St.prp. nr. 1 (2003-2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: 1000-1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000-4070 Tilråding fra av 12. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)
Innhold Del I Innledning til programområde 16 Fiskeri- havbruks- og kystforvaltning... 9 1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet Norges framtid... 11 1.1 Regjeringsutvalget for marin verdiskaping... 12 1.2 Havmiljø... 12 1.3 Ressursforvaltning... 13 1.4 Havbruk... 13 1.5 Marked, omsetning og industri... 14 1.6 Helse og velferd hos akvatiske organismer og trygghet og kvalitet ved sjømat... 15 1.7 Bruk av hav og kystsone... 16 1.8 Kystforvaltning... 16 1.9 Forskning og utvikling... 17 1.10 Modernisering av offentlig sektor. 18 1.11 Likestilling... 19 2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget... 20 2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon... 20 2.1.1 Hovedtall... 20 2.2 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling... 21 2.2.1 Hovedtall... 21 2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning... 21 2.3.1 Hovedtall... 21 2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning... 21 2.4.1 Hovedtall... 22 2.5 Programkategori 33.40 Arbeidsliv. 22 2.5.1 Hovedtall... 22 3 Oversiktstabeller... 23 3.1 Bruk av stikkordet kan overføres 25 3.2 Årsverk under... 26 3.3 Aksjekapital og fond... 26 3.4 Aksjekapital... 27 4 Organisasjons- og strukturendringer under... 28 4.1 Felles mattilsyn for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon... 28 4.2 Overføring av ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer. 28 4.3 Omorganisering av Fiskeridirektoratet... 28 4.4 Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier... 29 4.5 Eksportutvalget for fisk... 29 5 Sektorovergripende miljøpolitikk... 31 5.1 Hovedutfordringer knyttet til miljø og ressurser under s ansvarsområde... 31 5.1.1 Marine ressurser, fiske, fangst og industri... 31 5.1.2 Havbruk... 31 5.1.3 Havner, infrastruktur og sjøsikkerhet... 31 5.1.4 Andre utfordringer... 32 5.2 Rapport om aktiviteten 2002-2003.. 32 5.2.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"... 32 5.2.2 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"... 35 5.2.3 Resultatområde "Friluftsliv"... 35 5.2.4 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)" 35 5.2.5 Resultatområde "Helse- og miljøfarlige kjemikalier"... 36 5.2.6 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"... 36 5.2.7 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"... 36 5.2.8 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"... 37 5.3 Tiltak i 2004... 38 5.3.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"... 38 5.3.2 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"... 40 5.3.3 Resultatområde "Friluftsliv"... 41 5.3.4 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)" 41
5.3.5 Resultatområde "Helse og miljøfarlige kjemikalier"... 41 5.3.6 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"... 41 5.3.7 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"... 41 5.4 Oversikt over den samlede miljøpolitiske satsingen under... 42 Del II Budsjettforslaget... 43 Programområde 16 Fiskeri-, havbruksog kystforvaltning... 45 Programkategori 16.10 Administrasjon... 45 Kap. 1000, jf. kap. 4000 45 Kap. 4000, jf. kap. 1000 52 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner... 52 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling 55 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet, jf. kap. 4020... 59 Kap. 4020 Havforskningsinstituttet, jf. kap. 1020... 68 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 4021... 69 Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene, jf. kap. 1021... 70 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, jf. kap. 4023... 71 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, jf. kap. 1023... 91 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning... 92 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet, jf. kap. 4030... 102 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet, jf. kap. 1030... 110 Kap. 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 4040... 112 Kap. 4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak, jf. kap. 1040... 114 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål... 114 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak... 116 Programkategori 16.60 Kystforvaltning... 120 Kap. 1062 Kystverket, jf. kap. 4062... 126 Kap. 4062 Kystverket, jf. kap. 1062... 145 Kap. 1070 Loran-C, jf. kap. 4070... 145 Kap. 4070 Loran-C, jf. kap. 1070... 151 Programområde 33... 152 Programkategori 33.40 Arbeidsliv... 152 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn... 153 Forslag til vedtak om bevilgning for budsjetterminen 2004, kapitlene 1000-1070, 2415, 2540, 4000-4070... 155 Vedlegg 1 Internettadresser til underliggende etater og viktige samarbeidspartnere... 161 Tabelloversikt Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 5.1 Antall årsverk under pr. 1. oktober 2002 26 Oversikt over s eierinteresser... 26 viser fordeling på programkategori av utgifter som i sin helhet brukes til miljøforbedringer, eller miljøhensynet er avgjørende for at tiltaket gjennomføres... 42 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Oversikt over kontingenter til internasjonale organisasjoner i 2004... 54 Oversikt over Havforskningsinstituttets virksomhet 2002... 62 Oversikt over områder i Norges Forskningsråd som er finansiert av i 2002 og 2003... 76
Tabell 6.4 Oversikt over hovedområdene dekket av tilskuddet i 2003... 87 Tabell 6.5 Oversikt over fiskeriavtalen 2003 113 Tabell 6.6 Prosentvis fordeling av antatt effekt på resultatområder... 127 Tabell 6.7 Oversikt over antall ulykker i 2002... 130 Tabell 6.8 Oversikt over utviklingen innenfor lostjenesten... 132 Tabell 6.9 Sammenligning av planrammen i Nasjonal transportplan 2002-2011 (NTP) og forslag til budsjett 2004 (alle tall i 2004-kroner)... 142 Tabell 6.10 Utdrag fra Redningsselskapets aktivitetsstatistikk... 144 Figuroversikt Figur 6.1 Figur 6.2 Oversikt over finansieringskildene til Havforskningsinstituttet og forskningsfartøyene i 2002 (eksklusiv investeringer).... 61 Utvikling i gytebestanden for bunnfisk i Barentshavet og Norskehavet i perioden 1984-2001.... 94 Figur 6.3 Figur 6.4 Figur 6.5 Utvikling i gytebestanden for pelagisk fisk i perioden 1984-2000... 94 Tilskudd til fiskeriene i perioden 1979 til 2002 (2003-kroner)... 112 Oversikt over statens beredskapsdepoter... 138 Oversikt over bokser Boks 6.1 Regjeringsutvalget for marin verdiskaping... 47 Boks 6.2 Kystkultur... 49 Boks 6.3 Ressurssituasjonen... 93 Boks 6.4 Strukturtiltak i fiskeflåten... 95 Boks 6.5 Årlig avgift merkeregister... 105 Boks 6.6 Boks 6.7 Boks 6.8 Styrking av sjøsikkerhet og beredskap... 125 Vurdering av mulig etablering av etatsmuseum for Kystverket... 131 Rapportering 2002-2003 på overordnede mål i Kystverket... 141
