Tøft år for norske gåserasar

Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2006 16. årgang Tøft år for norske gåserasar Kvit norsk gås. Foto: Dag Holm Restriksjonane på uteliv for fjørfe tidlegare i år har gjort situasjonen ekstra vanskeleg for gåsa. Nokre eigarar fekk dispensasjon frå Mattilsynet om uteliv for gjessene på visse vilkår. Andre slakta ned i panikk, for dei hadde ikkje plass nok inne for dyra. Det var også dei som heldt gjessene inne i von om at restriksjonane vart kortvarige. Det førte med seg skitne og utrivelege dyr. Paringslysta minka, og frøinga på egga vart deretter. Omsetjing av livdyr og rugeegg stoppa så godt som opp. Alt i alt er sannsynleg talet på avlsdyr av smålensgås og kvit norsk svært lågt no i sommar. Kva blir så gjort for å rette på det? Når det gjeld smålensgås har sekretariatet i samarbeid med gåsespesialistar kjøpt rugegg frå småflokkar, særleg i Østfold, til felles klekking og merking BJELLEKUA, ISBN 0803 4095 Redaksjon: Mona Gjerstad Holtet Adresse: Norsk Landbruksmuseum, Postboks 5104, 1432 Ås Tlf: 64 94 99 97 Fax: 64 94 99 96 e-post: norsk.landbruksmuseum@landbruksmuseet.no

i Telemark, og sikring av oppalet i Vestfold. Det vart også kjøpt og omplassert 9 avlsdyr av ei besetning som eigaren skulle slakte fordi dyra ikke fekk kome ut i det fri. Det vil bli gjort avtalar om kvar dei spesielt sikra avlsdyra skal vere i vinter. Det blir og arbeidd med å finne ein ny hovudvert for bevaringsbesetning med smålensgås. Det er også gjort eit ekstra tiltak for kvit norsk gås. Interesserte oppalarar i Rogaland gjekk saman om å finne ein sikker stad for ca 30 avlgjess av rasen, som var godkjent av Mattilsynet. Det blir no arbeidd med å gjere denne staden permanent etter at tilleggsbesetninga hos Anders Braanaas i Førde tok slutt i 2005. Grunna restriksjonane på uteliv for gjessene, vart det ikkje klekt nye gåsungar i hovudbesetninga hos Lars Erik Strand Vitsø på Hemskjel i Sør-Trøndelag. Stammeoppsettet som vart gjort for avlssesongen 2006 kan brukast i 2007, fordi avlsdyra er relativt unge. Smålensgås. Foto: Jonas Løvaas Gjerstad DYRSKU N 2006-8.- 10. september «Cold feet». Kunstnaren Elson Kambalu frå Malawi har dekorert Utvklingsfondets ku til CowParade. Kua har fått namnet «Kalde føtter» som skal fortelle om problemene folket i Malawi har. «Eit folkeeventyr meir levande enn nokon gong» I 2006 er det 140 år siden den aller første Kvæg-udstilling i Seljord. Det som begynte som et fesjå for 140 år siden, har vokst til å bli en av de største landbruks- og handelsmessene i landet. Programmet for Dyrsku n spenner fra kultur og folkeliv til landbruk, husflid, håndverk og handel. Husdyrutstillinga er selvfølgelig sentral i arrangementet. I år er kua i fokus på Dyrsku n, og spesielt telemarkskua som feirer 150 år som eigen rase. Dette blir markert med bl.a. parade med 50 Telemarkskyr på åpninga fredag 8. september! I tillegg til bedømming i de ulike raser, tevles det om Dyrskuprisen, som tildeles beste ku, hest og geit på utstillinga. CowParade til Telemark! I forbindelse med at telemarkskua fyller 150 år, og Seljord-utstillinga Dyrsku n fyller 140 år kommer den elleville kunstutstillinga CowParade til Telemark frå 17. juni til 20.august. Arrangementet avsluttes med auksjon på Dyrsku n 10. september. De i alt 30 fargerike glassfiberkyrne skal settes opp på sentrale steder i Kviteseid. Etter en uke skal kyrne ut på nye beitemarker i Fyresdal, Nissedal, Tokke, Tinn, Bø, Vinje, Hjartdal og Seljord i Øvre Telemark. Der kan folk se og ta på de glade og fargerike kyrne gjennom sommeren. Kyrne vil stå ute til den 