Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?.... og hvem betaler regninga? Kunnskap Opplevelse Innlevelse Kirkested Kultur- Historie På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape et fundament for : Kunnskap om egen historie og tilhørighet, Opplevelse av mennesket i naturen, Innlevelse i egen og andres samhørighet og sammenheng.
Side 2 av 24 Dokument info: File navn :d:\data\privat\hans\kulturminneparken\hadsel prestegård\hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi 2.docx Filestørrelse: 11779 Kbyte Antall sider: 24 Forfatter: hans Opprettet: 17. august 2013 Sist endret: 30. mars 2014 22:02:00 Utskrevet : 30. mars 2014 Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse 1 17.08.2013 Hans Bakken Oppsummering basert på epost, dokumenter, tanker og ideer ifm det arbeidet som Jonn Klæboe, Stig-Are Leiros, Gunnar Sandvin, Geir Remen og Hans Bakken har gjort i etterkant av møtet som ble holdt på Hadsel prestegård 25.6.13 «Hva skjer med Hadsel prestegård» 2 20.03.2014 Hans Bakken Ajourført ifm møte OVF Andre relevante dokumenter tilgjengelig på www.kulturminneparken.no : Dokument Fotefar mot Nord - Kulturminneparken på Hadsel.pdf Kilder til Hadsel prestegårds historie.pdf Olavsarven sett nordfra.pdf Prosjektbeskrivelse - Reise i tid og rom.pdf Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge NIKURapport66.pdf Kommentar Heftet inngår i informasjonsserien «Møte med Vesterålen en veiviser i historia» Oppsummering av kirkestedets historie med referanser til ytterligere litteratur og dokumentasjon. Av forhenværende bestyrer av Vesterålsmuset Geir Remen. Kritisk blikk på Olavsarven Foredrag på Stiklestad 28.07.2012 Av biskop Per Oskar Kjølaas. Beskriver prosjekt for markering av pilegrims stier i regionen. Studien peker på et økende politisk fokus på kulturminner og kulturarv som et potensial for en bred verdiskaping - både økonomisk og i forhold til stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Andre relevante dokumenter : Dokument Vesteraalens Avis 7.9.2013 «En glemt skattekiste» Kommentar Intervju med Geir Remen om Kulturminneparken
Side 3 av 24 Innhold Hvor står vi?... 4 Hadsel prestegård og Kulturminnepark... 4 Status... 4 Status Kulturminneparken... 5 OVF i korte trekk og millioner... 6 Visjon... 6 Verdier... 6 Høringsnotat om prestenes boplikt... 7 Krav til presteboligenes standard... 8 Hva vil vi?... 9 Overordnede, prinsipielle mål og visjoner... 9 Deling av presteboligen... 10 Sognepresten i Hadsel... 10 Sambruk av presteboligen... 11 Skisse av deling 1.etg... 12 Skisse av deling 2. etg... 13... 14 Hadsel prestegård Praktiske strakstiltak presteboligen... 14 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt... 15 Møte med OVF 3.4.2014 punkter til avklaring... 15 Hadsel prestegård Tiltak... 16 Dugnader... 16 Fortsette aktiviteter som allerede er etablert... 17 Bygge videre på hjemmesiden... 18 Andre prosjekt for OVF i Hadsel... 18 Presentasjon av kulturhistorisk funnmateriale... 19 Pilegrimsled i Nord... 20 Videre organisering på lang sikt... 21 «Samarbeidslaget for Hadsel prestegård»... 21 Hagen... 22 Kunstsenter... 22 Reetablere den gamle tunvirkningen ved driftsbygningen... 23 Mulige aktiviter på lang sikt... 23 Vitensenter astroarkeologi... 23 Rom for den åndelige dimensjon, stillheten og et kraftsenter... 23
