Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 57 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Gjuvbekk (Bolkesjø) ligger ca 2 km nordøst for Bolkesjø sentrum og km nord for Mjaugetjørn og er en liten sidedal til Brenndalen. Lokaliteten ligger 520-620 m o.h. i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) og i mellomboreal vegetasjonssone. Berggrunnen består av metasandstein/skifer dekket av tynn morene (NGU 2009). I den aller vestligste delen er det et tynt løsmassedekke (NGU 2009). Bekkekløften er østvendt, forholdsvis grunn, med en lav skrent ned mot bekk i sør. I nedre deler på nordsiden, er skrentens høyde fra 0 opp mot 00 m høy. Tresjiktet er dominert av gran (45 cm) og bjørk (35 cm) med en del furu (40 cm), selje og osp (50 cm) og noe spisslønn (40 cm) og rogn. Skogen er noe flersjiktet og innehar en del død ved, særlig av gran, bjørk og selje, men de helt store dimensjonene er fraværende. Godt nedbrudte granlæger forekommer nesten ikke. Tidligere gjennomhogster har antagelig ført til svak dødved kontinuitet. Nydannelsen av dødt virke er bra med en del ferske læger. Dette gjelder spesielt i den sørvendte hellingen. Blåbærskog (A4) dominerer, med rikere partier av lågurtskog (Ba) langs bekken. Den nordvendte hellingen er liten og har, med unntak av nedre deler, fattig yngre skog med lite død ved. I den sørvendte hellingen forekommer det noen mindre ospesuksesjoner i nedre del. Bærlyngskog med furu (A2) er dominerende i tørrere partier i øvre deler av sørhellingen. Det var forholdsvis mye lav på trærne og en god del trelevende sopp på lokaliteten. Rødlisteartene rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), gubbeskjegg (NT) og billen Cis dentatus (NT) ble funnet ved befaringen. Det var ikke mulig å oppdrive noen tidligere funn av rødlistearter fra Gjuvbekk (Bolkesjø). I sørøst (nedre del) krysser en kraftlinje området og en gammel steinsatt kjerrevei går langs deler av bekken i vest (øvre del). Feltarbeid Bekkekløften ble gått fra Bolkesjøveien og opp til litt ovenfor avgrensningen. Nordkanten ble undersøkt nærmere på vei ned. De øverste delene av området ble ikke undersøkt, da kløften flatet ut, vegetasjonen ble mindre rik og skogen yngre ovenfor avgrensningen. Feltarbeidet ble utført i løpet av en dag. Tidspunkt og værets betydning Det var noe sent på året og ikke optimalt for registrering av karplanter. Det var noen få plussgrader, overskyet, men med noe sol utover dagen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter ca,5 km av den nederste delen av Gjuvbekken. Tidligere undersøkelser Det er registrert en del planter av Finn Weichmann fra 973 fra Gjubekk (Artskart), men ingen rødlistearter eller signalarter ble påvist den gang. Ellers er det ikke gjort noen tidligere biologiske undersøkelser i Gjuvbekk. Beliggenhet Lokaliteten ligger ca 2 km nordøst for Bolkesjø sentrum og km nord for Mjaugetjørn og er en liten sidedal til Brenndalen. Naturgrunnlag Topografi Den undersøkte delen av bekkekløften går fra 520-620 m o.h. Bekkekløften er østvendt, forholdsvis grunn, med en lav skrent ned mot bekk i sør. I nedre deler på nordsiden, er skrenten opp mot 00 m høy, men er lengre opp bare på et par titalls meter.