20. august. Arrangementet Cow Parade har vært i mange storbyer verden over, men aldri vært «på landet» før slik som i Telemark. Det blir kyr i mange varianter, blant annet Råneku, Diskoku, Fredsku, den rosemalte kua Roselin, Dyrskua, skikua Løypelin Lauslåm og Solkos. Etter utstilling skal kyrne auksjoneres bort, og inntekta går til veldedige tiltak. CowParade Telemark 2006 samarbeider med Utviklingsfondet og inntektene fra ku-auksjonen på Dyrsku n i Seljord søndag 10. september går til et viktig jordbruksprosjekt i Malawi. Mer informasjon finner du på www.dyrskun.no og www.cowparade.com. Bjellekua nr. 1 2006

Det nye Kuregisteret Ferdigstillelsen av det nye Kuregisteret er forsinket, og vi har hatt det til testing og kvalitetssikring i ca 2 måneder i sekretariatet til GUH. Ved denne gjennomgangen og testkjøringen er det oppdaget flere funksjonsfeil og manglende sikkerhetsrutiner som det utførende datafirmaet ikke har gjort på en tilfredsstillende måte. Dette må rettes opp før vi kan ta det i bruk for fullt. En av de viktigste funksjonene som vi må få rettet opp er en oversikt (endringslogg) over forskjeller mellom det gamle kuregisteret vårt og data fra TINE Kukontrollen ved første sammenkjøring, slik at vi ikke mister viktige data fra det gamle kuregisteret. Inntil videre brukes det gamle kuregisteret som vanlig, og vi kommer tilbake med videre informasjon så snart som mulig. Inntak av seminokseemne i 2006 fram til 17. mars Okseutvalet har til no i år hatt eit møte og teke ut tre seminokseemne. Desse er: Vestlandsk raudkolle 242 Samslott f. 24.01.06. hos Irene Samslott, 4371 Egersund Far: 6499 Skadberg Mor: 297 Samslottrosa Vestlandsk fjordfe 88 Okse e. Dalmøy f. 27.11.05. hos Gunhild Øigarden og Nils Drabløs F: 56 Tigergutt, gardsokse M: 492 Dalmøy Østlandsk rødkolle Svenskeruud f. 29.01.06. hos Tore Ruud, 2910 Aurdal F: 44003 Stensjø M: 146 Gulldokka I første halvår av 2006 har det vore lite innmelding av seminokseemne. Sekretæren minner om at neste møte i okseutvalet må bli tidleg i august, fordi fristen til å kome med forslag til oksar til Oksekatalogen, som skal trykkast 01.09.06, er 25. august. Til dette møtet vonar vi å få inn forslag på nye okseemne. Bronsekalkun hos Aashild Ullaland, Austrefjorden i Volda. Foto: S. Nordvoll. Status for Bronsekalkun i Noreg Bronsekalkun er ein gammal rase, som til skilnad frå moderne kalkunlinjer kan reprodusere seg ved naturleg paring. Sjølv om dette ikkje er ein opphaveleg norsk rase, er det lang tradisjon for rasen her i landet. Det har tidlegare òg vore eigne avlsstasjonar for bronsekalkun i Noreg. Over ein 5-årsperiode har sekretariatet prøvd å halde oversikt over kven som har rasen og kor mange avlsdyr som finst. Det starta med ein reportasje i Bondebladet med oppfølgjing i Bjellekua, Hobbyfjærfe og Fjørfe. I løpet av desse åra har vi fått ca 40 eigarar av rasen på papiret, men oversikten er nok ikkje heilt à jour. Det er no teke skriftleg kontakt med dei som står på lista, og vi vonar å få mange tilbakemeldingar. Skulle det vere lesarar av Bjellekua som ikkje har fått brevet, men som har kalkunar, er vi takksame for å få høyre om det. Det same gjeld om du veit om andre som har bronsekalkun. Vi har ei lita aning om at i det siste året, og spesielt no i vår, har tal individ i rasen vorte redusert. Dette kjem hovudsakeleg av restriksjonar Mattilsynet sette på å halde fjørfe utandørs grunna faren for fugleinfluensa. Nokre slakta ned dei vaksne avlsdyra, og dei få som omset livdyr og rugeegg fekk ikkje selt noko. Då restriksjonen vart oppheva i slutten av mai-06, var avlssesongen så godt som over.