St.prp. nr. 1 (2003-2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: 1000-1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000-4070 Tilråding fra av 12. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)
Del I Innledning til programområde 16 Fiskeri- havbruks- og kystforvaltning
2003-2004 St.prp. nr. 1 11 1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet Norges framtid Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands- Norge. Regjeringen har klare ambisjoner om å modernisere og effektivisere forvaltningen. Det skal være sterkere fokus på de offentlige kjerneoppgavene. Lover og forskrifter skal forenkles og unødig regelverk fjernes for å minske reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for offentlig saksbehandling. har iverksatt tiltak for å nå disse målene. For å opprettholde vårt høye velferdsnivå i en situasjon med globalisering og stadig økende internasjonal konkurranse må det satses på områder der Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Et slikt område er marin sektor. Innenfor denne sektoren har flere uavhengige forskermiljø er identifisert et potensial for betydelig verdiskaping basert på fornybare marine ressurser, kunnskap og dynamiske næringsklynger. Norge har muligheten til å bli en verdensledende kunnskapsnasjon på dette feltet, og derigjennom legge grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene, så vel som i resten av økonomien. I tillegg til vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, er det et stort potensial basert på bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering). Regjeringen legger til grunn at fiskeripolitikken skal baseres på en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestandene, næringsutøverne og kystsamfunnene ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Regjeringen har som mål å styrke sjøtransportens konkurranseevne og øke sikkerheten til sjøs. En god beredskap er viktig for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. Regjeringens langsiktige linjer for denne politikken går fram av Sem-erklæringen: "Utviklingen innen havbruk og oppdrett skaper store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i distriktene. Samarbeidsregjeringen vil satse på utbygging av infrastruktur og føre en nyskapings- og forskningspolitikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine og andre naturressurser." Norge som en liten og åpen økonomi er avhengig av å delta i det internasjonale varebyttet for å sikre velferden. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de største eksportnæringene, det er en viktig næringsvei langs vår langstrakte kyst og næringen har naturgitte fortrinn gjennom tilgang på fiskeressurser, rent hav og tilgang på produktivt areal. En fortsatt lønnsom og bærekraftig næring med sterk konkurransekraft er avhengig av gode rammevilkår bl.a. gjennom markedsadgang, innenlands kostnadsnivå, valutakurs, tilstrekkelig kapitaltilgang, forskning og utvikling og ressursforvaltning. Regjeringens politikk med gjennomføring av en stram finanspolitikk har vist seg å gi resultater. Norges Bank har siden desember 2002 satt ned styringsrenten med fire prosentpoeng. Denne reduksjonen har bidratt til en 12 pst. nedgang i kronekursen fra januar til september 2003, målt ved konkurransekursindeksen til Norges Bank. Regjeringen har gjennom kontaktutvalget bidratt til et inntektspolitisk samarbeid mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet med mål bl.a. å bringe lønnsveksten i Norge mer på linje med våre handelspartnere. Årets lønnsoppgjør ga lave tillegg og er således et skritt i riktig retning. I tillegg til å føre en økonomisk politikk som legger til rette for bedret konkurranseevne, er det viktig å tenke langsiktig og se potensialet i å foreta
12 St.prp. nr. 1 2003-2004 omstillinger som gjør næringslivet i fastlandsnorge mer konkurransedyktig. Regjeringen legger til grunn at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Næringen skal fortsatt utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi. En høy og målrettet FoU-innsats samt nyskapings- og omstillingsevne er forutsetninger for at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i framtiden. I en stadig mer globalisert sjømatnæring får dette økt betydning. Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Havbruksnæringen i Norge er en forholdsvis ung næring med laks og ørret som de dominerende artene, men der også blåskjell, kamskjell, torsk og kveite får økende betydning. I tillegg kommer hele den landbaserte marine næringsmiddelindustrien og den teknologien som er utviklet innen havbruk spesielt, der Norge kan sies å være verdensledende. Havbruksnæringen alene produserer om lag dobbelt så mye sjømat som landbruket tilfører det norske markedet av kjøtt fra gris, sau, storfe og fjærkre. Det enorme potensialet som ligger i å kultivere sjømat har spennende og utfordrende perspektiver i et land med en særdeles lang kystlinje. Gjennom markedsorientering og økt verdiskaping skal fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt bidra til gode arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Forbrukere over hele verden skal oppleve glede og trygghet ved norsk sjømat. Det er viktig å ha forståelse av de ulike distribusjonsmønstre som produktene inngår i, og ikke minst variasjonene i krav fra de ulike markedene. Forbrukerne setter nye tema på dagsorden. Maten skal være funksjonell (ha gitte egenskaper), etisk håndtert, sporbar og bærekraftig høstet. Det er samtidig et økende fokus på sunn mat. Alt dette krever vitenskapelig basert dokumentasjon. Markedsorientering stiller også høye krav til produkt- og prosessutvikling, der innovasjonen må tilpasses det enkelte markeds- eller produktsegment. Styrking av kompetanse og rekruttering av ungdom til fiskeri- og havbruksnæringen er viktige element i arbeidet for økt verdiskaping. Planlegging og utvikling av havner og infrastruktur for sjøtransport skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Dette skal skje gjennom utvikling av effektive havner og ved en optimal tilknytning til det landbaserte transportnettet. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, er det også avgjørende at sikkerheten ivaretas. Videre skal departementet tilrettelegge for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner. Visjonen Verdier fra havet Norges framtid er retningsgivende for s arbeid. Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjons- og høstingspotensial som er grunnlaget for fiskeri- og havbruksnæringen. Et overordnet mål for s virksomhet er å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens. Visjonen og målet gjør det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på politikken for fiskeri- og kystforvaltning. 1.1 Regjeringsutvalget for marin verdiskaping Regjeringen etablerte høsten 2001 et eget regjeringsutvalg for arbeidet med langsiktige strategier for marin verdiskaping. I regi av utvalget er det satt i gang et utredningsarbeid for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom offentlig og privat sektor for videreutvikling av næringen og samordning av den offentlige innsatsen. Regjeringsutvalget er sammensatt av statsråder fra ulike departement som forvalter samfunnsområder av særskilt betydning for marin verdiskaping. Utvalget ledes av Fiskeriministeren. Arbeidet består i å utvikle strategier for å styrke marin verdiskaping både på kort og lang sikt, med særlig vekt på det langsiktige perspektivet. Norge har i dag flere konkurransefortrinn innen marin sektor. Arbeidet i regjeringsutvalget skal bidra til at Norge skal være verdensledende innen deler av den marine næringen. Mer enn 95 pst. av produksjonen i den marine næringen eksporteres. For å bedre næringens konkurranseevne i et globalt marked, kreves det offentlige rammebetingelser som bidrar til å utløse potensialet i næringen og som møter næringens behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Arbeidet er derfor spesielt rettet mot å koordinere og effektivisere den offentlige innsatsen rettet mot den marine næringen. Offentlig og privat samarbeid om innovasjon er en nødvendig forutsetning for å realisere målet om økt verdiskaping og styrket konkurransekraft basert på marine ressurser. Arbeidet forventes avsluttet innen utgangen av 2004. 1.2 Havmiljø Fiskeri- og havbruksnæringen er basert på fornybare, men ikke ubegrensede ressurser. En stor
2003-2004 St.prp. nr. 1 13 utfordring for fiskeriforvaltningen er å bygge opp bedre kunnskap om de marine økosystemene, herunder hvordan fiskebestander påvirkes av de ulike faktorene i det marine miljøet og hvordan fiske påvirker økosystemene. Dette er grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å kunne ta vare på det marine miljøet og forvalte de marine ressursene slik at de kan gi høyest mulig avkastning. Slik kunnskap er viktig for å kunne se helheten og forankre forvaltningen av de marine ressursene i en økosystemtilnærming. Overvåking av fysiske, kjemiske og biologiske parametere over lengre tid er viktig for å få innsikt i interaksjoner og dynamikken i det marine økosystemet. Dette vil også gi informasjon om hvilken rolle klimaet spiller, hvilke endringer som er naturlige og hvilke som kan tilskrives menneskelig aktivitet. Slik overvåking er nødvendig for å kunne iverksette tiltak der dette er påkrevd. En viktig forutsetning for fornying og vekst av havets levende ressurser er gode miljømessige betingelser. Det er en utfordring for myndighetene å hindre utslipp av miljøgifter som på kortere eller lengre sikt kan forringe havmiljøkvaliteten og føre til dårligere leve- og vekstbetingelser. Spesiell fokus er her rettet mot petroleumsvirksomhet, landbasert industri og skipstrafikk. Forekomst av radioaktive stoffer og miljøgifter i havet og i sjømat blir jevnlig målt for å kunne dokumentere tilstanden og sikre trygg sjømat. 1.3 Ressursforvaltning Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte fra ressursene, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas. vil legge vekt på å videreføre og utvikle bilaterale og multilaterale forvaltningsregimer. Særlig viktig i så måte er rammeavtalene om fiskerisamarbeid som Norge har inngått med EU, Russland og andre nordøstatlantiske kyststater. Innenfor disse avtalene blir det forhandlet fram årlige avtaler om kvoter og andre forvaltningstiltak. I tillegg til de bilaterale avtalene inngås det også multilaterale avtaler. Om lag 90 pst. av norsk fiske foregår på bestander vi deler med andre stater. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem. Uregulert fiske i internasjonalt farvann er en trussel mot en bærekraftig ressursforvaltning, og det er derfor et mål å få slikt fiske under kontroll. En ansvarlig fiskeriforvaltning forutsetter en effektiv ressurskontroll. Kontrollinnsatsen har økt. Det er foretatt endringer i regelverket for å gjøre dette mer brukervennlig. Preventive sanksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelser av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet fra politiet og påtalemyndigheten. Det arbeides også med å utnytte teknologiens muligheter for å oppnå en mest mulig effektiv kontroll. Fiskeriforvaltningen er i en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et viktig ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen. De nasjonale reguleringene tar utgangspunkt i totalkvotene fastsatt i avtaler om forvaltning av fellesbestander eller ensidig på eksklusive norske bestander. Utgangspunktet er rådgivning utviklet og presentert av det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Reguleringene tar sikte på en stabil fordeling av kvoter mellom de ulike fartøygruppene. Fordeling av ressursgrunnlaget og reguleringene av fisket skal legge til rette for et langsiktig høyt og stabilt inntektsnivå for fiskerinæringen. For å legge til rette for økt lønnsomhet er det en særlig utfordring å sikre at alle fartøygrupper i fiskeflåten har tilgang til struktureringsordninger. 