U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013
Forskningsadministrativ avdeling Norge Norge bidrar med under 1% av verdens samlede kunnskapsproduksjon Norge er et lite land med liten befolkning må ha høye ambisjoner om bidrag til fremdragende forskning på utvalgte områder Norges viktigste formue er humankapitalen 80% av vår nasjonalformue I Norge er to tredjedeler av off finansiering av forskning for UH via grunnbevilgning
Regjeringens mål Regjeringens ambisjon: offentlige forskningsbevilgninger skal utgjøre om lag 1% av BNP. Samme som fra Klima for forskning (2009) Langsiktige mål: den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3% av BNP Ambisjon: sikre forutsigbarhet og øke kvalitet!!! Et hovedverktøy: LANGTIDSPLAN
Strategiske og tverrgående mål som før
Meldingen som en sky av ord
Hva vil Regjeringen?
Samspill Samspill og kunnskapsflyt - Samspill mellom forskning utdanning og innovasjon - Tilgjengeliggjøring av kunnskap Internasjonalt samspill - Globalt perspektiv - Sammenheng mellom høyere utdanning og forskning i internasjonalt samarbeid - Et europeisk forskningsområde, H2020 - Norden, BRIKS..
Internasjonalisering - Globalt perspektiv -Strategi Det er regjeringens mål at enda flere forskere skal jobbe grenseløst». universitetene, har et særskilt ansvar for å utvikle internasjonaliseringsstrategier Samfunnsoppdraget har en global dimensjon, og dette bør komme tydelig fram i institusjonenes strategier. Forsknings- og utdanningsmiljøene har også et selvstendig ansvar for å prioritere aktiviteter som ruster oss til å møte de globale utfordringene. Regjeringen mener det er viktig at institusjonene tenker strategisk når de inngår nye avtaler og utnytter eksisterende avtaler på en god måte
Samspill for kompetanseutvikling Tettere samarbeid utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og arbeids- og næringsliv. Studentaktiv forskning Utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som kan bedre grunnlaget for dimensjonering av utdanningstilbud foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning Fortsatt øke antall doktorer nærings-ph.d ordningen også for offentlige virksomheter Videreføre SFU-ordningen
Samspill for innovative løsninger Behov for omstilling fra oljeøkonomi til nye kunnskapsbaserte næringer Trenger mer forskning i og for næringslivet Gjennom: Fortsatt stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet gjennom generelle og tematiske virkemidler, særlig på områder der Norge har strategiske fortrinn Legge til rette for godt samspill mellom utdannings- og forskningsmiljøer og offentlig sektor i hele landet Økt internasjonalisering av forskning i og for næringsliv bl.a. gjennom EUs rammeprogram
Styrke forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene prioritere samhandlings-, translasjons-, praksisnær klinisk forskning og implementeringsforskning styrke samspillet mellom helsesektoren og UH, og tilrettelegge for økt gjensidig bruk av bistillinger mellom forskningsog høyere utdanningsinstitusjoner og helse- og omsorgstjenestene
Bidra til å løse klima og miljøutfordringer legge til rette for økt brukermedvirkning i forskningen og økt forskningsformidling prioritere forskning på klimaendringer, blant annet gjennom samspillet mellom klimaendringer og naturmangfold og polarforskningen prioritere forskningen på samfunnseffekter, tilpasninger og omstilling for å finne innovative løsninger prioritere forskning på klimatiltak og omstilling til lavutslippsamfunnet (fornybar engergi, energiffektivisering, CO2-lagring, inkl samfunnsfaglig forskning på internasjonale drivere for klima og energipolitikk
Bergens Tidende 11 juli 2013
En attraktiv forskerkarriere En god personalpolitikk er avgjørende! Legge til rette for økt forskermobilitet - fri flyt av arbeidskraft Innstegsstillinger - kvote på opptil 300 for å styrke rekruttering av særlig talentfulle forskere gjennom mer tydelige karriereløp men alle doktorander vil ikke kunne forske Plan for reduksjon av midlertidighet Kjønnsbalanse
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Skal ha et tiårsperspektiv og rulleres hvert fjerde år. Se sammenhengen mellom de politiske prioriteringene og behovet for kunnskapsinvesteringer Verktøy for å spisse innsatsen og dekke fremtidige behov Prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.
Profilering Profilering for kvalitet Tydeligere prioritering og spissing Institusjonene må ta et tungt ansvar for egen faglig og strategisk utvikling for å bidra til at vi når målet om mer profilerte institusjoner. Kombinere profilering med dristighet og omstilling Internasjonalt ledende Gaveforsterkning Understøtte frivillige fusjonsprosesser også i den kommende fireårsperioden
Finansiering av universiteter og høyskoler Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan universitets- og høyskolesektoren bør finansieres i framtiden Vurdere dagens finansieringssystem og forholdet mellom de direkte bevilgningene og ekstern forskningsfinansiering gjennom EU og Norges forskningsråd Vurdere dagens finansieringssystem med resultatbasert bevilging mot behovet for finansiering som i større grad er basert på politiske mål og institusjonenes strategier Frist innen utgangen av 2014. Leder: professor Fanny Duckert, SV dekan, UiO Steinar Vagstad, professor, Institutt for økonomi, UiB
Forskningsadministrativ avdeling Et velfungerende forskningsråd En sentral iverksetter regjeringens forskningspolitikk La de unge slippe til Blikk på fagfellevurdering Tverrfaglige koblinger Innovasjon i offentlig sektor Videreutvikle de ulike senterordningene ERA: påse at norsk deltagelse er i tråd med forskningspolitiske prioriteringer Fremme bilateralt samarbeid spesielt i områder som ikke dekkes av EUforskning
Et utgangspunkt for å realisere store ambisjoner Takk for oppmerksomheten! Forskningsadministrativ avdeling