Geologi Berggrunnen består av metasandstein/skifer dekket av tynn morene. I den vestligste delen av området er det et tynt løsmassedekke (NGU 2009). Klima Området har er et snitt på 700-000 mm nedbør i året. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er satt til middels. Blåbærgranskog (A4) med lavurtutforming (Ba), som stedvis er dominert av løv, er vanligst forekommende vegetasjonstyper. Bærlyngskog (A2) er dominerende i tørrere partier i øvre deler av sørhellingen. Det er store forskjeller på de to kløftesidene i forhold til fuktighet. Det er derimot liten variasjon i de geologiske forholdene innenfor lokaliteten. Vegetasjon og treslagsfordeling Tresjiktet er dominert av gran (45 cm) og bjørk (35 cm) med en del furu (40 cm), selje og osp (50 cm) og noe spisslønn (40 cm) og rogn. Skogen er noe flersjiktet og innehar en del død ved, særlig av gran, bjørk og selje, men de helt store dimensjonene er fraværende. Godt nedbrudte granlæger forekommer nesten ikke. Tidligere gjennomhogster har ført til svak kontinuitet av død ved. Nydannelsen av dødt virke er bra med en del ferske læger etter vind og ras. Dette gjelder spesielt den sørvendte hellingen. Blåbærskog (A4) dominerer, med rikere partier av lågurtskog (Ba) langs bekken. Den nordvendte hellingen er liten og har, med unntak av nedre deler, yngre skog med lite død ved. I den sørvendte hellingen forekommer det noen mindre ospesuksesjoner i nedre del. Bærlyngskog med furu (A2) er dominerende i tørrere partier i øvre deler av sørhellingen. Det var forholdsvis mye lav på trærne og en god del trelevende sopp på lokaliteten. Skogstruktur og påvirkning Tresjiktet er dominert av gran (45 cm) og bjørk (35 cm) med en del selje og osp (50 cm) og noe furu (40 cm), lønn (40 cm) og rogn. Skogen er flersjiktet og innehar en god del død ved, særlig av gran, bjørk og selje, men de helt store dimensjonene er fraværende og det samme er godt nedbrudte granlæger. Det ble observert lite stubber etter hogst, men det er likevel tydelig at det har vært et brudd i kontinuiteten av død ved. De omkringliggende skogsområdene er i stor grad sterkt påvirket av hogst og består i hovedsak av ensjiktet ungskog av gran og furu med noe bjørk, eller av hogstflater. Denne sterkt påvirkede skogstypen kommer også inn i deler av den nordvendte kløftesiden og på kanten av den sørvendte. Av arronderingsmessige årsaker er disse områdene også tatt med i avgrensningen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gjuvbekk (Bolkesjø). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Nedre Gjuvbekk Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: 540-580 moh Området ble befart av BioFokus ved Stefan Olberg 2. oktober 2008. Tresjiktet er dominert av gran (45 cm) og bjørk (35 cm) med en del selje og osp (50 cm) og noe furu, lønn (40 cm) og rogn. Skogen er flersjiktet og innehar en god del død ved, særlig av gran, bjørk og selje, men de helt store dimensjonene og godt nedbrudte granlæger er fraværende. Det ble ikke observert noen stubber etter hogst, men fraværet av gamle granlæger tyder likevel på at det har vært et brudd i dødved kontinuiteten. Av interessante arter ble billen Cis dentatus (NT) funnet i rekkekjuke som vokste på undersiden av en granlåg. Rosenkjuke (NT) ble funnet på et par granlæger sammen med bl.a. rynkeskinn (NT) og hyllekjuke. Glatt melkekjuke ble funnet på løv. Det er forholdsvis mye hengelav på trærne med forekomster av bl.a. gubbeskjegg (NT). Lungenever ble observert på et par seljetrær. Blåbærskog med rikere partier av lågurtskog dominerer. Partier langs bekken innehar noe blåveis, kratthumleblom, vendelrot, markjordbær, skogfiol, taggbregne, sisselrot og teiebær i feltsjiktet. Ellers er det fattigere partier med bl.a. blåbærlyng, gjøksyre, gullris og marimjelle. En kraftlinje krysser området helt i sør. De omkringliggende skogsområdene er i stor grad sterkt påvirket av hogst og består i hovedsak av ensjiktet ungskog av gran, furu og bjørk. Lokaliteten er forholdsvis liten, men innehar en god del død ved og det ble funnet fire rødlistede arter. Dessuten er det rike partier i området. Området vurderes derfor som viktig (B-verdi). Artsmangfold Partier langs bekken innehar noe blåveis, kratthumleblom, vendelrot, skogstorkenebb, markjordbær, skogfiol, taggbregne, sisselrot og teiebær i feltsjiktet. Ellers er det fattigere partier med bl.a. blåbærlyng, gjøksyre, gullris og marimjelle. Ingen rødlistede karplanter er kjent herfra. Lungenever fantes på noen løvtrær og gubbeskjegg (NT) vokste på gran. Rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT) rødrandkjuke, blåkjuke, fiolkjuke, og hyllekjuke ble funnet på granlæger. I rekkekjuke var det angrep av kjukeboreren Cis dentatus (NT). Knuskkjuke, knivkjuke, flatkjuke, fløyelskjuke, glatt melkekjuke og ospeildkjuke ble funnet på diverse løvtrær. Lokaliteten har et bra potensial for å inneha rødlistede insekter knyttet til død ved i sørhellingen. Mose og lavfloraen burde vært bedre undersøkt.
