PROTOKOLL FRA LANDSSTYREMØTE 1 (LS1) 2010/2011

1 2 3 PROTOKOLL FRA LANDSSTYREMØTE 1 (LS1) 2010/2011 24.-26. September 2010 Lakkegata 3. INNHOLD 4 5 6 7 8 00 KONSTITUERINGSSAKER SIDE 2 LS1 00.01-10/11 Godkjenning av innkalling LS1 00.02-10/11 Godkjenning av saksliste LS1 00.03-10/11 Godkjenning av tidsplan LS1 00.04-10/11 Valg av møteledelse 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SIDE 3 LS1 01.01-10/11 Arbeidsutvalgets rapport LS1 01.02-10/11 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport LS1 01.03-10/11 Valgkomiteens rapport LS1 01.04-10/11 Rapporter fra tillitsvalgte LS1 01.04.04-10/11 Rapporter fra politiske- og faglige komiteer LS1 01.05-10/11 Rapport International Students Union LS1 01.06-10/11 Rapport SAIH LS1 01.07-10/11 Rapporter fra medlemslag LS1 01.08-10/11 Protokollsaker 19 20 21 22 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER SIDE4 LS1 02.01-10/11 Økonomirapport LS1 02.02-10/11 Budsjettramme for Landsmøtet 2011 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER SIDE 4 LS1 03.01-10/11 Ettergodkjenning av høringer LS1 03.02-10/11 Høring: Strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning LS1 03.03-10/11 Høring: Forslag om endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker (ettersendes) LS1 03.04-10/11 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (ettersendes) LS1 03.05-10/11 Høring: Forslag om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning og behov for gjennomgang av merknader til forskriften LS1 03.06-10/11 Høring: NOU 2010:7 Mangfold og mestring LS1 03.07-10/11 Resolusjoner 1

38 39 40 41 04 VALG SIDE 12 LS1 04.01-10/11 Ettergodkjenning av oppnevninger LS1 04.02-10/11 Eksterne oppnevninger fra Norsk studentorgansiasjon LS1 04.03-10/11 Valg og suppleringsvalg til Norsk studentorganisasjon 42 43 44 45 46 47 48 49 50 05 STYRINGSDOKUMENTER SIDE 14 LS1 05.01-10/11 Politiske plattformer LS1 05.02-10/11 Informasjonsplan for NSO LS1 05.03-10/11 Rekrutteringsrutiner for Norsk studentorganisasjon LS1 05.04-10/11 Retningslinjer for faglige- og politiske komiteer LS1 05.05-10/11 Retningslinjer for frifond LS1 05.06-10/11 Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO LS1 05.07-10/11 Mandat for NSOs arbeid i International Cooperation Working Group LS1 05.08-10/11 Forretningsorden for Landsstyret 2010/2011 51 52 53 54 55 56 57 58 59 06 INNKOMNE SAKER SIDE 26 LS1 06.01-10/11 Manifest Stopp seksuell apartheid i utdanning LS1 06.02-10/11 Årsplan for Landsstyret LS1 06.03-10/11 Studentforsikring LS1 06.04-10/11 Samisk navn på Norsk studentorganisasjon LS1 06.05-10/11 Samarbeidsavtale med International Students Union Deltakere på Landsstyremøte 1 10/11 NR FORNAVN ETTERNAVN ROLLE FRA 1 Amund Aarvelta Landsstyrerepresentant SIT 2 Anders Rindal Landsstyrerepresentant SIO 3 Anna Wergeland Landsstyrerepresentant OAS 4 Anna Cecilie Jentoft Landsstyrerepresentant SsiB 5 Anne Marit Ringvold Landsstyrerepresentant SiBu 6 Benedicte Grande Arntzen Landsstyrerepresentant SiT 7 Caroline Stranger Landsstyrerepresentant SiØ 8 Daniel Haug Nystad Landsstyrerepresentant SiS 9 Daniel Georg Weber Landsstyrerepresentant SiT 10 Eirik Korsnes Landsstyrerepresentant SiT 11 Freddy Jacobsen Landsstyrerepresentant SSH 12 Grete Forsmo Landsstyrerepresentant SFS 13 Hendrik Fuglesang Landsstyrerepresentant SIB 14 Ingrid Tungen Landsstyrerepresentant SIO 15 Ingunn Sandberg Landsstyrerepresentant SIO 16 Irene Bredal Landsstyrerepresentant SiA 17 Johan Vikan Sævareid Landsstyrerepresentant SSiN 18 Karen Oldervik Golmen Landsstyrerepresentant SiB 19 Kimia Mokri Landsstyrerepresentant OAS 20 Kjartan Alexander Lunde Landsstyrerepresentant SiS 21 Lars Ivar Wæhre Landsstyrerepresentant SiNOT 22 Maren Solhjem Landsstyrerepresentant SiB 23 Marte Hafr Landsstyrerepresentant OAS 24 Monica Nicolls Landsstyrerepresentant OAS 25 Ole Martin Steien Landsstyrerepresentant SiÅs 26 Ole Thomas Grimsli Landsstyrerepresentant SiA 2

60 61 27 Sigurd Langseth Landsstyrerepresentant SiTø 28 Stian Jakobsen Landsstyrerepresentant SiHa 29 Synnøve Mjeldheim Skaar Landsstyrerepresentant SiB 30 Tine Bergli Landsstyrerepresentant SiTø 31 Tone Lill Mathisen Landsstyrerepresentant SiB 32 Trygve G Harlem Losnedahl Landsstyrerepresentant SIO 33 Marte Hald Larsen LS/Vararepresentant SiV 34 Nils Magne Killingberg LS/Varaprepresentant SiT 35 Anne Karine Nymoen AU 36 Eirik Uthus AU 37 Ingrid Foss Ballo AU 38 Julie Ness AU 39 Kari-Elisabeth V. Skogen AU 40 Ørjan Arntzen AU 41 Rolf Erling Angelsen Gjest 42 Håvard Vederhus Gjest/IK 43 Mari Berdal Djupvik Gjest/VLPK 44 Edith Akerø Gjest/vara 45 Jørgen Tadvin Gjest/vara 46 Grete Roaldseth KOK 47 Ingjerd Lindeland KOK 48 Martin A Sværen KOK 49 George Vlazakis Observatør/ISU 50 Daniel Heggelid-Rugaas Ordstyrer 51 Torun Hegre Ordstyrer 52 Sine Halvorsen Ordstyrer 53 Inger Marie Skinderhaug Sekretariat 54 Tina Marii Skare Sekretariat 55 Kari Marte Bjerke VK 56 Thea Indahl Mæhlu, VK 57 Nina Hem Observatør SiB 3

