How to keep the Barents Sea clean?

Like dokumenter
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Seismiske undersøkelser

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Status for de pelagiske bestandene

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Hovedtittel Eventuell undertittel

Mette Skern-Mauritzen

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Norwegian Coastal Administration takes responsibility - along the sea route

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for klargjøringsaktiviter til produksjon på Maria feltet PL 475BS & PL 475CS

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

1. Fiskeriforvaltningen

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Akvafakta. Prisutvikling

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Høstfiske og restkvoter

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.

Fysiske inngrep i kystsonen

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Mange gode drivkrefter

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Regulære utslipp til sjø

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Kolmule i Barentshavet

spekulasjoner om fremtidige

Strategi Riktig Laks!

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Kolmule i Barentshavet

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Elvemuslingens forunderlige verden

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Soneforvaltning som verktøy

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Levervekten i en gytebestand - et godt mål for dens reproduserende evne?

Norge; et lite land, men store merder.

Olje- og gassvirksomhet i nord

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Transkript:

How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor

Productive area

Productive and important area Food supplier for Europe for centuries

Under-, over- or sustainable exploited? 5000 Catches in ICES-area (thousand tons) 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Redfish Shrimp G. halibut Polar cod Capelin Herring Saithe Haddock Cod 500 0 1908 1913 1918 1923 1928 1933 1938 1943 1948 1953 1958 1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008

Productive and important area Food supplier for Europe for centuries 38 million seafood meals every day

Productive and important area Food supplier for Europe for centuries 38 million seafood meals every day Export value: 55 billion NOK

Productive and important area Food supplier for Europe for centuries 38 million seafood meals every day Export value: 55 billion NOK 300.000.000.000 рублей

Productive and important area Food supplier for Europe for centuries 38 million seafood meals every day Export value: 55 billion NOK 300.000.000.000 рублей Russian catches

Productive and important area Food supplier for Europe for centuries 38 million seafood meals every day Export value: 55 billion NOK 300.000.000.000 рублей Russian catches 3rd country cathes

Protected area, fishermens playground (until know)

New stakeholders Photo: BarentsObserver Photo: BarentsObserver

Loaded with pollution potential. Number of sailings. 200 150 100 2010 50 0 2011 2012 Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan NOR VTS

Loaded with petroleum. Number of sailings. NOR VTS

John R. Photo: Jan R. Olsen 2000 Photo: NRK Photo: Jan R. Olsen

Støy Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomheten Seismiske undersøkelser Utbygging og drift Fysisk påvirkning av havbunnen Installasjoner, rørledninger mm. Utslipp av borekaks Regulære utslipp Produsert vann Kjemikalier Uhellsutslipp

Støy: Seismikk Torsk og hyse Før Effektavstand Påvist vevsskader inntil 5 m fra kilde Skremmeeffekt opp til 33 km fra kilde Ser ut til å variere med skyteintensitet (skudd pr nmi seismikk) HI fraråder seismisk aktivitet i gyteområder og under gytevandring Egg og larver er de mest sårbare livsstadier, men pga høy naturlig dødelighet fra egg til voksen fisk vil ikke seismikk i områder med egg/larver ha effekt på den voksne bestanden Under Etter 40 nm

Fysisk påvirkning av havbunnen Arealbeslag (installasjoner) Konflikt med andre næringer Skader ved ødeleggelse eller nedslamming av bunnen (borekaks) Spesielt sårbare habitater: Korallrev Svampområder Gytefelt for bunngytere (sild, tobis, lodde) Upåvirket havbunn på Nordkappbanken 2007 Påvirket bunn etter prøveboring på Nuculafelt på Nordkappbanken 2006/2007

Operative utslipp: produsert vann Torskelarver (ved konsentrasjoner som tilsvarer nivåer ut til 50 m fra plattformen): Slutter å spise Lavere overlevelse Påvirker kjønnshormoner (alkylfenoler er det aktive stoffet): Tidligere kjønnsmodning hos hunnfisk Mindre mengde rogn og melke Risikoanalyser viser ingen populasjonseffekter av utslipp av produsert vann i Nordsjøen Kan vi stole på disse? Tilsvarer et årlig oljeutslipp på ca 1400 tonn Ikke utsatt for Produsert vann: Mat i magen Utsatt for produsert vann: Ingen mat i magen

Kan vi måle påvirkningen i felt? Nivåer av oljeforurensing måles hver 3. år Sedimenter Bunndyr Viltlevende fisk (Hyse, torsk m.fl.) Næringen er ansvarlig, men HI og andre utfører. Rapportene er offentlige og kontrolleres av KLIF Også gjenstand for forskning PAH i hysegalle (жёлчь пикши)

Produsert vann: Fortsatt grunn til bekymring Klare biologiske reaksjoner hos voksen fisk på oljefeltene i Nordsjøen Klare effekter på overlevelse og vekst på larver nær installasjoner Ingen klare indikasjoner på at det påvirker cellemembraner Påvirker kjønnsmodning ved svært lave konsentrasjoner Langtidseffekter og effekter på sykdomsresistens m.m. er ikke tilstrekkelig studert Torskelarver eksponert for olje i vann og oljedråper Ueksponert: spiser Eksponert: spiser ikke

Uhellsutslipp og fisk Man studerer effekter på fiskelarver som er mest sårbare mht oljeutslipp Utslipp av 4400 m3 ved Statfjord A, des-07 99.999% av alle fiskeegg/larver dør! Dødeligheten i prosent på fiskeegg og -larver forårsaket av olje er derfor mindre vesentlig Kjernespørsmål: Hva er konsekvensen for den delen av fiskeeggene/larvene som skal bli til voksen fisk og føre arten videre?

Noen områder er mer verdifulle enn andre Gyteområder for torsk, sild, lodde, hyse og sei Larveområder for torsk, sild, lodde, hyse og sei Olsen et al. 2010. ICES JMS

Ved bestandsnedgang trekker bestandene seg sammen til små kjerneområder Fordelingen av sildelarver 1968-1977 Her gytte hele bestanden av norsk vårgytende sild i mars/april 1972

Distribution of oil spill

Problemet uhellsutslipp reduseres til et spørsmål om hvor mange fisk som dør. Vi må ikke glemme resten av økosystemet! Hvis vi ikke tar helhetshensyn driver vi ikke økosystembasert forvaltning!

HI sitt råd i 2003-2012: Lofoten Vesterålen Tromsøflaket bør ikke åpnes for offshore Konklusjoner Under normal drift og 0 fysiske utslipp er det liten miljørisiko fra oljeindustrien i norske havområder Utslipp fra produsert vann påvirker fisken, men det er usikkert i hvilken grad dette påvirkere bestandene negativt Deepwater Horizon utslippet viser at store utblåsninger kan skje, og gir grunn til å spørre seg om de verst-tenkelig hendelsene man har bruk i den norske modelleringen virkelig er de verst tenkelige.

World record in northern distribution

Lot of capelin

Data assessment

Long term cooperation

Annual meetings

Tusen takk Спасибо большое Ollu giitu Vielen Dank Gunnar Sætra/Гуннар Сэтра +47 916 11 414/+47 77 60 97 06 gunnar.saetra@imr.no www.imr.no, www.mareano.no www.pinro.ru