Breivika Eigedom AS Detaljregulering for Breivika industriområde, plan 1 og 2 Risiko- og sårbarheitsanalyse Planid: 1438.2016.02 2018-05-21
Oppdragsgjevar: Breivika Eigedom AS Oppdragsgjevars kontaktperson: Bjarte Steinhovden Rådgjevar: Norconsult AS, Dalavegen 25, NO-6856 Sogndal Oppdragsleiar: Jon Ove Lomheim Fagansvarleg: Johannes-Henrik Myrmel Andre nøkkelpersonar: D03 2018-05-21 ROS-analyse kontrollert JOL JOHM JOL D02 2018-05-19 ROS-analyse til kontroll JOHM JOL JOL A01 2017-10-10 Til intern bruk - disposisjon og innhald i dei ulike kapitla. ANSHE Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram av oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 2 av 29
Samandrag Norconsult har på oppdrag frå Breivika Eigedom AS utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalyse som ein del av vedtaksgrunnlaget til reguleringsplanane for Breivika. Planområdet femnar om nytt næringsareal langs fv 614 i Breivika. Det eine området er delvis bygd ut, medan det andre skal gjennomgå ei trinnvis utvikling, der det i fase 1 vert teke ut massar og i fase 2 legge å legge til rette for næring. Delområde 1 er tiltaksretta medan delområde 2 legg til rette for utvikling til næring når uttaket er avslutta og området er tilrettelagt for utbygging. Planområda framstår generelt, med dei tiltaka som er føresett gjennomført i framlegga til detaljreguleringsplan, som lite til moderat sårbarbare. Det er gjennom dette arbeidet identifisert følgjande risikoreduserande tiltak: Fare Delobjekt 2: Steinsprang Delobjekt 1: Stabilitet i utfyllingsområde Delobjekt 1 og 2: Ekstremnedbør og handtering av overflatevatn Delobjekt 1: Stormflo Delobjekt 1 og 2: Farleg gods Sårbarheits- og risikoreduserande tiltak Ved ev tiltak i den vestlege delen av området (grøntområde) må skredfaren avklarast og bergskjeringane må detaljprosjekterast. Grunntilhøva må kartleggast. Basert på informasjon om grunntilhøva i sjøen, må fyllinga detaljprosjekterast. Forventningar om periodevis ekstremnedbør krev lokale og gode løysingar for handtering av overvatn. Det er føresett ivareteke gjennom detaljprosjektering av dei tekniske anlegga og utforming av området, samt trygging av naudflaumvegar. Område 1 femnar om areal i sjø. Bygg må plasserast slik at krava til tryggleik i TEK vert ivareteke. Nivå for stormflo i klasse F2 er kote + 2,3 (NN2000). Alternativet er at tiltak toler overfløyming. Det er gjennom føresegnene til planframlegget føresett ivareteke. Personar i bygg med besøksintensiv bruk bør ha rutinar (HMT) som sikrar evakuering, dersom det vert oppdaga brann eller mogeleg større ulykke på veg/bane. I tillegg til ovannemnde er det avdekt fleire risikomoment knytt til bygg og anleggsfasen som er føresett følgt opp gjennom HMT-arbeidet. Funna er kytt til tiltak for å ivareta tryggleik for framkomme på fv 614, uttak av massar, kontroll av stabilitet av fylling samt arbeid ved og på fyllinga. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 3 av 29
Innhald Innleiing 6 Analyseobjektet - planområda 6 Delobjekt 1 næringsområde ved fjorden 7 Delobjekt 2 næringsområde ved fv. 614 7 Føresetnader, avgrensingar og antakingar 8 Særskilde krav til tryggleik 9 Definisjonar og omgrep 9 Metode 11 Innleiing 11 Fareidentifikasjon og sårbarheitsvurdering 11 Kategorisering av sannsyn 12 Kategoriar for konsekvensvurdering 12 Vurdering av risiko 13 Risikoreduserande tiltak 13 Raude hendingar risikoreduserande tiltak er naudsynt 13 Gule hendingar tiltak bør vurderast 14 Grøne hendingar akseptabel risiko 14 Risikoanalyse 15 Kartlegging av farar 15 Sårbarheitsvurdering av aktuelle hendingar 17 Snø, jord- og flaumskred 17 Steinsprang 17 Ekstrem vær 19 Transportulykke med farleg gods på fv 614 19 Brann (næring/industri og bustadomrdåe) 19 Stabilitet i utfyllingsområde 19 Skogbrann 21 Havnivåstigning og stormflo 21 Risikovurdering - representative uønska hendingar 22 Konklusjon og framlegg til risikoreduserande tiltak 25 Kjelder 26 Styrande dokument 26 Grunnlagsdokumentasjon 27 Informantar 28 n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 4 av 29
n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 5 av 29
Innleiing Norconsult har på oppdrag frå Breivika Eigedom AS utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalyse som ein del av vedtaksgrunnlaget til reguleringsplanane for Breivika industriområde, plan 1 og plan 2. Bakgrunnen for planane er ønskje om å legge til rette for vidare utvikling av næringsareala i Breivika. I samsvar med 4-3 i plan- og bygningslova vert det stilt krav om at det ikkje skal byggast ut i usikre områder. Formålet med analysen har vore å vurdere alle risikotilhøve som har innverknad på om arealet er eigna til planlagt formål, og ev. endringar i slike tilhøve som følgje av planlagt utbygging. I tillegg skal vurderinga vise om planframlegget representerer ei fare for omgjevnadane, og om omgjevnadane representerer ei fare for det regulerte området (to-sidig påverknad). Formålet med analysen er å gje ei overordna og representativ framstilling av risiko for skade på 3. person, liv og helse, materielle verdiar og stabilitet i høve løysingane i reguleringsplanen. Analyseobjektet - planområda Analyseobjektet er femnar om 2 planområde/delobjekt. Fylkesveg 614 skil dei analyseobjekta frå kvarandre. Figur 1.1: Oversikt som syner plassering av analyseområdet som femnar om delobjekt 1 og 2. Planområde og analyseobjektet er delt inn slik: Delobjekt 1: Næringsområde ved fjorden Delobjekt 2: Næringsområde ved fv 614 n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 6 av 29