Informasjonsprosjekt for sidet trønderfe og nordlandsfe STN. Foto: H. Blegen Av: Prosjektleder Kari Mette Elden Sidet Trønderfe og Nordlandsfe (STN) er en av våre eldste storferaser og blir av mange sett på som et nasjonalt symbol. Fram til midten av 1960-årene var STN den dominerende rasen i dal- og fjellbygdene i Sør-Trøndelag og Nordmøre, i traktene langs svenskegrensen og i Nord-Norge. Det finnes i dag omkring 800 registrerte STN kyr. Semintall viser imidlertid en nedgang på syv prosent pr år de senere åra. I historisk og kulturell sammenheng vil det være et stort tap om rasen forsvinner. Avlslaget for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe har derfor i samarbeid med fylkene der kua har sitt kjerneområde (Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland) startet opp et prosjekt for å ta vare på denne rasen. Prosjektet vil ha en varighet på 3 år med oppstart i januar i år. Satsingen i dette prosjektet er unik i den forstand at vi ønsker å satse på en lokal stedegen kurase, der rasen blir sett på som en grunnleggende ressurs. Prosjektets mål er i første rekke å være med på å bevare en truet husdyrrase, gi økt mangfold og økt næringsutvikling i landbruket. Viktige tiltak i prosjektet Å informere, mobilisere, dokumentere og synliggjøre rasen blir derfor viktige satsingene i prosjektet. Gjennom informasjons og mobiliseringsarbeidet vil det legges vekt på å øke bevisstheten omkring hvilke verdier de gamle husdyrrasene representerer, og hvilke muligheter dette innebærer for den enkelte bonde. Gjennom prosjektet ønsker vi også å være med å bygge identitet rundt rasen (historier, myter og tradisjoner knyttet til kua) og synliggjøre hva som er unikt med STN-rasen og dens produkter. Det vil videre være viktig å samle det som er dokumentert om de viktigste fenotypiske og genetiske egenskaper av rasen. Vi er opptatt av å finne muligheter og driftsformer som kan sikre overlevelse av gamle storferaser på lang sikt og bidra til å legge føringer som fremmer bruk av lokale raser. Rasens potensiale for verdiskaping De gamle husdyrrasene er en del av vår kulturarv, kulturhistorie og tradisjon. De viser seg også å være gode landskapspleiere. På grunn av den lave kroppsvekta og den gode bevegeligheten tar STN-kua seg godt fram i ulent terreng i utmark. Det viser seg også at de har et litt annet beitemønser enn NRF. STN spiser gras, urter, kvister og lauv og utnytter utmarka Bjellekua nr. 1 2006

Etablering av Norsk Genressurssenter Norsk Genressurssenter etableres som en enhet ved Norsk institutt for skog og landskap, som etableres når NIJOS og Skogforsk slås sammen fra 1. juli 2006. Genressurssenteret opprettes i tråd med Landbruksog matdepartementets beslutning om å omorganisere arbeidet med forvaltningen av landbrukets genressurser. Senteret får en sentral rolle i arbeidet med bevaring, bærekraftig bruk og utvikling av genetiske ressurser i Norge. Tore Skrøppa er ansatt som avdelingsdirektør og leder for Norsk genressurssenter. Skrøppa er i dag seniorforsker ved Skogforsk og har tidligere blant