Bachelor IT: E-Business 2016-2017 Innhold Westerdals Oslo ACT er den eneste skolen i Norge som tilbyr bachelor med spesialisering i E- business, hvor du blir en brobygger mellom teknologi og forretning. E-business fokuserer på hvordan IT-baserte forretningssystemer kan skape økt verdi for enkeltpersoner, organisasjoner og samfunn. E-business passer for deg som liker å jobbe med både teknologi og mennesker. Studiet gir fordypning i hvordan kundehåndteringssystemer, økonomisystemer og nettbutikker bygges opp, samt kunnskap om hvordan man evaluerer og videreutvikler e-businessløsninger. Du får praktisk og teoretisk erfaring med flere løsninger fra ledende leverandører. På mer detaljert nivå vil du lære hvordan kartlegge en bedrifts prosesser og behov, for så å kunne konfigurere og implementere det riktige forretningssystemet. Du lærer også programmering for å sette opp en webside, samt digital markedsføring for å få frem innholdet på websiden på best mulig måte. Å sørge for opplæring av sluttbrukerne og tilrettelegging for videre drift av forretningssystemet vil også være din oppgave. Verktøyene du jobber med er de samme som bedrifter bruker. Du får eksperimentere med realistiske datasett, samt delta i rollespill og presentasjoner når du lærer om: innføring i bedriftsøkonomi utvikling av nettside digital markedsføring konfigurering av forretningssystemer håndtering av datavarehus beslutningsstøtte visualisering av data kreativ tenking Mål med studiet E-business har tre hovedmål: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap har bred kunnskap om sentrale temaer (ERP, datavarehus, -arkitektur, dataanalyse og rapportering, innovasjon), teorier (verdikjeden, kritiske suksessfaktorer), problemstillinger (hvordan kan teknologi støtte forretningsprosesser, hvilke organisatoriske endringer medfører ny teknologi), verktøy (systemer for ERP, CRM, Datavarehus, Business Intelligence) og metoder for modellering (BPMN, UML) innenfor e-business kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor e-business (verdikjeden, sky-teknologi og innovasjon) har kunnskap om opprinnelsen til e-business og dennes plass i samfunnet Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap og resultater fra eksisterende forskning på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. Herunder analysere, modellere, konfigurere og implementere et IT system for en bedrift kan beherske relevante faglige verktøy (for eksempel SAP, Microsoft, SAS Visual Analytics), teknikker (ETL, rapportering) og uttrykksformer (BPMN, UML) Generell kompetanse kan planlegge, kritisk vurdere samt gjennomføre langvarige IT-prosjekter, alene og i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer (lover, regler) kan formidle teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer, samt bidra til utvikling av god praksis. Skiller tydelig mellom
andres og eget bidrag. kjenner til nytenkning, og er i stand til å bruke lærdommen som aktiv deltaker i en organisasjons innovasjonsprosess Sentrale emner Hovedtema er å integrere teknologi og forretningsprosesser i en organisasjon. Studiet baseres på eksisterende forskning og teori fra lærebøker og artikler innen forskningsfeltet E- business. I tillegg har studiet relasjon til ulike leverandører av software og konsulentselskaper i Norge og i utlandet. Akademisk tilknytning for studiet er Universitetet i Gøteborg (Sverige). Jobbmuligheter Med en bachelor i IT blir du kvalifisert til å jobbe innenfor de aller fleste bransjer, og mange får jobb før studiet er ferdig. Etter fullført studieprogram blir du en nøkkelperson for virksomheter som satser på elektroniske forretningssystemer og netthandel. Stadig flere bedrifter satser på å ha denne kompetansen in-house, og du vil derfor være aktuell for de fleste bransjer. Du kan få jobb som IT-konsulent i private og offentlige virksomheter og jobbe med drift og administrasjon av IT-baserte forretningssystemer. I tillegg vil du være aktuell som markedsfører og selger av små og store IT-baserte forretningssystemer. Tidligere studenter fra E-business har eksempelvis fått jobber som: Analytiker med kompetanse innen Business Intelligence IT-Konsulent, for eksempel inkludert konfigurering av IT-baserte forretningssystemer i private og offentlige virksomheter Webutvikler med programmering og design IT-Instruktør og opplæring av sluttbrukere Markedsfører og selger av små og store IT-baserte forretningssystemer Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre høgskoler og universiteter i tråd med ERASMUS utvekslingsprogram. Videre utdanning Etter fullført bachelor studium i er det mulig å fortsette på en masterutdanning. Du kvalifiserer til ulike mastergradsstudier både i Norge og i utlandet. Følgende retninger vil passe for studenter som har tatt bachelor studium i E-business: 1. Information Systems Management 2. Digital Business Systems 3. Økonomi 4. Ledelse og Administrasjon Forkunnskaper E-business programmet krever ingen spesielle forutsetninger utover generell studiekompetanse. Undervisningsmåte Du går et felles første år med andre studieprogrammer ved Avdeling for Teknologi, der du lærer grunnleggende IT, programmering og prosjektarbeid. I andre og tredje studieår introduseres emner knyttet til E-business, samtidig som noen fag går felles for alle programretninger. Forelesere innen E-business emner benytter en rekke undervisningsformer for å legge til rette for læring hos studentene. Forelesninger, presentasjoner, rollespill og øvinger brukes for å introdusere nye begreper og sammenhenger, samt innøve ferdigheter og forståelse. Besøk hos og av bedrifter forekommer også. Arbeid med fagstoff foregår både individuelt og i gruppe, med vekt på samhandling for å oppnå felles læringsutbytte. Praktiske oppgaver og prosjekter er en stor del av studieprogrammet gjennom alle tre årene, og studiet avsluttes med et Bachelorprosjekt i bedrift, hvor studentene vil anvende all sin kunnskap, ferdighet og kompetanser opparbeidet gjennom studiet for å løse en oppgave som har reel verdi for oppdragsgiver.