Delobjekt 1 femnar om etablert næringsareal/industriområde som skal utvidast ved utfylling i sjø ved eksisterande småbåthamn. Delobjekt 2 femnar om masseuttak for uttak av bergmassar til delobjekt 1 og er planlagt nytta til industriområde etter at uttaket er avslutta. Delobjekt 1 næringsområde ved fjorden Område er på vel 110 daa, der halvparten av området er areal i sjø. Planområdet er delt i 2.Den vestre delen er teken i bruk til næring, medan den austre delen er nytt næringsareal som i dag vert nytta som småbåthamn. Den austre delen er planlagt fylt ut for å gje om lag 25 daa nytt næringsareal. Den nye næringsarealet i aust er planert med ei planeringshøgde på kote + 4,5. Eksisterande anlegg har ei planeringshøgde som varierer mellom kote + 2,5 og kote +3. Planen legg rammene for vidareutvikling av eksisterande anlegg med settefisk- og smoltanlegg. Tilgjenge til næringsarealet er via eksisterande tilkomstar som er regulert i vedtekne planer. I tillegg skal anlegget tryggast tilgang frå sjøen via flytebrygge. Figur 1.2: Reguleringsplan for delobjekt 1. Tryggleiksrelaterte tilhøve: Næringsareal som skal etablerast på ny fyllinga i sjø med nytt utbyggingsareal på kote +4,5. Regulert tilkomst er føresett gitt ei utforming som samsvarar med krava til utforming i vedtekne arealplanar. To bekkar går gjennom området. Den eine er lagt i rør. Delobjekt 2 næringsområde ved fv. 614 Område er på om lag 55 daa. Det skal nyttast til næring. I arbeidet med å legge til rette for næring er det planlagt å ta ut 400.000 m 3. Desse massane skal nyttast for utfylling innanfor delobjekt 1. Planen regulerer tursti som går gjennom planområdet og opp på fjellet. Det er ikkje teke stilling til type næring som vert etablert. Området får tilkomst via kommunal veg som tek av frå fylkesveg 614 til gravplassen på Rise. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 7 av 29
Figur 1.3: Reguleringsplan for delobjekt 2. Tryggleiksrelaterte tilhøve: Det er lagt til grunn at det vert tatt ut pallhyller med djupne på 4 meter og høgde på 9 meter, med veggvinkel i uttaket på mellom 50 og 52 grader. Føresetnader, avgrensingar og antakingar Følgjande føresetnader er lagt til grunn for risiko- og sårbarheitsanalysa: Analysen er overordna og kvalitativ. Den er avgrensa til temaet samfunnssikkerheit slik dette er skildra av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap) Utbygging skal følgje relevante lover og forskrifter, som sikringstiltak og liknande. Vurderinga er avgrensa til dei aktuelle områda. Vurderinga omfattar ferdige løysingar, ikkje vurdering av risiko i bygg- og anleggsfasen. Bygg- og anleggsfasen er vurdert med omsyn til sikkerheit for tredjeperson i tilgrensande område. ROS-analysen omfattar ikkje fare for arbeidstakarane i bygge- og anleggsfasen eller ved framtidig drift og vedlikehald. Det er føresett ivareteke gjennom SHA-arbeidet. Vurderinga klargjer ikkje uavhengige, samanfallande hendingar. Vurderinga omfattar ikkje tilsikta hendingar (sabotasje, hærverk o.l.) Vurderinga og antakingane er basert på føreliggande dokumentasjon om prosjektet, og om bruk av, og aktivitetar i nærområdet. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 8 av 29
Særskilde krav til tryggleik Tryggleiksklassane i TEK17 for skred (S1, S2, S3) og flaum (F1, F2, F3) skal leggast til grunn ved vurdering av tryggleik i høve dei lovdefinerte hendingar. Krava i TEK 17 er summert opp i tabell 1.4. Tabell 1.1: Tryggleiksklasse Flaum (F), Skred (S) Sannsyn og konsekvensintervalla for flaum og skred i TEK17. Konsekvens Sannsyn flaum Materielle verdiar Tap av liv F1, S1 Lite 1/20 1/100 1/100 F2, S2 Middels 1/200 1/1000 1/1000 F3, S3 Stor 1/1000 1/5000 1/5000 Sannsyn - skred Krav til tryggleiksmål i TEK17 for områda sett av til industri: I høve tryggleik mot flaum og stormflo, er det lagt til grunn tryggleiksklasse F2. Det inneber at utbyggingsområdet skal vere trygt mot flaum slik at største nominelle sannsyn ikkje overskrider 1/200 for materielle verdiar og 1/1000 for tap av liv. I høve tryggleik mot skred og ustabil grunn er det lagt til grunn tryggleiksklasse S2. Det inneber at området skal vere sikra mot skred og ustabil grunn slik at største nominelle sannsyn ikkje overskrid 1/1000. Begge områda er sett av til næring. Det gjer seg gjeldande same krav til tryggleik i begge områda. Definisjonar og omgrep Omgrep Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserande tiltak Safety Security Samfunnssikkerheit Definisjon Mogleg følgje av ei uønskt hending. Konsekvensar kan uttrykkast med ord eller som en talverdi for omfanget av skader på menneske, miljø eller materielle verdiar. Det vil alltid være uvisse knytt til kva som vil verte konsekvensen. Uttrykk for kombinasjon av sannsyn for og konsekvens av ei uønskt hending. Ein systematisk framgangsmåte for å skildre og/eller berekne risiko. Risikoanalysen vert gjennomført ved kartlegging av uønskt hendingar og årsakene til- og konsekvensane av desse. Tiltak som påverkar sannsynet eller konsekvensen av uønskt hendingar. Tryggleik mot uønskt hendingar som opptrer som følgje av ei eller fleire tilfeldigheiter. Sikkerheit mot uønskt hendingar som er resultat av overlegg og planlegging Evna samfunnet har til å oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar, og å ivareta innbyggarane sine liv, helse og grunnleggande behov under ulike former for påkjenning Sannsynlegheit I kva grad det er truleg at ei hending vil kunne inntreffe. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 9 av 29