Side 4 av 24 Hvor står vi? Hvor står vi Hadsel prestegård og Kulturminnepark Status Dette dokumentet inneholder tanker og refleksjoner ment som et diskusjonsgrunnlag fra en uformell gruppe på 5 «privatpersoner» som ble nedsatt i etterkant av et «folkemøte» 25.6.13 hvor «Hva skjer med Hadsel prestegård» var tema. Status for Hadsel prestegård er at den nå står tom på 2. året og det hersker usikkerhet om den fremtidige skjebnen. Ligger på en gammel gårdshaug fra jernalderen og er en del av Hadsel Kulturminnepark. Dette dokumentet beskriver nærmere hvorfor vi mener at en «bebodd» prestegård kan inngå som et viktig element i den rolle som Kulturminneparken på Hadsel kan spille for formidling og berikelse i et «kulturelt og religiøst landskap». Mange punkter er «dagsaktuelle», noen er langsiktige mulige og «umulige» ideer som det kan være aktuelt å vurdere nærmere. Hadsel kirke Hadsel prestegård og Kulturminnepark Presteboligen Gravhauger Stjernemonument et Fjøset «Klokkergården» Hadsels første skole Nausttufter fra vikingetida Det gamle folkebiblioteket
Side 5 av 24 Hvor står vi Status Kulturminneparken Her har vært prestebolig og kirkested i 700 år (dokumentert siden 1321). Som kirkested har det i alle fall vært to kirker før den nåværende. Vernede kirkegårder av Riksantikvaren. Stor kirkegård som er i bruk i dag. Den nåværende presteboligen er fra 1918 og for en stor del av tømmer fra den forrige presteboligen fra 1600 tallet. Hadsel kirke er i alle fall den tredje på stedet, oppført 1824 og med vakker kirkekunst fra middelalderen. En mengde historiske spor fra førkristen tid gårdshaug, 2 stjernemonumenter, gravhauger, svære nausttufter, hulveg. I området er det funnet et utall objekter som mynter våpen -smykker mosaikk- og glassperler romersk trompetfivel. Dette vitner om utstrakt kontakt med fjerne himmelstrøk i Europa og Asia Inntil Kulturminneparken ligger Klokkergården fra 1812 som var Hadsels første skole. I tillegg er det første folkebiblioteket i kommunen flyttet hit. Mye tyder på at området har vært et høvdingesete siden eldre jernalder og et religiøst sentrum fra før-kristen tid. (Soltilbedelse ved stjernemonumentet) For nærmere dokumentasjon se «Fotefar mot Nord - Kulturminneparken på Hadsel» (Nordland fylkeskommune) og prosjektet Møtet med Vesterålen.
Side 6 av 24 OVF i korte trekk og millioner Visjon «..skal skape verdier for den Den norske kirke..» TEORI : Direktørens leder årsrapport 2012 «Dessuten skal fondet i henhold til sitt mandat spille en viktig rolle som eier og forvalter av betydelige deler av vår bygningsmessige kulturarv. Deler av dette er av særskilt nasjonal betydning.» PRAKSIS :Styrets beretning årsrapport 2012 «.Fondets økonomiske bæreevne tillater ikke et nivå på kulturminneforvaltningen som er i tråd med det som kan hevdes å være fondets forpliktelser som eier.» OVF i korte trekk og millioner Verdier Fondets verdier er ved utgangen av 2012 anslått til 7,2 milliarder kroner. Av dette utgjør finanskapitalen 1,8 milliarder kroner. Resten er verdier/inntekter i form av 435 presteboliger, 20 000 dekar dyrket mark, 1% av Norges skogavvirkning, utleie av jakt, fiske og hytter, salg av grus og mineraler, juletre og pyntegrøntproduksjon, eiendom og festetomter, IKT for kirkelige virksomheter og OVF er en av Norges største småkraftaktører. Verdien av samlet ytelse til kirken er for 2012 beregnet til 144,5 millioner kroner. Dvs en «avkastning» på 145/ 7200 = 2%. Av de 144.5 millioner som er samlet ytelse til Den norske kirke, går 53 mill til kirkelige formål mens 93 mill går til økning av finanskapitalen. Mht finansinntektene ga de et overskudd på 67 mill / 1 800 mill = 3.7 % Til sammenligning var oljefondets avkastning i 2012 på 13.4 % Fondet har 55 ansatte men kjøper inn diverse konsulent- og prosjekttjenester for 49 millioner.