annet vært professor i genetikk ved Universitet for miljø- og biovitenskap. «Tore Skrøppa har med sin faglige kompetanse og erfaring, samt nasjonale og internasjonale nettverk, de beste forutsetninger for å lede dette arbeidet» sier direktør ved Norsk institutt for skog og landskap, Arne Bardalen. Norsk Genressurssenter skal: arbeide med genressurser knyttet til kulturplanter, husdyr og skog initiere forskning og utviklingsarbeid drive aktiv informasjon om genressursene ha en rådgivende rolle overfor departementet få en viktig rolle i internasjonalt genressurssamarbeid. (Kilde: www.skogforsk.no) Organisering av husdyrprosjektene ved opprettelse av Norsk Genressurssenter Oppnevningsperioden for det sittende Genressursutvalget for husdyr utløper ved utgangen av juni 2006, og det vil bli oppnevnt et nytt utvalg tilknyttet Norsk Genressurssenter i løpet av sommeren. Utvalgets mandat og oppgaver skal videreføres slik som i dag. Det er ennå ikke avklart hvordan utvalgets prosjekter skal organiseres ved etablering av det nye senteret. Det ligger ikke an til noen endringer i prosjektorganiseringen før tidligst i 2007. Genressursutvalgets sekretariat vil imidlertid flyttes til Norsk Genressurssenter fra 1. juli i år. Norsk Genressurssenter har utlyst sekretærstillinger for de tre Genressursutvalgene, og ansettelsesprosessen pågår i disse dager. Husdyravdelingen ved Norsk Landbruksmuseum vil antakelig jobbe videre med prosjekter for Genressursutvalget. Mona Holtet er nå tilsatt i full stilling som rådgiver ved museet for å jobbe med bevaringsarbeid for husdyr og prosjekter knyttet til kulturlandskapspleie. I tillegg arbeider husdyrkonsulent Bine Melby med ulike prosjekt for bevaring av truede husdyrraser, og Hege Rønning er NLMs registrator i Kuregisteret. Sandrup Nordvoll går av med pensjon 1. juli. Fortsatt fra side 4... mer aktivt og effektivt. Bruk av STN kan derfor være et ledd i å sikre biologisk mangfold, ivareta kulturarv og skjøtte kulturlandskapet. I tillegg til den kulturelle ressursen STN-rasen representerer, ønsker vi også å se på muligheten for å videreutvikle spesielle produkt fra rasen. Tester viser at kjøttet og melka til STN har spesielle gode egenskaper på fettinnhold, proteininnhold, smak og mørhet. Testing av råvarekvalitet på STN vil bli viktig, og gir grunnlag for differensiering av produkter. En stadig større forbrukergruppe med stor kjøpekraft, og viljen til å bruke penger på mat og opplevelser gir muligheter for økt omsetning av kvalitetsråvarer. Det at STN er en spesiell stedegen rase med gode kjøttkvaliteter, gir rasen en fantastisk mulighet til å hente ut en merverdi på kjøttet. Produktsortimentet fra rasen i dag er ikke stort. Vi vet at noen få produsenter har satset på å produktutvikling på bearbeidede kjøtt og melkeprodukter av STN. En økning av dyreantallet dyr vil derfor føre til økte muligheter for produktutvikling. Prosjekteier er Avlslaget for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe og prosjektleder for dette prosjektet er Kari Mette Elden. Ta gjerne kontakt!

