Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 17/364- Vår ref: 2017/113-1711/2017 Saksbehandler: Gina Beate Holsen 51 96 3830 Dato: 04.04.2017 Høringssvar - forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Vi viser til departementets invitasjon til høring, der departementet ber om innspill på følgende: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Nytt styringssystem for utdanningene Helse Vest støtter forslaget til forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Målsetting om å sikre at tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene, ser vi på som positivt. For å imøtekomme samfunnets fremtidig behov for helse- og sosialfaglige tjenester, er det helt avgjørende at innholdet i profesjonsutdanningene har kvalitet og relevans som er knyttet tett til det pasient/ tjenestebruken og deres pårørende har behov for og etterspør. Nytt styringssystem og videre prosess Helse Vest støtter i hovedsak forslaget om nytt nasjonalt styringssystem for alle grunnutdanningene innen helse- og sosialfag hvor det legges opp til tre styringsnivå. Noe av intensjonen med rammeplaner har vært å sikre et nasjonalt likeverdig faglig innhold og nivå i utdanningene uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon man er tilknyttet. Når rammeplaner nå foreslås fjernet må det påses at behovet for en fortsatt felles nasjonal kvalitetsstandard og nasjonale nivåkrav ivaretas: Slik vi ser det vil ny felles forskrift sammen med retningslinjer for hver enkelt utdanning være en del av en slik kvalitetssikring, men det vil kreve at arbeidet med retningslinjene gjøres strukturert og grundig både med hensyn til innhold og utforming samt planer for oppfølging og revisjoner. Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no www.helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken 11 4066 Forus Generell informasjon: Sentralbord: 51 96 38 00 Org.nr: 983 658 725
På side 5 i høringsbrevet står det at det ikke er «endelig besluttet om retningslinjene skal fastsettes som forskrifter». Hvilken status retningslinjene får vil ha betydning både for nasjonalt samstemming av de enkelte utdanningene og for hvor forpliktende de oppleves for både universitet- og høgskolesektor og for tjenestene. Helse Vest er av den oppfatning at retningslinjene må forskriftsfestes. Helse Vest er positive til forslaget om å nedsette programgrupper til utforming av retningslinjene. Vi vil presisere at sammensetning av representanter i programutvalgene, ledelse og prosess rundt utforming er avgjørende viktig for kvalitet og innhold i retningslinjene. Det er viktig at deltakerne fra helse- og velferdstjenesten til daglig jobber klinisk- og brukernært. Vi ber om at eventuell oppnevnelse av deltakelse skjer ved skriftlig henvendelse til helseforetakene. Det er viktig at helseforetakene har eierskap eventuelt utpeker deltakelse som del av det organisatoriske systemansvaret. Under punkt 3 og 4 er det beskrivelser av programgruppenes sammensetning og organisering av arbeidet som ikke gjenspeiles i forskriftens 4. Vi har utdypet forslag til mer detaljert beskrivelser under vårt innspill til forskriften. Tidsfristene for de ulike prosessene i fremdriftsplan for arbeidet med forskriften og retningslinjene, synes for oss veldig kort. Det foreslås at programgrupper opprettes innen april 2017, dette er knapt i forhold til høringsfrist for forslaget. Videre skal det etableres programgrupper og ferdigstilles forslag til retningslinjer i løpet av første halvår. For å sikre tilstrekkelig kvalitet på arbeidet anbefaler vi at arbeidet blir strukket ut over en lengre periode, og med oppstart av ny ordning i 2020. Det vil i særlig grad være viktig å få til gode prosesser med utnevning av representanter til programgruppene. For mange profesjoner er det et mangfold av tjenester og institusjoner som skal representeres og dette krever at de rette personer sitter som representanter i gruppen, og at man i arbeidet i gruppene har tilstrekkelig tid til de nødvendige prosesser. Dette gjelder særlig for involvering og dialog med andre relevante grupper som ikke er representert i arbeidsgruppen. Gode arbeidsprosesser i gruppene avhenger dessuten av tydelig definert oppdrag og mandat dette krever planlegging. Innhold i ny felles forskrift 2 Felles læringsutbytte Helse Vest mener det er positivt med felles beskrivelser av læringsutbytte for de helseog sosialfaglige utdanningene. Beskrivelsene er gode og favner mange av de tema som helsetjenesten og sykehuset anser som viktig og nødvendig at våre medarbeidere innen de aktuelle profesjoner har en felles kunnskapsbase og tilnærming til. Vi har følgende forslag til konkretisering/utdyping for to av forslagene til læringsutbyttebeskrivelser: «6) forstår sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering». Side 2 av 6
Sammenhenger det vises til her favnes i stor grad av begrepet «helsefremming/helsefremmende arbeid» som er et viktig satsningsområde innen helse- og velferdstjenestene. Helsefremmede tenkning favner i tillegg flere faktorer som går både på individuelle forhold eks. egenmestring, og strukturelle forhold slik at dette begrepet med fordel kunne vært benyttet i denne læringsutbyttebeskrivelsen. «9) har kunnskap om barn og er en utøver som ivaretar barnets behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter» Vi støtter behovet for en styrking av fokus på barns helse, men ønsker også et tydeligere fokus på forebygging og betydningen av tidlig innsats hos barn. Det bør også beskrives at dette gjelder for både barn og ungdom. Vi ønsker å presisere at det må tas hensyn til at beskrivelsene av læringsutbytte ikke bare kan nås i kliniske praksisstudier. Ett eksempel er; at det vil bli svært utfordrende og uoppnåelig dersom det ble lagt opp til at alle studenter skal ha erfaring med barn/unge gjennom praksisstudier for å oppnå læringsutbytte innenfor punkt 9. 3 Praksisstudier Sykehusene har lange og gode tradisjoner for å bidra med praksisstudier til mange av de helse- og sosialfagutdanningene som omfattes av de foreslåtte endringene. 3 i den foreslåtte forskrift er derfor viktig for oss, og vi er fornøyd med at «Praksisstudier» beskrives i en egen paragraf. Vi savner likevel mer likeverdige og nyanserte beskrivelser av følgende: Det skrives at «Utdanningsinstitusjonen har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksis i studiet.» Universitet- og høgskolesektoren kan ikke ha et ansvar for å tilby praksis/ praksisplasser. Det er tjenestene som må komme med tilbud om plasser. Derimot bør og kan det diskuteres og planlegges i et samarbeid hvilke plasser som skal benyttes for at studentene skal kunne oppnå beskrevet læringsutbytte for perioden i praksis. Vår oppfatning er at universitet- og høgskolesektoren har ansvar for at studentene tilbys plasser og gjennomfører praksis, men at dette må utformes og gjennomføres i et samarbeid med tjenestene. Følgende avsnitt i 3 er omfattende og viktig; her beskrives mye av kjernen i det å sikre kvalitet og relevans i praksisstudier: «Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene på praksisstedet, skal være oppdatert i praksisstedets problemstillinger og bistå praksisinstitusjonen i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, vurdering av skikkethet og evaluering.» Med vår e helseforetak sin lange erfaring med studenter i kliniske praksisstudier, ser vi at beskrivelsen her kan være krevende for universitet- og høgskolesektoren å følge opp. Det bør tas inn tiltak for å styrke universitet- og høgskolesektorens for følge opp dette ansvaret, gjennom satsning på og tilrettelegging for kombinert stillinger (jf. anbefalinger i rapporten «Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning»). Følgende avsnitt beskriver praksisstedet ansvar: «Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Dette gjelder innenfor praksissteder der dette er naturlig». Side 3 av 6
Vi er i hovedtrekk enig med innholdet her, men har noen forslag til presiseringer og foreslår følgende omskrivning: Praksisstedet har ansvar for den daglige supervisjon, veiledning og oppfølging av studentene og skal sørge for at praksisveileder primært er av samme profesjon som studenten /utdanningskandidaten. Læringsutbyttebeskrivelsen for den aktuelle kliniske praksis skal være førende for læringsaktivitetene og hvilke praksisarenaer/steder som benyttes. Helse Vest kan ikke slutte seg til setningen «Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet». Slik dette kan tolkes skal Høyskole- og universitetssektoren kunne gjennomføre revisjon eller annen kvalifisering av praksisstedet. Helseforetakene er store og komplekse virksomheter med høy faglig standard. Det må ikke herske tvil om at det er tjenesten selv som har ansvar for å ha kunnskapsbaserte tjenester som studentene vil få ta del i/erfare gjennom sine praksisstudier. Universitet- og høgskolesektoren sin rolle bør være å kvalitetssikre hvilke praksisplasser som tilbys studentene. Universitets- og høyskolesektoren bør bidra til kvaliteten i helsetjenestene blant annet gjennom deltaking i utviklingsarbeid og forskning der dette er relevant. Innholdet i siste avsnitt under 3 er helt avgjørende for å få til et godt samarbeid om kliniske praksisstudier. Her savner vi en mer likeverdig beskrivelse: I stedet for «Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksisstedet» foreslår vi: Utdanningsinstitusjonene har i samarbeid med tjenesten hvor praksis skal gjennomføres, ansvar for å inngå og oppdatere samarbeidsavtaler. Helse Vest støtter de videre beskrivelsene av hva som skal være innhold i avtalene: «Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.» Vi foreslår likevel en endring «skal regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid» og ikke «kan regulere». Forskning og innovasjonsarbeid er avgjørende for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og et tett samarbeid mellom universitet- og høgskolesektoren og tjenestene er viktig for å lykkes i arbeidet. For å sikre at studenter har et kvalitativt godt utbytte av praksisstudier er det svært viktig at de som skal følge opp studentene ila praksisperioder har kompetanse og ferdigheter innen veiledning og veiledningspedagogikk: Under 3 savner vi en tydeliggjøring av universitet- og høgskolesektorens ansvar for å sikre god veilederkompetanse sammen med praksisinstitusjonene, jf. rapport «Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning». Det bør i samarbeidsavtalene være et krav at Høyskolene og universitetene spiller på lag og sikrer at studentene er tilstrekkelig forberedt til praksisperiodene. Det vil øke kvaliteten for praksisperiodene at læringsutbytte for praksisperiodene er tydelige og følges opp på en forutsigbar måte. Helse Vest har, sammen med helseforetakene, lagt ned et betydelig utviklingsarbeid for å sikre god oppfølging av læringsmål for svært mange yrkesgrupper. Det er avgjørende at systematikken blir benyttet i så stor grad som mulig. Det er den samme tilnærmingen som gjelder for utdanning av legespesialister. Det innebærer at også studenten blir møtt av en forberedt praksisplass der veileder og de som skal gi supervisjon er kjent med Side 4 av 6
metodikk og systematikk for å oppnå læringsmål. Det innebærer også at studenten får en forberedt og systematisk metodikk for alle enheter en eventuelt skal gjennomføre praksistid på. Nevnte rapport vektlegger også behovet for å utvikle kvalitetsindikatorer som vil gjøre det mulig å evaluere og måle kvalitetsutvikling i praksisstudier, og det foreslås fem kvalitetsområder som i sum er ment å dekke både struktur, prosess og resultat. Dette arbeidet er i liten grad innarbeidet i forslag til nytt styringssystem og vi tenker beskrevne kvalitetsindikatorer bør sees videre på, og inkluderes tydeligere i det nye styringssystemet. Helse Vest ønsker også å løfte frem behovet for at kommunehelsetjenestens ansvar og rammebetingelser for praksisstudier blir tydeliggjort på samme måte som det er gjort gjennom lovverk, for spesialisthelsetjenesten. Her vises det til anbefalinger i det nasjonale praksisprosjektet. 4 Nasjonale retningslinjer I andre avsnitt beskrives følgende: «Retningslinjene skal inneholde formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning. Retningslinjene kan også stille krav til praksisdelen av utdanningene.» Her foreslår vi å endre til «skal også stille krav til praksisdelen av utdanningene». For å sikre kvalitet og relevans i praksisstudiene er det nødvendig at læringsutbyttebeskrivelsene for praksis også fremkommer i retningslinjene og at disse sees i sammenheng med aktuelle læringsaktiviteter og kompetansevurdering. I punkt 4, s. 4 i høringsbrevet beskrives det hvordan arbeidet med retningslinjene, i perioden 2017-2019, skal organiseres som et prosjekt i regi av relevante departement med en styringsgruppe og sekretariatsbistand fra et prosjektsekretariat som opprettes av Kunnskapsdepartementet. Dette synes som en solid organisering som vi mener er avgjørende for å få til gode prosesser i den enkelte programgruppe, og på tvers av gruppene. Her savner vi en plan/beskrivelse over hvordan arbeid er tenkt strukturert etter endt prosjektperiode. Vi mener også at det i forskriften bør presiseres hvor lang periode representantene oppnevnes for: 4 «representanter oppnevnes for 4 år om gangen, med mulighet for re-oppnevning for to nye år. Studentrepresentantene oppnevnes for to år om gangen, med mulighet for re-oppnevning for to nye år». Helse Vest støtter at programgruppen skal bestå av representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene, studentene og eventuelle forskningsmiljø. Vi vil presisere at det er svært viktig at alle representantene i programgruppen har mulighet til å uttale seg og komme med forslag basert på forståelsen av bredden innen det enkelte fag og de mange tjenestene man utdanner kandidater til. Kommentar I den nasjonale prosessen som er ledet av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, hvor man kartlegger innhold i dagens master og videreutdanningstilbud til sykepleierne, er det kommet innspill på at man bør vurdere Side 5 av 6
innhold og utforming av bachelorutdanningen før man foreslår endringer i master- og videreutdanningstilbud. Vi ser det som svært viktig at arbeidet knyttet til master- og videreutdanninger i sykepleie sees i sammenheng og synkroniseres med arbeidet med ny felles rammeplan og etablering av retningslinjer og fjerning av rammeplan for bachelor sykepleieutdanning. Vennlig hilsen Personal og organisasjonsavdelingen Hilde Christiansen Direktør medarbeider, organisasjon og teknologi Gina Beate Holsen PO-rådgiver Side 6 av 6