Status vatn og vassdrag i Hordaland Geir Helge Johnsen Rådgivende Biologer AS Masfjorden
«Bestilling» b. Kvifor måle ein på dei parametrane ein gjere? c. Kva kan ureining føre til? d. Kva er kjelda til ureining? e. Kva bør VA tenke på ved val av reinsemetodar? f. Kva bør VA tenke på ved plassering av utslepp? g. Kva kan bli konsekvensen av for dårleg reinsing? h. Teikn på at det er tilført for mykje næringssaltar i. Utfordringar med blågrønalgar 2 x 30 minutter.
Tilstand vassdrag i Hordland Variert bilde - hovedmønster - Situasjonen bedret siste 25 årene - Store resipienter tåler mer og er ofte bra - Små resipienter oftere dårlig - Store nedbørfelt har mye vann og tåler mer
Rene vassdrag? Eller forurensning?
Sammenheng gjødsel og planter Frå Heggøy & Klyve 2019
Utgangspunkt - eutrofiering Måle næringsmengder = gjødselstoffer = nitrogen og fosfor Måle responsen = planteplankton = typer, mengder, klorofyll-a Måling av tarmbakterier = fra gjødsel / kloakk = Escherichia coli Lever ikke lenge i vann = få dager Utgangspunktet er lavt = frå ville dyr / fugler = under 5/100 ml Vanndirektiv oppsett: Først: Fastsette «type» elv og innsjø etter vanndirektivet Det setter «forventet naturtilstand» Alle målinger forholder seg så til denne
Metode Vanndirektivet Vanndirektivet sin fargeskala! Gjelder for vurdering av mange forhold Vurdering av enkeltparametre eller økologisk status Sammenligne ulike elementer gjøre de sammenlignbare Skala fra 0 1 med 0,2 i intevall Biologiske element viktigere enn vannkjemi
Eutrofiering - overgjødsling Begynnende eutrofiering Middels næringsrike forhold (tilstand=iii), Økt produktivitet i alle ledd (positiv bottom-up -effekt). Økende algemengden kontrolleres dyreplankton Fare på ferde Næringsrike forhold (tilstand =IV), Ikke spiselige algemengder overtar Algemengdene øker raskere. Oksygenfrie forhold med indre gjødsling Kritisk fase Meget næringsrike forhold (tilstand =V). Omfattende indre gjødsling gir store algemengder Alge-oppblomstringer med giftige blågrønnalger dominere.
Voss = store vassdrag Store innsjøer = gode Store elver = gode Mindre elver = ikke så bra Elver mer følsom for variasjon Vinter flaskehals = lite vann
Vangsvatnet 2015
Vangsvatnet - Voss Er blitt meget bra Var ikke så bra Før kloakk ble sanert og renset og ført ut på dypt vann
Myrkdalselven 2016
Voss Fjellandsby utslipp Myrkdalselven 2018 «Svært god» tilstand for vannkvalitet også i 2018 Påvirkning både ovenfor og nedenfor renseanlegget
Bergsdalsvassdraget 2015 Småbrekkevatn, foto Sveinung Klyve
Bergsdalsvassdraget 2015 5 månedlige vannprøver juni oktober 2015 seks steder Bunndyrprøver tre steder (1-2-4) Innsjøundersøkelse i Bergsvatnet og punkt i Dalevågen Sammenlignet med forrige i 1994
Bergsdalsvassdraget 2015 Bergsdalsvassdraget er sterkt modifisert SMVF Hydromorfologiske endringer -> ikke «god økologisk status» Uten minstevannføring «dårlig» Med restfelt eller slipp «moderat» Når «god» eller «svært god» på vann og biologi Kan ikke hydrologiske trekke meir ned enn «moderat»
Bergsdalsvassdraget 1994-2015 Vannkvalitet bedre enn før Hele vassdraget Tarmbakterier ikkje vanndirektiv Mindre tarmbakterier oppe Minst like mye som før nede
Lonevassdraget 2014-2015 Osterøy frå luften
Foto: Sveinung Klyve Utslipp vinter 2015
Lonevassdraget 21 punkt Fire tidspunkt Næringsstoff Tarmbakterier Høsten 2014 høy og lav vannf. Vinter/vår 2015 høy og lav vannf.
Lonevassdraget samlet
Lonevassdraget kilder 2014-2015
Små vassdrag i Nordhordland Gjerdesvatnet
Radøy Meland Austrheim Lindås Straumstadvatnet Solenvatnet Klebakkvannet Hundvinsvatnet Storavatn Kjeggjarvatnet Bøtjørnet Gjerdevatn Klesvatnet Vestevatn Hallandsvatnet Hauglandsvatnet Mykingvatnet Lommetjørnet Nesvatnet Mjøsvatnet Ystebøvatnet Dalevatnet Brakstadvatnet Eikelandsvatnet
Næringsrikhet - fosfor
Næringsrikhet algemengde *
Tilstand Hordland 2018
Nordhordland Vassområde 2017
Voss og Osterfjorden Vassområde
Vest Vassområde
Hardanger Vassområde Sunnhordland Vassområde
Utfordring med blågrønne alger
Blågrønne alger - cyanobakterier Frå gresk: kyanos = lasurstein, Konkurransedyktige overfør andre planteplankton Har gassblærer som gjør at de flyter opp Konkurrerer da betre om lys Kan fiksere nitrogen frå luft når lite igjen i vannet
Blågrønne alger - cyanobakterier Cyanobakteriar kan bli giftige Giftstoffene / toksinene delt inn etter virkemåte. Nervetoksin (anatoksin), Levertoksin (microcystin), Uspesifikke toksin og Hudirritantar (endotoksin). Anatoksin: Pustevansker, muskellammelser, kramper og eventuelt død Endotoksin: Irritasjon, kløe og hudutslett
Blågrønne alger - cyanobakterier På verdensbasis har ca. 70 % av oppblomstringene produsert lever- eller nervetoksin. I Norge er det omtrent 50 %. Mekanismane rundt giftproduksjon ikke klarlagt.
Blågrønne alger skjer også her Oftere og oftere??? Grimseidvatnet, Haukelandsvatnet og Skeievatnet 2014
Liavatnet i Åsane 2017
Takk for oppmerksomheten Straumstadvatnet