Regionale tilskudd til gammalnorsk spælsau og grå trøndersau i Oppland en vellykket 1. runde! Gammalnorsk spælsau på fjellbeite i Tisleidalen, Oppland. Eier: Anna Rust/Jan Holt. Foto: B. Melby Første runde med regionale tilskudd til gammalnorsk spælsau i Oppland er nå gjennomført og evaluert, og andre søknadsrunde er i gang. Samarbeidet mellom de som har vært involvert har fungert godt og konstruktivt. 2. søknadsrunde er nå i gang. Fylkesmannen i Oppland har hatt initiativet og koordinert arbeidet, mens Sauekontrollen, Landslaget for Gammalnorsk spælsau, Norsk Sau og Geit og Genressursutvalget for husdyr har vært med i drøftingene og tilretteleggingen. Det var i utgangspunktet 61 søkere og 2963 omsøkte dyr. Etter gjennomgang ble det til slutt 1335 som fikk utbetalt tilskudd (voksne dyr og lam) fordelt på 28 eiere. Landslaget for Gammalnorsk Spælsau utnevnte en person som tok seg av kontroll og godkjenning av tilskuddsberettigede dyr på vegne av Fylkesmannen i Oppland. Regionale miljøtilskudd i andre fylker I dag er det noen få fylker som har valgt å kanalisere sine regionale miljømidler til gamle husdyrraser. GUH ser det som svært positivt at gamle husdyrraser tilgodesees lokalt, og oppfordrer til at flere fylker følger opp dette i forbindelse med videre evaluering av miljøprogrammet. GUH kommer til å jobbe videre med dette i forbindelse med sentralt regelverk for ordningen mot Statens Landbruksforvaltning og Landbruks- og Matdepartementet. Denne saken vil følges opp og utdypes nærmere i seinere nummer av Bjellekua.. Landslaget for Gammalnorsk Spælsau sentral registrator for Sauekontrollen I forbindelse med evaluering av tilskuddsordningen har en også kommet fram til at Landslaget for Gammalnorsk Spælsau skal teste ut å være registrator for besetninger som er medlem i Sauekontrollen og som har gammalnorsk spælsau. Det innebærer da at de eierne som ønsker å knytte seg til Landslagets registrator betaler for registreringen direkte til Landslaget, i stedet for til slakterisystemene som vanligvis gjør denne jobben. Ansvarlig registrator vil da rapportere inn til Sauekontrollen sentralt, noe som vanligvis går via rådgiverne i slakterisystemet eller ved direkte innrapportering for de brukerne som har Bondeversjonen av Sauekontrollen. Dette vil kunne gi en gjensidig nytteeffekt både for medlemmene med service og oppfølging av noen som er spesielt interessert i rasen. Videre vil det kunne gi Landslaget en god oversikt over populasjonen, som igjen er viktig for godt forvaltningsarbeid. Bjellekua nr. 1 2006

Nytt arbeidsutvalg for småfe Gammalnorsk spælsauvær, «Otto», hos Bine Melby, Foto: B. Melby Det ble i vår etablert et nytt arbeidsutvalg for små raser av sau og geit. Formålet er å sette på dagsorden og utrede aktuelle problemstillinger for forvaltning av små populasjoner av småfe. Genressursutvalget har hovedansvar for de bevaringsverdige rasene og Norsk Sau og Geit for de andre «smårasene» samt de kommersielle rasene. Arbeidsutvalget skal samarbeide nært med brukerne og rasemiljøene. Utvalget består av følgende faste medlemmer: Thor Blichfeldt, avlssjef i Norsk Sau og Geit, Ewa Wallin, fagsjef i NSG Semin A/S, NSG, Ingunn Nævdal, avlsrådgiver for geit, NSG, Mona Holtet og Bine Melby i sekretariatet til GUH. Det ble drøftet innledningsvis om brukermiljøene skulle representeres fast i arbeidsutvalget. Konklusjonen ble at representanter for rase- og interesselag og andre aktuelle institusjoner (eksempelvis Sauekontrollen) inviteres etter behov. Aktuelle arbeidsoppgaver som skal jobbes med er registrering og småfekontroll. Det er startet opp en dialog med Sauekontrollen om registreringsbehovene for de små rasene av sau og ammegeit, og hvordan dette kan legges opp til å bli et bedre verktøy for smårasene enn det er i dag. Her er fokus på stamtavler og slektskapsopplysninger, samt beregningsprogram for innavl og innavlskontroll, samt muligheter for registrering av mer rasespesifikke opplysninger viktige. Samarbeidsrådet for Sauekontrollen og Helsetjenesten for sau går inn for at det opprettes en egen rasekode for ammegeit i Sauekontrollen. Dette skal utredes videre. Norsk Sau og Geit har jevnlig tatt inn værer og bukker av små raser i de siste årene og finansiert dette. For grå trøndersau og gammalnorsk spælsau ble det tatt inn seminværer gjennom ekstra prosjektmidler gjennom Tiltaksfondet i årene 1998-2002. NSG signaliserer nå sterkt at de ikke kan ta inn seminværer på samme vilkår lenger, og at brukermiljøene må dekke en del av kostnadene med dette. NSG ønsker en dekning av kr. 10.000,- pr vær satt inn på seminstasjonen på Staur (Stange i Hedmark). I tillegg kommer kostnader med helsedeklarering og fraktutgifter for væren inn til seminstasjonen. Svært få av rase- og interesselagene har mulighet til å finansiere dette med egne lagsmidler. Det vil være behov for inntak av seminværer og bukker framover av mange av de små rasene for å kunne drive en forsvarlig forvaltning. Muligheter for å søke om ekstra prosjektmidler til dette formålet vil bli drøftet videre i arbeidsutvalget. Andre områder som skal drøftes videre er informasjonsarbeid og kompetanseoppbygging, kåringsopplegg, utarbeidelse av rasestandarder og forvaltningsplaner for smårasene.