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) PGR100 Objektorientert programmering 1 7,50 O 7,5 DB1100 Databaser 1 7,50 O 7,5 PJ1100 Kreativt webprosjekt 7,50 O 7,5 TK1100 Digital teknologi 7,50 O 7,5 TK2100 Informasjonssikkerhet 7,50 O 7,5 PJ2100 Iterativt webprosjekt 7,50 O 7,5 PGR101 Objektorientert programmering 2 7,50 O 7,5 PJ3100 Prosjekt Software Engineering 15,00 O 7,5 7,5 IS3100 ERP-systemer 7,50 O 7,5 DS4101 Webutvikling 2 7,50 O 7,5 BU4200 Digital markedsføring 7,50 O 7,5 DS3101 Webutvikling 1 7,50 O 7,5 IS4100 CRM-systemer 7,50 O 7,5 IS5200 Business Intelligence 7,50 O 7,5 IS5100 Datavarehus og -arkitektur 7,50 O 7,5 BU5100 Entreprenørskap 7,50 O 7,5 PJ6000 Bachelorprosjekt 15,00 O 15 PJ6100 Undersøkelsesmetoder 7,50 O 7,5 IS6100 IT og innovasjon 7,50 O 7,5 Sum: 30 22,5 30 30 22,5 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) DS2100 Animasjon 7,50 V 7,5 DS2200 Digital kultur 7,50 V 7,5 PG2201 Unity Utvikling 7,50 V 7,5 Sum: 0 7,5 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Valgemner - 7,5 studiepoeng - 3.klasse Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) BU5200 Forbrukerpsykologi 7,50 V 7,5 BU5300 IT prosjektledelse 7,50 V 7,5 PG5300 Web 2.0 og Ajax 7,50 V 7,5 Sum: 0 0 0 0 7,5 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne
BU4200 Digital markedsføring Emnenivå Bachelor Emnekode BU4200 Emnenavn Digital markedsføring Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Asle Fagerstrøm Tilsynssensor Eirik Norman Hansen Godkjenningsdato 09.04.2012 Hensikt Web sider, sosiale medier og mobil app er blitt stadig viktigere markedsføringskanaler for næringsliv, offentlige- og ideelle organisasjoner. For å kunne lykkes må bedriften integrere markedsføring og teknologi på en hensiktsmessig måte. Planleggingen må være fundamentert i markedets behov og bedriftens konkurranseposisjon. Deretter må bedriften vite hvordan teknologiene fungerer og hvilke muligheter og begrensninger som eksisterer. I løpet av studiet skal studenten ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en plan for digital markedsføring, samt kunne utvikle/konfigurere tekniske løsninger for å realisere målene som er definert i planen. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer markedsføring, og være opptatt av etiske problemstillinger knytet til digital markedsføring. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emne skal studenten kunne: Kunnskaper: Definere og forklare hva som menes med digital markedsføring Forklare hva som menes med god design og brukervennlighet Kjenne til lover og regler som regulerer digital markedsføring Ferdigheter: Identifisere muligheter og begrensninger i digital markedsføring Lage en plan for digital markedsføring Demonstrere hvordan digitale kanaler kan fungere som en relasjonsbyggende kanal Utvikle/konfigurere teknologi og verktøy til bruk i digital markedsføring Lage en plan for og kunne demonstrere tiltak for promotering av en web side Lage en plan for og kunne demonstrere tiltak for evaluering og vedlikehold av en web side Generell kompetanse: Reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med digital markedsføring Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger, studentpresentasjoner og case diskusjon.
Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 44 Selvstudium 40 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 26 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Verktøy som presenteres i emnet Webutvikling I og II Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten har gjennom studiet tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en plan for digital markedsføring, samt kunne utvikle/konfigurere tekniske løsninger for å realisere målene som er definert i planen. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer markedsføring, og reflektere over etiske problemstillinger knytet til digital markedsføring. Pensum Caffey D. og E. Ellis-Chadwick (2012). Digital Marketing: Strategy, Implementation and Practice, 5/E, Financial Times Press, ISBN ISBN-10: 0273746103. Vurderingstype Innlevering Vurdering Mappeoppgave som teller 100% av karakteren Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt ISBN år Utgave Kommentar Type Litteratur Digital Marketing: Strategy, Implementatio n and Practice Caffey D. og E. Ellis- Chadwick Financial Times Press 2012 9780273746102 5. utg Bok Pensum
BU5100 Entreprenørskap Emnenivå Bachelor Emnekode BU5100 Emnenavn Entreprenørskap Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Eivind Brevik Tilsynssensor Magne Johannessen Godkjenningsdato 03.05.2013 Hensikt Hensikten med emnet er å gi forståelse for hva innovasjon og entreprenørskap er og kunne utvikle ferdigheter for å fremme ideer og realisere disse. Kurset er orientert mot praktisk anvendelse av teknikk og metoder, med utarbeidelse av forretningsplan som bærende element. Etter fullført emne skal studenten ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å kunne delta i og drive en slik prosess med utvikling av forretningsplan for å etablere et nytt firma eller forretningsområde. Forutsetninger Ingen Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne definere innovasjon og entreprenørskap Kjenne til betydningen av innovasjon og entreprenørskap for individ, organisasjoner og samfunn Kjenne til de markedsmessige og organisatoriske konsekvenser for innovasjon og entreprenørskap Ha forståelse for immaterielle rettigheter Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne utvikle planer for innovasjon og entreprenørskap, fra idé til implementering og drift Kunne evaluere, velge og selge inn egne prosjekter for egnet målgruppe Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne reflektere over innovasjon og entreprenørskap i et videre perspektiv Ha kunnskap om og forståelse for hvordan ideer aksepteres og spres i et sosialt system Gjennomføring Forelesninger og øvinger
Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 25 Selvstudium 80 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 Øving 20 Vurdering 70 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt studenten forståelse for hva innovasjon og entreprenørskap er, og ferdigheter med å fremme ideer og realisere disse. Kurset er orientert mot praktisk anvendelse av teknikk og metoder, med utarbeidelse av forretningsplan som bærende element. Vurderingstype Mappevurdering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommenta r Typ e Litteratu r Business Model Generation: A Handbook for Visionaries, Game Changers, and Challengers The Lean Startup: How Today's Entrepreneur s Use Continuous Innovation to Create Radically Successful Businesses Osterwalder, A., Peigner, Y. Ries, Eric Wiley 2010 9780470876411 1 Bok Pensum Crown Business 2011 9780670921607 1 Bok Pensum
BU5200 Forbrukerpsykologi Emnenivå Bachelor Emnekode BU5200 Emnenavn Forbrukerpsykologi Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Asle Fagerstrøm Tilsynssensor Magne Johannessen Godkjenningsdato 08.06.2012 Hensikt Hensikten med emnet er å gi studentene en grunnleggende innføring i hvilke faktorer som styrer og påvirker forbrukernes atferd, og hvordan man i digital markedsføring kan dra nytte av disse faktorene. Det legges spesielt fokus på å kartlegge forhold omkring behov for varer og tjenester, hvilke beslutningsprosesser som ligger bak kjøp av en vare eller tjeneste, og hvordan varer og tjenester brukes. Etter fullført emne skal studenten ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å kunne benytte ulike teorier og modeller til å beskrive hva som leder frem til forbrukernes valg av vare eller tjeneste, samt kunne beskrive hva som skjer etter kjøp og hva som påvirker fremtidig kjøp. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emne skal studenten kunne: Kunnskaper: Forstå viktigheten av å ha kunnskap om forbrukeratferd i markedsføring Kjenne til ulike teknikker for markedsundersøkelser Ferdigheter: Kunne segmentere et marked Kunne beskrive forbrukernes beslutningsprosess for kjøp en av vare eller tjeneste Kunne beskrive individuelle faktorer som motivasjon, personlighet og persepsjon, samt hvordan disse påvirker forbrukernes valg Kunne beskrive hvordan forbrukerne lærer Kunne beskrive og analysere forbrukernes holdninger og gi forslag til strategi for holdningsendring Kunne forklare hvordan sosiale faktorer som referansegrupper, sosiokulturelle grupper og kultur påvirker forbrukernes valg Kunne analysere prosesser knyttet til adopsjon og diffusjon av nyheter Generell kompetanse: Du skal kunne reflektere rundt etiske problemstillinger knyttet til påvirkning og overtalelse av forbrukere i digital markedsføring
Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger og case diskusjon. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 44 Selvstudium 66 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Det brukes ikke verktøy i dette emnet. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet Forbrukerpsykologi gir studentene en grunnleggende innføring i hvilke faktorer som styrer og påvirker forbrukernes atferd, og hvordan bedriften kan dra nytte av disse faktorene i digital markedsføring. Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Consumer Behaviour: Schiffman, Prentice A Kanuk og Hall European Hansen Outlook 2012 978-0- 273-73695- 0 Bok Pensum
BU5300 IT prosjektledelse Emnenivå Bachelor Emnekode BU5300 Emnenavn IT prosjektledelse Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Knut Rolland Tilsynssensor Erlend Alfsnes, NTNU Godkjenningsdato 16.04.2013 Hensikt Studiet gir erfaring i å lede IT-baserte prosjekter i små og mellomstore organisasjoner. Studenten skal få kunnskap om ulike metoder innen IT-prosjektledelse. I tillegg får studenten praktisk erfaring ved å skulle gjennomføre en caseoppgave, inkludert planlegging, budsjettering, levering av tilbud/anbud, samt å bruke et ledende prosjektstyringsverktøy. Kandidaten blir også i stand til å kritisk evaluere ulike IT prosjektstyringsmetoder. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap Beskrive ulike typer prosjektstyringsmetoder Kjenne til klassiske IT prosjekter Kjenne til suksesskriterier og fallgruver Ferdigheter Kunne utarbeide et tilbud, og sette opp et budsjett Kunne analysere og forebygge risiki Kunne bruke et ledende prosjektstyringsverktøy Gjenkjenne ulike deltakerroller og faser i et prosjekt Generell Kompetanse Være i stand til å bidra aktivt i å lede et IT prosjekt i små og mellomstore bedrifter Kunne kritisk evaluere ulike IT prosjektstyringsmetoder Gjennomføring Forelesninger, presentasjoner i klassen og bruk av verktøy. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48
Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 49 Øving 40 Vurdering 3 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Et prosjektstyringsverktøy fra en ledende leverandør Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst IT prosjektledelse gir erfaring i å lede IT-baserte prosjekter i små og mellomstore organisasjoner. Studenten har kunnskap om ulike metoder innen IT-prosjektledelse, samt praktisk erfaring i planlegging, budsjettering, og bruk av et ledende prosjektstyringsverktøy. Kandidaten kan også evaluere ulike IT prosjektstyringsmetoder. Pensum Bok: "Project Management for Information Systems" av James Cadle & Donald Yeates, samt materiale som deles ut. Vurderingstype Skriftlig Vurdering 3 timer skriftlig uten hjelpemidler Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Project Management Cadle & for Yeates Information Systems Pearson 2008 978-0- 13-206858- 1 5. utgave Denne boken brukes også i andre emner. Bok Pensum