Sårbarheit Ekom DSB NGU NVE SVV Manglande evne hjå eit analyseobjekt til å motstå verknadane av ei uønskt hending og til å gjennopprette tilstanden eller funksjonen etter hendinga. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM er det meint alle former for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må vere tilstades for at kapasitetskrevjande tenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøking Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 10 av 29
Metode Innleiing Metoden er basert på hovudprinsippa i NS 5814 Krav til risikoanalyser [ref. 1.4.1] og DSB sin rettleiar om Samfunnsikkerheit i kommunenes arealplanlegging [ref. 1.4.7]. Risiko er knytt til uønskte hendingar, dvs. hendingar som i utgangspunktet ikkje skal inntreffe. Det er difor knytt uvisse til både om hendinga vil inntreffe (sannsyn) og omfanget (konsekvens) av hendinga dersom den inntreff. Arbeidsmetodikken omfattar følgjande trinn: 1) Fareidentifikasjon kartlegging av moglege uønskte hendingar. 2) Sårbarheitsvurdering 3) Evaluere sannsyn og konsekvens. 4) Klassifisering av risiko, identifikasjon av behov for risikoreduserande tiltak. Fareidentifikasjon og sårbarheitsvurdering Med fare meinast forhold som kan medføre konkrete stadfesta hendingar. Ein fare er difor ikkje stadfesta og kan representere ei gruppe hendingar med likheitstrekk. Med sårbarheit er det meint manglande evne hjå analyseobjektet til å motstå verknader av ei uønskt hending og til å gjenopprette sin opphavelege tilstand eller funksjon etter hendinga [ref. 1.4.1]. Sårbarheitskategori Skildring Ikkje sårbart (Is) Lite sårbart (Ls) Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe utan at sikkerheit eller området sin funksjonalitet vert ramma. Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit eller området sin funksjonalitet vert ubetydeleg ramma. Moderat sårbart (Ms) Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit eller området sin funksjonalitet vert ramma slik at fare eller ulempe oppstår. Svært sårbart (Ss) Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit eller området sin funksjonalitet vert ramma slik at aktuell fare oppstår. Ei sårbarheitsvurdering består av ein systematisk gjennomgang av dei viktigaste faktorane som påverkar risiko. Data- og erfaringsmaterialet om området for å vurdere dei ulike faktorane er av varierande detaljeringsgrad. I sårbarheitsanalysen er det nytta ei gradering ikkje sårbart, lite sårbart, moderat sårbart og svært sårbart. Dei farane som framstår med «forhøga» sårbarheit i kap. 3.2 vert teke vidare i ein hendingsbasert risikovurdering. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 11 av 29
Kategorisering av sannsyn I kva grad det er truleg at ei uønskt hending kan inntreffe, vert uttrykt ved hjelp av omgrepet sannsyn (hendingsfrekvens). Sannsyn bygger på erfaringar, nye trendar (for eksempel ekstremvær) og vurderingar gjort på bakgrunn av lokal erfaring. Sannsyn kategoriar 1. Lite sannsynleg (Teoretisk mogleg) 2. Moderat sannsynleg (Kan ikkje utelukkast) 3. Sannsynleg (Må påreknast) 4. Mykje sannsynleg (Inntreff av og til) 5. Svært sannsynleg (vanleg førekommande) Skildring Sjeldnare enn ei hending pr. 1000 år (> 0,1 % årleg sannsyn). I gjennomsnitt ei hending pr. 100-1000 år I gjennomsnitt ei hending pr. 10-100 år I gjennomsnitt ei hending pr. 1-10 år Ei hending pr. år eller oftare. Kategoriar for konsekvensvurdering Konsekvensvurderinga uttrykker moglege følgjer av ei uønska hending i forhold til liv/helse, stabilitet og skade på materielle verdiar. Tabell 2.1: Konsekvens kategoriar Konsekvenskategoriar for liv og helse, ytre miljø og materielle verdiar. Skildring 1. Svært liten konsekvens - Liv og helse: - Stabilitet: - Samfunnsverdiar: 2. Liten konsekvens - Liv og helse: - Stabilitet: - Samfunnsverdiar: 3. Middels konsekvens - Liv og helse: - Stabilitet: - Samfunnsverdiar: 4. Stor konsekvens - Liv og helse: - Stabilitet: - Samfunnsverdiar: Ingen eller små personskader Ingen skade eller tap av stabilitet* Materielle skader < 100.000 kr / ubetydelege skader på eller tap av samfunnsverdiar Personskader Ubetydeleg skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader 100.000-1.000.000 kr / ubetydelege skade på eller tap av samfunnsverdiar Alvorlege, men ikkje varige personskader Kortvarig skade eller tap av stabilitet* Materiell skade 1-10 mill. kr. / kortvarige skade på eller tap av samfunnsverdiar Dødeleg skade, 1 person Skade på eller tap av stabilitet med noko varigheit* Store materielle skader 10-100 mill. kr. / skade på eller tap av samfunnsverdiar med noko varigheit 5. Svært stor konsekvens - Liv og helse: - Stabilitet: - Samfunnsverdiar: Dødelege skader, fleire personar Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader >100 mill. kr. / varige skader på eller tap av samfunnsverdiar * Med stabilitet er det meint svikt i kritiske samfunnsfunksjonar og manglande dekning av grunnleggande behov hjå befolkninga. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 12 av 29