1.4 Havbruk Havbruksnæringen har et stort potensial for verdiskaping og sysselsetting, særlig i distriktene. Næringen har vært og er til dels fortsatt i en vanskelig og krevende periode med økonomiske utfordringer og et marked i ubalanse, men den underliggende og langsiktige trenden er likevel positiv og robust. Befolkningsvekst, økende forbruk per capita og ressurstaket på tradisjonelle fiskerier, tilsier en stadig vekst i etterspørselen etter oppdrettsprodukter. Havbruk gir grunnlag for industriell bearbeiding og kapitalintensiv og kontinuerlig drift gjennom stabil råvaretilgang. Videreutvikling av norsk havbruk og realisering av verdiskapingspotensialet forutsetter målrettet satsing på forskning, innovasjon og produktivitetsfremmende tiltak, gode rammevilkår, tilgang på tilstrekkelig sjøareal og en tilpasset og effektiv forvaltning og tilsyn. I 2002 ble det utlyst 40 nye konsesjoner for laks og ørret, av disse ble 30 tildelt i løpet av våren 2003. Ved årsskiftet 2003/2004 planlegges det tildelt ytterligere 50 konsesjoner. I tillegg til disse vil de 10 konsesjonene knyttet til Finnmark som gjenstår fra forrige utlysingsrunde lyses ut på nytt. Ingen av de nye konsesjonene vil bli tildelt i områder som tidligere var sikringssoner for laksefisk. Regjeringen vil tildele nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret når det er markedsmessig
14 St.prp. nr. 1 2003-2004 rom for det. Det skal fortsatt stilles strenge krav til kompetanse, fiskehelse og miljø. En lønnsom og bærekraftig havbruksnæring krever en tilpasset og effektiv offentlig forvaltning som kan møte utfordringene som marked, mattrygghet, miljø og fiskehelse stiller. Brukerorientering, effektivitet, redusert saksbehandlingstid, kompetansebygging, faglig spesialisering og videreutvikling av kontroll- og tilsynsapparatet er viktige utfordringer. Lakseavtalen mellom Norge og EU fra 1997 hadde i utgangspunktet en varighet på fem år med utløp i juli 2002, men ble forlenget til 28. februar 2003. Prisavtalene mellom den enkelte eksportør og EU-kommisjonen opphørte 30. mai 2003. Etterspørselen generelt etter laks i EU har flatet noe ut hittil i 2003. Prisene har jevnt over holdt seg på et lavt nivå etter bortfall av minsteprisordningen. Eksportvolumet har fortsatt å øke det siste året, men eksportverdien har gått ned på grunn av fallende priser. Dette gjelder både i EU-markedet og i markeder utenfor EU. Det er en prioritert oppgave og en betydelig utfordring for å sikre forutsigbare rammebetingelser som skal ivareta oppfølgingen av hovedmarkedet EU. Samtidig er det fokus på tilrettelegging for å utnytte det store vekstpotensialet i andre markeder. Næringen vil bli regulert med fôrkvoter også i 2004. Fôrkvoteordningen vil etter dette bli avviklet. Næringen skal selv ha ansvaret for å tilpasse produksjonen til markedene. Parallelt med avviklingen av fôrkvoteordningen vil Regjeringen innføre et nytt system for avgrensning og regulering av laksekonsesjonene. To ulike prinsipp er sendt på høring høsten 2003. Alternativene er maksimalt tillatt areal eller maksimal tillatt biomasse i oppdrettsanleggene. Den fremtidige avgrensningsformen skal også ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetenes bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd. Ved valg av fremtidig avgrensningsform vil det bli lagt stor vekt på at regimet skal bidra til å forenkle regelverket for oppdrett. Den nye ordningen skal tre i kraft 1. januar 2005. Arbeidet med å revidere havbruksloven er igangsatt, og et høringsnotat vil være klart innen 1. januar 2005. 1.5 Marked, omsetning og industri s mål er å legge til rette for økt verdi av norsk eksport og økt verdiskaping i Norge av produkter basert på marint råstoff. For å nå dette målet prioriteres forskning og utvikling innenfor foredling og marked. Arbeid for størst mulig foredlingsgrad, utnyttelse av biprodukter og utvikling av bioteknologi basert på marint råstoff er viktigere enn noen gang. Det er en sentral målsetting for regjeringen å sikre norsk fiskeri- og havbruksnæring like god adgang til eksportmarkedene som våre konkurrentland. For å sikre dette, arbeides det både globalt gjennom WTO, og bilateralt gjennom EU og EFTAs frihandelsavtaler. Markedsarbeidet vil bli høyt prioritert også i 2004. I den pågående forhandlingsrunden i WTO forhandles det nå bl.a. om markedsadgang for industriprodukter og om dumping- og subsidieregelverket. Forhandlingene har vært og vil også i kommende år være ressurskrevende. Utfallet av forhandlingene vil være av stor betydning for fiskeri- og havbruksnæringen. Bruddet i forhandlingene under ministerkonferansen i Cancun, Mexico medio september har imidlertid skapt usikkerhet om den videre fremdrift. Andre viktige områder framover vil være inngåelse av nye EFTA-avtaler og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Øst- Europa, Latin-Amerika og USA. vil i 2004 arbeide med sikte på en framtidig avvikling av straffetollen på hel fersk laks til USAmarkedet. På verdensbasis har både produksjon og handel med sjømat økt betydelig de siste årene. Økningen skyldes i all hovedsak økt produksjon av oppdrettsfisk. Den totale verdensproduksjon av fisk var i 2001 på om lag 130 mill. tonn, herav om lag 92 mill. tonn fra marine fiskerier. En tredjedel av verdensproduksjon av fisk og fiskeprodukter omsettes i det globale fiskemarkedet. Dette tilsier at verdenshandelen med fisk er i overkant av 400 milliarder kroner. I 2002 eksporterte Norge fisk og fiskeprodukter for om lag 28,7 milliarder kroner, en reduksjon på nesten 2 milliarder kroner i forhold til foregående år. Reduksjonen skyldes nedgang i pris for enkelte fiskeslag. Volummessig har imidlertid eksporten økt noe, fra 2 mill. tonn fisk og fiskeprodukter i 2001 til ca. 2,1 mill. tonn i 2002. Samtidig ble det på grossistnivå omsatt sjømat for om lag 4,2 milliarder kroner på hjemmemarkedet. EU er fortsatt, samlet sett, det viktigste markedet for norsk fisk og fiskeprodukter. Imidlertid har EUs andel av den totale norske eksportverdien av fisk og fiskeprodukter blitt redusert fra 71 pst. i 1990 til 54 pst. i 2002. Verdien av fjorårets eksport til EU falt med 8 pst., bl.a. på grunn av lavere priser på det europeiske laksemarkedet. De viktigste enkeltmarkedene utenom EU er Japan, Russland, Polen og USA.