DB1100 Databaser 1 Emnenivå Bachelor Emnekode DB1100 Emnenavn Databaser 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Per Lauvås Tilsynssensor Bjørn Kristoffersen Godkjenningsdato 18.04.2013 Hensikt Etter fullført Databaser 1 skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk). Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Kunnskap: definere og forklare forskjellen på data, struktur og presentasjon forklare komponentene som inngår i et RDBMS definere hva ACID-egenskapene er og hvorfor disse bør oppfylles beskrive hva relasjonsalgebra er, og forklare mulighetene den gir ved å benytte begrepene kartesisk produkt, union, snitt og mengde definere begrepene primær-, fremmed-, kandidat- og super-nøkkel, og anvende disse i relasjonsdatabaser definere begrepene funksjonell avhengighet og normalisering forklare hvilke administrative mekanismer som finnes i et DBMS og hvordan disse brukes til å opprette databaser kunne forklare roller og rettigheter Ferdigheter: beskrive og utføre trinnene i utvikling av en EAR-modell fra kravspesifikasjonen til ferdig database, tegne en EAR-modell med korrekt notasjon og kardinalitet bruke SQL for å utføre CRUD-operasjoner på databasen bruke SELECT-spørringer med opsjoner til å hente rapport fra en enkelt tabell kombinere og hente rapporter fra flere tabeller ved bruk av JOIN-klausuler benytte de vanligste normaliseringsformene (UNF, 1NF, 2NF, 3NF, BCNF) bruke VIEW utføre enkel brukeradministrasjon
modellere, opprette, legge inn data og hente ut rapporter fra en database med en viss kompleksitet (f.eks. 10-15 tabeller og 5-10 relasjoner ) Generell kompetanse: forklare og eksemplifisere fordelene med å benytte en database og vurdere om disse er til stede i konkrete tilfeller skissere livsløpet til en typisk database: modellering, opprettelse, bruk, revisjon, og eventuell migrasjon. forklare hvilke lover og regler som gjelder for lagring og bruk av personoppplysninger i Norge. Gjennomføring Forelesninger, øvinger og selvstudium. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 100 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 14 Øving 40 Vurdering 6 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy MySQL Database Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Etter å ha fullført emnet skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk), og utføre grunnleggende administrative oppgaver. Vurderingstype Skriftlig Vurdering Flervalgseksamen (25%) Skriftlig eksamen (75%) Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Database Systems. A Practical Approach to Design, Implementation, and Management Thomas Connolly & Begg, Carolyn Addison Wesley 2014 ISBN-10: 0132943263 ISBN-13: 978-0132943260 6. Bok Pensum
DS2100 Animasjon Emnenivå Bachelor Emnekode DS2100 Emnenavn Animasjon Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Hrafnhildur Jonasdottir Tilsynssensor Bård R.Gunnerud Godkjenningsdato 30.05.2012 Hensikt I dagens samfunn er det stadig en utvikling i teknologi, applikasjoner og teknikker. Animasjon knytter tradisjonelle teknikker som historiefortelling, tegning og konstruksjon sammen med ny teknologi innenfor kanaler som reklame, spill, film, mobiltelefoni, kunst, internett osv. Animasjon hjelper oss å kommunisere og visualisere våre budskap gjennom disse kanalene og spiller en stor rolle i utdanning, underholdning, industri og kunst. I løpet av emnet vil studenten ha tilegnet seg kunnskap og ferdigheter til å lage en kort animasjonsfilm med lyd, samt vise forståelse innenfor dramaturgi og filmkunnskap til å kommunisere et gitt budskap gjennom visuelle grep. Studenten skal kunne vise til kreativog kritisk tenkning knyttet til animasjon. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten kunne: o forklare virkemåten til, og produksjonsmåten for, ulike animasjons-teknikker og uttrykk o beskrive rollen til manus, storyboard, lyd og etterarbeid i produksjon av (egen) animasjonsfilm o gjengi og benytte regler og teori innenfor filmkunnskap og dramaturgi til å analysere animasjonsfilm o beskrive de spesifikke visuelle virkemidlene som benyttes i animasjonskultur Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: o demonstrere ferdigheter innenfor tegning, fotografering, lyd og filmredigering gjennom å kunne skape en enkel animasjonsfilm fra ide til ferdig produkt o demonstrere ulike teknikker for å lage en animasjonsfilm o utvikle et eget animasjonsuttrykk o benytte ulike digitale verktøy og filformater til å produsere, publisere og distribuere animasjoner. Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne: o demonstrere kreativ og kritisk tenkning og kommunikasjonsevner gjennom animasjonsteknikker
Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på kombinasjon av forelesning, prosjektarbeid, og individuell skriftlig prøve Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en kort animasjonsfilm med lyd, samt vise forståelse innenfor dramaturgi og filmkunnskap til å kommunisere et gitt budskap gjennom visuelle grep. Studenten skal kunne vise til kreativ og kritisk tenkning knyttet til animasjon. Pensum publiseres på emnesiden i It's Learning Vurderingstype Innlevering Vurdering Mappevurdering (se emnesiden) Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Ideas for the Animated Short: Finding and Building Stories Karen Sullivan, Kate Alexander og Gary Schumer Elsevier 2013 9780240818726 2. utg Bok Pensum
DS2200 Digital kultur Emnenivå Bachelor Emnekode DS2200 Emnenavn Digital kultur Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Faltin Karlsen Tilsynssensor Anders Fagerjord, UiO Godkjenningsdato 08.05.2013 Hensikt Internett har stor innflytelse på hvordan vi kommuniserer og våre liv, både privat og i kommersielle sammenhenger. Innen mange bransjer har Internett bidratt til å bryte ned skillet mellom produsent og tjenesteyter på den ene siden, og brukere og konsumenter på den andre. I dag påvirker brukerne ofte direkte hvordan nye produkter, tekster og tjenester utformes. Samtidig gir Internett helt nye muligheter for å overvåke brukernes adferd og å styre tilgang til informasjon, i tillegg til at skillet mellom privat og offentlig blir mye mer uklart og det blir enklere for flere å delta som aktive brukere. Emnet Digital kultur behandler disse temaene fra hovedsakelige humanistiske og medievitenskapelige kulturteoretiske tilnærminger gjennom fokus på generell kultur- og medieforståelse knyttet opp mot digitale kulturfenomener. Klassiske og moderne kulturteorier og tradisjoner benyttes i analyser og drøftinger av produsenter, innhold/tekster, forbrukere og kommunikasjonskanaler. Studentene lærer hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes for å kontekstualisere, belyse, diskutere og problematisere disse fenomenene. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal kjenne til sentrale kulturteoretiske perspektiver og tradisjoner, og vite hvordan disse kan belyse forskjellige aspekter og problemstillinger rundt digitalekulturfenomener. Sentrale perspektiver og tradisjoner inkluderer semiotikk, retorikk,hermeneutikk, ideologikritikk og postmodernisme. Sentrale fenomener inkluderer sosialemedier, produsage, transmediering, franchising, kollektiv intelligens og spillkultur. Studentene skal kjenne til akademisk tenkning og skriving som genre, med fokus på analyse, drøfting, kildekritikk og referanseteknikk. Ferdigheter
Studentene skal kunne kritisk reflektere over og bruke fagstoff i analyser og drøftinger samt skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Studentene skal kunne utvikle en strategi for bruk av sosiale medier i forretningssammenheng Generell kompetanse Studentene skal kjenne til sentrale klassiske og moderne kulturteorier og kritisk anvende disse i forståelse og analyser av kulturfenomener Studentene skal kunne problematisere ulike tilnærminger rundt bruk av digitale medier i offentlig, kommersiell, og privat sammenheng. Studentene skal kunne kritisk anvende fagstoff i egne akademiske tekster og presentasjoner som følger god akademisk skikk med hensyn til problemstilling, struktur, innhold,argumentasjon og referanseteknikk. Gjennomføring Emnet gjennomføres som fellesforelesninger og som samlinger i mindre grupper. Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre minst en presentasjon av et tema de har jobbet med i grupper. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 104 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 24 Øving 24 Vurdering 24 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Studentene vil benytte enkle og gratis tilgjengelig publiseringsverktøy og sosiale medier som flickr, posterous, facebook og twitter. Disse tjenestene vil brukes aktivt i undervisningen. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal vite hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes til å kontekstualisere, belyse og problematisere disse fenomenene. Studenten skal kunne skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Pensum Gripsrud, Jostein: Mediekultur, mediesamfunn Universitets-forlaget 2011 (4. utg) ISBN 9788215017921 Detaljert oversikt over hvilke kapitler som skal være med vil oppgis før oppstart. Vurderingstype Innlevering Vurdering I semesteret må det leveres to kvalifikasjonsoppgaver. I forbindelse med siste innlevering må man også delta på en muntlig eksamen.
Litteraturliste: Tittel Forfatt er Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Komment ar Typ e Litterat ur Cultural Theory and Popular Culture: An Introduction Mediekultur, mediesamfun n Storey, John Gripsrud, Jostein Routledge Universitetsforlag et 2015 978-1138811034 2015 978821502587 2 7. utg Bok Pensum 5. utg Bok Pensum
DS3101 Webutvikling 1 Emnenivå Bachelor Emnekode DS3101 Emnenavn Webutvikling 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Rolando Tilsynssensor Christoph Schmitz Godkjenningsdato Hensikt Studentene skal gjennom Webutvikling 1 lære: - å bruke Photoshop for bildemanipulering og oppsett av skisser av nettside i et gridsystem - kunne strukturere en nettside med HTML og stilsette denne med CSS - kunne anvende JavaScript for å endre på HTML og CSS Læringsutbytte Kunnskap Kjenne til Universell Utforming og Accessibility Forstå begrepet semantikk i HTML-kontekst Forstå begrepet DOM (Document Object Model) Forstå hensikten med modularisering i JavaScript Kjenne til JavaScript-patterns Forstå hensikten med JavaScript-patterns Ferdigheter Anvende Photoshop for grunnleggende bilde og grafikkredigering Anvende et gridsystem for sidelayout Strukturere nettsider med HTML Anvende CSS for å lage forskjellige layouts og stilsette HTML Anvende media queries for responsivt design Validere HTML og CSS mot etablerte standarder (W3C) Anvende retningslinjer for Universell utforming (ref. WCAG) i nettsideutvikling Anvende diverse JavaScript-metoder/funksjoner Anvende JavaScript for å manipulere DOM Anvende JavaScript-patterns og bestepraksiser Generell Kompetanse Kunne strukturere nettsider semantisk riktig Kunne skrive kode på en ryddig og strukturert måte med logisk navngivning av elementer/komponenter og kjenne til prinsipper som DRY (Don t Repeat Yourself) Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk
Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 72 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Photoshop CS6 eller senere versjoner. Helst extended, men annen utgaver fungerer, med noen begrensninger, også for emnet. HTML-editor som for eksempel DreamWeaver, Sublime Text, Text Wrangler, Coda e.l. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur HTML, CSS and JavaScript - All in One Julie C. Meloni SAMS 2012 ISBN- 13: 978-0- 672-33332- 3 1 Bok Pensum
