Avansert hjemmesykehus

Like dokumenter
Hjemmebasert sykehusbehandling:

AHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling

Hjemmesykehus ved Barne- og ungdomsposten HNT

PÅ LIV OG DØD Høringssvar på NOU 2017: 16 fra Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

samhandlingen mellom kommuner og

Regional rehabiliteringskonferanse

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?


En App for det meste?

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Pakkeforløp for kreft

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Pasientforløp kols - presentasjon

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

L S: S : H i H sto t ri r kk

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Erfaringer med Mottaksavdeling på Storetveit Sykehjem

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Palliativ plan Praktisk bruk

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Omsorg i livets siste fase.

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Helsetjeneste på tvers og sammen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Fastlegen viktig samarbeidspartner for LAR?

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Borte bra, men hjemme best?

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Hepatitt C hvordan stanse epidemien?

I samme båt. Hulda Gunnlaugsdòttir, direktør Helgelandssykehuset HF Samhandlingskonferansen Helgeland 2018

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Jeg vil helst bo hjemme

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Transkript:

Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1

Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling / hjemmebasert spesialisthelsetjeneste) Sykehusets behandling, pleie og oppfølging, men i hjemmet i stedet for på sykehuset. Barnet/ ungdommen slipper å komme til sykehuset; sykehuset kommer hjem, og barnet/ ungdommen får være hjemme med familien. Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 2

Barn og unge bør få leve livene sine hjemme Hjemmet er en god arena for brukermedvirkning og involvering i eget pasientforløp. Hjemme møtes vi som likeverdige parter. Vår kunnskap og barnets erfaringskunnskap sammen gir kvalitet. Det forebyggende helseaspektet er en av grunnpilarene for hjemmesykehus. Barn blir fortere friske hjemme DE FLESTE HAR DET BEST HJEMME Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 3

Hjemmebehandling til barnets og familiens beste Økt trygghet, trivsel, forutsigbarhet, normalitet Redusert stress og psykisk belastning Friskfokus: prioritering av lek og utvikling Sunnere roller, bemyndigelse av barn og foreldre Stabil familiesituasjon, økt mestring, bedre helse for hele familien Økt livskvalitet og bedre fysisk og psykisk helse på kort og lang sikt for hele familien Minst like god kvalitet som behandling på sykehuset Barn blir fortere friske hjemme Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 4

Avansert hjemmesykehus Seksjon i Barne- og ungdomsklinikken Sykepleie, medisinsk behandling, veiledning og oppfølging til barn og familier hjemme. 24/7 Barn 0-18 år, uavhengig av diagnose bosatt i Oslo og omegn, alternativ til ordinær behandling ved OUS 20 «plasser» Kriterier: Forsvarlig, frivillig, praktisk mulig Tverrfaglig team (13,4 årsverk) med høy kompetanse og lang erfaring; spesialsykepleiere, sykepleiere, barnepleiere, barneonkolog og pediater Sykepleier alltid lett tilgjengelig på telefon Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 5

Hjemmesykehuspasienter Prematurfødte barn som reiser tidlig hjem før amming er etablert (ca uke 34) spisetrening, samspill, foreldreveiledning, trygging, veiing, observasjon, blodprøver, lysbehandling Barn med kreft antibiotika, enkel cellegift, væske, PN, blodprøver, tilsyn og klinisk vurdering, monitorering, alle telefoner (foreldres spørsmål, bekymring etc), koordinering Barn med hjertesykdom Ernæringsproblematikk, monitorering, klinisk vurdering Barn med mange/lange sykehusopphold, alle diagnoser Barn med ernæringsproblematikk Barn og familie med palliativt behov Barn i terminal fase. Barn som skal dø, bør kunne velge å dø hjemme. Barn med syndromer, kroniske sykdommer, respirasjonsstøtte Nyfødte og større barn med infeksjon (iv antibiotika) Barnekirurgiske pasienter Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 6

Hva kan gjøres hjemme? Alt som er forsvarlig og praktisk mulig (det meste) Samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste Besøk i henhold til barnets (familiens) behov Prosedyrer, medisinsk behandling, prøvetaking, klinisk vurdering, observasjon Veiledning, trygging, samtale Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 7

Erfaringene Høy brukertilfredshet Kontinuitet og forutsigbarhet Økt livskvalitet, trygge barn Mer skole, barnehage, jobb Foreldre mestrer godt God samhandlingsarena Fremtidens løsning, «Pasientens helsevesen» Politisk påtrykk om hjemmesykehus for barn Tar tid å snu kultur Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 8

Palliativt team for barn og unge, OUS/HSØ Nyopprettet regionalt palliativt team for barn og ungdom ved OUS og for Helse SørØst 0, barnelege, 0,2 barneanestesilege, 2x 0,5 barnesykepleier, 0,2 psykolog, 0,2 sosionom Tilknyttet Avansert hjemmesykehus Lege/sykepleier 6 alltid tilgjengelig dagtid (hverdag) Nært samarbeid med andre fagpersoner Oppdrag: Bistå i OUS slik at alle barn med livstruende/livsforkortende tilstand får tilbud om helhetlig, tverrfaglig oppfølging, samhandling og koordinering fra diagnosestart Bistå regionen og kommunal tjeneste med råd/ veiledning og iverksette fag- og kompetanseutviklende tiltak Hjemmesykehusets rolle: Det palliative teamets forlengede arm på vakttid Alt som kan foregå hjemme av sykehusets behandling og oppfølging Tett samhandling med kommunehelsetjeneste Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 9

Palliative team for barn og ungdom bør samorganiseres med hjemmesykehus Fellestrekk for pasientgruppen mye på sykehus, syke over lang tid komplekse behov, mye organisering for foreldrene, mange impliserte sykdommen opptar mye av hverdagen/av livet Spesialisthelsetjenesten må komme til barnet/ ungdommen hjemme Samhandling er essensielt, hjemmet ideell samhandlingsarena ulike roller og oppgaver; for barn og familie er helheten viktig Symptomlindring bør foregå hjemme kan være komplekst og avhengig av spesialisthelsetjenestens medvirkning Kjennskap og tillit før terminal fase gir trygghet og større mulighet for hjemmedød Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 10

Terminal pleie hjemme En selvfølge å få velge å dø hjemme De fleste barn ønsker å være hjemme den siste tiden De fleste familier ønsker å la barnet få dø hjemme De aller fleste som gjennomfører det, er glad for at de gjorde det Krever samhandling Mellom behandlingsnivåer, hjemmesykepleie, fastlege Frivillig tjeneste? Med familie, nettverk Behov for tverrfaglig pleie- og behandlingsplan Ansvar: det palliative teamet Brukes av alle involverte Palliasjon til barn ved ønske om hjemmedød. Organisering av barnesykepleie. OUS Nivå 1-prosedyre, Helsebiblioteket Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 11

Takk for oss! Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 12