2003-2004 St.prp. nr. 1 15 Med den geografiske nærheten til store ressurser, har norsk fiskeindustri gode muligheter for økt verdiskaping. De komparative fortrinn som er knyttet til tilgang på fersk fisk av høy kvalitet, må utnyttes. Omstillingsevne, vilje og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap er avgjørende for at en skal lykkes. Fiskerinæringen er del av et globalt marked. Lønnsomheten i foredlingsleddet har de siste årene ikke vært tilfredsstillende. Det nasjonale kostnadsnivået sammenlignet med viktige konkurrentland spiller en betydelig rolle og er en vesentlig forklaringsfaktor i så måte.regjeringens satsing på utvikling av torsk i oppdrett videreføres. Omfanget av torskeoppdrett er under sterk vekst, og norsk fiskeindustri kan om noen år få tilgang til en ny råstoffkilde som muliggjør stabile leveranser av fersk torsk. En annen viktig årsak er ubalanse i tilgjengelig ressursgrunnlag i forhold til dagens kapasitet i industrien. Det må til en strukturtilpasning i industrien for å få en bedret lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse. Det er viktig for verdiskapingen at fiskeindustrien oppnår lønnsomhet og blir økonomisk bærekraftig på lang sikt. Økt fokus på kvalitet gjennom hele verdikjeden, bedre utnyttelse av biprodukter, produktutvikling basert på markedets preferanser, styrket markedstilpasning og bruk av hjemmemarkedet som utstillingsvindu er noen viktige tiltak for å bedre situasjonen. Å legge til rette for økt verdiskaping er et prioritert område for, og industriens rammevilkår er en sentral del av dette arbeidet. 1.6 Helse og velferd hos akvatiske organismer og trygghet og kvalitet ved sjømat En forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i norsk sjømatnæring er at forhold som angår fiskehelse, fiskevelferd, mattrygghet og matkvalitet er slik at norsk sjømat får adgang til de ulike markedene. Som følge av reduksjon i det tollbaserte importvernet under WTO-avtalen, får forhold knyttet til fiskehelse, mattrygghet og matkvalitet økt betydning i internasjonal handel med sjømat. For at norsk sjømat ikke skal hindres av ulike lands importkontrollmyndigheter, må importlandets krav på disse områdene være oppfylt. Det kreves at norsk sjømatforvaltning gir nødvendige garantier bl.a. i form av sertifikater mv. ved eksport. Kravene reguleres i avtaler mellom de ulike lands myndigheter. I tillegg til krav til fiskehelse og mattrygghet, har obligatoriske kvalitetskrav stor betydning for anseelsen av norsk sjømat i de ulike markedene. Like viktig er det å ta hensyn til forbrukernes preferanser, slik at forbrukerne i de ulike markedene velger norsk sjømat. I tillegg til at forbrukerne i alle markeder opplever norsk sjømat som trygg og av riktig kvalitet, må den være produsert på en måte som forbrukerne forstår og aksepterer. Norsk sjømat må oppfylle forbrukernes krav til hva som er etisk riktig produksjon. Åpenhet om mattrygghet, kvalitet og hvordan sjømaten er produsert, vil derfor være prioritert også i 2004. Spesielt innen oppdrett er god fiskehelse gjennom hele produksjonskjeden grunnlaget for en økonomisk lønnsom produksjon. Fiskehelse henger også nøye sammen med dyrevelferd. I forbindelse med den påbegynte revisjonen av dyrevernloven vil også reglene for velferd knyttet til akvatiske organismer bli vurdert. Mange land har god kunnskap om beskyttelsesprinsipper ved landbasert matproduksjon. Når de samme landene har mer begrensede kunnskaper om produksjon av sjømat, skjer det ofte at beskyttelsesprinsipper fra landbruksbasert matproduksjon ukritisk overføres til produksjon av sjømat uten en selvstendig risikovurdering for sjømatområdet. For å hindre at det innføres slike ikkelegitime handelshindringer, må Norge være ledende innen forskning og risikovurderinger knyttet til sjømatområdet. Dette legger grunnlaget for at vi blir hørt i internasjonale fora som fastsetter internasjonalt regelverk og standarder for sjømat. Den hygieniske standarden i norsk sjømatindustri og produkter skal være like høy som i land det er naturlig å sammenligne oss med. Næringens egenkontroll skal sikre at kravene oppfylles, mens fiskeriforvaltningen og Mattilsynet skal påse at norsk sjømat produseres i samsvar med de krav som vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, inklusive EØS-avtalen. Innholdet av fremmedstoffer skal være så lavt at norsk sjømat er trygg. Et rent miljø er en grunnleggende forutsetning i denne sammenheng. Helsedepartementet har fremmet forslag for Stortinget om ny matlov i Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Forslagets 21 inneholder bestemmelser om gebyrer og avgifter til finansiering av tilsyn og kontroll med matloven. Det er lagt vekt på i utforming av finansieringsmodell at systemet skal framstå som enkelt, oversiktlig og logisk for tilsynets brukere og forbrukere. Det legges opp til et felles, samordnet system for landbruks- og fiskerisektoren for finansiering av Mattilsynets oppgaver for å sikre helsemessig trygg mat, kvalitet og redelig
16 St.prp. nr. 1 2003-2004 omsetning. For å gjennomføre modellen er det også behov for å innføre gebyr- og avgiftshjemler i annet regelverk som dyrevernlov, husdyravlslov og dyrehelsepersonellov, som også skal forvaltes av det nye Mattilsynet. Modellen for gebyr- og avgiftsfinansiering er tredelt: gebyr for særskilte ytelser, gebyr for tilsyn og kontroll og avgift for tilsyn og kontroll. Prinsippene for en ny modell for gebyr og avgiftsfinansieringen ble lagt fram i St.prp. nr. 65 (2002-2003). For øvrig vises det til omtale i Landbruksdepartementets budsjettproposisjon under programkategori 15.10, kap. 1115 Mattilsynet. 1.7 Bruk av hav og kystsone har som målsetting å sikre tilgangen på tilstrekkelige sjøarealer for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen, sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten og sikre tilstrekkelige havneareal. Planlegging i medhold av plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av naturvernloven er prosesser som kan påvirke tilgangen på areal for fiskeri- og havbruksnæringen og havnene, samt framkommeligheten for sjøtransporten. Fiskeri- og kystforvaltningen vil derfor prioritere arbeidet med disse prosessene. Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona vil fortsatt være viktig for. I s miljøhandlingsplan 2000-2004 er det et mål å medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringene for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. Det er på dette feltet viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter. Det er et mål å samordne og utvikle strategier for s delansvar for kulturminner og kystmuseer. I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) varslet regjeringen at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Dette arbeidet startet opp i 2002, og er et viktig arbeidsområde for. Tilsvarende blir arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv og utarbeidelse av et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold viktig. 1.8 Kystforvaltning Regjeringen uttaler i Sem-erklæringen at den vil prioritere investeringer i maritim infrastruktur for å øke sikkerheten innen sjøtransporten. Investeringene må også legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler. I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav har regjeringen lagt fram en rekke tiltak som skal iverksettes for å øke sikkerheten til sjøs, blant annet styrket maritim trafikkontroll og overvåking og styrket oljevernberedskap. I forbindelse med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet har Kystverket utarbeidet forslag til utredningsprogram for konsekvensvurderinger av skipstrafikk i området. har som en oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) iverksatt en rekke tiltak for å styrke sikkerheten til sjøs. Prosjektering av trafikksentral for Nord-Norge er i full gang, forslag til påbudte seilingsleder har vært på høring, samt at det arbeides med tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. For å få på plass en tilstrekkelig slepebåtkapasitet så raskt som mulig, vil Kystverket leie inn et slepefartøy som settes inn høsten 2003. I tillegg påtar Forsvaret seg å ha to fartøyer i beredskap, jf. omtale i egen tekstboks under programkategori 16.60 om slepebåtkapasitet. har også inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes forbund om et samarbeid. Det arbeides videre med å inngå en samarbeidsavtale med Russland for utvikling av et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs Norskekysten. En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet. I norsk samferdsel spiller sjøtransport en sentral rolle, og den er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Som ledd i regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk, vil styrke sjøtransporten ved å legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet. Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten. Fiskerihavnene er en viktig del av infrastrukturen for fiskerinæringen. Gjennom å dekke nødvendige behov som bl.a. landingsplass for fangst og liggeplass for fiskefartøy, bidrar fiskerihavnene til å sikre lønnsomhet og verdiskaping i næringen. I tillegg fyller fiskerihavner en transportfunksjon som transittstasjon for videre transport av fiskeråvarer og fiskeprodukter. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, er det avgjørende at sikkerheten ivaretas. vil som ansvarlig for transportformen
2003-2004 St.prp. nr. 1 17 koordinere og utvikle arbeidet med sikkerhet og framkommelighet til sjøs. Samferdselsdepartementet og har i samarbeid utarbeidet St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Den anbefalte strategien i meldingen innebærer en klar styrking av innsatsen for sikkerhet i transportsystemene. Samtidig er det tatt balanserte hensyn til nødvendige tiltak for å sikre framkommelighet og for å bidra til å oppnå fastsatte miljømål. For å bidra til en videreutvikling av sjøtransporten som en attraktiv transportform for næringslivet, vil det på sjøtransportområdet bli lagt særlig vekt på sikkerhet og framkommelighet. En viktig transportpolitisk målsetting er å bedre tilknytningen mellom transportformene der dette kan styrke samspillet og legge til rette for kombinerte/intermodale transporter. Kystverket har utarbeidet et handlingsprogram, fastsatt september 2001, for oppfølging av Nasjonal transportplan 2002-2011. Handlingsprogrammet vil være retningsgivende for Kystverkets budsjettforslag for perioden. Nasjonal transportplan 2006-2015 skal legges fram for Stortinget i begynnelsen av 2004. Arbeidet med denne planen har hatt høy prioritet i og Kystverket i 2003. Transportetatene la i mai 2003 fram et forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015. Denne har vært sendt på høring til fylkeskommunene og de seks største bykommunene. Som et ledd i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for sjøtransport, har startet arbeidet med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet. Dette arbeidet er nærmere omtalt under programkategori 16.60. Dette arbeidet ses også i sammenheng med arbeidet med revisjon av havneog farvannsloven. er ansvarlig for norsk navigasjonspolitikk, og koordinerer sivile navigasjonsspørsmål. Regjeringen har i 2003 utarbeidet en radionavigasjonsplan. 1.9 Forskning og utvikling Kunnskapskapitalen er landets klart viktigste økonomiske ressurs. En befolkning med høy kompetanse vil være et nasjonalt fortrinn i den globale konkurransen. Forskning og utvikling er derfor investering i framtiden. Svært mange av bedriftene som etableres i årene som kommer vil være kunnskapsbaserte. Det er en utfordring å utvikle solide forsknings- og utviklingsmiljøer for å legge grunnlag for slike etableringer. Regjeringen finner det særdeles viktig å styrke kunnskapsoverføringen mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Satsingen på marin forskning og utvikling har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Stortinget har gjennom behandlingen av St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille gått inn for en særskilt satsing på marin FoU som ett av fire tematiske områder med spesielt stort potensial for økt verdiskaping. I tillegg kommer grunnforskning. Grunnforskning er ikke minst viktig når det gjelder utvikling av IKT, bioteknologi og nanoteknologi, som blir bærende for utviklingen både på kort og lang sikt. For marin sektor, som har hovedtyngden av markedet utenlands, vil kunnskapsbaserte partnerskap kunne styrke næringens konkurranseposisjon. EUs rammeprogram for forskning vil være et viktig virkemiddel. Landbruksdepartementet og arbeider for å realisere