Side 7 av 24 OVF i korte trekk og millioner Høringsnotat om prestenes boplikt «Det er departementets sammenfattende syn at en generell boplikt for prestene ikke lenger er formålstjenlig.» MEN «.. det må gjøres unntak fra denne hovedregelen når det gjelder de kulturhistorisk viktigste presteboligene. Disse boligene representerer så viktige kirke- og kulturhistoriske tradisjoner og verdier at de etter departementets syn bør beholdes av fondet og fortsatt være i bruk som presteboliger som en levende, kirkelig kulturarv i bygda. For de prestestillingene som disse tjenesteboligene tilhører, bør boplikten opprettholdes.» «Det er imidlertid departementets syn at de kirke- og kulturhistorisk viktigste presteboligene ivaretas best som levende kulturuttrykk om de fortsatt brukes til det formålet de i sin tid ble bygget for, som de i generasjoner har vært brukt til, og som presten på stedet i årtier har vært forbundet med. Ivaretakelsen av disse boligenes kirkehistoriske, kulturhistoriske og folkekirkelige betydning sikres etter departementets mening best ved at de fortsatt er i daglig bruk som presteboliger.» «Etter departementets syn er det realistisk å regne med at en god del prester vil ønske å bo i en bolig som har slike særlige kvaliteter og som viderefører prestegårdens og presteboligens kirkelige og kulturhistoriske tradisjoner i bygda. Forutsetningen må være at de økonomiske vilkårene (husleie o.a.) er tilfredsstillende, at eiendommen er godt vedlikeholdt og at boligen oppfyller vanlige krav til bostandard.» «I regi av fondet ble det i 2011 igangsatt et prosjekt for å kartlegge hvilke av fondets presteboliger som har en kulturhistorisk betydning» Hadsel prestegård hadde i utgangspunktet status som «Vurderes solgt» men er nå med på lista over kulturhistorisk viktige presteboliger. Det er uklart i hvilken grad regjeringsskifte har lagt nye føringer / endringer til rammene skissert i høringsnottet.
Side 8 av 24 OVF i korte trekk og millioner Krav til presteboligenes standard Fra høringsnotat om boplikt «Iht Den norske kirkes presteforening retningslinjer skal boligene være på minst 180 m2, ha to separate stuer/oppholdsrom, 4 soverom, arbeidsrom for presten, 2 bad/wc, samt garasje med plass for to biler.» «I 2011 ble etterslepet i vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet for fondets boliger beregnet til 256 mill. kroner.» «Til vedlikehold, drift og oppgraderinger av fondets 435 presteboliger hadde fondet i 2011 nettoutgifter på 76,8 mill. kroner. Dette representerer en utgift på kr 177 000 pr. bolig i gjennomsnitt.. Tallstørrelsene har vært noenlunde stabile det siste tiåret» Status Hadsel prestegård Så vidt vi vet er det utført følgende vedlikehold de senere år: 1977 Skiftet panel og vindu kr.????? 500.000 1980 Kjøkkenet ble oppgradert kr.?????? 100.000 1983 Garasjen ble satt opp kr.??????? 50 000 1994 Taket omlagt kr. 570.000???? El-anlegget er fornyet med automatsikringer kr.?????? 50 000 Der vi ikke vet kronebeløpet, er dette estimert. Totalt blir dette 1.3 mill og så vidt vi vet ikke mer enn 1.5 til 2 millioner Tidsperiode Landsgjennomsnitt Hadsel prestegård 1977-2013 177 000*36 = 6.4 millioner 1.5 til 2 millioner 2003-2013 177 000*10 = 1.7 millioner 0 millioner (?) Tidligere formann i prestegårdstilsynet Olav Berg sier: «Det jeg også kan bekrefte er at siden opphør av prestegårdstilsynet er det årlig brukt svært beskjedne midler til vedlikehold av presteboligen. Dette med grunnlag i min rolle som prestegårdskontakt, og gjennom løpende kontakt med fam Holten og tidligere prestegårdsinspektør Arnstein Brekke. En runde rundt boligen forteller klart at det ikke har vært foretatt utvendig vedlikehold på svært mange år, og sannsynligvis ikke siden opphør av tilsynet.»