SANNSYN Vurdering av risiko Risiko er i NS 5814 [ref. 1.4.1] definert som uttrykk for kombinasjon av sannsyn for og konsekvensane av ei uønska hending. I risikovurderinga vert uønska hendingar plassert inn i ei risikomatrise, og risikoen vert gjeven ut frå sannsyn for hending og konsekvens. Risikomatrisa har 3 soner: Grøn: Akseptabel risiko risikoreduserande tiltak er ikkje naudsynt. Gul: Akseptabel risiko risikoreduserande tiltak må vurderast. Raud: Uakseptabel risiko risikoreduserande tiltak er naudsynt. Akseptkriteria for risiko er gjevne av dei farga sonene, som er tilpassa oppsett av kriteria for konsekvens og sannsyn. Dei ulike sonene i matrisa representerer risikoakseptkriteria. Akseptkriteria inneber ikkje at ein aksepterer uønska hendingar, men kriteria er naudsynte for å prioritere tiltak for å vurdere behovet for og prioriteringa av risikoreduserande tiltak. 5. Svært sannsynleg KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 4. Mykje sannsynleg 3. Sannsynleg 2. Moderat sannsynleg 1. Lite sannsynleg Risikoreduserande tiltak Med risikoreduserande tiltak er det meint sannsynreduserande (førebyggande) eller konsekvensreduserande tiltak (beredskap) som er med å redusere risiko, for eksempel frå raud sone og ned til akseptabel, dvs. gul eller grøn sone i risikomatrisa. Dei risikoreduserande tiltaka medfører at klassifiseringa av risiko for ei hending vert forskyvd vertikalt eller horisontalt i matrisa. Generelt vert førebyggande tiltak prioritert framfor beredskap. Raude hendingar risikoreduserande tiltak er naudsynt Hendingar i det raude området i matrisa, er hendingar (med tilhøyrande sannsyn og konsekvens) som på grunn av akseptkriteria er uakseptable. Raude hendingar må følgjast opp med risikoreduserande tiltak. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 13 av 29
Gule hendingar tiltak bør vurderast Hendingar i det gule området i matrisa, er hendingar (med tilhøyrande sannsyn og konsekvens) som på grunn av akseptkriteria er akseptable. Gule hendingar krev kontinuerleg fokus på risikostyring. I mange tilfelle er dette hendingar som ein ikkje kan forhindre, men kor tiltak bør gjennomførast i den grad det er mogleg dersom det er kost-/nyttemessig tenleg. Grøne hendingar akseptabel risiko Hendingar i det grøne området i matrisa er hendingar som på grunn av akseptkriteria har akseptabel risiko. Dersom risikoen for desse hendingane kan reduserast ytterlegare utan at det krev vesentlege ressursar, bør det gjennomførast tiltak for grøne hendingar. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 14 av 29
Risikoanalyse Bremanger har klima med store nedbørsmengder og hyppige mildvêrsperiodar vinterstid. Normal årsnedbør varierer mykje og synest i stor grad å vere påverka av høgd over havet. Nærmaste målestasjon til plan og analyseområdet er Svelgen. Målestasjonen i Svelgen syner normal årsnedbør på 2560 mm. Mesteparten av nedbøren kjem på haust og vinter. Høgste målte døgnnedbør er på 113 mm. Statistiske analysar for ekstremnedbør syner forventa 1-døgsnsnedbør med returperiode på 1000-år er venta til opp mot 200 mm, medan forventa 3-døgsnsnedbør med returperiode på 1000-år er venta til opp mot 280 mm Regionale klimamodellar for Vestlandet viser at det særleg er haust og vintertemperaturane som er antatt å stige. I arbeidet er det lagt til grunn klimavurderingar frå klimaprofil for Sogn og Fjordane som Norsk klimaservicesenter utarbeidde i 2016 og den lokale informasjonen frå den metrologiske stasjonen i Svelgen. På bakgrunn av ovannemnde er følgjande lagt til grunn som antakingar i denne analysen: Haust- og vintertemperaturen vil truleg stige Størst nedbørauke i sommar, haust- og vintermånadane Kartlegging av farar Etter vurdering av føreliggande dokumentasjon er dei uaktuelle farane sila vekk. Formålet med fareidentifikasjonen er å identifisere dei forholda som er relevante ved vurdering av sårbarheit og konsentrere arbeidet om reelle farar. Tabell 3.1 viser dei vurderingane som er gjort. Tabell 3.1: Siling av hendingar - fareidentifikasjon. Tema Vurdering Aktuell område 1 2 NATURRISIKO Skred/ras (snø, is, stein, leire, jord, fjell) Begge delobjekta er lokalisert innanfor aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang som er utarbeidd av NGI. Aktsomheitsområde for jord og flaumskred femnar om areal innanfor delobjekt 1. Faresoner for stinsprang er definert innanfor delobjekt 2. Ja Ja Ustabil grunn I delobjekt 1 vert det lagt til rette for sjøfylling som det skal etablerast. På fyllinga skal det etablerast nytt næringsareal. Delobjekt 2 består av fjell med tynt lausmasedekke. Ja Nei Flaum i vassdrag Det renn to bekkar gjennom delobjekt 1. Temaet vert vurdert som ein del av vurderinga i høve jord og flaumskred. Nei Nei Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Delobjekt 1 grensar til sjø. Ja Nei Vind-/ ekstremnedbør Bygg vert dimensjonert etter gjeldande standard i høve vindlaster. Overvatn er relevant. Det gjeld spesielt for store nedbørsmengder på kort tid Ja Ja n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 15 av 29
Skog-/lyngbrann Radon VERKSEMDRISIKO Brann eller eksplosjon ved industrianlegg Fare for kjemikalieutslepp eller anna akutt forureining Delobjekt 1 grensar mot sjø og veg. Delobjekt 2 grensar mot veg og bergskjering som skal revegeterast. Dette område grensar til større samanhengande skogsområde. Det ligg ikkje føre informasjon om forhøgja verdiar. Krav til tetting går fram av 13-5 i teknisk forskrift. Det er ikkje etablert industriverksemd(er) i eller ved området som gjer analyseobjekta utsett for brann og eksplosjon. Eigen analyse må utarbeidast ved ev. slik etablering. Det er ikkje verksemder med potensiale for slike utslepp i området. Eigen analyse må utarbeidast ved ev. slik etablering. Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Farleg gods Begge områda grensar til fv 614. I Svelgen er det industriverksemder. Ein må legge til grunn at det vert transportert farleg gods på fylkesvegen. Ja Ja Forureining Økologisk tilstand i Nordgulen er moderat. Tema vert handtert gjennom eige utgreiingstema. Det vert difor ikkje teke med i ROS-analysen. Nei Nei Dambrot Det er ikkje dammar i området som kan påverke området. Nei Nei Støy Støy vert vurdert som eige plantema. Nei Nei SÅRBARE OBJEKT Sårbare bygg* Kulturminne Natur INFRASTRUKTUR Ingen kjende objekt lokalisert i eller i umiddelbar nærheit til analyseobjekta. Det er ikkje registrert objekt innanfor planområdet. Temaet vert handtert som tema i planomtalen. Gjennom arbeidet med konsekvensutgreiinga er det gjort eigne vurderingar knytt til naturmangfald. Tema vert ikkje vurdert ytterlegare som eit særskilt tema i analsysen. Nei Nei Nei Nei Nei Nei VA-anlegg Områda skal knytast til offentleg anlegg. Nei Nei VA-leidningsnett Anlegg er etablert til områda fram til områda. Nei Nei Trafikktryggleik Eksisterande kraftforsyning Drikkevasskjelder Framkomme for utrykkingskøyretøy Sløkkevatn for brannvesenet Fylkesveg 614 er regulert. I område er det ikkje lagt til rette for endringar som vesentleg vil auke trafikken. Dei feltinterne samferdsleanlegga er ikkje regulert i planen. Tilkomstar er direkte vidareført frå vedtekne planer. Det ligg ikkje føre informasjon om at tiltak i områda i vesentleg grad vil påverke el-forsyning. Det pågår arbeid med forsterking av nettet. Det er ikkje registrert private brønnar i områda i nasjonal database. Det er føresett at bygg og anlegg vert utforma og prosjektert slik at det er god tilgjenge samt at krav i TEK17 11-17 og 15-9 er ivareteke. Det er mogeleg å komme til området med utrykkingskøyretøy både frå fv 614 via kommunal veg frå sørvest og søraust. Ved gjennomføring av tiltak i utbyggingsområde er det føresett at krav i TEK17 11-17 er ivareteke. Planen legg ikkje til rette for avvik/fråvik. Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 16 av 29
TILSIKTA HENDINGAR (Forhold ved analyseobjektet som gjer det sårbart for tilsikta hendingar) Funksjonar som vert etablert Det ligg ikkje føre informasjon om at det skal plasserast tiltak som representerer særskilt risiko. Nei Nei SÆRSKILDE TILHØVE VED PLANOMRÅDET Utbyggingsfasen Utfylling i delobjekt 1 for å legge til rette nytt næringsareal. Uttak av massar (stein) tett på fylkesvegen og tursti i samband med at det innanfor delobjekt 2 vert lagt til rette som næringsareal. * «Sårbare bygg» samsvarar med datasettet i kartinnsynsløysinga til DSB og omfattar barnehagar, leikeplassar, skular, sjukehus, sjukeheimar, bu- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjonar, andre sjukeheimar/aldersheim og fengsel. Det er i tillegg til ovannemnde vurdert om det er særskilde tilhøve ved staden og tilhøve ved analyseobjektet som gjer det sårbart for tilsikta hendingar. Gjennom arbeidet er det ikkje avdekt slike tilhøve. Sårbarheitsvurdering av aktuelle hendingar Med utgangspunkt i fareidentifikasjonen er følgjande hendingar valt ut for nærmare sårbarheitsvurdering: Hendingar i delobjekt 1 og 2: 1. Jord- og flaumskred 2. Steinsprang 3. Ekstrem vær (vind regn og snø) 4. Transportulykke med farleg gods på fv 614 5. Brann (næring/industri og bustadområde) Særskilde hending i delobjekt 1: Stabilitet i utfyllingsområde Særskilde hending i delobjekt 2: Skogbrann Sårbarheitsvurdering er gjort i forhold til dei viktigaste faktorane som påverkar risiko. Data og erfaringsmateriale som er tilgjengeleg og som har vore grunnlag for å vurdere dei forskjellige faktorane, er av varierande kvalitet og nøyaktigheit. Snø, jord- og flaumskred Det er gjennomført faresonekartlegging av Bremanger kommune i regi av NVE. Gjennom vurderinga er Delobjekt 1 vurdert til å akseptabel risiko for skred, iht. krav I sikkerhetskalsse S1, S2 og S3 [ref. 1.5.11]. Delobjekt 2 er samla vurdert til å ha tilstrekkeleg tryggleik mot snø- og sørpeskred samt jord- og flaumskred for sikkerheitsklasse S2 og S3 [ref. 1.5.11]. Analyseobjekta er basert på NVE si faresonekartlegging lokalisert som lite sårbart (Ls) for snø, jordog flaumskred. Steinsprang Delobjekt 1 er vurdert gjennom skredfarekartlegginga som vart utarbeidd for Bremanger kommune. Sweco har vurdert dette området til å ha tilstrekkeleg tryggleik mot skred [ref. 1.5.11]. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 17 av 29
Figur 3.1: Faresone for steinsprang [ref. 1.5.13]. Deler av delobjekt 2 er vurdert gjennom faresonekartlegginga til kommunen. Det er fare for steinsprang frå naturlege berghamrar. Planlagt uttak fører til at enkelte potensielle lausnøområde vert fjerna og at faren vert eliminert. Dette gjeld for hamrane sentralt og aust i område. Berghammaren aust i området vil, slik planane ligg føre, ikkje verte tekne ut. Det er ikkje planar om utnytting av industriområde rett i nedkant av denne berghammaren. Dersom dette området skal takast i bruk, må ev. sikring og utforming av skjeringa vurderast nærmare gjennom detaljprosjektering. I Anleggsperioden vil det vere viktig å vere merksam på fare for nedfall frå berghamrane. Føresett at skjeringane i massetaket vert teke ut med sikringshylle slik dei er skildra i ingeniørgeologisk rapport [ref. 1.5.13], er uttaket vurdert til å i vareta krava til tryggleik mot skred, og det planlagde industriområde er vurdert til å tilfredsstille krava mot skred i klasse S2 og S3. Delobjekt 1 er utan tiltak lite sårbart (Ls) for skred. Delobjekt 2 er lite sårbart (Ls) for skred, føresett at tiltak i ingeniørgeologisk rapport [ref. 1.5.13] vet gjennomført/følgt opp. På bakgrunn av sårbarheitsvurderinga er det gjort følgjande funn, som må følgjast opp spesielt gjennom planlegging og gjennomføring av uttaket samt HMT-arbeidet: 1. Faresone for skred må definerast i planen, med føresegner som trygar: At dersom det skal gjennomførast tiltak i den vestre delen av planområdet, må skredfaren avklarast Detaljprosjektering av bergskjeringar/massetaket sin bakvegg 2. Planlegging og gjennomføring av arbeid for/med fokus på: Ivareteke omsynet til framkomme på vegen (fv614) Ivareta omsynet til risiko for skade på veg og nærliggande bygnad som følgje av sprengingsarbeid eller anna anleggsarbeid Faren for steinsprang frå naturlege berghamrar samt lause blokker i terrenget Tiltak for å hindre innrasing av massar på toppen av bergskjeringar Stabilitet av utsprengte skjeringer på bakgrunn av stadeigen geologi av bergkunning personell. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 18 av 29