potensialet for synergi mellom forskning i landbrukssektoren og marin sektor. Det skal settes ned en arbeidsgruppe for å følge opp dette. Dette er blant annet en oppfølging av prosessene knyttet til nytt mattilsyn og Regjeringsutvalget for marin verdiskaping. Det marint baserte næringslivet blir i økende grad kunnskapsintensivt. Det er viktig at næringen ligger i forkant av utviklingen, og klarer å finne fram til og gjøre bruk av eksisterende kunnskap og teknologi på en produktiv måte. Det er et mål at forskningen organiseres slik at det utvikles faglig fundament og kompetanse som gjør forvaltning og næring i stand til å mestre nye komplekse utfordringer bl.a. biologisk, teknologisk, markedsmessig, økonomisk, organisatorisk og juridisk art. Det er et stort potensial knyttet til bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering). Den bioteknologiske og genteknologiske forskningen skal bidra til å legge til rette for industriell utvikling av nye og høyt betalte spesialprodukter bl.a. innen legemidler, helsekost og annen industriell anvendelse med utgangspunkt i produkter fra fiske og fangst og fra andre marine råstoffer. Ressurs- og miljørettet forskning og overvåking skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. For eksempel utgjør innsatsen på dette området et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, som blant annet blir utformet gjennom samarbeidet i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). En sentral utfordring for ressursforskningen framover er å
18 St.prp. nr. 1 2003-2004 redusere usikkerheten i den vitenskapelige rådgivningen om status og utvikling av fiskebestandene. Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling. Et voksende globalt marked, hurtige teknologiske endringer og mer bevisste forbrukere stiller økte krav til omstillingsevne og effektiv produksjon. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for nye muligheter for næringsutvikling og sikre en bærekraftig forvaltning. Sjøtransport spiller en viktig rolle i norsk samferdsel, særlig når det gjelder eksport og import av gods. Forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport skal medvirke til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidra til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser. 1.10 Modernisering av offentlig sektor Fiskeri- og havbruksforvaltningen er i stor grad basert på indirekte virkemidler som lover og reguleringer, og har derfor et sterkt fokus på moderniseringsarbeidet. har i moderniseringsarbeidet i særlig grad lagt vekt på teknologiske løsninger for å effektivisere og rasjonalisere driften, organisatoriske tiltak, regelverksforenkling og delegasjon. En gjennomgang av Fiskeridirektoratets organisasjon sentralt ble påbegynt i 2001. Ny organisasjonsstruktur ble iverksatt 1. mars 2003 og innebærer færre avdelinger med klarere oppgavefordeling, tydeligere ansvarsfordeling i toppledelsen og klarere rapporterings- og styringslinjer for ytre etat. Det er i denne prosessen etablert en egen sjømatavdeling med ansvar for kvalitetskontroll av sjømat. Denne avdelingen vil bli overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. Regionalt pågår arbeidet med å redusere Fiskeridirektoratets regioner fra 9 til 7. Ny regionstruktur på fastsatte kontorsteder vil være etablert og operativt den 1. januar 2004. Kystverkets produksjonsenhet ble utskilt som egen resultatenhet fra 1. januar 2003, og skal finansieres gjennom inntekter og oppdrag fra Kystverket og eventuelt andre oppdragsgivere. På bakgrunn av bestemmelser i EØS-avtalen kan produksjonsenheten ikke gi anbud i konkurranse med private entreprenører slik den nå er organisert. vurderer bla. på denne bakgrunn konkurranseutsetting av Kystverkets Produksjon. Det er foretatt en vurdering av hvorvidt det er godt nok forretningsmessig grunnlag for å etablere enheten som en konkurranseutsatt enhet. Saken vil bli forelagt Stortinget på egnet måte. Det er satt i gang et forsøksprosjekt for å høste erfaringer med alternative saksbehandlingsrutiner i den regionale havbruksforvaltningen. Den samlede vedtakskompetanse og vedtaksmyndighet etter oppdrettsloven, fiskesykdomsloven, havne- og farvannsloven og forurensingsloven er i prosjektet lagt til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag, som også er prosjektansvarlig. Departementet arbeider med ny lovgivning for forvaltningen av ville levende marine organismer, havressursloven. Loven skal først og fremst erstatte saltvannsfiskeloven, men vil i motsetning til denne omfatte alle levende marine ressurser. Ett av målene er å forenkle regelverket. Et lovutvalg ble oppnevnt den 14. mars 2003. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 15. mars 2005. har igangsatt en prosess for oppfølging av Eierskapsutvalgets innstilling (NOU 2002:13 Eierskap til fiskefartøy) som skal gjøre forvaltningen av eierskapsbegrensningene mer hensiktsmessig og tidsriktige. Videre tas det sikte på at sanksjonsbestemmelser og regelverk for eierendring og generasjonsskifte kan fastsettes i 2004. Havnelovutvalget avga sitt forslag til revidert havne- og farvannslov mars 2002. Forslag til revisjon vil bli sendt på høring i 2003. Et viktig mål for revisjonen er å forenkle og modernisere gjeldende lov med forskrifter. I tråd med regjeringens målsetting om en mer effektiv og brukervennlig forvaltning arbeider departementet for økt regionalt og lokalt ansvar og myndighet i underliggende etater. Målet er også en bedre rolledeling mellom direktorat og departement og frigjøre ressurser slik at departementet i større grad kan rendyrke overordnet politikkutforming. vil fortsette arbeidet med å delegere forskriftskompetanse innenfor ressursforvaltning til Fiskeridirektoratet. En sentral del av arbeidet med delegering er å flytte vedtakskompetanse fra Fiskeridirektoratet sentralt til ytre etat, der direktoratet sentralt vil være klageinstans. På denne måten fattes beslutninger i første instans nærmere brukerne, av personer med større lokalkunnskap enn hva tilfellet er i dag. Dette vil samtidig frigjøre tid i departementet ved at departementet ikke lenger er klageinstans. har iverksatt delegasjon av vedtakskompetanse etter havne- og farvannsloven til Kystdirektoratet og Kystverkets distriktskontorer. Ytterligere delegasjon av myndighet planlegges.