Side 9 av 24 Hva vil vi? «Men jo dypere og mørkere natten er, jo klarere lyser stjernen» Prost Sigvard Nielsen «Eventyr og Legender» Hva vil vi Overordnede, prinsipielle mål og visjoner Maria og Jesusbarnet Hadsel kirke Verdien og det spesielle med Hadsel kirkested er mye mer enn summen av enkeltdelene kirka, presteboligen, driftbygningen, uthusene, beliggenheten og kulturminnene. Fjerner man en av delene blir helheten og konteksten mye fattigere. Benytte Hadsel kirke som et «levende museum» med verdifull kirkekunst tilbake til middelalder og før det, en spesiell arkitektonisk bygning med en akustikk og intimitet velegnet for musikkopplevelser og en forankring i et religiøst- og maktsentrum med røtter i sagatiden. På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape et fundament for kunnskap om egen historie og tilhørighet, opplevelse av mennesket i naturen og innlevelse i egen og andres samhørighet og sammenheng. Den prosessen og den innsatsen vi nå gjør må ikke bare gjelde presteboligen, men nå har vi en gylden anledning til å se helheten og få fokus på Kulturminneparken som sådan. Aktivitetene bør inngå i en helhetlig sammenheng og med prioritering av langsiktige opplevelser og «innlevelser» for barn, voksne og unge i Hadsel og nærområde ellers. Dvs at rene reiseliv- og kommersielle interesser ikke skal ha hovedfokus, men kunne inngå i den grad de tjener helheten. Vi skal være åpne og inkluderende
Side 10 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Sognepresten i Hadsel Den nytilsatte sognepresten Arnaldur Bardarson og hans kone som begge er fra Island og som nå bor i kommunal bolig på Melbu er begge svært motivert for og interessert i å kunne flytte inn i presteboligen på Hadsel og bruke dens muligheter i menighetsarbeidet og som et aktivitetssenter for barn og unge. På Island er det fremdeles tradisjon for at presteboligen skal være noe mer enn bare en bolig for presten. Med sin islandske bakgrunn kan de være med på å styrke den forbindelsen som i den senere tid er etablert mellom Vesterålen og Island ifm kunstnerutveksling og de historiske bånd fra sagatiden mellom Norge og Island. Nyere forskningsfokus viser at 30% av de som i sagatiden flyttet fra Norge til Island kom fra området Namdalen og nordover (Se side 79 i «Landnåm fra Nord» ) Være ressurspersoner ifm arbeid med restaurering av prestebolig og hage.
Side 11 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Sambruk av presteboligen Vi ser for oss muligheten av å dele boligen i to deler, og ruste opp den delen som har vært prostebolig til en god prestebolig. Den gamle kontorfløyen og etasjen over, som blant annet har vært en egen leilighet ser vi for oss at lokale krefter kunne ta hånd om enten som en stiftelse eller på annet vis med deltagelse fra Lekang ski og bygdelag, historielaget, kultur- og skoleetaten, Hadsel menighet og andre både i Hadsel og Vesterålen. Vi kjenner ikke til eksempel på en slik deling/sambruk av en stor prestebolig i en boligdel og kulturhistorisk del, men dette kan kanskje være et pilotprosjekt/modell for hvordan OVF kan forvalte noen av prestegårdene etter hvert. De ominnredninger og tilpasninger av boligen som gjøres må sees i helhet med bruken av bygget og utføres med «nennsom hånd», i harmoni med bygget i forhold til fargevalg og på en tidsriktig arkitektonisk måte slik at man ikke ødelegger den funksjonelle og stilistiske helheten i presteboligen. For ikke å gripe inn og forstyrre den strukturelle og arkitektoniske helheten som preger presteboligen, foreslås at en seksjonering av boligen ikke bygges opp med «vanntette skott», men at man legger til rette for en fleksibel fellesbruk av arealene som ligger «mellom» seksjonene. Under visse forhold kan det være praktisk for presteboligen å ha tilgang til større arealer, andre ganger kan det være «kulturseksjonen» som kan ha nytte av de samme arealene. Å legge opp til 2 selvstendige og fulle familie boenheter som det tidligere har vært vurdert, vil kreve omfattende endringer i forhold til bad og kjøkkenløsninger. Dessuten vil det kreve spesielle krav til støyisolering mellom enhetene. Derfor er dette forslaget basert på at det kun blir 1 normal boenhet i bygget, men det legges opp til at man kan innrede en hybelleilighet i den delen av bygget som det også i gamle dager var avsatt rom til for en familie i tillegg til prestefamilien. Hybelleiligheten i kulturseksjonen kan benyttes til utleie for kunstnere, forfattere, forskere eller andre som kan ha glede av å sitte i et miljø med «tunge kulturelle og historiske vibrasjoner». Safen i prestekontoret kan brukes til oppbevaring og utstilling av verdifulle kulturgjenstander som skal være brann- og tyverisikret. For eksempel Fredrik den 2. bibel fra 1598 som opprinnelig lå på alteret i Hadsel kirke, men som i de senere år er blitt oppbevart i et magasin hos kommunen. Det gamle prestekontoret med safe og innredning kan brukes i en eller annen utstillingssammenheng eller som et «minimuseum» enten i forlengelse av «Åpen kirke» aktivitetene, pilegrimsvandring eller andre kulturaktiviteter. I tillegg til dette er det også andre aktiviteter som lokalene kunne brukes til. Disse er nærmere beskrevet i avsnittet «Hva gjør vi»