Tabell: Artsfunn i Gjuvbekk (Bolkesjø). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Cis dentatus NT Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 3 3 Lobaria pulmonaria Lungenever 4 4 Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 2 2 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Mot vest, øverst i kløften, er grensen trukket der bekkekløftpreget avtar ved at kløften flater ut, og der yngre, hogstpåvirket blåbærskog overtar. Nederst, i øst, går avgrensningen mot noe yngre skog og en viss utflating av kløften. Ellers følger avgrensningen i sør og nord i hovedsak kanten av kløften. Arronderingen blir dermed relativt bra, men øvre deler av bekken fanges ikke opp av avgrensningen. Høydespennet er på ca 00 m og arealet er lite. Andre inngrep En kraftlinje krysser området i sør. Rester av en gammel, steinsatt kjerrevei går langs bekken fra midten av lokaliteten og oppover. Vurdering og verdisetting Gjuvbekk (Bolkesjø) ligger som en liten biologisk oase i et hardt skjøttet skoglandskap. Lokaliteten er størrelsesmessig liten og den topografiske variasjonen er lav. Det er også tydelig tegn på brudd i dødvedkontinuiteten. Skogen består av blåbærgranskog, bærlyngfuruskog og rikere partier med lavurtblandingsskog. Det er en del død ved på lokaliteten, særlig i de rikere partiene i kjerneområde. Langs kanten av området er det generelt lite død ved. Forekomsten av de fire nær truede (NT) artene rosenkjuke, rynkeskinn, gubbeskjegg og Cis dentatus trekker noe opp, men området burde vært bedre undersøkt med tanke på lav, mose og insekter. Her er det et potensial for å finne flere rødlistearter på lokaliteten. Det er derimot lite som tyder på at karplantefloraen er spesielt vedifull. Området oppfyller kriterier påpekt i mangelanalysen av skogvern, men kun på små areal i nedre deler av kløften (Framstad 2002, 2003). Av de generelle mangler oppfyller kjerneområde kriteriet rike skogtyper. Av regionale mangler oppfyller samme areal rik lågurtskog. Totalt sett er området vurdert som svakt regionalt verneverdig (**), mest negativt er lite areal. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gjuvbekk (Bolkesjø). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Nedre Gjuvbekk ** ** ** ** ** 0 ** * - ** ** - - - ** Totalt for Gjuvbekk (Bolkesjø) * ** * ** * 0 ** ** ** * ** ** * ** 0 2 Referanser Artsdatabanken. 2006. Rødlistebasen. (www. artsdatabanken. no). Artskart 2009. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 200-4: -23. http://www.ngu.no/kart/bg250/
Gjuvbekk (Bolkesjø) (Notodden, Telemark). Gjuvbekk 6622000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Storemyr Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk :5 000 Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 0.04.2009 R37 57000mE
Bilder fra området Gjuvbekk (Bolkesjø) Gadd og låg av osp i kjerneområdet. Foto: Stefan Olberg Høyreist granskog i nedre deler av Gjuvbekk. Foto: Stefan Olberg Bekkedraget i øvre del av Gjuvbekk. Foto: Stefan Olberg Lite og middels nedbrudte granlæger. Foto: Stefan Olberg