Ekstrem vær Stasjonar i Svelgen viser ein normal 2560 mm nedbør i året. Mest nedbør kjem i månadane september til og med desember. Endring i klima gjer det mogeleg at nedbøren vil auke dei kommande åra. Størst auke kan ein rekne med om hausten og vinteren. Klimastatistikk syner at årsnedbøren på Vestlandet har auka med bort i mot 20 % dei siste 100 åra. Det same gjeld for landet som heilskap. Auken i nedbør varierer likevel innanfor fylket. Dette kjem av at endringar i vindstraumar gjev store utslag på nedbørsmengdene lokalt. Klimaprofilen for Sogn og Fjordane syner at ein må vente auke. Ekstremnedbør førekjem sjeldan. Kor store mengder som skal til for at det oppstår alvorlege problem, vil variere innanfor fylket, avhengig av kva som er «vanleg» nedbør i området. Generelt kan 30 og 50 mm nedbør på ein time reknast som ekstremt. Slike mengder vil ofte medføre store konsekvensar i form av overfløyming og utrasing av lausmassar i dei områda som vert råka. Ekstremnedbør kan råke lokalt i fylket fleire gonger i løpet av ein 5 årsperiode. Det ligg føre berekningar for både 1 døgns nedbør og 3 døgns nedbør. Berekningane er gjort for returperiode på 100 år, 1000 år og 5000 år. For returperiode på 100 år syner berekningane døgnnedbør på 144 mm, medan det for 3 døgnsnedbør syner 278 mm. Begge næringsområda vil mest truleg bestå av store tette flater. System for handtering av overflatevatn er føresett dimensjonert og etablert med utgangspunkt i venta nedbør. System for handtering av vassvegar og overflatevatn er føresett prosjektert for å ta høgde for forventa framtidige nedbørsmengder. Områda difor vurdert som lite sårbart (Ls) i forhold ekstremnedbør. Transportulykke med farleg gods på fv 614 Begge områda grensar til fv 614. Tal for trafikk på fylkesveg 614 som er henta frå Nasjonal vegdatabank viser ÅDT(2017) på 2100 forbi/gjennom analyseområde. Det vert transportert farleg gods på vegnettet gjennom kommunen. Det er ikkje venta at transport av farleg gods vil auke som følgje av tiltaket som planen legg til rette for. I Noreg vert det rapportert inn 50 70 ulykker med farleg gods til DSB kvart år. I perioden 2006 2015 vart det i Bremanger kommune ikkje registrert ulykker med transport av farleg gods. Planområdet er ut frå lokaliseringa inn til fv 614, vurdert som moderat sårbart (Ms) i høve transport av farleg gods. Brann (næring/industri og bustadomrdåe) I området er det ikkje etablert verksemder som lagrar brann og eksplosjonsfarleg stoff [ref. 1.6.1]. Andre anlegg i Svelgen er ikkje vurdert til å representere fare for brann. Området er ut frå lokaliseringa og avstand til anlegg med farleg stoff vurdert som lite sårbart i høve brann og eksplosjonsfare. Områda er vurdert som lite sårbart (Ls) for brann. Stabilitet i utfyllingsområde Det er utarbeidd ei overordna geoteknisk vurdering for utfyllingsområda i sjø [ref. 1.5.12]. Terrenget er prega av bratte fjellsider og lite areal danna av lausmassar i overgangen mot fjorden. To bekkar har utløp i Breivika. Sjøbotn er kartlagt og syner helling på 1:3 ned til om lag djupne på 30 meter i profil 1A. Profil 1B har slakare helling. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 19 av 29
Figur 3.2: Plassering av berekningsprofil i område 1A og 1B [ref. 1.5.12]. Delobjekt 1 er lokalisert under marin grense og det er mogeleg at det kan vere førekomstar av marine silt- og leire. Landareala består av eit topplag av forvitra fjell på land. Det ligg ikkje føre noko informasjon om type og mektigheita av lausmassane i Breivika. Vest for profil 1A, har Multiconsult gjennomført grunngranskingar. Desse indikerer elveavsetningar som har lagt seg på erosjonsskråninga av breelvmateriale. Sonderingsmotstanden indikerer laust lagra sand med ei mektigheit på inntil 6 meter. Vurderinga klargjer at det er uvisse både knytt til lausmassemektigheita og samansetninga. Fyllinga må detaljprosjekterast. Før detaljprosjektering må det gjennomførast supplerande boringar. Sårbarheitsvurderinga syner at det er uvisse knytt til type massar. Det vil påverke utbreiing av fyllingsfoten i berekningsprofil. Krav til oppfølgjande granskingar samt detaljprosjektering følgjer av myndigheitskrav. I tillegg er desse innarbeidd i føresegnene til planen og bruken er styrt i rekkjefølgje. Med utgangspunkt i dette er fyllinga og etterbruken vurdert som lite sårbart (Ls) i forhold til etterbruk av fyllingane. På bakgrunn av sårbarheitsvurderinga for fyllingsområdet er det gjort følgjande funn, som må følgjast opp spesielt gjennom planlegging og gjennomføring av utfyllingsarbeidet samt HMTarbeidet: 1. Sjøfylling kontroll og stabilisering av fylling Avstanden til grunn under dei lause massane er usikker [ref. 1.5.12]. Dette medfører uvisse både i høve stabilitet og setningsforlaup til ei fylling. Uvissa kan verke inn på mogeleg framtidig bruk av fyllinga. Mektigheita og type massar gjev uvisse i forhold til utforming av fyllingsfoten og om det må etablerast motfylling. Vellykka resultat føreset nøye oppfølging og kontroll. Det førast rekneskap over volum utkøyrte massar som vert samanlikna med teoretiske massevolum. Sjøbotn må profilerast med jamne mellomrom. Det må løpande kontrollerast at det ikkje vert bygd opp brattare kantar på fyllingsskråninga. 2. Anleggsarbeid ved og på fyllinga Arbeid på tippen er risikabelt. Utvendige utglidingar kan førekomme. Dette må det takast særskilt omsyn til. Fylling og sjøbotn må profilerast med jamne mellomrom. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 20 av 29