Side 12 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Skisse av deling 1.etg
Side 13 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Skisse av deling 2. etg Dette rommet kan disponeres enten av presteboligen eller kulturseksjonen
Side 14 av 24 «Da kom Vårherre til å tenke på Nordland: Hvad skal folk leve av der? Spurte han seg selv» Prost Sigvard Nielsen «Eventyr og Legender» Hadsel prestegård Praktiske strakstiltak presteboligen Sørge for at «noen» har aktivt tilsyn med presteboligen. Hva om vindusruter blir knust, stenge av vannet for vinteren, passe på at løpende forsikringer beholdes, strømregning betales osv. Sjekke fuktighet i kjelleren. Avfukter? Ventilasjon? Sjekke lekkasje pipe. Få ASVO til også å slå gresset rundt presteboligen, passe på at ikke innkjøringen blir overgrodd. Det er viktig at alle som nå fremover skal forholde seg til presteboligen får et godt «førsteinntrykk».
Side 15 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Møte med OVF 3.4.2014 punkter til avklaring Hvilke argumenter / forhold taler for at OVF ikke lengre skal ha ansvar for prestegården selv om den står på lista over kulturhistoriske bygninger som skal bevares? Hvordan henger bevaringen av prestegården sammen med tomteprosjektet i Lyngen som Jens-Petter Rønning har hatt kontakt med OVF for felles utvikling? Hvordan evt. dele av prestegården i en prestebolig og en kulturhistorisk del. -Er dette gjort før eller kan dette være et pilotprosjekt for hvordan OVF kan forvalte noen av prestegårdene etter hvert? -Formaliteter/juss i forhold til «sambruk» av presteboligen og bruk av fjøs og vognskjul som tidligere er overdratt fra OVF til kommunen. Sameie, leieforhold, stiftelse, venneforening? Utviklingsfaser. -I første omgang på kort sikt NÅ, videre utvikling Utgifter for å komme i gang. -I første omgang trengs det rundt 250 000 for å få laget toalett i 1. etasje i presteboligen og få fornyet litt på kjøkken og bad. Årlige driftsutgifter. Hvem er med på det økonomiske spleiselaget. - OVF, «Bolyst», Vesterålsregionen, Hadsel Kommune,? Prestegården og Kulturminneparken sett i sammenheng med skoleundervisning, pilegrimsprosjekt, kulturliv, reiseliv, Sct Stefanuskirker i verden.
Side 16 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Hadsel prestegård Tiltak Etter møte med OVF invitere til et åpent møte i prestegården for alle interesserte kort etter. Presentere mulige løsninger og ta imot innspill. Beslutte ev. å danne en stiftelse. Det er viktig at alle interesserte får anledning til å bli med fra starten av. Tidsplan/kostnad for oppussing av den del av presteboligen som skal brukes som prestebolig for sognepresten i Hadsel. Plan/kostnad for oppussing av den del som IKKE primært skal brukes som prestebolig. Innrede 2.etg over prestekontoret («Hytta») som en hybelleilighet med bad/wc, kjøkkenkrok og stue og rommet ved siden av («Togrommet») som arbeidsrom / møterom. Plan/kostnad for oppussing av driftsbygningen. Plan/ kostnad for å få gjort i stand låvebrua slik at de store arealer og rom i driftsbygningen kan brukes. Sette inn de vinduene som nå står lagret og som ble spesiallaget i sin tid for å settes inn som erstatning for de manglende vinduene i fjøset. Presse på for å få gang og sykkelvei fra Stokmarknes og Melbu til Hadsel Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Dugnader Skape entusiasme, engasjement og modning av ideer Fortsette med dugnader for å rydde driftsbygning og uthus og gjøre evt utbedringer mot vannlekkasje. For eksempel så har to panelbord på nordgavlen glidd ut slik at tømmeret under eksponeres for fukt og vil etter hvert råtne opp. Jobben tar «10 minutter» men «fort gjort skal også gjøres» Innrede «stall» området i driftsbygningen slik at det kan bli et innbydende utstillingsrom / «showroom» for de videre aktiviteter i Kulturminneparken. Henge opp plakater og informasjonsmateriell. Lekang Ski- og bygdelag, Hadsel kirkes venner, hvem andre vil være med eller kjenner noen som vil være med?
