Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk



Like dokumenter
FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

en unik og nødvendig konstruksjon

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling

FHF Handlingsplan 2011

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Strategisamling Verdikjede havbruk

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst. Lov og forskrift

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

Screening, rett for noen hvem har rett?

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Søknad (kortfattet prosjektbeskrivelse) sendes til med kopi til

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Mulighet til å forske bort lusa?

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

ET HAV AV MULIGHETER

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

Patogener hos ville laksefisker

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Miljø eller ikke miljø - et være eller ikke være

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet juni Bjørnevatn

Hva er bærekraftig havbruk?

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Forvaltning av havbruk hva skjer?

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

Standardisere fiskeri og havbruk for å øke nytten av bedre fiskevelferd ERIK WINTHER DIREKTØR FORRETNINGS- OG MARKEDSUTVIKLING

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

MARINE HARVEST NORWAY AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK

VURDERING OM BEHOVET FOR EN KONSEKVENUTREDNING I FORBINDELSE MED SØKNAD FRA CERMAQ OM BIOMASSEØKNING I OPPDRETT

Hvilke muligheter og utfordringer kan det gi for leverandørene? tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Oksygentilsetting i fiskemerder

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon)

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Lakselusrapport sommeren 2017

ÅPEN UTLYSNING I REGI AV FHF Forebygging og kontroll av lus i lakseoppdrett

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Transkript:

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Overordnet målsetning FHF skal skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet Forskning og Utvikling

Næringsrettet FoU Rettet mot områder og problemstillinger som er vesentlige for sjømatnæringen, noe som sikres gjennom god forankring og engasjement. Rettet mot konkret nytte og verdi, og bidrar til verdiskapning ved at resultatene blir aktivt utnyttet til beste for næringen

Prioriterte områder kvalitet 2013 Tekstur i laks Metoder for å redusere eller hindre melanin i laksefilet Automatisk fjerning av pinnebein i laksefilet Holdbarhet og hygiene

Tema kvalitet på samlingen Fremlegging av status i prosjektet Bekjempelse av listeria i lakseindustrien Forprosjekt for kartlegging av vilkår for økt holdbarhet av kjølt laksefilet. Fremlegging av sluttrapport med konklusjoner i prosjektet Fett og tekstur i laks. Prosjekt-status på fjerning av pinnebein. Først i plenum og senere i grupper hvor det er anledning til å mer i dybden og diskutere bruken av resultatene.

Andre prosjekter som pågår Oppstart melanin 2012-2014 Kartlegging Effekt av vaksine Påvirkning fra fôr Fysisk skade Ønsker flere som kan delta i kartlegging.

Noe er avsluttet Bedøvelse ved slakting. Økologisk laks Pumping og velferd Slakt ved merdkant

Husk følgende: Middag i kveld kl 19.00 Benytt anledningen til å snakke med hverandre. Husk at dere må betale for gildet i resepsjon vi sender ikke faktura.

Sterk og robust laksefisk Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef fiskehelse / Sjømat og human helse

Sterk og robust fisk Tapsreduksjon Forebyggende tiltak Målemetodikk for å avdekke hvilken fisk som kan prestere godt i oppdrett Spredning av virussykdommer i sjøbasert oppdrett Beste praksis for å optimalisere effekten av forebyggende tiltak Sykdommer med sammensatte årsaker Viruspåvisninger vs utbrudd av sykdom Bidra til redusert tap på grunn av PD og CMS Helse hos rensefisk «Nye» og uklare sykdomsutfordringer

Prosjekter robust fisk 900051 Platform for Viral Aquamedicine 2012 900457 Robust Fish 2012 900588 New principle to combat infectious salmon anemia (ISA) 2012 900661 Mineralnivå i fôr og utviklingen av deformiteter 2012 900722 Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefaeces hos laks 2012 900731 Utnyttelse av laksegenomet 2012 900590 Sustainable disease control strategies (SALMODIS) 900658 Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett 900721 Undersøking av mulige reservoarer for patogene virus 900724 Økt kunnskap om CMS-viruset PMCV 900725 Koordinert bakteriell virulens: Betydning i vintersår 900764 Hjertelidelser og dødelighet hos regnbueørret i Nord 900769 Sekretariat for The PD-TriNation initiative 900779 Hovedårsaker til tap av laks og ørret utsatt i 2010 900798 Beinhelse og fosforbehov i laks 900799 Betydningen av ny PD-virusvariant 900800 Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: Ulike studier 900816 PostSmolt Del A: Tetthetstoleranse og vannforbruk 900818 Rensefisk: Tapsårsaker og forbyggende tiltak

Sjømat og human helse/trygg mat Fish Intervention studies FINS Nasjonal undersøkelse av Anisakis i laks

Bærekraftig havbruk Oversikt over forskningsområdet i FHF Kjell Maroni Fagsjef havbruk

Bærekraftig havbruk lakselus Prioriterte tema innen pågående forskning Tiltak for å lykkes med oppdrett og bruk av rensefisk Utvikling av ikke-medikamentell forebygging og behandling av lus Finne bedre metodikk for å måle og unngå resistens mot lusemidler Kunnskapsgrunnlag for å utvikle en vaksine mot lakselus Sporing lakseluslarver kommer de fra villfisk eller oppdrettsfisk? Aktuelle nye innsatsområder Avklare hvor viktig lakselus er for utviklingen av ville bestander av laksefisk, sett i forhold til andre faktorer som påvirker bestandsutviklingen. Kunnskap for validering av hydrodynamiske smittespredningsmodeller for lakselus (og PD).