Skogbrann Delobjekt 2 er lokalisert inn til større samanhengande skogsområde. Etter at massane i området er tek ut vil overgangane verte vegetert og skog planta. Dei fleste brannane oppstår om våren og forsommaren. Planterestar tørkar fort opp og er lett tennbare i periodar med lite nedbør. Statistikk frå Justis- og politidepartementet for brann i perioden 2000 2007 viser at om lag 45 prosent av brannane er menneskeskapte og skuldast påtenning eller bruk av open eld. Rundt 10 prosent er naturleg utløyste i form av lynnedslag, medan årsaka er ukjend for i underkant av 40 prosent. Data frå DSB viser at tidleg vår er den mest utsette perioden på Vestlandet. Planområdet er lokalisert innanfor eit samanhengande område med skog. Det er ikkje venta vesentleg auke i nedbøren om våren og sommaren. Med utgangspunkt i antakingar om klimaendringar, er det ikkje grunnlag for å legge til grunn av området vert meir sårbart for skogbrann. Anleggsverksemd/uttak av massar kan medføre noko auka risiko for skogbrann under tørkeperiodar i nærliggande terreng. Bergskjeringane vil avgrense faren. Planområdet er ut frå lokaliseringa vurdert som moderat sårbart (Ms) i høve skogbrann. Havnivåstigning og stormflo Høg vasstand kjem av kombinasjonen av høg springflo (høgt astronomisk tidevatn) og høg stormflo (lågtrykk og pålandsvind). Ved berekning av kotehøgd må det takast omsyn til stormflo, havnivåstigning og bølgjeoppskylling. Vi har ikkje informasjon om effekten av bølgeoppskylling. Området er plassert på sørsida av fjorden. Langs Norskekysten førekjem ekstremverdiane med vind frå sørvest. Vindgenererte bølgjer I Breivika må kome frå nord/nordvest. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidd temarettleiar om havnivåstigning og stormflo. I Bremanger kommune er havnivåstigninga med klimapåslag rekna til 69 cm og stormflo (200-års returintervall) og havnivåstigning rekna til 236 cm over NN1954 (kote null). Høgda med kartgrunnlag NN2000 er 231 cm over kote null. Delobjekt 1 skal fyllast opp til kote + 4,5. Vi har ikkje høgdedata for kor høgt golv på eksisterande bygg er plassert. Nye tiltak vil verte plassert trygt i høve havnivåstigning og stormflo. Området er vurdert som lite sårbart (Ls) i forhold til stormflo og havnivåstigning. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 21 av 29
Risikovurdering - representative uønska hendingar Med utgangspunkt i fareidentifikasjon og sårbarheitsvurderinga er følgjande hendingar valt ut for nærmare vurdering: 1. Transport av farleg gods 2. Skogbrann n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 22 av 29
HENDING 1: : Transport av farleg gods Drøfting av sannsyn Årsak til hendinga kan vere teknisk feil på køyretøy med spreiing til last, forskyving med sjølvtenning av last eller tilsikta hendingar. Brann/eksplosjon i køyretøy med farleg gods oppstår frå tid til annan i Noreg, men sannsyn er vurdert som låg. Det skjer i gjennomsnitt 1 hending pr kommune pr 10 år i Noreg. Mengda farleg gods på veg vil truleg auke framover. Veganlegga som planområdet grensar til har både funksjon som lokalveg og transportåre mellom Aust og Vestlandet. I høve tal på ulykker vert dette vurdert som lite sannsynleg, dvs. i gjennomsnitt ei hending sjeldnare enn pr. 1000 år. Drøfting av konsekvens Næringsarealet grensar til vegar med ulik funksjon. Trafikkmengda på vegen er stor med ein del forseinkingar i dimensjonerande time. Det vert jobba med tiltak på vegnettet for å betre framkomma. Liv og helse: Ei slik hending kan medføre at førar mistar livet. Når hendinga skjer i område med besøksintensiv aktivitet er det rimeleg å anta at ein eller fleire kan få dødeleg skade, dvs. alvorleg. Stabilitet: Ingen svikt i kritiske samfunnsfunksjonar og manglande dekning av grunnleggande behov hjå befolkninga Samfunnsverdiar: I kva grad materielle verdiar vert påverka vil avhenge av om køyretøyet kan fortsette forbi dei mest sårbare områda. Legg ein det til grunn at køyretøy kan fortsette forbi, vil materielle verdiar verte lite påverka av hending, dvs. liten. OPPSUMMERING Sannsyn Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Grøn Gul Raud Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunn X X X Risikoreduserande tiltak: Personar i bygg med besøksintensiv bruk bør ha rutinar (HMS) som sikrar evakuering, dersom det vert oppdaga brann eller mogeleg større ulykke på veg/bane. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 23 av 29
HENDING 2: Skogbrann Drøfting av sannsyn Området og tilgrensande område består av skog og er ein del av eit større samanhengande skogsområde nord for næringsområde og fylkesveg 614. Luftfuktigheit, nedbør og marka sin tilstand (gamal død eller ny vegetasjon) påverkar sannsynet. Dei fleste brannane oppstår om våren og forsommaren. Dette heng saman med at planterestar, småkvist og lyng tørkar fort opp og er lett tennbare i periodar med lite nedbør. Skog med gammal død vegetasjon er meir utsett enn skog med ny vegetasjon. Ved ei hending er forløpet avhengig av vind og dei stadlege tilhøva. Skogbrannar førekjem i Sogn og Fjordane, men på bakgrunn av den informasjonen som ligg føre er det vanskeleg å estimere sannsynet. Hendingsfrekvensen i fylket synest å vere låg. Samtidig skil verken kommunen eller Svelgen seg ut. Ei hending er vurdert som moderat sannsynleg, dvs. i gjennomsnitt