62 Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: KOK Hele møtet Tillegg: a) Fravike forretningsorden og tillate votering ang. tale- og forslagsrett b) Gi Hanne Marie Pedersen-Eriksen (SiO) tale- og forslagsrett ut møtet 63 64 65 66 67 00 KONSTITUERINGSSAKER LS1 00.01-10/11 Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjennes. Votering: LS1 00.02-10/11 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjennes. Votering: LS1 00.03-10/11 Godkjenning av tidsplan Tidsplanen godkjennes. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Amund Aarvelta SiT Endring: Flytte LS1 03.02 Strategi rekruttering til samisk høyere utdanning til etter lunsj, og flytte sak LS1 03.04 Høring: Utkast til forskift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning til før lunsj. 68 LS1 00.04-10/11 Godkjenning av møteledelse 4

69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 Sine Halvorsen, Torun Hegre, Fredrik Andresen og Daniel Heggelid- Rugaas velges som ordstyrere. Inger Marie Skinderhaug og Tina Marii Skare velges til protokollførere. Votering: 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER LS1 01.01-10/11 Rapporter og orienteringer Landsstyret ber følgende levere skriftlig rapport til alle landsstyremøter: Arbeidsutvalget Kontroll- og organisasjonskomiteen Valgkomiteen NSOs representanter i NOKUT, Samordna opptak og Lånekassen. Politiske og faglige komiteer ISU SAIH Landsstyret oppfordrer NSOs medlemslag til å dele rapporter om sin virksomhet på NSOs intranett med en frekvens tilsvarende landsstyrets møter. Votering: LS1 01.01-10/11 Arbeidsutvalgets rapport Arbeidsutvalgets rapport tas til orientering. Votering: LS1 01.02-10/11 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport tas til orientering. Votering: LS1 01.03-10/11 Valgkomiteens rapport Valgkomiteens rapport tas til orientering. Votering: LS1 01.04-10/11 Rapporter fra tillitsvalgte LS1 01.04.01-10/11 Rapport NOKUT NOKUT-representantenes rapport tas til orientering. Votering: LS1 01.04.02-10/11 Rapport Samordna opptak Samordna opptak-representantenes rapport tas til orientering. Votering: LS1 01.04.03-10/11 Rapport Lånekassen Statens Lånekasse sine representanters rapport tas til orientering. Votering: 5

79 80 81 82 83 84 85 86 LS1 01.04.04-10/11 Rapport fra faglige- og politiske komiteer Rapporter fra faglige- og politiske komiteer tas til orientering. Votering: LS1 01.05-10/11 Rapport International Students Union Rapporten fra International Students Union (ISU) tas til orientering. Votering: LS1 01.06-10/11 Rapport SAIH Rapporten fra SAIH tas til orientering. Votering: LS1 01.07-10/11 Rapporter fra medlemslag Rapportene fra medlemslagene tas til orientering. Votering: LS1 01.08-10/11 Protokollsaker Arbeidsutvalgets rapporter godkjennes. Protokollen fra LS1 10/11 godkjennes. Votering: 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER LS1 02.01-10/11 Økonomirapport Økonomirapporten tas til etterretning. Votering: LS1 02.02-10/11 Budsjettramme for Landsmøtet 2011 Landsstyret vedtar å sette en foreløpig økonomisk ramme på 1 560 500,- for Landsmøtet 2011. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller 41 Forslagstiller: Sigurd Langseth SiTø Landsstyret vedtar å sette en foreløpig økonomisk ramme på 1 560 500,- for Landsmøtet 2011. Endring: 1 560 500 endres til 1 610 500 for å tillate streaming på LM. Landsstyret vedtar å sette en foreløpig økonomisk ramme på 1 610 500 kr for Landsmøtet 2011. Avvist 6

87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER LS1 03.01-10/11 Ettergodkjenning av høringer LS1 03.01.01-10/11 Høringssvar nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Landsstyret ettergodkjenner høringsuttalelsen Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Votering: LS1 03.01.02-10/11 Høringssvar Norges 8. rapport til FNs kvinnediskrimineringskomitè Landsstyret ettergodkjenner høringsuttalelsen Norges 8. rapport til FNs kvinnediskrimineringskomitè. Votering: LS1 03.01.03-10/11 Høringssvar Endring i lov om studentsamskipnader Landsstyret ettergodkjenner høringsuttalelsen Endring i lov om studentsamskipnader. Votering: LS1 03.01.04-10/11 Høringssvar NOU 2009: Det du gjør, gjør det helt Landsstyret ettergodkjenner høringsuttalelsen NOU 2009: Det du gjør, gjør det helt. Votering: LS1 03.01.01-10/11 Høringssvar Oppfølging av ECTS Users Guide Landsstyret ettergodkjenner høringsuttalelsen Oppfølging av ECTS Users Guide. Votering: LS1 03.01.01-10/11 Høringssvar DIFI-rapport om sentral valgenhet Landsstyret ettergodkjenner høringsuttalelsen om DIFI-rapport om sentral valgenhet. Votering: LS1 03.02-10/11 Høring: Rekruttering til samisk høyere utdanning Landsstyret vedtar høringssvar til høringen Rekruttering til samisk høyere utdanning med de endringer som framkommer på møtet. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Karen Golmen Kap 2 SiB 7