Returadresse: Norsk Landbruksmuseum, Postboks 5104, 1432 Ås Sandrup Nordvoll og Kari Henden på Smøla. Henden er vert for bevaringsbesetning for grå trøndersau. Nokre ord på tampen Åra går fort, og no er mi tid som tilsett over. Det er vel 10 år sidan eg tok til å jobbe for Genressursutvalet for husdyr og for Norsk Landbruksmuseum på Ås. Med permisjon frå jobben som avdelingsleiar for testing og sikring ved Norsk Fjørfelag skulle eg jo berre hjelpe til ein kort periode medan Bine, Nina og Hege med få månaders mellomrom hadde fødselspermisjon, og som det vart sagt i leiinga for museet No har vi funne ein som er infertil Overgangen frå eit langt liv med intensiv fjørfeavl (med gamle hønserasar på si) til eit allsidig husdyrhald med gamle husdyrrasar var stor. Men røynslene frå mine første år på eit småbruk på Helgelandskysten, frå skolar og praktisk arbeid og seinare som tilsett ved offentlege etatar og organisasjonar innan landbruket kom til nytte. Det er ikkje alle som i høg alder får ein slik sjanse. Mange har sagt at dei misunner meg, og det har dei all grunn til! Eg har fått reist ein del gjennom jobben og møtt folk frå alle kantar av landet både i jobbtid og fritid. Eg har lært mykje. Dei som driv med gammalrasar, er eit stolt og kunnskapsrikt folkeferd og utgjer kanskje den verkelege grasrota i landet vårt. Ettertida har vist at idealistane (raringane, bygdetullingane osv. Bjellekua beklager I Bjellekua nummer 1-2005 ble det dessverre trykket feil bilde i forbindelse med presentasjon av ny bevaringsbesetning for vestlandsk raudkolle hos som dei ofte vart kalla) hadde rett. Internasjonale konvensjonar ber no kvart land som har ratifisert avtalen, om å ta ansvar for det genetiske mangfaldet innan sine husdyrgenetiske ressursar. Det er stor spreiing i motivasjonen for dei som driv med gammalrasar. Frå den familien eg kjenner som verkeleg levde av inntekta som kom frå småbruket med gammalrasar, til ho som sa hadde eg ikke vore gift med ein sjukehusdirektør kunne eg ikkje ha hatt råd å drive med gamle husdyrrasar. Eg vil ikkje vere så høgtidsam at eg snakkar om ettermæle, men det som har gjort meg litt varm om hjarterøtene er eit uttrykk eg av og til har høyt: Eg skulle ha snakka med han der nordlendingen med den blide stemmen og det rare fornamnet. Dessutan har gammalrasemiljøet gjort meg udøydeleg etter som eg har fått både ein seminokse av vestlandsk fjordfe og ein seminver av grå trøndersau oppkalla etter meg. Det fortel meg at eg har hatt nærkontakt. Takk til Genressursutvalet og Landbruksmuseet for at eg fekk denne sjansen! Takk for meg! Sandrup Nordvoll Marianne og Harald Engebø i Naustdal. Bildet som ble vist var ikke Engebøs gård Holmeset, men nabogarden. Vi beklager feiltagelsen! Produsert av Grandt Grafisk 9076 1403 www.grandt.no Bjellekua nr. 1 2006