sjeldnare enn ei hending pr. 100-1000 år. Drøfting av konsekvens Ein skog- og lyngbrann kan lett utvikle seg til ein større brann med konsekvensar for bustadhus. Området vert forsynt med offentleg vassforsyning og vert trygga brannvasskapasitet. Kommunen har brannberedskap og avstanden til brann og redningsutstyr er relativt kort. Liv og helse: Det er lagt til grunn at skog- og lyngbrann er ei hending som vert varsla på eit tideleg stadium. Personar vert truleg ikkje påført skader, dvs. svært liten konsekvens. Stabilitet: Ingen svikt i kritiske samfunnsfunksjonar og manglande dekning av grunnleggande behov hjå befolkninga Samfunnsverdiar: I kva grad materielle verdiar vert påverka vil avhenge av kor og kor tidleg brannen vert oppdaga. Ein må legge til grunn at det er mest truleg at ein brann vil starte utanfor feltet og at den vert varsla så tidleg at brannen kan stoppast før den når bustadområdet, dvs. svært liten konsekvens. OPPSUMMERING Sannsyn Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Grøn Gul Raud Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunn X X X Risikoreduserande tiltak: Ingen særskilde risikoreduserande tiltak. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 24 av 29
Konklusjon og framlegg til risikoreduserande tiltak Analysen har hatt som formål å gje ei brei, overordna, representativ og vedtaksrelevant framstilling av risiko for tap av verdiar knytt til liv og helse, stabilitet og materielle verdiar. Planområda framstår generelt, med dei tiltaka som er føresett gjennomført i framlegga til detaljreguleringsplan, som lite til moderat sårbarbare. Det er gjennom dette arbeidet identifisert følgjande risikoreduserande tiltak: Fare Delobjekt 2: Steinsprang Delobjekt 1: Stabilitet i utfyllingsområde Delobjekt 1 og 2: Ekstremnedbør og handtering av overflatevatn Delobjekt 1: Stormflo Delobjekt 1 og 2: Farleg gods Sårbarheits- og risikoreduserande tiltak Ved ev tiltak i den vestlege delen av området (grøntområde) må skredfaren avklarast og bergskjeringane må detaljprosjekterast. Grunntilhøva må kartleggast. Basert på informasjon om grunntilhøva i sjøen, må fyllinga detaljprosjekterast. Forventningar om periodevis ekstremnedbør krev lokale og gode løysingar for handtering av overvatn. Det er føresett ivareteke gjennom detaljprosjektering av dei tekniske anlegga og utforming av området, samt trygging av naudflaumvegar. Område femnar om areal i sjø. Bygg må plasserast slik at krava til tryggleik i TEK vert ivareteke. Nivå for stormflo i klasse F2 er kote + 2,3 (NN2000). Alternativet er at tiltak toler overfløyming. Det er gjennom føresegnene til planframlegget føresett ivareteke. Personar i bygg med besøksintensiv bruk bør ha rutinar (HMT) som sikrar evakuering, dersom det vert oppdaga brann eller mogeleg større ulykke på veg/bane. I tillegg til ovannemnde er det avdekt fleire risikomoment knytt til bygg- og anleggsfase som er føresett følgt opp gjennom HMT-arbeidet. Funna er kytt til tiltak for å ivareta tryggleik for rammkomme på fv 614, uttak av massar, kontroll av stabilitet av fylling samt arbeid ved og på fyllinga. n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 25 av 29
Kjelder Styrande dokument Ref. Tittel Dato Utgjevar 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR-2010-03-26-489 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet 1.4.4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 1.4.7 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.8 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 1.4.9 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplaner 1.4.10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 1.4.11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 1.4.12 Havnivåstigning og stormflosamfunnsikkerhet i kommunal planlegging. 1.4.13 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 1.4.14 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg, NA-rundskriv 2014/08. 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2009 Mattilsynet m.fl 2014 Statens vegvesen n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 26 av 29
Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, skildring Dato Utgjevar 1.5.1 Detaljreguleringsplan for Breivika (planid: 1438.2016.02) 1.5.2 Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 1.5.3 Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 1.5.4 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 1.5.5 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2018 Norconsult AS 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2015 Klimatilpasning Norge 1.5.6 Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.7 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern 1.5.8 Åpen trusselvurdering 2015 Politiets sikkerhetstjeneste 1.5.9 Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2015 Etterretningstjenesten 1.5.10 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 1.5.11 Skredfarekartlegging i Bremanger kommune 1.5.12 Reguleringsplan for Breivika industriområde. Input til planprogram Geoteknisk vurdering 1.2.13 Ingeniørgeologisk rapport. Arealplan Steinvika, Svelgen. Bremanger kommune 2017 SWECO AS 2018 Norconsult as 2018 Norconsult as n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 27 av 29
Informantar Ref. Namn 1.6.1 Magnhild Myklebust Leiar plan og forvaltning Bremanger kommune 1.6.2 Inger Hilde Arealplanleggar Bremanger kommune 1.6.3 Bjarte Steinhovden Steinvik Rensefisk n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 28 av 29
Vedlegg: Plankart n:\516\55\5165540\4 resultatdokumenter\41 rapporter\5165540_ros-analyse_d03.docx 2018-05-21 Side 29 av 29