NSO vil påpeke viktigheten av høyere utdanning for befolkningen generelt i Norge, men anerkjenner også utdanning som en viktig identitetsmarkør. Det er derfor viktig at utdanning og høyere utdanning er et viktig ledd i en helthetlig nordområdestrategi, og i strategier for nordområdene bør samisk høyere utdanning ha en sentral og avklarert plass. Rekruttering til samisk høyere utdanning bør ha et grenseoverskridende perspektiv på rekruttering, og NSO mener en kan gå enda lengre enn hva strategien legger opp til i forhold til samarbeid med de andre nordiske landende og Russland, og vi etterspør en samlet rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning i landene fra nord. Endring: Ny tekst NSO mener at rekrutteringsstrategien ikke i stor nok grad tar inn over seg god utdanningskvalitet som en viktig del av rekrutteringsstrategien. Studentene er opptatt av kvaliteten på utdanningen sin både før og etter de er blitt studenter. I søknadsfasen prøver ofte søkere å orientere seg mot de institusjonene med klare fagprofiler og kvalitet i utdanningen, mens etter man er blitt studenter er man ofte med på å være ambassadører for sin utdanningsinstitusjon. Rekruttering må sees i sammenheng med gjennomføring. Dersom en ønsker økt rekruttering er en nødt til å sørge for at studentene fullfører studiene på en god måte. Det er likevel ikke slik at lavt frafall er et tilstrekkelig eller godt mål på kvalitet, da høy gjennomføringsgrad like gjerne kan være et resultat av at utdanningene ikke holder høyt nok nivå. 97 Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Marte Hafr Kap 2 OAS Tillegg: Ny tekst Ved samisk høgskole er det forholdsvis mange faglærere pr student. Dette muliggjør en tett oppfølging av den enkelte student. Dette aspektet bør tas med i en rekrutteringsstrategi. 98 Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Marte Hafr Kap 2 OAS 8

Tillegg: Ny tekst Samisk Høgskole holder til i nye og unike lokaler. Dette kan med hell trekkes fram i en rekrutteringskampanje. 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 Endelig høringstekst: Norsk studentorganisasjon takker for muligheten til å bli hørt i forbindelse med utarbeidelsen av en strategi for samisk høyere utdanning. Vi mener det er positivt at regjeringen er opptatt av å øke tilgangen til høyere utdanning, men også å gjøre samisk høyere utdanning tilgjengelig for flere. Språk står svært sentralt i rekrutteringsstrategien og vi anerkjenner språk som en svært viktig del av rekrutteringsstrategien til samisk høyere utdanning. Vi vil likevel fokusere andre deler av strategien. GRENSEOVERSKRIDENDE UTDANNING NSO vil påpeke viktigheten av høyere utdanning for befolkningen generelt i Norge, men anerkjenner også utdanning som en viktig identitetsmarkør. Det er derfor viktig at utdanning og høyere utdanning er et viktig ledd i en helhetlig nordområdestrategi, og i strategier for nordområdene bør samisk høyere utdanning ha en sentral og avklarert plass. Rekruttering til samisk høyere utdanning bør ha et grenseoverskridende perspektiv på rekruttering, og NSO mener en kan gå ennå lengre enn hva strategien legger opp til i forhold til samarbeid med de andre nordiske landene og Russland, og vi etterspør en samlet rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning fra landene i nord. Samisk Høgskole holder til i nye og unike lokaler. Dette kan med hell trekkes fram i en rekrutteringskampanje. Ved samisk høgskole er det også forholdsvis mange faglærere pr student. Dette muliggjør en tett oppfølging av den enkelte student. Dette aspektet bør tas med i en rekrutteringsstrategi. 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 UTDANNINGSKVALITET SOM REKRUTTERINGSGRUNNLAG NSO mener at rekrutteringsstrategien ikke i stor nok grad tar inn over seg god utdanningskvalitet som en viktig del av rekrutteringsstrategien. Studentene er opptatt av kvaliteten på utdanningen sin både før og etter de er blitt studenter. I søknadsfasen prøver ofte søkere å orientere seg mot de institusjonene med klare fagprofiler og kvalitet i utdanningen, mens etter man er blitt studenter er man ofte med på å være ambassadører for sin utdanningsinstitusjon. Rekruttering må sees i sammenheng med gjennomføring. Dersom en ønsker økt rekruttering er en nødt til å sørge for at studentene fullfører studiene på en god måte. Det er likevel ikke slik at lavt frafall er et tilstrekkelig eller godt mål på kvalitet, da høy gjennomføringsgrad like gjerne kan være et resultat av at utdanningene ikke holder høyt nok nivå. 9

134 135 136 137 138 139 140 141 142 KOMMUNIKASJONSTILTAK NSO ønsker tiltak for kommunikasjon om høyere utdanning velkomment. Imidlertid oppfordrer vi til at slike kommunikasjonstiltak er kvalitativt gode, tilpassede og informative overfor potensielle søkere. Vi er bekymret over en økende ressursbruk på massekommunikasjon fra utdanningsinstitusjonene. Dette er en form for kommunikasjon som i liten grad gir studentene informasjon om studiene, men bærer mer preg av en merkevarebygging fra institusjonene. Imidlertid mener vi at gode tiltak for å rekruttere studenter er veiledning, god faglig informasjon om studiene, besøk hos søkergrupper og andre tilpassede tiltak. 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 SAK OG GNIST NSO er positiv til prosessene med SAK, og mener slike prosesser er helt nødvendig. Vi vil også påpeke at SAK-midler ikke bare bør gis til institusjoner med ambisjoner om sammenslåing, men også bør være insentiver til sterkere samarbeid mellom fagmiljøer og institusjoner. Dette vil gjøre at midlene til SAK vil treffe alle typer institusjoner og kan være med å bidra til sterkere samarbeid, og en avklarert arbeidsdeling mellom forskjellige type institusjoner. Midlene til SAK kan gjerne fokuseres mer rundt arbeidsdeling. I forhold til forslaget i rekrutteringsstrategien er vi positive til at SAK kan være et tiltak for å styrke samisk høyere utdanning som er spredt ut over mange fagmiljø på relativt mange institusjoner, men vi vil også påpeke at dette må være et av flere tilak for en god rekruttering. NSO mener at et samisk GNIST-samarbeid er en god og naturlig utvikling i GNIST som et supplement til andre lokale varianter av GNIST. LS1 03.03-10/11 Høring: Forslag om endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker Landsstyret vedtar høringssvar til høringen Forslag om endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker med de endringer som framkommer på møtet. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tone Lill Mathisen 62 SiB NSO ønsker i denne forbindelse å påpeke at både lydbøker og andre former for tilrettelagt litteratur er viktig for å sikre lik rett til utdanning, og at det er viktig at alle studenter som har behov for tilpassede lærermidler får dette. Endring: Stryke alt etter lik rett til utdanning, og legge til ny tekst. NSO ønsker i denne forbindelse å påpeke at både lydbøker og andre former for tilrettelagt litteratur er viktig for å sikre lik rett til utdanning, og mener at det er en forutsetning at KKD legger til rette for at alle studenter som har behov for tilpassede lærermidler, får tilang til dette. 10

159 Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kjartan Lunde Endring: Primært: Helhetlig endringsforslag Sekundært: Avvise høringen Hele Stavanger 11

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til a komme med innspill til utkast til forskrift om endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Det viktigste for studentene er størst mulig tilgang til lærebøker og annen faglitteratur til gunstigst mulig pris. Ut fra dette hensynet synes NSO at studentenes interesser best ivaretas ved at det innføres konkurranse for omsetning av fagbøker for høyere utdanning. NSO mener det er viktig for norske fagmiljø og norsk akademia at det produseres og utgis en bredest mulig litteratur innen faglitteraturen. For å sikre tilgangen til bred faglitteratur vil vi foreslå mulige tiltak som kan utføres, i stedet for bruk av statlig regulering av rammevilkårene for bokhandlerne. Mangfold av faglitteratur NSO mener det er viktig å ivareta et norsk kulturelt og språklig perspektiv innen litteratur til høyere utdanning. Fastprisordningen som eksisterer i dag fører til at det blir studentene som må bære den økonomiske belastningen for å oppnå nasjonale språk-, kultur- og kunnskapspolitiske mål satt av politisk ledelse. Studenter er i en økonomisk presset situasjon og alternativet for mange studenter kan bli å kjøpe utenlandske lærebøker eller andre læringsmidler, i stedet for norskspråklig pensum. Dersom dette skjer vil ikke de kultur- og språkpolitiske målene man ønsker å oppnå gjennom prissamarbeid oppnås. Det trekkes frem at studenter vil kunne velge å motta veiledning i en bokhandel, for så å kjøpe bøkene billigere hos alternative kilder. Når det gjelder studentsamskipnadsbokhandlene opplever man dette når det gjelder utenlandsk faglitteratur. Løsningen her må være å fortsatt tilby god service og veiledning, utvikle en økt grad av tilgjengelighet og skape tekniske løsninger som er så gode at studentene av bekvemmelighetshensyn fortsatt velger sin campusbokhandler. Studentsamskipnadsbokhandlene har for det første fristasjoner, for det andre et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonen enn utenforstående og sist en non-profit- tanke overfor studentene som kundegruppe på studentrettete tiltak. På bakgrunn av dette bør risikoen for en slik utvikling ikke være et ankepunkt. Det trekkes frem at uten prissamarbeid vil det være vanskeligere å rekruttere forfattere til relevante lærebøker. Dette er kanskje et problem for videregående utdanning, men neppe i samme grad innen høyere utdanning. NSO vil påpeke at mye av litteraturen i høyere utdanning ikke er utviklet kun som et læringsmiddel, men like mye som et publiseringsverktøy for forskningsresultater, eller som et utvekslingsverktøy mellom fagkolleger. NSO tror derfor ikke det vil bli vanskeligere å rekruttere forfattere til relevante lærebøker. E-bøker NSO mener det er positivt at departementet nå ønsker å klargjøre at forskriften også gjelder for elektroniske bøker og lydbøker. NSO mener digitale bøker og lydbøker må sidestilles med annen litteratur, og at dette også bør innebære at det ikke ilegges moms på e-bøker. NSO ønsker i denne forbindelse å påpeke at både lydbøker og andre former for tilrettelagt litteratur er viktig for å sikre lik rett til utdanning, og at det er viktig at alle studenter som har behov for tilpassede læremidler får tilgang til dette. Konklusjon 12 NSO ønsker en mangfoldig faglitteratur innen smale fag og er opptatt av at dette på sikt ikke skal svekke universitets- og høgskolebokhandlerne. NSO stiller seg positive til fri konkurranse på fagbøker, fordi det ikke er en motsetning mellom lav pris og mangfold. Fri konkurranse medfører

160 Primærforslag: Avvist Sekundærforslag: Avvist Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Anne Marit Ringvold 27-29 SiBu ( ) utdanning og mener at det skal tilstrebes at pensum og undervisning på lavere grad gis på norsk. Strykning: Stryke deler av setningen For NSO er det et viktig mål at norsk språk også i framtiden skal brukes i høyere utdanning. 161 Avvist Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eirik Korsnes Før 41 SiT Tillegg: Legg til ny tekst Et hovedpoeng i denne forbindelsen er at for å unngå en konkurransevridning må det være like rammevilkår for både fagbokhandler og vanlige bokhandler. 162 Forslag nr: 5 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eirik Korsnes 121 i sakspapir SiT Tillegg: Legge til ny tekst Spesielt bør det legges til argumentasjon om at rammevilkårene bør være like for hele bokbransjen. 163 164 Endelig høringstekst: 13

165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til utkast til forskrift om endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Fagbøker og lærebøker til høyere utdanning NSO mener det er uheldig at fagbøker og lærebøker til høyere utdanning tas ut av den reviderte unntaksforskriften, da de litteraturpolitiske målene som er bakgrunnen for unntaket for andre typer litteratur også er relevante for fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Statens overordnede litteraturpolitiske mål har vært å fremme tilgjengeligheten av god, norsk litteratur, for på denne måten å styrke det norske språk. Dette er et mål som NSO deler. For NSO er det et viktig mål at norsk språk også i fremtiden skal brukes i høyere utdanning, og mener at det skal tilstrebes at pensum og undervisning på lavere grad gis på norsk. Norske universiteter og høyskoler har et særskilt ansvar for opprettholdelse og utvikling av det norske språk i begge målformer, men også staten gjennom sin litteraturpolitikk har et ansvar for å ivareta det norske språk. For å ivareta norsk som akademisk språk og for å sikre et fortsatt grunnlag for norske fag- og lærebøker på begge målformer, mener NSO at det er nødvendig med gode rammevilkår for norske akademiske forlag. Videre mener NSO at studentsamskipnadene fortsatt skal ha mulighet til å ha bokhandler på campus. Bokavtalen må støtte opp under dette, og NSO frykter at rammevilkårene vil svekkes dersom fagbøker og lærebøker for høyere utdanning ikke lenger får unntak fra konkurranseloven. Fag- og lærebøker er den største inntektskilden for campusbokhandlene, og på grunn av sin størrelse er det vanskelig for slike bokhandler å konkurrere med de store kjedene og nettbokhandlene. Deres fortrinn er at de tilbyr en stor bredde av fag- og lærebøker, som er tilpasset studentene ved det enkelte studiested. For å unngå en konkurransevridning må det være like rammevilkår for både fagbokhandler og vanlige bokhandler. NSO ønsker å påpeke at finansieringssystemet for høyere utdanning på mange måter kan sies å motvirke statens overordnede språk- og litteraturpolitiske mål, fordi det ikke gis publiseringspoeng, og dermed økonomisk uttelling, for å skrive lærebøker. Derfor mener NSO at det er nødvendig å styrke insentivene for å publisere fag- og lærebøker på norsk gjennom andre virkemidler. Fastpris på fag- og lærebøker er et av flere mulige virkemidler. Før man eventuelt fjerner fastpris på fag- og lærebøker mener NSO det bør gjennomføres en grundig gjennomgang og styrking av andre virkemidler for å ivareta norsk som akademisk språk. Det eneste argumentet NSO kan se for et friprissystem, er dersom et slikt system gjør at studentene får billigere pensumbøker. Fra studentenes ståsted er det imidlertid viktigst at pensumlitteraturen holder høyest mulig kvalitet og at den er godt tilpasset de enkelte fag og emner. Valg av pensum må skje ut fra en vurdering av kvalitet og aktualitet, ikke ut fra manglende bredde i litteraturtilbudet eller av økonomiske hensyn. NSO er bekymret for at et friprissystem vil føre til dårligere vilkår for å ivareta en bredde i tilgangen til fag- og lærebøker. Videre frykter NSO at et friprissystem vil føre til at det blir billigere bøker på store kurs, mens bøkene som gjerne legges opp som tilleggspensum eller som pensum på kurs med færre studenter blir dyrere. Vi frykter også at bøkene vil bli dyrere ved mindre studiesteder der markedsgrunnlaget er lite. En utvikling mot flere nettbokhandler 14

