Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin



Like dokumenter
Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Behovet for tilgang til sykehusjournalen sett fra et distriktsmedisinsk senter Vivi Ann Johnsen Avdelingsleder DMS Nord-Troms

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

Kvalitetssikring av mobil selvhjelpsteknologi ta pasienten med på laget

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Brukerbasert utvikling av mobile selvhjelpsverktøy innen diabetes

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre

SPILL OG LÆR MED DIABETESVENNER

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Program for workshop på Fagernes 28. august 2012

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Hva forteller ungdommene?

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

Frisklivs- og mestringssenter

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

Risør Frisklivssentral

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Klikk én gang for å starte

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Ansvarlig for parallellsesjonen:

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Stedsuavhengige tjenester - Bruk av teknologi for sikring av kvalitet og likeverdige tilbud -

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Pasient 2.0 Hva slags politikk trenger vi?

Bruker med eller uten virkning!

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Hjelp meg, det haster!

ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad

Prosjekt Helse i arbeid. Nils Fleten Førsteamanuensis Uit Norges arktiske universitet, rådgivende overlege NAV Troms og Finnmark

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.

Pasientforløp kols - presentasjon

Start Ung livskvalitet og smerte i generasjoner

Ut med pasienten! november 2010 Referat fra dialogkaffe

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

3-årig Frisklivsprosjekt

Læring- og mestring i pasientforløp

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan Handlingsplan

Brukerundersøkelse på DPS Vinderen 2011 En pilotundersøkelse som en del av et prosjekt: Brukermedvirkning 2011 vi trapper opp

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Barnediabetesregisteret

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Psykologen hjem i stua. Erlend Bønes og Eirin Rødseth Avdeling for e-helse og IKT

TIBIR programmet og implementeringen

10 års forskning med pasienten som lederstjerne

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

United4Health Fagdag Telemedisin , Kristiansand

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

Foto: Mari Johnsen Viksengen. SMARTsam smart og pasientretta samhandling med videokonferanse Bodil Helene Bach, BBach

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Mandag 20. oktober 2014

HelsIT-konferanse 2009 Elektronisk samhandling i norsk prehospital tjeneste hvor står vi og hvor går vi? Tor-Ivar Lundgren

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?

Friskliv Ung år

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Regional (overlege) funksjon for habilitering

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Transkript:

Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl. 1420-1440 i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: www til helseformål suksesskriterier Foredragsholder: Silje Wangberg Internett kan brukes til å levere selvhjelpsintervensjoner for å støtte endringer i helseatferd. Hvilke spesielle fordeler kan Internett by på i forhold til slike intervensjoner, og hvordan kan vi måle disse prosessene? Vi vil oppsummere status innenfor henholdsvis Internett-basert støtte til røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold for å si noe om effekter, og peke på virksomme faktorer som er spesielle for mediet. I tillegg vil vi vise eksempler fra egen forskning på hvordan vi kan operasjonalisere helsepsykologisk teori for å utnytte og måle mediespesifikke fordeler. Vi fant en rekke studier som har tatt i bruk Internett for å levere intervensjoner for å støtte endringer i helseatferd. Disse er sett under ett lovende, men det er stor spredning når det gjelder innholdet i intervensjonene. Det virker som om god operasjonalisering av anerkjente helsepsykologiske modeller for atferdsendring er et hovedsuksesskriterium. Internett gir muligheter for å levere intervensjoner for å støtte helseatferd med høy effektivitet, som kan nå mange, og til lav kostnad. Disse er i varierende grad tatt i bruk, og det ser ut til at bruk av eksisterende kunnskap fra psykologi i kombinasjon med brukervennlig webutvikling er en nøkkel til suksess. Wangberg, S.C., Antypas, K., Johnsen, J-A. K. & Nilsen, O. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Tromsø, Norge

25. mars kl. 1440-1500 i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Selvhjelp på nett for ungdom med psykisk syke foreldre Foredragsholder: Marianne Trondsen Internettbaserte selvhjelpsgrupper øker mulighetene til å utveksle informasjon og støtte mellom mennesker med felles erfaringer som pårørende eller pasienter. Forskning har antydet at en anonym kommunikasjonsform kan fremme samtaler om tabubelagte og sensitive tema. Gjennom etablering av en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre er formålet med denne doktorgradsstudien å få økt kunnskap om potensialet i slike tilbud i forebyggende helsearbeid. Barn og unge som har psykisk syke foreldre er en sårbar gruppe for å utvikle psykiske problemer. Det er behov for hjelp, oppfølging og forebyggende tiltak rettet mot denne målgruppen. Den nettbaserte selvhjelpsgruppen som studeres her, ble etablert i 2005. Studien er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus og Nasjonalt senter for telemedisin. Studien er en aksjonsforskningsstudie hvor det benyttes kvalitative metoder. 16 ungdommer (15-18 år) med psykisk syke foreldre deltok i studien. Data er samlet inn gjennom deltakende observasjon av aktiviteten i selvhjelpsgruppen gjennom 2 år og dybdeintervjuer med 13 av deltakerne. Deltakelsen i gruppen ble omtalt som betydningsfull av de aktive brukerne i forhold til håndtering av pårørende-rollen. Kommunikasjonen i gruppen var preget av gjenkjennelse, empati og støtte. Erfaringene fra driften av gruppen indikerte behov for mer aktiv ledelse av slike tilbud enn det var lagt opp til i denne studien. Analysearbeidet er ikke ferdigstilt, men funnene tyder på at nettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha et potensial i forebyggende helsearbeid rettet mot ungdom med psykisk syke foreldre. Det er imidlertid behov for mer forskning knyttet til organisering av internettbaserte selvhjelpstilbud. Trondsen, M. 1 2 1 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Institutt for sosiologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