DS4101 Webutvikling 2 Emnenivå Bachelor Emnekode DS4101 Emnenavn Webutvikling 2 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Rolando Gonzalez Tilsynssensor Christoph Schmitz Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med dette emnet, sammen med Webutvikling 1, er å gi studenter kunnskap og ferdigheter innen sentrale teknologier innen webutvikling. I webutvikling 2 lærer studentene det mest brukte innenfor JavaScript-bibliotek og får innføring i utvikling på backend-siden i.net/c#. Studenten skal gjennom emnet få en forståelse av hvordan en webapplikasjon henger sammen fra database (eller annen datakilde) til utførelse av CRUD (Create, Read, Update, Delete) mot databasen gjennom et nettgrensesnittet. Forutsetninger Emnet bygger videre på Webutvikling 1 og tar utgangspunkt i at studenten har erfaring med HTML, CSS, JavaScript og grunnleggende programmering inklusivt objektorientert programmering. Læringsutbytte Kunnskap - Forstå hva et JavaScript-rammeverk er - Forstå hvordan og hvorfor man bruker JavaScript-rammeverk - Vite fordelene med å benytte MVC som arkitektur-pattern - Forstå hvordan front-end og back-end henger sammen i en nettapplikasjon som inkluderer en database (eller annen datakilde) Ferdigheter - Kunne bruke jquery-velgere for traversering - Kunne bruke jquery for endring av HTML og CSS - Kunne bruke jquery for enkel animasjon - Kunne bruke jquery og JavaScript sammen - Kunne jobbe med et.net/c# MVC prosjekt i Visual Studio
- Kunne jobbe med en lokal database (eller annen datakilde) i Visual Studio - Kunne utføre CRUD mot lokal database (eller annen datakilde) i Visual Studio gjennom et nettgrensesnitt Generell Kompetanse - Kunne få er erfaring med å lage en webapplikasjon hvor både front-end og back-end utvikling inngår med HTML, CSS, JavaScript/jQuery,.Net/C# og lokal database (eller annen datakilde) Gjennomføring 12 forelesninger a 4 timer inklusivt laboppgaver/oppgaver underveis i forelesningen Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 52 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 40 Vurdering 60 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy jquery/javascript, HTML og CSS Hvilken som HTML-editor. For eksempel Brackets eller Sublime Text..NET/C# Visual Studio 2013 (eller senere versjon) Express for Web Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst I webutvikling 2 lærer studentene det mest brukte innenfor JavaScript-bibliotek og får innføring i utvikling på backend-siden i.net/c# MVC. Studenten skal gjennom emnet få en forståelse av hvordan en webapplikasjon henger sammen fra database (eller annen datakilde) til utførelse av CRUD mot databasen gjennom et nettgrensesnittet. Pensum jquery in Action Bibeault, B., Katz, Y. Manning 2015 9781617292071 3 Bok Støttelitteratur Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur jquery in Action Bibeault, B., Katz, Y. Manning 2015 9781617292071 3 Bok Pensum
IS3100 ERP-systemer Emnenivå Bachelor Emnekode IS3100 Emnenavn ERP-systemer Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Moutaz Haddara Tilsynssensor Erlend Alfnes, NTNU Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med ERP-systemer er å bygge opp kunnskap om og forståelse for bruk av Enterprise Resource Planning (ERP) i virksomheter. Emnet gir en grunnleggende innføring i ERP systemer både teknisk og organisatorisk. Det legges vekt på planlegging, implementering, bruk og vedlikehold av ERP-systemer. Studenten skal også oppnå en grundig forståelse for forretningsmodellering som en basis for utvikling og konfigurering av forretningsapplikasjoner. Ved hjelp av anerkjente notasjoner, teknikker og verktøy for analyse av forretningsprosesser skal studentene kunne konfigurere en ERP applikasjon for små og mellomstore virksomheter. Forutsetninger Generell studiekompetanse og grunnleggende IT-kunnskaper. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Kunnskap Beskrive og analysere en virksomhets verdikjede og IT-systemer Kjenne til begrepet Business Process Management Kjenne til organisatoriske forhold som blir berørt ved endringer eller innføring av en forretningsprosess Ferdigheter Gjennomføre implementering, bruke og vedlikeholde et ERP-system Kunne bruke notasjoner, teknikker og verktøy for å analysere en forretningsprosess Generell Kompetanse Forstå oppbygning og bruk av ERP-systemer i ulike virksomheter Kunne kritisk analysere og evaluere en virksomhets forretningsprosesser Gjennomføring Emnet går over ett semester med forelesninger og lab-øvinger. Det vil være 3 mappeelementer: Skriftlig oppgave, presentasjon og prøve. Anbefalt tidsbruk
Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 100 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 14 Øving 40 Vurdering 6 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy SAP Business One 8.8 Microsoft Office Visio 2011 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet ERP-systemer er en generell innføring i ERP som et system for å øke verdiskapingen i en virksomhet. Studenten kan konfigurere en ERP-applikasjon for små- og mellomstore virksomheter, og ved hjelp av BPMN-modellering, teknikker og verktøy for analyse av forretningsprosesser forstå hvordan endringer påvirker en virksomhets prosesser, mennesker, systemer og organisasjon. Pensum Virksomhetsens verdikjede og IT-systemer Business Process Management Forretningsprosesser Notasjoner for å beskrive forretningsprosesser Organisasjonsstrukturer Oppbygging og bruk av et ERP-system Vurderingstype Skriftlig Vurdering Innlevering teller 25% og skriftlig vurdering teller 75%. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Modern ERP: Select, Implement Marianne & Use Bradford Lulu 2010 978-2. utg 0557434077 Today's Bok Pensum Advanced Business Systems
IS4100 CRM-systemer Emnenivå Bachelor Emnekode IS4100 Emnenavn CRM-systemer Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Moutaz Haddara Tilsynssensor O.Stian Lundquist, Skill AS Godkjenningsdato 07.11.2014 Hensikt Hensikten med CRM-systemer er å bygge opp kunnskap om og forståelse for bruk av Customer Relationship Management (CRM) i virksomheter. Emnet gir en grunnleggende innføring i CRM-systemer både teknisk og organisatorisk. Forutsetninger Generell studiekompetanse og grunnleggende IT og BPMN-kunnskaper. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap Kjenne til sentrale CRM-begreper Kjenne til betydningen sosial CRM Kunne beskrive hva som menes med en forretningsmodell Kunne beskrive verdien av CRM i ulike virksomheter Kunne beskrive hvordan CRM brukes i salg, markedsføring og kundeservice Ferdigheter Kunne gjennomføre implementering, bruke og vedlikeholde et CRM-system Kunne bruke notasjoner, teknikker og vertøy for å anslysere en forretningsprosess Kunne bidra til å utvikle en CRM strategi Generell Kompetanse Forstå oppbygning og bruk av CRM-systemer i ulike virksomheter Kunne kritisk evaluere en virksomhets bruk av et CRM-system Kjenne til de etiske og lovmessige sidene ved CRM Gjennomføring Emnet går over ett semester med forelesninger og lab-øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk
Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 32 Øving 20 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Microsoft Dynamics CRM Online Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet CRM-systemer er en generell innføring i Customer Relationship Management for å øke verdiskapingen i en virksomhet gjennom salg, markedsføring og kundeservice. Studenten kan konfigurere en CRM-applikasjon for små- og mellomstore virksomheter, og bidra med i utviklingen av en CRM-strategi. Vurderingstype Skriftlig Vurdering Innlevering (25%) og skriftlig (75%). Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur CRM at the Speed of Light, Fourth Edition: Social CRM 2.0 Paul Strategies, Greenberg Tools, and Techniques for Engaging Your Customers McGraw- Hill November Osborne 18, 2009 0071590455 4 edition Media Bok Pensum
IS5100 Datavarehus og -arkitektur Emnenivå Bachelor Emnekode IS5100 Emnenavn Datavarehus og -arkitektur Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Bjørnar Mæland (+ Wanda Presthus) Tilsynssensor Ketil Stadskleiv, Bokbasen Godkjenningsdato 31.01.2013 Hensikt Emnet gir en grunnleggende innføring i hvordan integrerte data kan muliggjøre sofistikerte metoder for dataanalyse. Studenten lærer ulike typer arkitekturer for å samle inn, strukturere og visualisere data. Ved hjelp av moderne verktøy bearbeides store datamengder til relevant informasjon for en virksomhet. Forutsetninger Generell studiekompetanse. Kjennskap til databaser/sql er en fordel. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap Kjenne til sentrale begreper innen datavarehus og arkitektur Kunne skille mellom top-down og bottom-up arkitektur Kunne beskrive hvordan datavarehus kan skape verdi for en virksomhet Ferdigheter Kunne modellere data for et datavarehus Kunne bygge en datakube og laste inn data Generell Kompetanse Være i stand til å gjennomføre en ETL-prosess Kunne kritisk evaluere en virksomhets bruk av datavarehus og arkitektur Gjennomføring Emnet går over ett semester med forelesninger, gruppeoppgaver og lab-øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12
Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy SAP Business Warehouse Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Datavarehus og arkitektur gir grunnleggende innføring i hvordan en virksomhets data kan samles inn, struktureres og analyseres. Studenten behersker grunnleggende teori og har erfaring med datavarehusapplikasjon fra en ledende leverandør. Pensum Sharda et al (2014) Business Intelligence and Analytics. Systems for Decision Support, 10. utg. Prentice Hall Materiale for bruk av teknologi deles ut. Vurderingstype Mappevurdering Vurdering 3 individuelle mappeeleementer. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Business Intelligence Ramesh and Sharda, Analytics: Dursun Systems Delen, for Efraim Decision Turban Support Pearson 2014 978-1292009209 10. utg Denne boken brukes i to emner på E- businessprogrammet i 5. semester. Bok Pensum
IS5200 Business Intelligence Emnenivå Bachelor Emnekode IS5200 Emnenavn Business Intelligence Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Wanda Presthus Tilsynssensor Ketil Stadskleiv, Bokbasen Godkjenningsdato 31.01.2013 Hensikt Business Intelligence (BI) gir en grundig innføring i hvordan tolkning av data kan lede til bedre beslutninger samt hvordan dette skaper verdi for ulike virksomheter. Emnet dekker både teori og bruk av sluttbrukerverktøy for rapportering, dashboards og datamining. Forutsetninger Generell studiekompetanse. Noe kjennskap til regneark og statistikk er en fordel. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap Kjenne til sentrale BI-begreper (prosess, verktøy, produkt) Kunne beskrive BIs utvikling Kunne beskrive hvordan BI kan føre til bedre beslutninger i ulike virksomheter Ferdigheter Kunne bruke ulike typer sluttbrukerverktøy Ha erfaring med rapportering, data mining, visualisering Generell Kompetanse Forstå hvordan BI kan skape verdi på en innovativ måte Kunne kritisk evaluere en virksomhets bruk av BI sluttbrukerverktøy Kunne gjenkjenne etiske problemstillinger Gjennomføring Emnet går over ett semester med forelesninger, gruppeoppgaver og lab-øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 49
Øving 40 Vurdering 3 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Microsoft Excel Open-source verktøy Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Business Intelligence gir grunnleggende innføring i hva begrepet innebærer samt hvordan Business Intelligence kan skape verdi for ulike typer virksomheter. Studenten behersker grunnleggende teori, bruk av moderne Business Intelligence sluttbrukerverktøy, og er klar over etiske problemstillinger. Pensum Sharda et al (2014) Business Intelligence and Analytics. Systems for Decision Support, 10. utg. Prentice Hall Forskningsartikler og how-to's for teknologi deles ut Vurderingstype Skriftlig Vurdering Skriftlig prøve (100%) uten hjelpemidler Litteraturliste: Tittel Forfatte r Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommentar Typ e Litteratu r Business Intelligenc e and Analytics: Systems for Decision Support Ramesh Sharda, Dursun Delen, Efraim Turban Pearson 2014 9781292009209 10. utg Denne boken brukes i to emner på E- businessprogramme Bok Pensum t i 5. semester.
