Biologisk psykiatri og Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om s? kompleksiteten Torfinn Hynnekleiv
Forholdet hjerne - bevissthet En rekke spørsmål. Eksempler: Komplekst - hva slags kompleksitet? Diagnostisere årsaker: Hva slags kausale relasjoner mellom hjerne og bevissthet? Hvordan er forholdet mellom mekanistiske og intensjonale årsaker? En vitenskapelig suksesshistorie: Molekylær-biologisk metodikk - nå også anvendt på psykiatrien. Suksess også her? Finnes en prinsipiell grense i forhold til psykiatriens kompleksitet?
SØREN KIERKEGAARD EKSISTENSEN OG SUBJEKTIVITET SOM OVERORDNET. FRISKT OGSÅ OM ANTI-OBJEKTIVITET: Med Naturvidenskaberne kan det slet ikke hjælpe at indlade sig. Man staaer der værgeløs og kan aldeles ikke controlere. Forskeren begynder strax at adsprede med sine Enkeltheder, nu skal man til Australien, nu til Maanen, nu ned i en Hule under Jorden, nu Fanden i Vold i Røven efter en Indvoldsorm, nu skal Teleskopet bruges, nu Mikroskopet: hvo Satan kan holde det ud!
Hjernen og bevisstheten og fri vilje? Er det slik at vi tror at vi velger mens hjernen allerede har tatt valgene for oss? Kan alle menneskets handlinger fullt ut forklares ved å henvise til prosesser i hjernen vår som vi ikke er bevisste og som igjen er påvirket av en rekke forhold utenfor vår kontroll? Ingen fri vilje i h t Benjamin Libets eksperimenter som mente å ha vist at det såkalte elektrofysiologiske readiness potential skjer FØR personen bevisst bestemmer seg. Hjernen signaliserer handlingen minst et halvt sekund før personen føler at han har startet handlingen. Innvendinger, ulike tolkninger: Intet bevis på at frivillige handlinger starter ubevisst da det kan være uspesifikt funn - skjer også ved andre tilfeller.
Bevissthet, frihet og ansvar Tvang og (u)frihet i psykiatrien Forholdet Biologisk psykiatri/nevropsykiatri og Rettspsykiatri? Nevrobiologen James Fallon: psykopatiske mordere, neuroimaging og genetisk aggressiv konstitusjon
Noen observasjoner Den cartesianske og den folkelige dualisme om kropp og sjel nokså lik. Å betrakte mennesket som objekt - er det nøytralt eller i seg selv normativt? Konsekvent biomedisinsk modell objekt - anti-empatisk intersubjektivt?
Helhet og deler - fundamentalt sett i psykiatrien Psykiatriens helhet hva er den? Må inkludere det subjektive og det objektive. TEORETISK vanskelig syntese av perspektiver hvor er den forklarende broen mellom hjernen og bevissthet? (IKKE corpus pineale! jfr. Descartes) DE TO GRUNNLEGGENDE PERSPEKTIVER: 1)3. persons perspektiv: Biologien har gjerne et tredje persons ytre perspektiv og følger gjerne lovene for et større antall individer som gir FORKLARINGER ved hjelp av diagnoser og prognoser. 2) 1. persons perspektiv: Det subjektive bevissthetsunivers. Et bilde av hva den den enkelte opplever og erfarer i sin bevissthet. For at andre skal forstå dette bildet, må det tolkes som et meningsbærende budskap gjennom en FORSTÅENDE (inkl. empatisk) tilnærming.
Teori og praksis: Biologi og biografi Subjektive: Sykehistorien som det subjektive Objektive: Status presens og supplerende undersøkelser som det objektive, naturvitenskapelige perspektiv. Teoretisk: Dette erfaringsgapet har ingen maktet å forklare eller forstå bevisstheten den store utfordringen. Praktisk: Heldigvis oftest overensstemmende! Sterke nyere bidrag om arv-miljø: Mange spenninger som kan la seg løse vitenskapelig, slik som arv og miljø med gener som opptrer kontekstuelt (Caspi m.fl.). Prinsipielle løsninger? Men kan adaptasjonsforklaringer og ny kunnskap om reguleringsmekanismer innen f.eks. epigenetikk også være starten på en mer helhetlig psykonevrobiologi? Sikkert delvis men også fortsatt prinsipielle utfordringer som fortsatt må ses på som viktige vitenskapsteoretiske og filosofiske dimensjoner.
Hvordan er virkeligheten teoretisk også for psykiatere? En verden men dikotom, eller? Monisme både materialistisk og idealistisk: Filosofisk reduksjonisme og naturalisme vs. idealister som Platon og Berkeley Dualister: Verden består substansielt av to vesensforskjellige «ting» Mellomløsninger: To men en, en men to: Ulike emergens-tilnærminger Spenningen mellom de to tilnærminger betraktes gjerne som den klassiske kropp/sjel dikotomi. Problemet kan ikke sies å være løst, og kalles i philosophy of mind-feltet for «the hard problem of consciousness» eller kvaliaproblemet.
Forklaring og forståelse noen sentrale temaer Årsaksbegreper: Opprinnelig flere. Det mekanistiske (i h t klassisk (Newtons) mekanikk) Ett eller flere årsaksbegrep? Kompleksitet: a)som kan forklares nedenfra og b) som noe mer enn og noe annet enn delene? Når for hvilke tilfeller? Mikro- og makro-dimensjoner i medisinen: Molekylærmedisin i medisin hva er det? Isolasjonisme og kontekst og den totale dimensjon. Klassiske mikro- eksempler: - Mendelsk genetikk - The central dogma: Enveis: DNA-RNA-Protein vs. interaksjoner m.m. - Fysikk og systembiologi
Emergens Emergens Det ikke-reduserbare - det ikke-deduserbare Vitenskapsfilosofisk betyr emergens et dynamisk skapende utviklingsprinsipp. Dermed motsetningen til reduksjonismen. Svak emergens (epistemisk emergens): Fenomener som ikke lar seg redusere til fysikk i dag men antas vil la seg forklare fremtidig. Kausaliteten skjer bare fra det lavere nivå nedenfra-opp uten at det emergente fenomen utfolder en egen kausalitet eller at det oppstår nye objekter eller egenskaper. Svak emergens bringer ikke så mye nytt inn i bildet i forhold til de fysiske forklaringer. Sterk emergens (her og i det følgende): Fokus på kompleksdannelser og nivåfenomener. Tilværelsen hierarkisk fra den døde natur til menneskelivets samfunn og kultur. Nivåene øker i størrelse. Mindre enheter slutter seg sammen til komplekser som danner det høyere nivå. En toveis kausalitet mellom nivåene. Det øvre nivå en selvstendig kausal non-additiv påvirkning på det lavere nivå som det samtidig er avhengig av. Hvis denne ovenfra-ned kausalitet er en realitet, da øvre nivå en ontologisk eksistens uavhengig av vår erkjennelse. Intensjonalitet og ikke-determinisme.
PARNAS: Psykiatri fobi for subjektive erfaringer? Pseudo-operasjonelle overfladiske kriterier? Selvopplevelser/Selv forstyrrelser synes å være kjerne-trekk ved schizofrenispektrum-forstyrrelser
Mellom jeg og meg SELV hva befinner seg der? Mennesket er Aand. Men hvad er Aand? Aand er Selvet. Men hvad er Selvet? Selvet er et Forhold, der forholder sig til sig selv, eller er det i Forholdet, at Forholdet forholder sig til sig selv; Selvet er ikke Forholdet,men at Forholdet forholder sig til sig selv. HILSEN SØREN KIERKEGAARD