Side 17 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Fortsette aktiviteter som allerede er etablert Først og fremst ser vi for oss å kunne etablere et senter for formidling av alle de funn som fins i området. Skolene i Hadsel, særlig Stokmarknes skole, har i en 15-års periode gjort mye arbeid med formidling til elevene, men det mangler gode lokaler for formålet. Få med de andre skolene i Hadsel / Vesterålen Rydde og istandsette utstillingen «Hadsel i yngre oljealder» i kjelleren på driftsbygningen med gratis åpningstid 24/7/365. Dette er en både morsom og tankevekkende utstilling som burde markedsføres bedre spesielt har den fått fornyet aktualitet ifm planene om evt. oljeleting utenfor Vesterålen. Sørge for at det årlige «Solmøte» innarbeides som en tradisjon / symbol på Kulturminneparken og utnytte «Norges Stonehenge» som et blikkfang nasjonalt og internasjonalt. Selge restlageret /Trykke opp Prost Sigvard Nielsens perle av en bok «Eventyr og Legender» utgitt sist av Stokmarknes Aktietrykkeri med tegninger av Dagfinn Bakke. Dersom de gamle orgelpiper fra Hadsel og Melbu kirke ikke er tenkt bevart for å lage orgel, kunne disse brukes i en form for «installasjon» eller man kunne selge dem som suvenirer / loppemarked.
Side 18 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Bygge videre på hjemmesiden Det er allerede etablert et domene www.kulturminneparken.no med nettsider for å presentere området og historien. Denne kunne videreutvikles og ajourføres med informasjon om det arbeidet og innsatsen som nå forhåpentligvis blir satt i gang. På hjemmesiden er det nå tilgang til 4 nettkamera på området. Disse kunne bygges ut med bedre oppløsing og panoreringsfunksjonalitet og være et redskap for å presentere regionen i reiselivssammenheng. «Utsikt over himmel&hav mot Falkfjordskaret» «Stjernemonumentet i profil mot solen over Falkfjordskaret» «Stjernemonumentet fra driftsbygningen» «Møysalen og Klokkergården fra driftsbygningen» Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Andre prosjekt for OVF i Hadsel Jens-Petter Rønning har lagt ut 17 tomter for boligbygging i Lyngen området like vest for Hadsel prestegård. For å kunne fordele basisutgiftene til infrastruktur er det et samarbeid med OVF sin eiendomsavdeling for å kunne utvide antall tomter til 30-100 ved også å få regulert inn areal som OVF disponerer. Disse planene berører ikke Hadsel prestegård direkte, men dersom Kulturminneparken blir et aktivitetssentrum, vil det være et argument for at gang- og sykkelveien fra Stokmarknes blir realisert og dette er en forutsetning for regulering av området til boligtomter.