IS6100 IT og innovasjon Emnenivå Bachelor Emnekode IS6100 Emnenavn IT og innovasjon Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Knut Rolland Tilsynssensor Ketil Stadskleiv, Bokbasen Godkjenningsdato 10.12.2015 Hensikt Hensikten er at studentene skal få praktisk og teoretisk innsikt i IT-baserte innovasjonsprosesser, gjennom å analysere og presentere kjente innovasjonsbedrifter, som Norwegian og Apple. Forutsetninger Studentene forutsettes å ha grunnleggende kunnskaper om forretningssystemer. Læringsutbytte Kunnskap Ha kunnskap om ulike teorier og modeller om IT-basert innovasjon Kjenne til den samfunnsmessige betydning av innovasjon Ferdigheter Kunne anvende disse teoriene i analyse av flere større casebeskrivelser Beherske noen teknikker for case-analyse Generell kompetanse Være i stand til å bidra i en innovasjonsprosess Kunne planlegge og gjennomføre en profesjonell muntlig presentasjon av en innovasjonsanalyse, med god skriftlig dokumentasjon Håndtere en åpen diskusjon om presentasjonen Gjennomføring Ulike modeller for IT-basert innovasjon blir presentert. Studentene skal analysere innovasjons-case i grupper. Hver gruppe skal fremføre en muntlig presentasjon for diskusjon i klassen. Modulen avsluttes med en individuell skriftlig eksamen. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 32 Øving 20
Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet gir praktisk og teoretisk innsikt i IT-basert innovasjon. Studenten kjenner til den konkurransemessige betydningen av innovasjon, og kan bidra i en IT-basert innovasjonsprosess. Pensum Forskningsartikler deles ut. Vurderingstype Skriftlig Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Service Design: From Insight to Implementation Polaine, Andy Rosenfeld 2013 Media 978-1933820330 Bok Pensum
PG2201 Unity Utvikling Emnenivå Bachelor Emnekode PG2201 Emnenavn Unity Utvikling Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tomas Sandnes Tilsynssensor Michael McCoy Jr. Godkjenningsdato Hensikt Emnet omhandler programmering og utvikling med spillutviklingsplattformen Unity. Studentene blir kjent med utviklingsmiljøets muligheter og effektiv bruk av dette. Studentene lærer å importere, bruke og scripte forskjellige spillobjekter ("assets") i en "scene" for dermed å opprette "levels" med grunnleggende spillfunksjonalitet. Forutsetninger PGR100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Kunnskap Lære grunnleggende C# syntaks, samt vite på hvilke måter språket skiller seg fra Java. Lære hvordan C# programmering kan brukes i Unity. Forstå hensikten med en "game loop" og hvordan denne er nødvendig for spill. Kjenne til Unitys event functions og bruksområdene for disse. Forstå hensikten med local og world koordinater. Kjenne til hvordan rotasjon, translasjon og skalering benyttes til å manipulere objekter. Kjenne til hvordan kollisjoner implementeres i Unity. Kjenne til hvordan mus, tastatur og gamepad kan benyttes for input. Ferdigheter Kunne benytte programmeringspråket C#. Beherske Unity utviklingsmiljøet, kunne opprette prosjekter og publisere de til forskjellige plattformer. Legge til spillmekanikk ved hjelp av programmering. Importere og anvende 3D-modeller, animasjoner, teksturer, lyder, "prefabs" og andre assets i Unity. Generell Kompetanse Planlegge, utvikle og publisere enkle spill. Gjennomføring 12 forelesninger med øvinger. Anbefalt tidsbruk
Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 92 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 24 Vurdering 60 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Unity Visual Studio Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet omhandler programmering og utvikling med utviklingsplattformen Unity. Pensum Lærebok. Ressurser publisert på emnesidene. Vurderingstype Innlevering Vurdering 1 innlevering. 1 hjemmeeksamen. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Unity Game Mike Development Geig in 24 Hours Sams Publishing 2013 978-0672336966 1. utg Kjøp bare EN av bøkene! Denne utgaven er lett tilgjengelig, men tar for seg forrige versjon av Unity. (Undervisningen Bok tar høyde for at enkelte studenter har denne utgaven av boka.) Pensum Unity Game Mike Development Geig in 24 Hours Sams Publishing 2015 978-0672337512 2. utg Kjøp bare EN av bøkene! Denne utgaven kommer rundt årsskiftet Bok Pensum
2015/2016, og får man tak i den til studiestart er det den beste løsningen. (Den er allerede tilgjengelig som ebok/pdf.)
PG5300 Web 2.0 og Ajax Emnenivå Bachelor Emnekode PG5300 Emnenavn Web 2.0 og Ajax Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Rolando Gonzales Tilsynssensor Christoph Schmitz Godkjenningsdato 09.05.2013 Hensikt Studenten skal ha en forståelse for hva Web 2.0 innbefatter, kunne lage WebServices med.net/c# og kunne hente ut og vise informasjon fra WebService med jquery ajax/json på en htmlside. Forutsetninger Emnet krever at studenten har grunnleggende kompetanse i html, css, javascript/jquery, objektorientert programmering,.net/c# og database Læringsutbytte Kunnskap - Forstå begrepet Web 2.0 - Forstå hvordan en WebService bygges opp Ferdigheter - Kunne lage xml-filer og jsonobjektlister - Kunne hente ut data fra json og xml (lokalt og eksternt) med jquery-ajax og vise på en side med enkel stilsetting - Kunne lage en WebService i Net/.C#som returnerer json/xml - Kunne hente ut data fra en WebService i C#/.Net og vise data på en side Generell kompetanse - Kunne bruke jquery og jquery Ajax for å hente ut data fra json og xml (både lokale filer og eksterne tjenester) - Kunne lage Webtjenester, hente ut informasjon fra disse og vise på nettside Gjennomføring Forelesning med øving.