Bærekraftig havbruk rømt laks / villaks Prioriterte tema innen pågående forskning Bidra til systemer som kan redusere risiko for menneskelige feil som årsak til rømming (under oppstart) Finne frem til akseptable metoder for merking og sporing av rømt laks Eget gruppearbeid i dag Avklare om steril laks er et alternativ for norsk lakseoppdrett Vann-/oppdrettsmiljø/fiskehelse semi-lukkede anlegg (=> robust fisk) Påvirkningsfaktorer villaks (sur nedbør, vannkraft, beitetrykk sjøørret Vosso) Aktuelle innsatsområder Avklare hvordan rømt laks påvirker ville bestander av laksefisk, sett i forhold til hvordan andre faktorer påvirker bestandsutviklingen Sikre pålitelig fangststatistikk for rømt laks i elv

FHF utlysning 2011 totalt 17 mill NOK Beredskapsmodellen har svakheter Treffsikkerhet til enkeltlokalitet / eier av laksen ikke god nok Ny kunnskap, særlig genetisk, gir nye muligheter FHF lyste derfor ut midler til FoU om merking og sporing, endte etter uavhengig evaluering med: To prosjekt om fysisk merking / fiskevelferd To prosjekt om genetiske sporingsmetoder To prosjekt om sporing basert på tilsetting av sporelementer 17

Merking av laks: Fysisk merking FHF prosjekt 900707 og 900716 (2012) Fysisk, ytre merking vil gjøre det enklere og mer treffsikkert å skille mellom oppdrettslaks og villaks Spørsmål om Fiskevelferd og fiskehelse Pålitelighet og lesbarhet over tid Praktisk gjennomførbarhet Kostnader Fettfinneklipping (100 % fjerning) og frysemerking på siden har gitt 100 % lesbarhet 4 måneder etter merking. VIE-merking er mindre pålitelig (Visual Implant Elastomer). Hittil ingen indikasjoner på negativ påvirkning på fisken (dødelighet, vekst). Det foreligger enda ikke resultater når det gjelder sårhelingsprosess, storskalamerking, kostnadsanalyse, markedsreaksjoner eller samlet vurdering. Storskala fysisk merking krever utvikling av automatisering, dette krever et marked.

Sporing av laks: SNP er og mikrosatelitter FHF prosjekt 900706 og 900708 (2012 2013) Videreutvikling av tidligere DNA-baserte metoder med utgangspunkt i raskere / rimeligere analyser og at man i dag har tusenvis av markører tilgjengelig, for 2-3 år siden noen titalls (fra det nå kartlagte lakse-genomet). Målsettinger (kortversjon): Optimalisering av metodikk for prøvetaking, lagring osv med tanke på bruk i hele næringen Testing i løpet av 2013 Test blant foreldre som er full- eller helsøsken med blindet prøvesett fra avlselskapene Test ved et stort antall potensielle foreldrefisk Test i forhold til villfisk Endelig rapport med plan / krav knyttet til eventuell implementering i hele næringen vil foreligge ved årsskiftet 2013/2014 Alle avlselskapene deltar i felles styringsgruppe og bidrar med prøver

Sporing: Sjeldne grunnstoffer og otolitt fingeravtrykk FHF prosjekt 900709 og 900710 (2011 2013) Otolitten (øresteinen) er permanent Et merke som legges inn vil være der for alltid andre vev vaskes ut. Sjeldne jordmetaller 1) testes via fôrtilsetting til smolt Avsettes varig «merke» etter en kort fôring med lokalitetsbestemt «merkefôr»? 7 andre sporstoffer 2) (= 256 unike merker) testes ved Merking via vaksine (start august 2012) Merking via sporstoff i svellevannet til rogn (start november 2012) Merking via morfisk (start november 2012). Samler også inn materiale fra noen norske elver for å beskrive bakgrunnsstøyen. Vil fungere som kjemiske strek-koder 1) Naturlig forekommende grunnstoffer, som cerium, lanthanum, neodymium, praseodymium og dysprosium 2) Naturlig forekommende varianter av barium, magnesium og strontium

Bærekraftig havbruk - fôrråvarer Prioriterte tema innen pågående forskning Avklare mulighetene for industriell produksjon av marine mikroalger som kilde for EPA og DHA. Effektiv utnyttelse av EPA og DHA som tildeles gjennom fôret Aktuelle innsatsområder FHF fikk i 2011 utarbeidet et «ressursregnskap» for fôrråvarer til norsk lakseproduksjon. En oppgradering av denne undersøkelsen kan være aktuelt. Det vil vurderes å gjennomføre en kunnskaps-/mulighetsevaluering om utnyttelse av næringssalter i havet for produksjon av råvarer til fiskefôr. FHF vil også i tett samspill med fôrprodusentene ha fokus rettet mot laksens behov og begrensninger for bruk av spesifikke mikronæringsstoffer som grunnlag for fremtidsrettet bruk av nye fôrråvarer. Redusere risiko for statisk elektrisitet i utfôringsslanger

Sameksistens fiske/fangst/havbruk - tema for foredrag i dag og gruppearbeid i morgen Prioriterte tema innen pågående forskning Kunnskap om og i hvilken grad norsk havbruk kan påvirke adferd, kvalitet og reproduksjon hos ville marine fiskearter Aktuelle innsatsområder Utnyttelse av positive gevinster av sameksistens mellom fiskeri og havbruk. Tiltak for å unngå eventuelle negative effekter på reproduksjon hos villfisk vil vurderes.

Husk at alle foredrag kommer på www.fhf.no Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst