Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid inkludert organisert sjukdomsbekjempelse Virksomhetsområde 2: Dyrevelferd Virksomhetsområde 3: Kompetanseheving, forskning og informasjon Virksomhetsområde 4 Organisering og administrasjon Adresseliste 4 5 6 6 8 14 18 22 23

Forord Helsetjenesten for svin har siden 1990 hatt tre langtidsplaner, hver for 5 år. Disse har vist seg å være svært nyttige styringsredskaper for arbeidet i Helsetjenesten. Evaluering av den siste planen viser at de aller fleste av de målene som var satt, har blitt nådd i perioden. Der blir derfor nå lagt fram en ny langtidsplan, for perioden 2006 til 2010. De viktigste oppgavene for Helsetjenesten for svin har vært forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og kompetanseoppbygging. I den siste perioden har dessuten dyrevelferd vært et hovedsatsingsområde. Disse fagfeltene vil også være de viktigste arbeidsområdene i den kommende fem-års perioden. Til å utarbeide denne planen har det vært etablert en arbeidsgruppe bestående av Nils Terkelsen, Gilde Vest, Tore Framstad, HedOpp, Rolf Gunnar Husveg, Fatland, Peer Ola Hofmo, Norsvin, i tillegg til Bjørn Lium og Børge Baustad, Helsetjenesten for svin. I tillegg har en hatt en styringsgruppe bestående av Harald Gjein, Norsvin, Terje Iversen, Gilde Norsk Kjøtt, Mona Gjestvang, Kjøttbransjens Landsforbund og Ola Nafstad, Fagsenteret for kjøtt. Planen har vært diskutert på flere HT-seminarer og har vært diskutert med avtalepartene. Det er vårt håp at den foreliggende langtidsplanen skal være et nyttig bidrag til ytterligere heving av helse og dyrevelferd i norsk svineproduksjon og til å øke tilliten til norsk svinekjøtt hos forbrukerne. Ledelsen i Helsetjenesten for svin vil takke alle som har deltatt i arbeidet med denne planen. Oslo januar 2006 Børge Baustad leder i Helsetjenesten for svin

Organisering av Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for svin er en del av Fagsenteret for kjøtt, og er næringens nøytrale kompetansesenter på områdene helse og velferd hos gris. Helsetjenesten ble etablert i 1987 i et samarbeid mellom Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt, Kjøttbransjens Landsforbund, Landbruksdepartementet og Den norske veterinærforening. Arbeidet i Helsetjenesten bygger på "Avtale om samordnet helsetjeneste for svinekjøttproduksjonen", undertegnet 2. juli 1987 og senest revidert i 2005. Mattilsynet trakk seg i 2004 ut av avtalen. I tillegg bygger Helsetjenestens arbeid på avtaler mellom Norsvin og Statens Dyrehelsetilsyn og avtale mellom Fagsenteret for kjøtt og Veterinærinstituttet. Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er styringsorgan for Helsetjenesten for svin og vedtar handlingsplaner og budsjett. I Samarbeidsrådet sitter én representant fra hver av organisasjonene bak Helsetjenesten, og i tillegg én representant fra Veterinærinstituttet og én fra de regionale konsulentene i Helsetjenesten. Mattilsynet deltar som observatør. Ledelsen i Helsetjenesten Ledelsen i Helsetjenesten for svin består av to veterinærer og en forskningstekniker med arbeidsplass ved Veterinærinstituttet. Ledelsen i Helsetjenesten er sekretær for Samarbeidsrådet, og skal samordne den faglige virksomheten innenfor Helsetjenesten for svin. Ledelsen skal ha nær kontakt med de regionale konsulentene, aktuelle fagmiljøer innen svinenæringen og med øvrige helsetjenester for produksjonsdyr. Utgifter forbundet med den sentrale ledelsen i Helsetjenesten for svin dekkes av midler fra Omsetningsrådet over budsjettet til Fagsenteret for kjøtt. Regional og lokal helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for den regionale delen av Helsetjenesten for svin. De større slakteriene har ansatt veterinærer som helsetjenestekonsulenter som ivaretar disse oppgavene, ved mindre slakterier har annet veiledningspersonell dette arbeidet. Konsulentene arbeider i et nært faglig samarbeid med den sentrale ledelsen i Helsetjenesten for svin. De skal lede og koordinere slakterienes engasjement i forebyggende helsearbeid og være bindeledd mellom svineprodusenter, praktiserende veterinærer og slakteriet. I den enkelte besetning drives helsetjenestearbeidet av besetningens praktiserende veterinær, i nært samarbeid med annet rådgivningspersonale, først og fremst de regionale konsulentene i Helsetjenesten for svin. I årene fra Helsetjenesten for svin ble etablert og fram til 2005 har det skjedd en stor utvikling på området helse og dyrevelferd hos gris. 4

Oppnådde resultater Helsekontroll i avlsbesetninger Det omsettes årlig ca 20 000 avlsdyr fra foredlingsog formeringsbesetningene. Det er brukt store ressurser på å sikre helsestatus i disse besetningene. Mattilsynet har kvartalsvise besøk i alle avlsbesetninger. Etter revisjon av helse- og hygienereglementet i 2004 har veterinærkonsulentene ved slakteriene også blitt tillagt viktige oppgaver i dette arbeidet. Helsetjenesten godkjenner i samarbeid med Norsvin helsestatus for avlsbesetningene. Det har vært minimal spredning av smittsom sjukdom fra avlsbesetningene de siste 15 årene. Smittsomme sjukdommer i bruksbesetninger Norge er fri for alle alvorlige, smittsomme sjukdommer hos gris. Det er satset mye på å bli fri sjukdommene skabb, svinedysenteri og smittsom grisehoste. I løpet av 2006 regner en med å være fri for smittsom grisehoste, det er fortsatt noen få besetninger som ikke er dokumentert fri for skabb, og det forekommer sporadiske tilfeller av svinedysenteri. I to besetninger ble det i 2003 diagnostisert PMWS. Alle dyr i disse besetningene ble slaktet ned og rommene desinfisert før det ble satt inn nye dyr. Produksjonssjukdommer Takket være omfattende, systematiske forebyggende tiltak er forekomsten av sjukdommer i norske svinebesetninger lavt. Det er imidlertid fortsatt store forbedringsmuligheter på områder som tap av smågriser, leddbetennelse og avvenningsdiaré hos smågriser, klauvlidelser hos purker og reproduksjonsresultater. Legemiddelbruk i norsk svineproduksjon På grunn av lite sjukdom og en restriktiv holdning til bruk av legemidler blir det brukt lite legemidler i norsk svineproduksjon. I 2004 ble det beregnet et forbruk tilsvarende 6 mg antibiotika per kilo produsert svinekjøtt. Dette er svært lavt sammenlignet med alle andre land i verden. Vi mangler imidlertid ennå gode verktøy for sikker registrering av legemiddelbruk i den enkelte besetning. Dyrevelferd Dyrevelferd har i alle år vært et viktig felt for Helsetjenesten, i den siste langtidsplanen ble dyrevelferd skilt ut som et eget hovedsatsingsområde. Det har særlig vært arbeidet med kompetanseheving og holdninger på området dyrevelferd både hos svineprodusenter, rådgivere og veterinærer. Det har også vært påtrykk på offentlige myndigheter for å få et regelverk med større vekt på dyrevelferd. Kompetanseheving Kompetanseheving innenfor helse og dyrevelferd i norsk svineproduksjon har i alle år vært et hovedsatsingsområde for Helsetjenesten. Helsetjenesten har vært arrangør eller medarrangør av en rekke seminarer og etterutdanningskurs. Hovedmålgrupper har vært helsetjenestekonsulenter og praktiserende veterinærer. Lokalt har det blitt holdt mange kurs for svineprodusenter. Både ledelsen og regionale konsulenter har bidratt med faglige innlegg i fagtidsskrifter, og som forelesere ved kurs og på Norsvinskolen. Helsetjenesten for svin har egne sider på internett og fagpermen er i ferd med å bli nettbasert. Helsetjenesten hadde en sentral rolle i utgivelsen av temanummeret av Norsk veterinærtidsskrift om helse og sjukdom hos gris. Brukernes oppfatninger av Helsetjenesten for svin I forbindelse med arbeidet med denne langtidsplanen ble Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) engasjert for å gjennomføre en brukerundersøkelse for Helsetjenesten. Rapporten fra undersøkelsen bygger å innkomne svar fra svineprodusenter og veterinærer. De aller fleste av veterinærene som svarte, hadde benyttet seg av tjenestene fra Helsetjenesten, og av de som svarte på spørsmålet, mente 95 % at kvaliteten på det faglige tilbudet fra Helsetjenesten var godt eller svært godt. Tilsvarende prosent fra svineprodusentene var 90. På spørsmål om hva som blir vurdert som de viktigste oppgavene for Helsetjenesten framover, ble helseovervåking i avlsbesetningene, organisert sjukdomsbekjempelse og som samarbeidspartner ved problemløsing i svinebesetninger framholdt som særlig viktige oppgaver. 5

Rammebetingelser Norsk svineproduksjon Det forventes betydelige strukturendringer i norsk svineproduksjon i den kommende 5-års perioden. Besetningsstørrelsen i In-Gris har øket fra 22 purker i 1991 til 55 purker i 2004, denne utviklingen vil trolig fortsette. Imidlertid forventes konsesjonsregelverket i den kommende perioden å være som i dag. Det er i dag svært stor usikkerhet omkring WTO-forhandlingene. Her har en lagt til grunn at den totale produksjonen av svin og rammebetingelsene for jordbruket vil bli på samme nivå som i dag. Strukturrasjonaliseringen i jordbruket kan føre til nedlegging av slakterier, noe som medfører dyrevelferdsmessige utfordringer. Hvis rammebetingelsene for svineproduksjonen blir strammere, kan en vente øket press på dyrevelferd i produksjonen. På den andre siden vil økte økonomiske utfordringer bety at god dyrehelse vil bli et ennå større fortrinn enn i dag. Smittsomme sjukdommer Norsk svineproduksjon har en enestående god status for smittsomme sjukdommer. Denne må bevares. Det betyr at det fortsatt må satses sterkt på smittebeskyttelse og næringen må opprettholde en svært restriktiv praksis for import av levende griser eller rånesæd og ved besøk fra utlandet. Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for svin har gjennom de snart 20 årene den har fungert, bidratt til store framskritt for helse og velferd hos norsk gris. Helsetjenesten har i dag en solid status i svineproduksjonen. Det vil på grunn av stadig strammere økonomiske rammer bli satt sterkt søkelys på ressursbruken i svineproduksjonen. Dette vil kreve en synlig kost/nytte vurdering av arbeidet til Helsetjenesten. Det vil også bli stilt store faglige krav til alle ledd i Helsetjenesten. Dette vil trolig kreve større grad av spesialisering enn det har vært hittil. En konkret utfordring for Helsetjenesten for svin er at ulike aktører i norsk svineproduksjon synes å ha større behov for egen markering, noe som kan medføre dårligere synlighet og vanskeligere arbeidsvilkår for Helsetjenesten. Ny langtidsplan 2006-2010 6 Ved utarbeidelse av ny langtidsplan for Helsetjenesten for svin er følgende forutsetninger lagt til grunn: Planen skal være en samlet fremstilling av svinenæringens faglige satsing på helse og velferd hos gris i kommende 5-årsperiode Med "Helsetjenesten for svin" forstås både ledelsen i Helsetjenesten og personer som ved slakteriene er tillagt spesielt ansvar for gjennomføring av langtidsplanen Regionalleddet i Helsetjenesten skal være en integrert del av slakterienes rådgivningstjeneste og bygge videre på et tett samarbeid med Norsvin, praktiserende veterinærer og andre rådgivere. Helsetjenesten for svin vil i neste 5-årsperiode være organisert og finansiert som nå Den nye langtidsplanen har strategier for: Generell reduksjon i forekomst av sjukdom Systematisk sjukdomsbekjempelse Smitteforebyggende tiltak Rask problemløsning i enkeltbesetninger Trygg livdyrhandel Bedre velferd for norsk gris Dokumentasjon av helse, velferd og legemiddelbruk Kompetanseheving hos veterinærer og produsenter Forskning for bedre helse og velferd hos gris

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Visjon Sunn gris i godt miljø Virksomhetsidé Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse og skal styrke svinenæringens konkurransekraft ved å bidra til: Friske griser og korrekt bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Virksomhetsområder Helsetjenesten for svin vil i perioden ha tre virksomhetsområder: Forebyggende helsearbeid inkludert organisert sjukdomsbekjempelse Dyrevelferd Kompetanseheving, forskning og informasjon 7

Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid inkludert organisert sjukdomsbekjempelse Hovedmål 1: Forekomsten av sjukdommer i norsk svineproduksjon skal være blant de laveste i verden og reduseres ytterligere i planperioden Lite sjukdom er viktig for dyrevelferd, produksjonsøkonomi og produktkvalitet og derved også for norsk svinekjøtts konkurranseevne. Målet skal nås gjennom fortsatt satsing på effektiv problemløsning, sjukdomsforebyggende tiltak og optimalisering av oppstalling og drift i enkeltbesetninger, forbedret smittebeskyttelse i alle ledd, organisert sjukdomsbekjempelse og etablering av sikre systemer for dokumentasjon av sjukdomsforekomst og legemiddelbruk. 8

Delmål 1.1 Alle norske svineprodusenter skal kunne få effektive råd om sjukdomsforebyggende tiltak og hjelp til problemløsning For å sikre god helse og dyrevelferd og hindre økonomiske tap er det viktig at alle svineprodusenter har tilgang på og benytter seg av høyt kvalifisert faglig rådgivning. Være koordinator og inspirator i et effektivt faglig nettverk for svineprodusenter Gjennom egen spisskompetanse bidra til kostnadseffektive sjukdomsforebyggende tiltak og rask problemløsning i svinebesetninger Bidra til at alle svineprodusenter får et kompetent rådgivningstilbud Styrke kompetansen hos og samarbeide nært med praktiserende veterinærer og andre rådgivere Samarbeide tett med rådgivere som har utfyllende spisskompetanse (fôring, ventilasjon, bygningsteknikk osv) Stimulere til at alle svinebesetninger inngår skriftlig avtale om forebyggende helsearbeid Gjennom Helsetjenestens faggruppe for helserådgivning i purkeringer sørge for å ha spisskompetanse på helsefaglige spørsmål ved etablering og drift av purkeringer Delmål 1.2 Norsk svineproduksjon skal til enhver tid være fri for alvorlige, smittsomme, sjukdommer (A- og B-sjukdommer) Bidra til at eventuelle importører av produksjonsdyr gjøres kjent med og følger KOORIMPS råd for import Bistå Mattilsynet og KOORIMP med faglige råd ved eventuelle importer av livdyr, sæd og embryo Delmål 1.3 Alle svinebesetninger skal ha smittebeskyttelse som hindrer innførsel av nye smittestoffer og spredning av eksisterende smittestoffer til andre besetninger Effektiv smittebeskyttelse både mellom besetninger og innen besetninger er viktig for å redusere utbredelsen og betydningen av de infeksjonssjukdommene som forekommer hos gris Gjennom kurs og praktisk rådgivning informere om hvordan svinebesetninger skal sikre god smittebeskyttelse for besøkende og ved kjøp og salg av dyr Bidra til at næringen utarbeider spesifikke retningslinjer for smittebeskyttelse i alle svinebesetninger og utarbeide nytt informasjonsmateriell om smittebeskyttelse Bidra til at all omsetning av gris foregår i lukkede pyramider fra besetninger med dokumentert helsestatus og at "Næringens retningslinjer for handel med avlsdyr og smågriser" overholdes At slakteriene og privatpersoner skal ha sikre rutiner for vask og desinfeksjon som hindrer spredning av smitte via dyretransporter For svinenæringen er det et overordnet mål å holde norsk svineproduksjon fri for alvorlige, smittsomme sjukdommer og hindre innførsel av smittestoffer som ikke forekommer hos gris her i landet i dag. Helsetjenesten skal være næringens bindeledd til Mattilsynet i saker som vedrører beredskap overfor smittsomme svinesjukdommer. Samarbeide med Mattilsynet, blant annet gjennom "Kontaktforum", for å: Sikre fortsatt utvikling og drift av de norske overvåkings- og kontrollprogrammene for svin Stimulere til utvikling av offentlige regelverk, og forvaltningsrutiner som kan bidra til å hindre innførsel av nye smittestoffer og innenlands spredning av smitte 9

Delmål 1.4 Alle avlsbesetninger skal i hele planperioden være fri for skabb, svinedysenteri, smittsom grisehoste og klinisk nysesjuke. Alle avlsbesetninger skal få kjent status for forekomst av toksinproduserende Pasteurella multocida (smittsom nysesjuke), aktuelle serotyper av Actinobacillus pleuropneumoniae og Yersinia enterocolitica Norsk svineavl er basert på stor omsetning av avlsdyr fra foredlings- til formeringsbesetninger og fra formerings- til bruksbesetninger. For å hindre spredning av smittestoffer mellom norske besetninger og legge grunnlaget for stabilt god helse i bruksbesetninger, er det derfor en høyt prioritert oppgave å sikre frihet for flest mulig smittestoffer i avlsbesetningene. Avlsbesetningene skal generelt ha høy standard når det gjelder helse, hygiene og dyrevelferd. I samarbeid med Mattilsynet og Norsvin bidra til at bestemmelsene i "Helse- og hygienereglement for foredlings- og formeringsbesetninger" overholdes Årlig vurdere om det er behov for å endre rutinene for helsekontroll i avlsbesetningene, og sørge for at vedtatte tester og kontrolltiltak blir gjennomført Gjennomføre grundig testing for å dokumentere at alle avlsbesetninger er fri for Brachyspira hyodysenteriae Kartlegge forekomst av toksinproduserende stammer av Pasteurella multocida, aktuelle serotyper av Actinobacillus pleuropneumoniae og Yersinia enterocolitica i alle avlsbesetninger Bidra til å etablere system for å legge helseopplysninger direkte på hver enkelt avlsbesetnings nettside Delmål 1.5 Alle svinebesetninger skal være fri for smittsom grisehoste, skabb og svinedysenteri Frihet for smittsom grisehoste, skabb og svinedysenteri er god dyrevelferd og god økonomi for svineprodusentene. Besetninger med slike smittestoffer representerer smitterisiko overfor andre besetninger og de påfører fellesskapet økte utgifter i form av særbehandling ved transport. Det er sikre metoder for å utrydde disse smittestoffene fra en svinebesetning. Ved inngangen til langtidsperioden er over 95 % av besetningene fri for skabb. Det er kun noen få besetninger med kjent dysenterismitte, og alle besetninger forventes å være fri for smittsom grisehoste innen sommeren 2006. Helsestatus på omsatte smågriser og rutinene for innkjøp og transport av smågriser har avgjørende betydning for helsesituasjonen i slaktegrisproduksjonen. Kvalitetssikring av smågrisomsetningen er derfor et viktig tiltak for å sikre stabilt god helse i slaktegrisproduksjonen. Etablere rutiner for fortløpende dokumentasjon på at hele populasjonen er fri for smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae) Bidra til rask oppklaring av årsaksfaktorer i besetninger med diaré og om nødvendig gjennomføre lokal kartlegging av forekomsten av Brachyspira hyodysenteriae i bruksbesetninger Bidra til at besetninger som får påvist smittsom grisehoste eller svinedysenteri gjennomfører sanering innen 12 måneder etter påvist smitte Motivere både produsenter og veterinærer for sanering i besetninger som ennå ikke har status som fri for skabb, eller hvor det i perioden påvises skabb Fortløpende vurdere om det er behov for å revidere retningslinjene for helsekontroll i smågrisselgende besetninger og bidra til at bestemmelsene etterleves, og til etablering av systemer som dokumenterer at så skjer 10

Delmål 1.6 Innen utgangen av 2010 skal minst 5 % av slaktegrisen komme fra SPF-besetninger Ved inngang til planperioden kommer ca 1,5 % av slaktegrisen fra SPF-besetninger. SPF-griser skal være fri for smittestoffer som kan forårsake skabb, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og nysesjuke. Det er god dokumentasjon på at besetninger med SPFgriser har lite sjukdom, svært god tilvekst og lavt fôrforbruk. Produksjon av SPF-griser vil derved kunne gi bedre økonomiske resultater enn konvensjonell svineproduksjon. Helsetjenesten har et spesielt ansvar i overvåkingen av helsestatus i SPFkjernebesetninger. Med "SPF-kjernebesetning" forstås en nøytral avlsbesetning som er underlagt spesiell streng helsekontroll og som har et spesielt ansvar for å skaffe SPF avlsdyr ved oppstart av nye SPF-besetninger. Samarbeide med Norsvin om: Etablering minst én ny SPF-kjernebesetning Utarbeidelse av retningslinjer for smittebeskyttelse og helseovervåking i ulike kategorier SPF-besetninger Etablering av kompetansegruppe for helsefaglig og økonomisk rådgivning ved etablering og drift av SPF-besetninger Bidra til at det regionalt etableres lukkede SPFhelsepyramider med formerings-, bruks- og slaktegrisbesetninger Stimulere bruksbesetninger til å etablere SPFbesetninger ved nyetableringer, reetablering etter brann og lignende og i forbindelse med omfattende ombygginger eller saneringer Bidra til å fremskaffe mer dokumentasjon på produksjonsøkonomi og helsestatus i SPF-besetninger Delmål 1.7 Forekomsten av "produksjonssjukdommer" skal reduseres gjennom optimalisering av miljø, drift og fôring "Produksjonssjukdommer" hvor ugunstige forhold ved drift, miljø eller fôring er viktige årsaksfaktorer, påfører norsk svineproduksjon store årlige tap og representerer redusert velferd for grisene. Delmål 1.7.1 Gjennomsnittlig grisingsprosent registrert i In-Gris skal i løpet av 5-årsperioden økes til minimum 83 I følge siste In-Gris årsstatistikk var gjennomsnittlig grisingsprosent i norske besetninger 78 %. Det er nesten 10 prosentenheter lavere enn i våre naboland (Danmark og Sverige). Én prosentenhet økning i grisingsprosent representerer en mergevinst for norsk svineproduksjon på om lag 3,5 millioner kroner per år. Det bør gjennomføres en omfattende og langsiktig kampanje for å øke grisingsprosenten. Styrke egen kompetanse på rådgivning i besetninger med reproduksjonsproblemer Sammen med NVH og Norsvin delta i forskning om forhold som påvirker grisingsprosenten (se delmål 3.2) Samarbeide med Norsvin om en landsomfattende handlingsplan for å øke grisingsprosenten Etablere en ressurs/styringsgruppe Utarbeide veiledningsmateriell Tilby kurs og praktisk veiledning til alle eierinseminører Kurse utvalgte veterinærer som kan fungere som lokale rådgivere for eierinseminører Kurse veterinærer i problemløsning i besetninger med lav grisingsprosent/dårlige reproduksjonsresultater Delmål 1.7.2 Forekomsten av diaré i perioden etter avvenning skal reduseres I følge årsrapporter fra konsulentkorpset i Helsetjenesten, har det de siste årene vært tydelig økning i forekomsten av diaré hos griser etter avvenning. Det gjelder både for tradisjonell "avvenningsdiaré" forårsaket av E. coli (særlig O 149) og diaré forårsaket av Lawsonia intracellularis (tarmadenomatose) og Brachyspira pilosicoli (spirokjetal diaré). Gi råd om optimalisering av drift og miljø og riktig bruk av legemidler i besetninger med diaré hos griser etter avvenning Gjennom informasjonsmateriell og kurstilbud sette økt fokus på riktig miljø, fôr og fôringsrutiner for griser før og etter avvenning Bidra til raskere og sikrere diagnostikk ved utbrudd av diaré hos griser etter avvenning 11

Delmål 1.7.3 Forekomsten av leddbetennelse hos spedgriser og smågriser skal reduseres Statistikken med helsedata fra In-Gris viser at leddbetennelse er den vanligste årsaken til sjukdomsbehandling hos gris her i landet. Kartlegge miljøforhold (golv, strø, bingeutforming mm) i besetninger med høy og lav forekomst av leddbetennelse Lage informasjonsmateriell om hvordan forekomsten av leddbetennelse kan reduseres Samarbeide med Norsvin for å avklare om forekomsten av leddbetennelse kan reduseres gjennom avlsmessige tiltak Delmål 1.7.4 Gjennomsnittlig dødelighet fram til avvenning registrert i In-Gris, skal reduseres med minst 2 prosentenheter i langtidsperioden Dødeligheten fram til avvenning har, registrert i In- Gris, ligget stabilt rundt 15 % de siste årene. Den beste 1/3 av besetningene har en dødelighet på 12 % fram til avvenning. Én prosentenhet reduksjon i dødelighet frem til avvenning representerer om lag 5 millioner kroner i redusert tap for svinenæringen. Samarbeide med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, om ytterligere kartlegging av miljø og driftsrutiner i besetninger med henholdsvis høy og lav dødelighet frem til avvenning Lage informasjonsmateriell og kurstilbud om hvordan dødeligheten fram til avvenning kan reduseres. Delmål 1.8 Produkter av norsk gris skal være fri for smittestoffer som kan gi sjukdom hos menneske Delmål 1.8.1 Produkter av norsk gris skal være fri for Salmonella Gjennom det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella er det gjennom mange år dokumentert at risikoen for smitte med Salmonella fra norsk svinekjøtt til menneske er minimal. Bidra med generelle råd om smittebeskytelse og hygienetiltak som reduserer faren for at salmonellabakterier kommer inn i besetningene Ved påvist Salmonella hos gris bistå med råd om praktiske tiltak for å eliminere smitten fra besetningen og for å hindre spredning av smitte til andre besetninger Delmål 1.8.2 Produkter av norsk gris skal være fri for Yersinia enterocolitica Yersinia enterocolitica er vanlig forekommende hos gris også her i landet, og faren for smitte til menneske via produkter av svin er reell. Det er behov for mer kunnskap om muligheten til å etablere og eventuelt holde besetninger fri for bakterien. Samarbeide med Fagseksjon for næringsmiddelhygiene, NVH, om å Kartlegge forekomsten av Yersinia i norske svinebesetninger Gjennomføre undersøkelser for å se om det er mulig å holde enkeltbesetninger, eventuelt pyramider av besetninger, fri for Yersinia over lengre tid Skaffe kunnskap om hvordan forekomsten av Yersinia kan reduseres eller helst elimineres på besetningsnivå 12 For å sikre tillit og preferanse for norsk svinekjøtt hos forbrukerne er det viktig at produkter av norsk gris er fri for smittestoffer som kan overføres til og forårsake sjukdom hos mennesker. De tre mest aktuelle smittestoffene er Salmonella, Yersinia og trikiner. Helsetjenestens rolle i denne sammenheng er å bidra til at forekomsten av de aktuelle smittestoffene er så lav som mulig ute i svinebesetningene og eventuelt bidra til å dokumentere forekomsten.

Delmål 1.8.3 Norske svinebesetninger skal ha status som fri for trikiner Årlig brukes 8-9 millioner for å kontrollere at norske svineslakt er fri for trikiner. Det forventes at det vil komme offentlig regelverk som åpner for at enkeltbesetninger eller kategorier av besetninger kan få status som "trikinfrie besetninger" hvor det ikke kreves trikinkontroll av alle dyr ved slakting. Helsetjenesten for svin vil kunne få en viktig oppgave i å bidra til at norske svinebesetninger tilfredsstiller offentlige krav til "fristatus" for trikiner. Bidra med faglige råd om hvordan enkeltbesetninger eller grupper av besetninger kan tilfredsstille offentlige krav til status som fri for trikiner Delmål 1.9 Legemidler skal brukes faglig korrekt Legemiddelbruken i norsk svineproduksjon er lavt, og det har vært markert overgang til fra bredspektrede antibiotika til mer smalspektrede. Næringen har et selvpålagt forbud mot bruk av antibiotika i fôr, og antibiotika brukes i svært begrenset grad til forebyggende behandling. Det skal i framtida være restriktiv holdning til bruk av legemidler i norsk svineproduksjon, men legemidler skal brukes faglig korrekt. Samarbeide med sentrale norske fagmiljøer og følge med i utenlandsk litteratur for å sikre riktig bruk av legemidler til gris Bidra til at "Terapianbefalingene" revideres og at disse legges til grunn ved behandling av sjukdommer hos gris Arbeide for at både veterinærer og produsenter forstår og respekterer at norsk svineproduksjon i det lange løp er tjent med en restriktiv bruk av antibiotika (jfr "KSLs retningslinjer for bruk og forvaltning av medisiner til produksjonsdyr" Stimulere offentlige myndigheter til å lage klarere offentlige regler for bruk av legemidler til produksjonsdyr Informere om korrekt bruk av vaksiner Delmål 1.10 Det skal være gode systemer for å dokumentere produksjonsresultater, helsestatus og legemiddelbruk i norske svinebesetninger Pålitelige produksjons- og helsedata er viktige forutsetninger for å kunne drive forebyggende helsearbeid på en meningsfylt måte i enkeltbesetninger og som grunnlag for prioriteringer når det gjelder generell rådgivning og forskning. Dokumentasjonen på generell helsestatus og forbruket av legemidler i norske svinebesetninger er for dårlig både på besetningsnivå og samlet for hele landet. Sammenlignet med Danmark og Sverige ligger Norge dårlig an på dette området. Være pådriver overfor offentlige myndigheter for å etablere et veterinært legemiddelregister som sikrer rapportering og registrering av legemiddelbruk i norske svinebesetninger ned på besetningsnivå Stimulere til at det ved slakteriene etableres internettbaserte databaser som viser helsestatus i alle besetninger Arbeide for bedre føring av helsekort og innrapportering av helsedata fra besetningene Bidra til at det utarbeides hensiktsmessige rapporter fra sentrale datalagre Bidra til at alle kjøttkontroller/slakterier gjennomfører mest mulig lik registrering og rapportering av sjukdomsforandringer på slaktegriser Stimulere til at alle svinebesetninger, også slaktegrisbesetninger, deltar i en produksjonskontroll 13

Virksomhetsområde 2: Dyrevelferd Hovedmål 2: Velferden hos norsk gris skal alltid være blant de beste i verden Dette kapitlet i langtidsplanen bygger på og viderefører mål og tiltak beskrevet i "Handlingsplan for dyrevelferd hos gris" fra 04.05.01, og er i samsvar med revisjonen av handlingsplanen som foregår i 2005. Helsetjenesten for svin har et spesielt ansvar for at flertallet av tiltakene i handlingsplan for dyrevelferd blir gjennomført, og at planen oppdateres regelmessig. Helsetjenesten for svin skal være næringens kompetansesenter i arbeidet med å sikre og dokumentere god dyrevelferd gjennom hele produksjonen fra grisen blir født og til den er avlivet. Helsetjenesten har en oppgave i å utvikle kompetanse i alle ledd og å bidra til at kunnskapen blir omsatt i praktisk handling i besetningene. Lavere forekomst av sjukdommer, som beskrevet under hovedmål 1, er et viktig mål også for bedre dyrevelferd. 14

15

Delmål 2.1 Alle som arbeider innen norsk svineproduksjon skal ha god kompetanse på stell og håndtering av gris og en bevisst holdning til grisens atferd og naturlige behov, for derved å sikre grisene god velferd Det er viktig at alle som arbeider i svinenæringen har kunnskap om og en bevisst holdning til dyrevelferd. Det er et offentlig krav at alle svineprodusenter skal ha dokumentert kunnskap om atferd og velferd hos svin. Helsetjenesten for svin vil bidra til at opplæring i dyrevelferd blir formalisert i pensum for videregående skoler i husdyrbruk, og for spesialutdanning i svineproduksjon f eks Norsvinskolen. Styrke egen kompetanse innen området etologi og velferd hos svin blant annet gjennom deltakelse i forskningsprosjekter og på internasjonale kongresser hvor velferd hos gris er tema Sikre at alle som arbeider i norsk svineproduksjon er seg bevisst betydningen av god dyrevelferd Motivere til at ledelsen i alle ledd i verdikjeden prioriterer dyrevelferd og avsetter ressurser til arbeid for å sikre god dyrevelferd Arbeide for å styrke kompetansen og engasjementet for dyrevelferd hos norske praktiserende veterinærer Delta i videreføring av kurset for å oppnå dokumentert kompetanse i svineproduksjon Samarbeide med institusjoner som underviser om atferd og velferd hos gris Bidra til at opplæring i dyrevelferd blir innarbeidet i pensum i opplæring i husdyrfag på alle nivå innen 2010 Delmål 2.2 Det skal være god velferd for alle griser i norske svinebesetninger Både innen drift, fôring og avlsarbeid skal god dyrevelferd være et spesifikt mål. Alle rom for gris skal tilfredsstille de offentlige krav som til enhver tid gjelder. I tillegg kan varemottakere stille ekstra krav til miljøet i grisehus. Ved arbeid i besetninger skal rådgivningspersonalet spesifikt fokusere på forhold som angår dyrevelferd. Bidra med praktiske råd om hvordan svinebesetninger kan oppfylle holdforskriftens bestemmelser Lage informasjonsmateriell om: Vann til gris Bruk av rotemateriale og strø Bruk av redebyggingsmateriale Luftkvalitet i grisehus Bruk av sjukebinger og håndtering av sjuke dyr Forebygging av brann i grisehus Anbefale at alle aldersgrupper av gris (purker, smågris og slaktegris) blandes så lite som mulig for å redusere stresset som blanding medfører At det skal finnes rutiner som bidrar til å hindre at dyr lider som følge av at de ikke blir tatt hånd om som forutsatt At antall tilfeller av brann og ventilasjonssvikt skal reduseres til et minimum Arbeide for at for den enkelte gris gis et så godt miljø som praktisk og økonomisk mulig At det i avlsmålet tas i bruk egenskaper som bidrar til sunne og friske dyr, som bedre beinkvalitet, bedre morsevne, lavere smågristap, færre misdannelser og økt motstandskraft mot sjukdom Forbedre og videreutvikle programmet "Dyrevelferd gris" At programmet "Dyrevelferd gris" skal brukes aktivt for å evaluere velferden i norske svinebesetninger, og være et hjelpemiddel til at negative forhold i besetningene rettes opp Alle avlsbesetninger bør evalueres hvert annet år Bruksbesetninger bør evalueres hvert fjerde år At all driving, opplasting og transport av dyr skal skje på en skånsom og dyrevennlig måte Samarbeide med andre fagmiljø om alternativer til kastrering av gris Delmål 2.2.1 Spedgris/smågris Arbeide for at alle smågriser har trekkfrie liggeplasser med riktig temperatur Motivere for bruk av rikelig med strø i fødebingene for å unngå nedslitte klauver, hudsår og leddbetennelser (jfr punkt 1.7.3) Stimulere til at det blir satt i gang nye forskningsprosjekter som kan bidra med kunnskap om hvordan spedgristapet kan reduseres Arbeide for å redusere helseproblemene ved avvenning av smågris 16

Delmål 2.2.2 Purker og råner Bidra til at det utvikles gode metoder for tildeling og bruk av grovfôr til purker og råner At fødebingene skal ha utforming og størrelse som sikrer lavt spedgristap uten at purkene fikseres i fødebingen At forekomsten av bogsår hos purker i løpet av 2 år skal reduseres med minst 50 % (2005-2007) Gi informasjon og praktiske råd for å redusere bogsår Registrere forekomst av bogsår hos slakta purker Gi informasjon om hvordan klauvhelsa hos purker kan forbedres Delmål 2.2.3 Slaktegris At varemottaker innfører obligatorisk rådgivning i besetninger som over flere kvartaler får spesielt høy anmerkning ved sjukdomsregistreringen på slakteriet Arbeide for at det innføres betalingsordninger som premierer dyrevelferd og god helse i slaktegrisproduksjonen At all slaktegris skal tilbys et godt miljø ved innsett i slaktegrisavdeling. Sette i verk konkrete prosjekter for å halvere forekomsten av halebiting i løpet av perioden 17

Virksomhetsområde 3: Kompetanseheving, forskning og informasjon Hovedmål 3: Helsetjenesten for svin skal være næringens kompetansesenter på helse og velferd hos gris, initiere forskning innen området, og bidra til at forskningsresultater fra inn- og utland raskt blir gjort kjent og tas i bruk i praktisk rådgivning her i landet 18

Delmål 3.1 Kompetanseoppbygging Delmål 3.1.1 Helsetjenesten for svin skal ha spisskompetanse i forebyggende helsearbeid, velferd og sjukdomsbekjempelse i svinebesetninger At ansatte i Helsetjenesten, både sentralt og regionalt, skal gis arbeidsbetingelser og økonomiske rammer som gjør det mulig å holde seg oppdatert på ny kunnskap om helse og velferd hos gris Delta på studiereiser, nasjonale og internasjonale seminarer, kurser og kongresser for å videreutvikle kompetansen innen fagområdet Etablere interne faggrupper med ansvar for å skaffe seg spisskompetanse i forebyggende helsearbeid innen definerte områder (f eks reproduksjon, dyrevelferd, purkeringer osv) Hvert år arrangere 3-4 fagseminarer for konsulentene i Helsetjenesten for svin Styrke det faglige samarbeidet mellom alle ansatte i Helsetjenesten Bidra til nordisk samarbeid om utveksling av kompetanse i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger Følge aktivt med i internasjonale tidsskrifter og lærebøker og opprettholde intern litteraturtjeneste Arbeide for at det til enhver tid er en minst én veterinær som videreutdanner/spesialiserer seg innen forebyggende helsearbeid i svineproduksjonen Delmål 3.1.2 Minst 20-30 praktiserende veterinærer, spredt over hele landet, skal ha særlig god kompetanse og aktivt markedsføre at de ønsker å ta rollen som lokal ressursperson i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger Helsetjenesten for svin har i alle år vært basert på en grunntanke om at ledelsen og de regionale konsulentene skal være en del av et faglig nettverk hvor de praktiserende veterinærene er svineprodusentenes nærmeste samarbeidspartner i forebyggende helsearbeid. Dessverre har det vært vanskelig å skape engasjement hos en del av de praktiserende veterinærene. I denne langtidsperioden vil Helsetjenesten konsentrere seg om å sikre at minst 20-30 praktiserende veterinærer spredt over hele landet engasjerer seg i og utvikler egen kompetanse i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger. Gi tilbud om minst 1 sentralt og 2-4 regionale etter- og videreutdanningskurs med relevans for forebyggende helsearbeid i svinebesetninger Bruke de beste fagfolkene i Norge og andre nordiske land som foredragsholdere ved disse kursene Delta i undervisningen ved NVH i produksjonsdyrmedisin på svin, herunder arbeide aktivt for at studenter velger svin som emne for for- dypningsoppgaver Ha sider på internett med oppdatert fagstoff for praktiserende veterinærer, og regelmessig oppdatere Helsetjenestens Fagperm Bidra med fagstoff i form av foredrag, fakta-ark og artikler i Praksisnytt og Norsk Veterinærtidsskrift Samarbeide med andre helsetjenester om å gi tilbud om innføringskurs i forebyggende helsearbeid for veterinærer utdannet i utlandet 19

Delmål 3.1.3 Helsetjenesten for svin skal samarbeide med andre rådgivere og bidra til at disse videreutvikler kompetanse og forståelse for helsefaglige spørsmål Gjennom kurs og informasjonsmateriell bidra til å øke kompetansen på helsefaglige spørsmål hos alle rådgivere innenfor svineproduksjonen Bidra til best mulig samarbeid mellom rådgivere med ulik kompetanse Informere utenlandske rådgivere i Norge om næringens holdning til sjukdomsbekjempelse og legemiddelbruk Delmål 3.1.4 Norske svineprodusenter skal ha grunnleggende kunnskap om dyrevelferd og forebyggende helsearbeid og anvende kunnskapen i egen besetning Svineprodusentene er i dag i fremste rekke blant norske husdyrbrukere når det gjelder kunnskap om egen produksjon. Det er viktig at kompetansen i forebyggende helsearbeid og dyrevelferd videreutvikles, og at svineprodusentene har et faglig tilbud i sitt nærmiljø. Gjennom regelmessige innlegg i Svin, slakterienes egne fagblad, regionale fagtidsskrifter, utarbeidelse av spesielt informasjonsmateriale (fakta-ark, HT-info) og egne sider på internett, bidra til å øke kunnskapsnivået hos norske svineprodusenter på områder som angår velferd, helse og sjukdom hos gris Delta som forelesere ved Norsvinskolen og på regionale og lokale fagmøter og kurs Bidra til at det hvert år, i samarbeid med Norsvin, kjøttbransjen og eventuelt andre, gis faglige tilbud (studieringer, seminarer osv) innen et fagområde av betydning for forebyggende helsearbeid Delmål 3.2 Forskning Delmål 3.2.1 Det skal til enhver tid pågå forskningsprosjekter med relasjon til helse og velferd hos gris Helsetjenesten for svin skal initiere, delta i, og om det er hensiktsmessig, lede forskningsprosjekter innenfor velferd og helsefaglige spørsmål hos gris. Samarbeide med Norsvin og forskningsmiljøene (Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og UMB) om å identifisere viktige forskningsområder og bidra til rasjonelt samarbeid mellom forskningsmiljøene Bistå med utforming av prosjekter og søknader overfor Norges Forskningsråd og andre mulige finansieringskilder I den grad det finnes budsjettmessig grunnlag for det, delta med egne ressurser i forskningsprosjekter Lede forskningsprosjekter dersom dette faglig og økonomisk gir best resultat Bidra til at minst to av konsulentene i Helsetjenesten deltar i større eller mindre forskningsprosjekter til enhver tid I langtidsperioden stimulere til forskning og annen kompetanseoppbygging innen følgende områder: Hanngrisproduksjon Reproduksjon hos purker Avl for bedre helse Lidelser i klauver og ledd Utforming av fødebinger for løsgående purker Spedgristap Diaré hos griser i perioden etter avvenning Metoder for sanering i besetninger med aktinobacillus-infeksjon og/eller nysesjuke Mulighet for svineproduksjon fri for Yersinia enterocolitica Trikiner (Trichinella sp) 20

Delmål 3.3 Informasjon om status for helse og velferd i norsk svineproduksjon Delmål 3.3.1 Svineprodusenter, veterinærer, andre rådgivere, og sentraleforskningsinstitusjoner skal regelmessig motta informasjon om status for helse og velferd i norsk svineproduksjon Svineprodusenter, veterinærer og andre rådgivere er de viktigste målgruppene for Helsetjenestens informasjonsvirksomhet. Ha en tydelig og selvstendig profil på fagområdene helse og dyrevelferd hos svin i nasjonale fagmedier Distribuere populærversjon av årsmeldingen Delta i møter med informasjon om arbeidet i Helsetjenesten for svin Skrive selv samt sikre redaksjonelle oppslag om aktiviteter og resultater i relevante tidsskrifter og andre medier Delmål 3.3.2 Informasjonsansvarlige i Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt (sentralt og regionalt), KLF og Fagsenteret for kjøtt skal ha god kunnskap om norsk svineproduksjons status når det gjelder helse- og dyrevelferd Helsetjenesten for svin skal også arbeide gjennom næringens profesjonelle informasjonsmedarbeidere, i tillegg til selv å være aktiv i allmennmedia. Det er viktig at næringens informasjon om helse og dyrevelferd i norsk svineproduksjon blir presentert forbrukerne på en faglig korrekt måte. Være aktive og ta selvstendige initiativ i forhold til allmennmedia når Helsetjenesten for svin sine fagområder er aktuelle Stå til disposisjon for næringens informasjonsmedarbeidere ved å fremskaffe objektiv dokumentasjon på status for helse, legemiddelbruk og dyrevelferd i norsk svineproduksjon Informere om prioriterte oppgaver og oppnådde resultater Delmål 3.3.3 Ledelsen i Norsvin og slakteriene skal ha kunnskap om verdien av god helse og dyrevelferd i svineproduksjonen og vektlegge forebyggende helsearbeid Hver høst legge fram detaljerte handlingsplaner for neste års arbeid sentralt og regionalt til informasjon og godkjenning hos overordnede (Samarbeidsrådet, Fagsenteret for Kjøtt og ledelsen ved slakteriene) Minst en gang årlig rapportere til overordnede om gjennomførte tiltak og oppnådde resultater Utarbeide og distribuere en samlet årsrapport for arbeidet i Helsetjenesten for svin At ledelsen i Helsetjenesten minst en gang årlig, sammen med fagansvarlig gris i organisasjonen, gjennomgår oppgaver og resultater med representanter for administrasjonen i henholdsvis Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt og KLF 21

Virksomhetsområde 4 Organisering og administrasjon Helsetjenesten for svin skal ha en organisering og administrasjon som sikrer at den til enhver tid fungerer effektivt i samsvar med langtidsplanens målsettinger Ledelsen skal i perioden Prioritere arbeidet med å sikre Helsetjenesten for svin en fortsatt solid plattform i organisasjonene Initiere en grundig gjennomgang av Helsetjenestens fremtidige organisering og finansiering, inkludert mulig samlokalisering med andre helsetjenester Aktivt delta i samarbeid med andre helsetjenester for produksjonsdyr om felles oppgaver og prosjekter 22

Sunn gris i godt miljø! Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse i svineproduksjonen og derved bidra til: Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Fagsenteret for kjøtt og er lønnet av omsetningsrådsmidler. Helsetjenesten har arbeidsplass ved Veterinærinstituttet og består i 2006 av: Mona Gjestvang, leder t 23 21 64 70 m 913 39 401 e mona.gjestvang@vetinst.no Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. I 2006 har følgende ansvar for Helsetjenesten for svin ved slakteriene: Gilde Øst (Hedmark/Oppland): Tore Framstad t 62 33 13 34 m 950 31 622 e tore.framstad@gilde.no Bjørn Lium t 23 21 64 71 m 913 31 198 e bjorn.lium@vetinst.no Veterinære rådgivere Gilde Nord: Marit G. Skjærvik t 74 13 24 35 m 991 54 287 e marit.g.skjaervik@gilde.no God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Cathrine Hexeberg Marka t 23 21 64 72 m 958 31 084 e cathrine.marka@vetinst.no Gilde Øst (Østfold/Akershus): Anne Jørgensen t 69 11 12 05 m 970 21 460 e anne-maj.jorgensen@gilde.no Gilde Øst (V/B/T/Aust-Agder): Ingeborg Anni Haukvik m 913 12 095 e ingeborg-anni.haukvik@gilde.no Gilde Øst (V/B/T/Aust-Agder): Audun Skomsøy t 33 35 86 58 m 918 88 862 e audun.skomsoey@gilde.no Gilde Vest: Tone Runhild O. Skadsem t 51 57 45 65 m 915 50 159 e tone.skadsem@gilde.no Kjøttbransjens Landsforbund (KLF): (tilsettes våren 2006) t 23 24 44 74 Andre rådgivere Gilde Nord (Møre og Romsdal): Asbjørn Ramselien t 70 12 53 00 m 901 27 504 e asbjorn.ramselien@gilde.no Furuseth Slakteri AS: Steinar Aas t 63 97 70 10 e saa@furuseth.no Fatland Gruppen AS: Rolf Gunnar Husveg t 51 68 21 22 m 952 07 766 e rolfgunnar.husveg@fatland.no Nordfjord Kjøtt AS: Anna Egedal t 57 87 70 00 e firmapost@nfkj.no Eidsmo Slakteri AS: Klaus Arild Sandmo t 72 87 70 30 e klaus.arild@eidsmo.no Midt Norge Slakteri AS: Ragnar Hogstad t 74 08 37 04 m 958 12 818 e ragnar.hogstad@norsk-slakt.no Prima Slakt AS: Odd Jan Håland m 932 35 222 e oddjan@prima.as Ta kontakt med din lokale veterinær eller slakteriets helsetjenestekonsulent 23 Adresse: Veterinærinstituttet, Pb 8156 Dep, 0033 Oslo, Tel 23 21 64 72, Faks 23 21 64 75, E-post ht.svin@vetinst.no Hjemmeside: www.fagkjott.no/htsvin