2003-2004 St.prp. nr. 1 19 1.11 Likestilling vil innenfor egen sektor være en pådriver for å øke kvinneandelen i underliggende etater der dette er et behov. Det er store utfordringer på dette området, med etater som har hatt og fremdeles på mange områder har en sterk overvekt av menn blant de tilsatte. I Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet ligger utfordringen først og fremst i å øke andelen kvinnelige ledere. Positivt her er et relativt godt internt rekrutteringsgrunnlag til lederstillinger. Ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er andelen kvinner høy på alle nivå. Her er situasjonen snarere en underrepresentasjon av menn.departementet har et særlig fokus på Kystverket, hvor dette er en generell utfordring. I forbindelse med flyttingen av Kystdirektoratet fra Oslo til Ålesund er det riktignok en positiv utvikling når det gjelder høyere stillinger i direktoratet. Nedenfor redegjøres det kort om status i departementet og underliggende etater og hvilke tiltak som planlegges: har 50 pst. kvinneandel blant lederne på ekspedisjonssjefsnivå og 58 pst. på avdelingsdirektørnivå. Kvinneandelen blant alle tilsatte i departementet er 51 pst. Kystverket Kystverket har i dag en sterk underrepresentasjon av kvinner. Det er et mål for Kystverket å tilrettelegge for å rekruttere flere kvinner hvor disse er underrepresentert, spesielt lostjenesten. Kystverket vil i strategiske planer framover fokusere spesielt på kvinne- og likestillingsperspektivet, og har under arbeid en lønnspolitisk plan, der dette omtales særskilt. Kystverket ser det også som viktig at det kan utarbeides egne karriereplaner for å øke andelen kvinnelige ledere. Dette vil det bli fokusert på i den strategiske kompetanseutviklingsplanen som er under arbeid. Fiskeridirektoratet Det er i dag totalt 43 ledere i Fiskeridirektoratet inkl. ytre etat, fordelt på tre ledernivåer. Av disse er 11 kvinner. Kvinnene er representert blant regiondirektørene og seksjonssjefene. I forbindelse med omorganiseringen av Fiskeridirektoratet, bl.a. med utskilling av NIFES, har andelen kvinnelige ledere i direktoratet sunket fra 36 pst. i 2002 til 26 pst. i 2003. Fiskeridirektoratet har en likestillingsavtale. Det har vært stor rekruttering av kvinner på saksbehandlernivå, der det tidligere har vært mannsdominans. Dette er områder som gjerne er rekrutteringsgrunnlag for lederstillinger. Forutsetningene skulle således ligge til rette for flere kvinnelige ledere i framtiden. Fiskeridirektoratet har hatt en lokal lønnspolitikk som innebærer at kvinner gjennomgående har fått mer av lønnsmidlene enn deres prosentvise andel tilsier. Direktoratet har også nyttet mentor i forbindelse med kvalifisering til høyere lederskikt for enkelte av sine kvinnelige ledere. Havforskningsinstituttet Per 1. september 2002 rapporterte instituttet om 23 pst. kvinnelige forskere og 29 pst. kvinner i ledende stillinger. Prosentandelen kvinnelige forskere er relativt stabil. Kvinner skal foretrekkes ved tilsettinger der det er faglig likhet mellom søkerne. Antall kvinnelige ledere er gått ned siden september 2002. Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha fokus på å øke kvinneandelen både blant forskerne og lederne. I den pågående omorganiseringsprosessen ble kvinner spesielt oppfordret til å søke lederstillinger i forskergruppene. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Fra 1. januar 2003 ble Ernæringsinstituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet, og skiftet navn til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Instituttet har i flere år arbeidet aktivt for å rekruttere kvinner i ledende stillinger og for å skape en balansert sammensetning ved de ulike avdelingene. I dag er tre av sju vitenskapelige lederstillinger (programledere) kvinner. Alle av instituttets sju laboratorieledere er kvinner. Instituttet har god rekruttering av kvinner til utdanningsstillinger. Kvinneandelen av avlagte doktorgradsavhandlinger er over 60 pst. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som avlegger hovedfagseksamen ved instituttet. Utfordringene framover vil være å holde kvinneandelen i ledende stillinger stabilt, samtidig som instituttet vil vurdere tiltak for å rekruttere menn til laboratorielederstillinger og i tekniske stillinger ved laboratoriene, hvor menn er underrepresentert. Instituttet gir mulighet for å ha en fleksibel arbeidssituasjon ved for eksempel hjemmekontor, noe som har betydning for ledere med omsorgsansvar. Tiltak på slike områder vil fortsatt bli prioritert.
20 St.prp. nr. 1 2003-2004 2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Ny informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, selv om bildet ikke er entydig. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og en rekke EU-land gjennom de siste årene ikke er uttømt. I USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å trekke aktivitetsnivået opp. Veksten i norsk økonomi har vært moderat de siste par årene. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen og en internasjonal lavkonjunktur har ført til svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. Fall i investeringene har gitt negative impulser mot fastlandsøkonomien. Vekstutsiktene bedret seg imidlertid gjennom sommermånedene i år. Lavere renter har trolig bidratt til sterk vekst i varekonsumet de siste månedene. Bedring i kjøpekraften pga. lav prisstigning og ytterligere stimulanser fra det lave rentenivået trekker i retning av en fortsatt sterk vekst i privat forbruk. Kombinert med utsikter til sterkere oppgang i oljeinvesteringene, bidrar disse faktorene til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg mer opp i 2004 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Utviklingen i arbeidsmarkedet preges av den svake veksten i fastlandsøkonomien i år. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten (AKU) økte markert gjennom første halvår i år. Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten anslås i Nasjonalbudsjettet 2004 å stabilisere seg mot slutten av inneværende år og avta noe gjennom 2004. s budsjettforslag for 2004 har en utgiftsramme på 2 485,169 mill. kroner og en inntektsramme på 850,431 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2004 fremmet som en egen proposisjon. Når det korrigeres for fiskeriavtalen og rammeoverføring til Landbruksdepartementet på netto 21,5 mill. kroner i forbindelse med etableringen av Mattilsynet fra 1. januar 2004 og overføring av forvaltningsansvaret for fiskehelse og fiskesykdom til, viser budsjettforslaget en nominell vekst i utgiftrammen på 72 mill. kroner eller 2,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. Inntektsrammen foreslås økt med 98,2 mill. kroner, eller 13,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I tillegg foreslås det en utgiftsrammen på 40 mill. kroner knyttet til s ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn. De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene. 2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon Bevilgingen under programkategori 16.10 går til å dekke s driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner. 2.1.1 Hovedtall Budsjettforslaget for 2004 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 1,66 mill. kroner eller 2,0 pst. i forhold til Saldert budsjett 2003.