Side 19 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Presentasjon av kulturhistorisk funnmateriale Ta imot turister i sammenheng med at det er Åpen kirke i Hadsel kirke om sommeren. Prestekontoret kunne bli et mini-museum med det gamle presteskrivebordet med «ergonomisk innskjæring», safen kunne innredes for utstilling av orginalutgaven av Fredrik II bibel fra 1589 og andre verdigjenstander, noen av reolene/bokhyllene i prestekontoret er «nisjer» som ved å sette glass fremfor er velegnet for utstilling av små gjenstander for eksempel ting funnet med metalldetektor 2012/2013. På Hadsel og ellers i regionen er det funnet og vil bli funnet ikke minst pga av den store interesse i den senere tid for søking med metalldetektor - mange gjenstander med stor kulturhistorisk verdi. «Problemet» er at de sendes ut av regionen og havner på museum og dukker kanskje etter hvert opp som et bilde i en eller annen avhandling for spesielt interesserte. Slik sett føler vi oss som de innfødte i Afrika på 1800 tallet når «Dr Trompetfivel fra Romertiden Halssmykke Livingstone og Stanley» fartet rundt og tok med seg Afrikas kulturskatter til British Museum. Ved hjelp av moderne teknologi kan man nå på en enkel måte 3D skanne disse objektene før de sendes inn til antikvariske myndigheter, slik at man kan legge ut roterbare/zoombare bilder på lokale nettsteder. Roterbart bilde på nettet Se eksempel http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/saving- oseberg/dokumentasjon-av-osebergfunnet/3d-pdfer/fiskefat-c55000_043-3d.pdf Etter hvert som 3D printing blir mere og mere tilgjengelig, kunne man også lage kopier av objektene som man kunne utstille lokalt slik at våre kulturhistoriske spor bokstavelig talt blir «håndgripelige» og kan også selges kommersiellt i en reiselivssammenheng.
Side 20 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Pilegrimsled i Nord Hadsel kirkested var trolig et pilegrimsmål i gammel tid på linje med Trondenes. Trondenes er «verdens nordligste middelalderkirke» og Hadsel er «en av verdens nordligste kirker med inventar fra middelalderen». Kirkestedet inngår i et religiøst landskap fra førkristen tid med kirke og prestebolig fra i alle fall 1300-tallet men trolig fra aller første kristne tid. Vievannskjele fra Hadsel kirke Hadsel kirke er rikt utstyrt med vakker kirkekunst fra 1500 tallet og en lysestake fra 1200 tallet. Det kan kanskje være mulig å få tilbakeført / laget kopi av røkelseskar og vievannskjele fra katolsk tid som har vært brukt i Hadsel men som nå er arkivert i oldsakssamlingene. Røkelseskar fra Hadsel kirke Gamle dagers pilegrimtrafikk i nord gikk for det meste over sjø og ikke så mye over land, derfor står man relativt fritt til å anlegge den moderne tids «pilegrimstrase» over land ut fra vår tids rammer og behov. Hadsel og Vesterålen kan bli «limet» som binder pilegrimsprosjektene i Nord- og Sør-Hålogaland sammen fra Trondenes via gamle sjøkantkirker i Dverberg, Langenes og Skogsøya til Hadsel som er forbindelsen videre til Lofoten. Hadsel kirke er med sin 8-kantete inkluderende «intimitet» og gode akustikk velegnet som meditativt og kontemplativt rom i stillhet så vel som i musikalsk glede. Lokalt er det tatt opp en tradisjon med felles pilegrimstur langs den gamle kirkeveien fra Stokmarknes til Hadsel. Ved å innrede noe av de store arealene i driftsbygningen og/eller ved å re-etablere noe av tunvirkningen på gården ved å flytte og ta vare på gamle nordlandshus som nå står ubebodd rundt om i Hadsel / Vesterålen, kunne man hatt et innkvarteringstilbud til de pilegrimsvandrerne som var avhengig av det. I katolsk tid var Hadsel kirke viet Sct. Stephanus den første kristne martyr. Det finnes mange Sct. Stephanus kirker i verden og i den økumeniske ånd kunne man opprettet «vennskapsforbindelser» til noen av disse. En slik kobling kunne også brukes i en pilegrimsled sammenheng. Sct. Stefanus figur Hadsel kirke