25. mars kl. 1500-1520 i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Mobile pasientverktøy type 2 diabetes Foredragsholder: Eirik Årsand PhD-kandidat, Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Spørsmålsstillingen i doktorgradsarbeidet Mobile Self-Help Tool for People with Type 2 Diabetes har vært hvordan man kan lage et mobilt system som hjelper pasienter med Type 2 diabetes til å endre levevaner, og til å få bedre kontroll over sykdommen. Kravet til systemet er at det er basert på en enhet man alltid har tilgjengelig mobiltelefonen, og at det er enkelt å bruke. Det er lagt vekt på stor grad av brukermedvirkning gjennom alle fasene av prosjektet. Det er benyttet fokusgrupper, intervju, spørreskjemaer, papirprototyping, prototyping, hardware og software utvikling. Systemet er utviklet i samarbeid med 14 pasienter med Type 2 diabetes, og testet på 12 av disse i en sammenhengende periode på seks måneder. Gjennom samarbeid med pasienter er det laget en diabetesdagbok basert på en mobiltelefon, som kommuniserer trådløst og automatisk med en blodsukkermåler og en stegteller. I tillegg er det laget en modul for matvaneregistrering på telefonen, og en modul for generelle tips og råd i forbindelse med sykdommen. Det utviklede systemet hjelper brukerne med å holde oversikt over blodsukker, matvaner og fysisk aktivitet. De 12 som har prøvd ut systemet setter spesielt stor pris på at systemet er enkelt å bruke, og gir økt motivasjon til å endre levevaner. Blodsukkerdelen blir fremhevet som den mest nyttige funksjonen. Gjennom å kombinere informatikkfaget med sykdomseksemplet Type 2 diabetes, er det oppnådd flere originale konsepter innen ehelse/telemedisin, sensor-design, trådløs kommunikasjon og bruk av mobiltelefon til selvhjelp. Doktorgradsprosjektet har resultert i sju hovedartikler samt en rekke andre publikasjoner, mastergradsoppgaver og prosjekter. Årsand, E. Nasjonalt senter for telemedisin, UNN, Tromsø, Norge

25. mars kl. 1550-1620 i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Innovative løsninger for samhandling og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell gjennom elektronisk pasientjournal (EPJ) Foredragsholder: Cornelia Ruland Professor, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget.

25. mars kl. 1620-1635 i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved bruk av telemedisinske løsninger, et RCT studie. Foredragsholder: Astrid Buvik Prosjektet har til hensikt å undersøke om desentralisering av ortopedisk virksomhet kan gi et bedre eller likeverdig helsetilbud til befolkningen i de fire kommunene bedømt ved de tre endepunktene faglig kvalitet, pasienttilfredshet og kostnader. Det er viktig å dokumentere effektene før en gjør en endring i utredning/kontroll-opplegg av pasienter og for å unngå feilaktige investeringer i utstyr og infrastruktur. Primært endepunkt er faglig kvalitet i pasientbehandling vurdert av spesialist ved hjelp av en samlescore. Sekundære endepunkt er pasienttilfredshet bedømt ved samlescore ut fra spørreskjema, og kostnadseffektivitet. Pasientpopulasjon er pasienter henvist til undersøkelse ved ortopedisk poliklinikk fra kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord som er vurdert aktuell for inklusjon. De som samtykker til inklusjon, randomiseres til konsultasjon ved UNN eller til telemedisinsk konsultasjon ved Sonjatun. Data innsamles ved spørreskjema til legen rett etter konsultasjonen, til pasienten rett etter konsultasjon, samt tilsendte spørreskjema 3 og 12 måneder etter avsluttende konsultasjon. I tillegg innhentes relatert informasjon om sykdommen/forløp evt. komplikasjoner ved gjennomgang av journal. Pilotprosjektet med 11 pasienter ble avsluttet i juni 2007. Første pasient til hovedstudiet ble inkludert i oktober 2007. Pr. 20.01.09 er 180 av 400 pasienter inkludert. 85 % av aktuelle pasienter samtykker i å delta i studiet. 75 % av de utsendte 3-månedskjemaene er besvart, og 70 % av 12-månedskjemaene. foreligger ennå ikke. så langt er at teleortopedistudiet pågår og inklusjonen vil sannsynligvis pågå ut 2010. En må avvente til alle er inkludert før data gjøres opp. Buvik, A.S. 1, Bugge, E. 2, Knutsen, G. 1, Olsen, J.A. 3, Småbrekke, A. 1,Wilsgaard, T. 3 1 Ortopedisk og plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø, Norge, 2 Hjerteog lungeklinikken, UNN, Tromsø, Norge, 3 Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Norge