Heggdalselva Verdi: 3

Like dokumenter
Geitvikelva Verdi: 2

Sandvann, øst for Verdi: 2

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Flydalsjuvet Verdi: 3

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Langdalselva Verdi: 3

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Sollaustbekken Verdi: 1

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Skalten sør Verdi: 2

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Ånebubekken Verdi: 0

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lundevatnet Verdi: 0

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Underåsenjuvet Verdi: 1

Løsetbekken Verdi: 3

Ytterøya ** Referanse:

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Stigedalen Verdi: 4. Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på vestsida langs elvestrengen i hele lokaliteten.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Viggja-Gjæsa Verdi -

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Spådomsklaven Verdi: 1

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Botnaelva Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Skrednakken Verdi: 3

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008)

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Grøtørbekken Verdi 1

Storelva ved Hakavik Verdi: 1

LOKALITET 101: URGJELET

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Langvella Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet er gunstig for registrering av alle organismegrupper.

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Grubben * Referanse:

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Kvisetbekken Verdi 2

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Skortegjuv Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Tidspunkt og værets betydning Det sol og fint vær hele dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Kolås ** Topografi Området utgjør i all hovedsak en slag vestvendt skråning ned mot eksisterende reservat.

Dette er et lite område som ble undersøkt i løpet av 3-4 timer. Hele området er gått på langs og kartlegger dannet seg et godt bilde av området.

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Kveldskarvatnet Verdi 1

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Mosbrunnskjerva Verdi 3

Transkript:

Heggdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Midsund Inventør: DAH Kartblad: 220 II Dato feltreg.: 5.0.08 H.o.h.: 40-256moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 7 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Heggdalselva ligger midt på sørsida av Otrøya i Midsund kommune. Vassdraget renner gjennom en gammel, relativt upåvirket kystfuruskog hvor det etter hvert er i ferd med å gode forekomster av død ved. Skogen er vegetasjonsmessig fattig, med unntak av noen rikere hasselkratt i den nedre delen. Det ble funnet rødlistearter i lavere kategori av lav og vedboende sopp. Samlet sett kvalifiserer dette foreløpig til regional verdi 3. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på begge sider både i og langs elvestrengen i hele lokaliteten. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk i felt var 6 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og pent vær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Det har også vært tidligere undersøkelser (Jordal 2005), og det er avgrenset en lokalitet i Naturbase (BN00020688, som er en gammel furuskog). Inventørene hadde derfor gode forhåndskunnskaper om lokaliteten. Beliggenhet Beliggenhet: Vassdraget ligger sentralt på sørsida av Otrøya, og renner fra Vikanakken sørvestover mot Sør-Heggdal. Naturgrunnlag Topografi Topografi: Elva har skåret en ganske dyp kløft i berggrunnen, særlig i øvre delen, slik at det er en klart definert bekkekløft som løper mot sørvest ned mot Romsdalsfjorden. Den ligger i et typisk kystlandskap, med relativt høye fjell i bakkant (opp mot 700 m o.h.). Elva renner gjennom berg i øvre del, hvor det er et par små fossefall og over løsmasser nederst. Geologi Geologi: Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 998). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 50% (ca 60daa) sørboreal 50% (ca 60daa). Boreonemoral til sørboreal vegetasjonssone Vegetasjon og treslagsfordeling Røsslyngskog er dominerende, men med innslag av blåbærskog. I hasselskogen, som vokser i de nedre, soleksponerte delene av bekkekløfta, er det innslag av lågurtvegetasjon og en del noe kravfulle karplanter som krever god bonitet. Her er også flere gamle ospeholt. Furu er dominerende treslag totalt sett, ellers finnes det bjørk, hassel, hegg, gråor, osp, rogn og selje. Skogstruktur og påvirkning Som nevnt er det i og inntil bekkekløfta et høyt innslag av gammel kystfuruskog, uten nyere negativ påvirkning i form av hogst eller treslagskifte (det finnes spor etter tidligere plukkhogst). Generelt er furuskogen i området gammel og dels storvokst, med flere eksempler på stammediametre opp til 70-80 cm. Innslaget av død ved er markant, både gadd og læger,

