES 09.01.04. + IFM Rapport, nr.13, 2003. Overvåking av marinbiologiske forhold ved Statoils raffineri på Mongstad i 2003. + Regionrådet for Nordhordland og Gulen: Uttale til Strategisk transportanalyse for Hordaland - Nasjonal transportplan 2006-2015. + Telemarksforskning. Naturkvaliteter som lokaliseringsfaktor for reiselivsutvikling, 1997. Rapport. + Alle bildene er utlånt av Kåre Telnes (http://www.seawater.no). Slangestjerne (Foto: Kåre Telnes) 15