209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 vil kunne bøte på dette, men NSO mener det fortsatt er behov for fysiske bokhandlere på campus også ved de mindre studiestedene. Derfor mener NSO at et fastprissystem er mer gunstig også sett fra studentenes ståsted. NSO mener at konsekvensene av en overgang fra fastpris til fripris på fag- og lærebøker for høyere utdanning ikke er godt nok utredet. Rapporten fra Telemarksforskning spår om utviklingen, men kommer ikke med entydige konklusjoner, slik vi leser den. NSO mener derfor at fastprissystemet for fag- og lærebøker for høyere utdanning bør videreføres på lik linje med fastpris på annen litteratur frem til bokavtalen skal revideres i 2014. I løpet av perioden frem mot 2014 bør det utarbeides et bedre kunnskapsgrunnlag, herunder en utredning av de andre virkemidlene staten har for å ivareta sentrale språkog litteraturpolitiske mål. E-bøker NSO mener det er positivt at departementet nå ønsker å klargjøre at forskriften også gjelder for elektroniske bøker og lydbøker. NSO mener elektroniske bøker og lydbøker må sidestilles med annen litteratur, og at dette også bør innebære at det ikke ilegges moms på e-bøker. NSO ønsker i denne forbindelse å påpeke at både lydbøker og andre former for tilrettelagt litteratur er viktig for å sikre lik rett til utdanning, og mener at det er en forutsetning at Regjeringen legger til rette for at alle studenter som har behov for tilpassede lærermidler får tilgang til dette. LS1 03.04-10/11 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Landsstyret vedtar høringssvar til høringen Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning med de endringer som framkommer på møtet. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Benedicte Grande Arntzen 211, 214 SiT Linje 211: NSO mener at praksis skal være obligatorisk, og gjennomføres på et tidlig tidspunkt i utdanningen. Linje 214: Det skal derfor legges inn praksis tidlig i studiet ( ) Strykning: Stryk ordet tidlig i begge setninger Linje 211: NSO mener at praksis skal være obligatorisk, og gjennomføres på et tidspunkt i utdanningen. Linje 214: Det skal derfor legges inn praksis i studiet ( ) 230 Forslag nr: 2 Kapittel og/eller 160 15

Forslagstiller: Daniel Georg Weber SiT Tillegg: Legg til ny tekst NSO mener at et krav om minst 10 studiepoengs emnestørrelser vil gå på bekostning av mobiliteten, fremfor å bedre muligheten. NSO ønsker derfor ikke at det skal settes minstekrav til emnestørrelse. 231 Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eirik Korsnes 103-104 SiT NSO mener også at det skal tilstrebes at pensum og undervisning gis på norsk. Strykning: Stryk setning. 232 Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eirik Korsnes 187 SiT Tillegg: Legg til ny tekst NSO mener alle ingeniører må ha grunnleggende kompetanse innen bedriftsøkonomi ettersom ingeniører i stor grad står for den utøvende siden av økonomiske planer. Det er viktig at ingeniører får forståelse for de styrende dokumentene i en bedrift. 233 Forslag nr: 5 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eirik Uthus 223 AU 16

Tillegg: Legg til ny tekst NSO mener at det bør gis studiepoeng i forhold til Y-veiens fellesemner, og mener det er en forutsetning at emner som gis i et studie på en høyere utdanningsinstitusjon skal være høyere utdanning jamfør universitets- og høyskoleloven. NSO påpeker også at studenter som vil miste 30 studiepoeng, vil få store utfordringer med å forholde seg til kravene lånekassen setter til studiepoengsproduksjon for å oppnå fullt stipend. 234 Forslag nr: 6 Kapittel og/eller Forslagstiller: Daniel Georg Weber 187 SiT Tillegg: Legg til ny tekst Et annet aspekt er at det ikke er sagt noe om hva slags fag som skal inngå i denne emnegruppen. En konsekvens av dette er at man kan miste opp mot 20 studiepoeng tekniske emner sammenliknet med dagens rammeplan. NSO mener derfor at det må stilles krav om at minst 20 studiepoeng er tekniske emner relevant for studentens studieretning. 235 Forslag nr: 7 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eirik Korsnes 164-166 SiT Vi mener imidlertid at det er for sent å ha emnet i siste semester, fordi det bør legges til rette for tverrfaglig tankegang så tidlig som mulig i studiet. Strykning: Stryk setningen 236 TRUKKET Forslag nr: 8 Kapittel og/eller Forslagstiller: Daniel Georg Weber 164-166 SiT 17

Vi mener imidlertid at det er for sent å ha emnet i siste semester, fordi det bør legges til rette for tverrfaglig tankegang så tidlig som mulig i studiet. Strykning: Endre setningen Vi mener at det er viktig at studentene har mest mulig innsikt i eget fagfelt før dette emnet, og syns derfor det må legges så sent som mulig i utdanningen. 237 Forslag nr: 9 Kapittel og/eller Forslagstiller: Nils M. Killingberg 219 SiT Tillegg: Nytt punkt Økt fokus på lab-arbeid bør også inn i utdanningen for å øke kvaliteten og reduserer frafallet. Dette vil også gi relevant erfaring innen de enkelte emner. 238 239 Endelig høringstekst: 240 241 242 INNLEDNING: Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen og kommer her med vår høringsuttalelse. 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 A. FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR INGENIØRUTDANNING Generelt NSO synes det tas mange gode grep for ingeniørutdanningene igjennom dette utkastet til forskrift. Her ønsker NSO spesielt å understreke sin positivitet i forhold til at utdanningen skal gi innsikt i forskning og utviklingsarbeid. NSO er også svært positive til et fokus på innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Ambisjonene om at ingeniørutdanningen skal holde et høyt internasjonalt faglig nivå er også noe NSO ønsker å trekke frem som positivt. NSO stiller seg også svært positivt til at det rammeplanfestes løp som kan gi alternative løp til studenter som søker basert på fagbrev/svennebrev. Forskningsbasert undervisning og studentaktiv forskning NSO savner et helhetlig fokus på forskningsbasert undervisning forslaget til ny rammeplan for ingeniørutdanningene, utover den ene gangen det er nevnt i 2. 18

258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen påpekte at det var mangel på forskningsbasert undervisning i utdanningene, både med en vid og en smal definisjon: dersom begrepet tolkes som et krav om at forskerutdannede lærere skal undervise i de sentrale tekniske emnene, er det mange av utdanningene som ikke oppfyller kravet. Og om definisjonen også omfatter at det finnes et forskningsmiljø på relevant område, er det få studier som er forskningsbaserte. 1 Vi hadde derfor håpet at dette ville bli ivaretatt i forslaget til ny rammeplan. Vi vil også påpeke viktigheten av studentaktiv forskning, som også Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal arbeide med i forbindelse med St.meld. nr.30 (2008-2009) Klima for forskning 2. NSO mener studentaktiv forskning og god forskningsbasert undervising vil gi studentene nødvendig innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid, og bidra til at studentene utvikler evnen til å lese kritisk og reflekterende. Det er veldig bra at studentene skal kjenne til forskningsutfordringer innen eget fagområde, men det er her viktig at studentene aktivt får delta i forskningen for å oppnå kunnskapen på en best mulig måte. Studentaktiv forskning skaper nysgjerrighet og engasjement. Treningen i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan dessuten stimulere lysten til å ta fatt på en forskerutdanning og fullføre en doktorgrad. Dermed kan studentaktiv forskning bidra til økt forskerrekruttering og på sikt bidra til å øke forskningsaktiviteten. Forskriftens struktur NSO håper departementet kan se over forskriftens struktur og dele inn paragrafene slik at de blir lettere å henvise til. 5a går for eksempel over fire sider, noe som vil gjøre det vanskelig å henvise til konkrete deler av forskriften på en enkel måte. 2 Formål NSO mener formålet beskriver hvilken rolle ingeniører og ingeniørutdanning spiller i samfunnet. Det viktigste i dette punktet er at utdanningen også skal dekke framtidige krav og behov. Ingeniørutdanning skal være framsynt, og kunne dekke de framtidige behov samfunnet har for ingeniørfaglig kompetanse. Dette betyr at utdanningene skal ha en fleksibilitet for endringer, men det skal også være et visst nivå av kontroll og samkjøring mellom utdanningene på de forskjellige institusjonene. 3 Krav til læringsutbytte 1. ledd NSO mener det er overflødig å påpeke i rammeplanen at Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning(nkr) legges til grunn, slik det gjøres i 1. ledd, da dette legges til grunn for all høgere utdanning i Norge. Nyskaping og entreprenørskap Fra utkastet 3, 2. ledd, 2. setning: «Studentene skal få stimulert evnen til nyskaping og entreprenørskap» NSO mener at «stimulert» er en dårlig formulering. Det er lite retningsgivende for hvor mye nyskaping og entreprenørskap i utdanningene dette vil resultere i. Nyskaping og entreprenørskap er en viktig del av ingeniørutdanning, og er poengtert i St.meld. nr. 7 1 http://www.nokut.no/documents/nokut/artikkelbibliotek/norsk_utdanning/sk/ingeva/rapporter/ingeva_nokut_sammendrag.pdf 2 http://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/vedtak/vedtak/sak/?p=43310 19

304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 (2008-2009) «Et nyskapende og bærekraftig Norge» 3. Det er viktig at studentene deltar aktivt i nyskaping og entreprenørskap i utdanningen. Dette mener NSO er den beste og mest effektive måten lære dette på. Formuleringen bør styrkes, «stimulert» bør erstattes med et annet ord. Forslag til alternativ formulering: «Utdanningen skal utvikle studentenes evner til nyskaping og entreprenørskap ved at de oppfordres til aktiv deltakelse i innovasjonsprosesser og entreprenørskap». 3. ledd 3. ledd ser i stor grad ut til å være gjentagelse av beskrivelsene av kravene til læringsutbytte og stiller spørsmål om dette leddet er nødvendig. Men NSO har noen kommentarer til noe som står nevnt i leddet om det fortsatt skal stå slik som det er foreslått. Språklige ferdigheter «( )Videre skal studiet utvikle studentenes språklige ferdigheter, både skriftlig og muntlig, på norsk og fremmedspråk slik at ingeniørene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø» NSO ser at denne setningen kan åpne for ulike tolkninger. Det kan virke som det her legges opp til at det skal foregå språkopplæring innefor ingeniørutdanningen, både på norsk og eventuelle fremmedspråk. Det kan også tolkes til at norsk og fremmedspråk skal inngå som en naturlig del av utdanningen igjennom undervisning og lærebøker. Det er viktig for NSO at dette konkretiseres i større grad, slik at man forstår hva som menes. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) NSO mener at HMS er en viktig del av rammeplanen, men det har ikke fått nok fokus i det faglige innholdet i ingeniørutdanningen slik det forespeiles i den nye rammeplanen. Det bør være en tilføyelse for kandidatenes kunnskaper hvor HMS understrekes. Etter NSOs tolkning dekker ikke «miljømessige» i 3. ledd, 4. setning de faktorer som inngår i HMS-arbeid. Dette bør være faglige kunnskaper innen eget ingeniørfag, og ingeniøren skal kunne begrunne løsninger med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Forslag til tilføyelse: «Kandidaten skal kunne begrunne løsningene med hensyn til helse, miljø og sikkerhet.» Tilleggsforslag til læringsutbyttebeskrivelser Tillegg under Kunnskap: «Kandidaten har grunnleggende kunnskap om Helse, miljø og sikkerhet.» «Kandidaten skal ha kunnskaper om innovasjonsprosesser» Tillegg under Ferdigheter: «Kandidaten skal begrunne sine tekniske- og teknologiske løsninger ut fra et HMS-perspektiv» NSO stiller seg for øvrig bak kravene til læringsutbytte, men har en kommentarer: NSO ber departementet revurdere bruken av ordet løsningsgenerering, da hva som ligger i dette begrepet er noe uklart. 4 Studieprogram NSO frykter at formuleringen i 3. ledd om at institusjonene kan slå sammen emner og selv kombinere elementer fra forskjellige emner inn i ett emne, kan være i strid med 4. og 3 http://www.regjeringen.no/pages/2133768/pdfs/stm200820090007000dddpdfs.pdf 20

353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 5. ledd som sier hhv. at studieløpet skal kunne legges opp fleksibelt og at mobilitet skal være mulig nasjonalt. Studenter skal ha mulighet til å bytte institusjon i løpet av utdanningsløpet dersom det er nødvendig, og dette kan bli vanskeligere hvis institusjonene kan legge opp studiene på mange forskjellige måter. 5 a Struktur og innhold for studenter i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning 2-1, 3-4 første strekpunkt, 4-4 fjerde strekpunkt Emnestørrelsen NSO ønsker her først å problematisere litt rundt det at alle emnene har minimum 10 studiepoeng. Et emne skal vise hva en student kan innenfor et gitt område, og vurderingen studenten står igjen med skal beskrive studentens læringsutbytte innenfor dette emnet. Hypotetisk sett ville én karakter for hver enkelt snevre del av pensum være et riktigere bilde av en students læringsutbytte enn hva én karakter for hele ingeniørgraden ville vært. Dersom antall emner per semester øker, og dermed emnets omfang i form av studiepoeng minker, vil den karakteren studenten står igjen med gi et bedre bilde av hvilken kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse studenten står igjen med. Et eksempel på problematiseringen her er det foreslåtte emnet «Fysikk/Kjemi», som i utgangspunktet er to forskjellige faglige disipliner. Dersom studenten får én karakter på både fysikk og kjemi, vil dette være ugunstig for studenten siden dette er disipliner studentene ellers kan ha forskjellige evner til å lykkes i faglig. Det er viktigere for en byggingeniør å ha større vekt på fysikk enn en materialteknolog som trenger mer vekt på kjemi. Vektingen mellom fysikk og kjemi mellom studieprogrammene vil variere etter behov, men fremdeles vil en stå igjen med én karakter på emnet. Delkarakterer i emner vil ikke være en hensiktsmessig måte å vise studentenes kompetanse på i ett gitt emne. NSO mener at et krav om minst 10 studiepoengs emnestørrelser vil gå på bekostning av mobiliteten, fremfor å bedre muligheten. NSO ønsker derfor ikke at det skal settes minstekrav til emnestørrelse. Emnegruppen fellesemner Ingeniørfaglig systememne: NSO er svært positive til emnet, da vi mener det er viktig at studentene har et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på studiet. Vi mener at det er viktig at studentene har mest mulig innsikt i eget fagfelt før dette emnet, og syns derfor det må legges så sent som mulig i utdanningen. Matematikk 1: Iht. utkastet skal Matematikk 1 ha et nivå som er vanlig internasjonalt for studieprogram innen ingeniørfag på bachelornivå. Dette stiller NSO seg bak dersom det faktisk finnes et vanlig internasjonalt nivå for matematikk på ingeniørfag, men det bør refereres til hvilken internasjonal standard dette gjelder. Hvis dette ikke er tilfellet mener vi at det heller bør fokuseres på å lage en klar nasjonal standard for matematikkemnet. Generelt 21

403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 I lys av 3 Ferdigheter, 2. ledd, siste setning hvor det blant annet står at Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter [ ], mener NSO at prosjektledelse bør inn på et passende sted i graden. Emnegruppen valgfrie emner Her står det blant annet: De valgfrie emnene legger til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt [ ]. NSO stiller seg bak at det legges bedre til rette for et utvekslingssemester, men ønsker å påpeke at nasjonal mobilitet også betyr at det skal være mulig å fullføre en grad ved en annen institusjon enn den man startet ved. Derfor kan ikke forskriften si at de valgfrie emnene er det som skal legge til rette for nasjonal mobilitet, dette er noe hele utdanningen skal legge til rette for. Et annet aspekt er at det ikke er sagt noe om hva slags fag som skal inngå i denne emnegruppen. En konsekvens av dette er at man kan miste opp mot 20 studiepoeng tekniske emner sammenlignet med dagens rammeplan. NSO mener derfor at det må stilles krav om at minst 20 studiepoeng er tekniske emner relevant for studentens studieretning. NSO mener alle ingeniører må ha grunnleggende kompetanse innen bedriftsøkonomi ettersom ingeniører i stor grad står for den utøvende siden av økonomiske planer. Det er viktig at ingeniører får forståelse for de styrende dokumentene i en bedrift. Internasjonal kompetanse NSO mener det er bra at det legges til rette for et utvekslingssemester i rammeplanen. Men NSO mener at det er mer enn bare inn- og utveksling som kan føre til en internasjonal kompetanse. Det kan også være emner som gir innsikt i internasjonale ingeniørproblemstillinger. Det er vel også meningen at hele utdanningen skal gi utdannede ingeniører i Norge en internasjonal kompetanse uansett om de har reist ut eller ikke. Formålet med forskriften er jo at ingeniørutdanningen skal være internasjonalt kvalitativt god ( 2), og at utdanningene skal gi studentene et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget og holde et høyt internasjonalt fagnivå ( 3, 2. ledd). De siste aspektene ivaretas ikke av å ha muligheten for et utvekslingssemester alene. Internasjonalisering må gjennomsyre hele utdanningen. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter Arbeidslivskontakt og Studiepoenggivende praksis: NSO mener det bør stilles sterkere krav til arbeidslivskontakt i ny rammeplan. Som nevnt i 2 i utkastet til forskrift er et av formålene med rammeplanen at den skal sikre at utdanningen imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav. Dersom dette skal være en realistisk målsetning, må man i større grad ta hensyn til arbeidslivets behov og interesser. NSO mener at begrepet arbeidsliv bør brukes framfor næringsliv, da dette omfatter bredere. Offentlig sektor trenger også ingeniører og kan føles som utelukket i næringslivsbegrepet. Praksis NSO mener at praksis skal være obligatorisk, og gjennomføres på et tidspunkt i utdanningen. Praksis er et viktig læringsverktøy i utdanningen, samtidig som det skaper yrkesidentitet kan det bidra til å motivere studentene og dermed øke 22

450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 gjennomstrømningsgraden. Det skal derfor legges inn praksis i studiet, slik at studentene raskt får innblikk i hva utdanningen kan lede til i arbeidslivet. NSO mener at praksis er et naturlig møte med arbeidslivet for studentene og et emne som vil bidra til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidsgivere. Dette vil bidra til at utdanningen blir mer yrkesrelevant. Økt fokus på lab-arbeid bør også inn i utdanningen for å øke kvaliteten og redusere frafallet. Dette vil også gi relevant erfaring innen de enkelte emner. 5 c Y-Vei NSO mener at det skal tilrettelegges alternative opptaksveier, med tilrettelagte studieløp for søkere som har fagbrev/svennebrev. NSO er derfor svært positive til at Y-vei tas inn og reguleres av rammeplanen. NSO mener at det bør gis studiepoeng i forhold til Y-veiens fellesemner, og mener det er en forutsetning at emner som gis ved studier på en høyere utdanningsinstitusjon skal være høyere utdanning jamfør universitets- og høyskoleloven. NSO påpeker også at studenter som vil miste 30 studiepoeng, vil få store utfordringer med å forholde seg til kravene lånekassen setter til studiepoengsproduksjon for å oppnå fullt stipend. 467 468 469 470 471 472 B. FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM OPPTAK TIL HØYERE UTDANNING NSO har ikke noe å utsette på endringene til forskrift om opptak til høyere utdanning. LS1 03.05-10/11 Høring: Endring i forskrift om opptak til høyere utdanning og gjennomgang av merknader til forskriften Landsstyret vedtar høringssvar til høringen Endring i forskrift om opptak til høyere utdanning og gjennomgang av merknader til forskriften med de endringer som framkommer på møtet. Votering: Endelig høringstekst: 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 ENDRING I FORSKRIFT OM OPPTAK TIL HØYERE UTDANNING Norsk Studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til endring av forskriften. NSO mener at tilgangen til høyere utdanning er viktig. Vi mener at forslaget til endring av forskriften ikke fører til at man utelukker noen fra muligheten til å bli tatt opp til høyere utdanning. NSO mener at generell studiekompetanse, som hovedregel, skal være utgangspunkt for opptak til norsk høyere utdanning. Men NSO støtter også at ved enkelte studier må søkere kunne vise til forkunnskaper som kreves for å vurderes tatt opp. NSO bemerker at karakter-, fag- og opptakskrav kun bør fastsettes i særlige tilfeller. NSO har ellers ingen bemerkninger å komme i forhold til forskriften. LS1 03.06-10/11 Høring: NOU 2010:7 Mangfold og mestring Landsstyret vedtar høringssvar til høringen NOU 2010:7 Mangfold og mestring 23

485 486 med de endringer som framkommer på møtet. Votering: Endelig høringstekst; 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET NSO ønsker å takke for muligheten til å gi innspill på høringen om NOU 2010:7 Mangfold og mestring. NSO ser det som positivt at man i høringen velger å ta for seg hele opplærings- og utdanningssystemet, men velger å kommentere på kun de områdene vedrørende høyere utdanning og vår interessegruppe. Generelt om høringen NSO mener at det er et offentlig ansvar å sikre lik rett til utdanning, først og fremst gjennom å tilrettelegge for et helhetlig, tilgjengelig og gratis høyere utdanningssystem. Det er en styrke for samfunnet at mennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetninger tar høyere utdanning og er en del av akademia. Det kreves kontinuerlig arbeid på alle nivåer for å sikre at retten til utdanning er lik for alle, og at underrepresenterte grupper stimuleres til å delta i høyere utdanning. NSO mener det er synd utvalget har fokusert på aldersgruppen 19-24 år i spørsmål om høyere utdanning, da gjennomsnittsalderen for en student i Norge i dag er 28 år. Lik rett til utdanning rekruttering av en mangfoldig studentmasse Statens overordnede ansvar Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet eller geografi. NSO mener at for å motvirke at visse fagfelt gjennom undervisning, studieprofil eller tradisjon bidrar til skjev rekruttering eller virker ekskluderende for grupper av studenter må lærestedene utarbeide klare strategier for inkluderende fagmiljø. Institusjonene skal kartlegge hva som bidrar til eventuelle skjevheter og sette inn tiltak for å motvirke disse. Staten har det overordnede ansvaret for å sikre et høyere utdanningsnivå som ivaretar samfunnets kompetansebehov, samtidig som den skal sikre en hensiktsmessig arbeidsdelig mellom utdanningsinstitusjonene. NSO mener det er meget positivt at flere samarbeidsprosjekter allerede er gjennomført, igangsatt eller planlagt på tvers av utdanningsinstitusjonene. Dette ivaretar et mål om både samarbeid og arbeidsdeling, og NSO ser stor nytte av deling av kompetanse på ulike områder. Det er viktig å se utdannings-norge som helhet, hvilke muligheter de ulike utdanningsinstitusjonene har, særegenhet og fokus, og bruke denne kunnskapen til å spille med hverandre heller enn å konkurrere. NSO mener det må utvikles en nasjonal strategi som ivaretar fremtidig kompetansebehov. En slik strategi må også inkludere det internasjonale og flerkulturelle perspektivet, slik som utvalget fokuserer på. Gratisprinsippet Utvalget ytrer bekymring for at mange innvandrere ikke omfattes av rett til gratis norskopplæring, og at dette vil gjelde langt flere etter at overgangsordningen opphører i september 2010. NSO deler denne bekymringen. NSO mener det er et grunnleggende krav at alle skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning, hvilket innebærer at utdanning skal være gratis. Norskopplæring for innvandrere kan kanskje sees på som 24