av og til med grove dimensjoner. Det ble også registrert en del svært grove høgstubber. Furuskogen er relativt homogen og ensjiktet. I lauvskogspartiet nederst i vassdraget peker funn av krattlodnegras og spredt også sølvbunke tilbake på et tidligere beite. Det samme gjelder for forekomstene av grov, høyreist søyleeiner. Gran ble observert i spredning, men i meget beskjeden grad. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Heggdalselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Heggdalselva Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Vassdraget og bekkekløfta ligger i et relativt stort område med gammel, ganske homogen og relativt upåvirket kystfuruskog. I den soleksponerte lisida nederst i vassdraget er det innslag av godt utviklede hasselkratt, ofte med spredte innslag av gammel osp. Her er det tydelig et godt lokalklima. Bekkekløfta er ikke spesielt dyp, og har enkelte små fosserøyksamfunn og nordvendte bergvegger med mye mose. Blåbær- og røsslyngskog dominerer barskogen, mens hasselkrattene har innslag av lågurtskog. Det er ikke negativ påvirkning av betydning, men generelt kan skogsdrift og treslagsskifte sies å være en potensiell trussel. Artsmangfold Av karplanter ble det registrert enkelte kravfulle arter knyttet til de rike hasselkrattene: hengeaks, kusymre, jordnøtt, myske, sanikel og skogsvinerot. Av lav ble det også registrert spredte forekomster på lauvtrær av arter tilknyttet lungeneversamfunnet o.a.: grynfiltlav, grynvrenge, kystnever, kystvrenge, lungenever, muslinglav, puteglye, skrubbenever, stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav samt rødlisteartene Chaetoderma luna (NT) gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) på furu og sølvpærelav Pyrenula laevigata (NT) på hassel. Tabell: Artsfunn i Heggdalselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Collema fasciculare Puteglye Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Lobaria virens Kystnever Nephroma laevigatum Kystvrenge Normandina pulchella Muslinglav Pannaria conoplea Grynfiltlav Skorpelav Pyrenula laevigata Sølvpærelav NT Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT Avgrensing og arrondering Avgrensningen inkluderer selve bekkekløften med skogen rundt, og har langs det meste av strekningen topografisk sett karakter av en relativt godt definert bekkekløft. Arronderingen inkluderer dermed kun selve bekkekløften og en ganske ubetydelig fosserøyksone, som i seg selv dekker et lite areal. Vurdering og verdisetting Tidligere har Jordal (2005) gitt bekkekløfta verdi B som naturtypelokalitet. Hovedbegrunnelsen er på grunn av at det er eit furuskogsområde med ein del daud ved og nokre kvalitetar som gammal skog. Dette inntrykket ble befestet under feltbefaringen i 2008, og selv om det ble funnet noen tilleggskvaliteter i form av et par rødlistearter i lavere kategori er det vanskelig å gi høyere verdi enn B som naturtypelokalitet (**). De viktigste kvalitetene ligger i den tilgrensende furuskogen, og det må kunne sies å være uvanlig å ha en såpass stor og gammel kystfuruskog (over000 daa) i et landskap som for øvrig bærer preg av intensiv drift. Når det gjelder mangler i skogvernet, skulle bekkekløfta med tilliggende skog være godt egnet til å fange opp gjenværende forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk. Samlet sett får Heggdalselva

3 poeng, og vurderes som regionalt verdifull. Som bekkekløft er verdien vesentlig mindre. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Heggdalselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Heggdalselva ** ** ** ** ** ** ** - ** ** - - - ** Totalt for Heggdalselva ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** * 3 Referanser Jordal, J.B. 2005: Kartlegging av naturtypar i Midsund kommune. Ressurssenteret i Tingvoll, rapport nr 2-2005. 83 s. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. :250 000 Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

392 Heggdalselva (Midsund, Møre og Romsdal). Skiftingsvarden 54 Heggdalselva 6953000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk :6 000 Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 0.04.2009 386000mE

Bilder fra området Heggdalselva Heggdalselva, midtre del. Foto: Dag Holtan file://c:/documents and Settings/Labben/My Documents/Torbjorn/Bilder_narin/Heggdalselva/Heggdalselva_ø vre.jpg Foto: Dag Holtan file://c:/documents and Settings/Labben/My Documents/Torbjorn/Bilder_narin/Heggdalselva/Heggdalselva_ne derst. Foto: Dag Holtan