Side 21 av 24 Videre organisering på lang sikt «Samarbeidslaget for Hadsel prestegård» Stiftelse, venneforening eller annen organisasjonsform for drifting av kulturdelen av presteboligen og Kulturminneparken.. Hva skal «barnet» hete? Navnekonkurranse? Legge vekt på å engasjere folk fra «hele» Hadsel. Kanskje man kunne få Melbu og Stokmarknes til å møtes «på midten» om en felles oppgave og for en gangs skyld dra i samlet flokk. Det er viktig å se virksomheten, ikke som en konkurrent til andre eksiterende kulturbygg, reiselivssentre og arrangementer lokalt, men som et supplement til disse. Det er derfor viktig å stille spørsmålet hvilke behov er ikke dekket pr. i dag? Hva er det unike og spesielle med Hadsel prestegård? Sponsorer. Nordlaks, Nordlense, Kommunen, reiselivsaktører, tilskudd fra bispedømmerådet, kirkeofringer, utleie av lokaler, Årets kirkelige prosjekt (en årlig tildeling gjort av bispedømmerådet etter søknad fra menighetene). Kanskje er det noe å hente fra kirken sentralt? Bolyst 2014 eller tilsvarende statlige ordninger. Samarbeidspartnere. Universitetet i Nordland som en forlengelse av allerede etablerte aktiviteter på Stokmarknes, Universitetet i Tromsø som en oppfølging av de arkeologiske undersøkelser de har vært med på, Nordland akademi for kunst og vitenskap, bispedømmerådet i Nord- og Sør-Hålogaland. Galleri Apotheket på Stokmarknes. Vesterålsmuseet og Museum Nord
Side 22 av 24 Mulige aktiviter på lang sikt Hagen Engasjere Hagelag, Kleiva videregående skole landbruk ( Som faktisk holdt til på prestegården under krigen) Stiftelsen Ringebu Prestegard har en hage som er restaurert av Hagelaget, 15 kvinner som arbeidet 8 år Kan man få «manuell» drahjelp fra beboerne i Melbu asylmottak? Mange av disse har uttrykt at noe av det «værste» med en ventesituasjon i et asylmottak, er at dagene blir lange og tankene tunge av å ikke ha noe meningsfylt å gjøre. På mange måte kunne dette være en vinn-vinn situasjon om det lot seg gjøre å få disse positivt interessert å møte vår kultur/historie og bidra med sin. Ved en praktisk «kultivering av hagen» oppnår vi en «innsikt i hverandres historie og kultur». Mulige aktiviter på lang sikt Kunstsenter Dersom en del av kontorfløyen innredes som en liten leilighet/hybel med bad/wc og kjøkkenkrok kunne denne utleies/benyttes av lokale eller tilreisende kunstnere fra for eksempel Island. I driftsbygningen/uthusene kunne det etableres atelier/workshop lokaler /utstillingsrom. Sct. Stefanus figur Hadsel kirke Diskutere med Britt Boutros Gali - og hennes familie - for å se om de kan tilføre kontakt og ressurser fra utenlandske kunstmiljø. Hennes svigersønn er en av de ledende kunstformidlere i verden - bosatt i New York. Paul Gauguin «Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi hen?»
Side 23 av 24 Mulige aktiviter på lang sikt Reetablere den gamle tunvirkningen ved driftsbygningen Flytte og ta vare på gamle nordlandshus som står til forfall rundt om i Hadsel. For eksempel er det et lite, gammelt nordlandshus på Taen. Bruke tømmeret fra den gamle kirka som nå ligger lagret i vognskjulet til å sette opp et lite uthus eller lage en skulptur /installasjon Mulige aktiviter på lang sikt Vitensenter astroarkeologi Som en forlengelse av skolenes historiske engasjement kombinert med koblingen til Stjernemonumentet kunne man legge forholdene til rette for undervisning og engasjement innenfor astroarkeologi samt undervisning og prosjektarbeid innenfor astronomi. Samarbeid og felles ressurser med Knut Riibe sine aktiviteter på Sandnes observatoriet Zenith. Ved å bygge opp en siloen som engang sto ved driftsbygningen, kunne denne innredes med et planetarium nederst og et skoleteleskop på toppen. Rundt Stjernemonumentet kunne man etablere et hov i «tidsriktig stil» for å vise hvordan kult og religion kunne ha vært i riktig gammel tid. Der kunne man oppføre et årlig «Solavsspill» Mulige aktiviter på lang sikt Rom for den åndelige dimensjon, stillheten og et kraftsenter Være et sted der mennesker kan oppleve mangelvaren i samfunnet i dag stillheten, roen og der de kan lære noe gjennom undervisning og samvær med fokus på grunnleggende spørsmål i livet eksempelvis: tro og tvil, etiske problemstillinger, møtet med andres og egen død (kirkegården som del av senteret!), ved siden av lokalhistoriske emner. I forbindelse med opphold kan det tilbys sjelesørgeriske samtaler. Med en slik fokusering kan stedet bli et godt supplement til andre tilbud i regionen.