Harhauggata 41B 6006 ÅLESUND MARKEDSVERDI Kr. 2 350 000 Oppdragsnr. Befaringsdato 20.08.2018 Rapportdato Rapportansvarlig Basert på NS 3600:2013 E-post: Tilstandsrapport 3600 kan kun utarbeides av godkjente medlemmer av Norges Takseringsforbund. 3ebfc5
Oppdragsnr. Gnr 120: Bnr 250 Befaringsdato 20.08.2018 Rapportdato Rapportansvarlig E-post: INNHOLD RAPPORTSAMMENDRAG...3 DOKUMENTKONTROLL...6 TEKNISK VERDI OG MARKEDSVERDI...7 EIENDOMSOPPLYSNINGER...8 AREALOPPLYSNINGER...9 VEDLEGG...9 TILSTANDSRAPPORT 3600 AVGRENSNINGER...11 HOVEDRAPPORT...12 REKKEHUS...12 OVERFLATER GENERELT...12 VÅTROM...12 KJØKKEN...14 ROM UNDER TERRENG...15 ILDSTED OG SKORSTEINER...15 INNVENDIGE TRAPPER...16 ETASJESKILLERE OG GULV PÅ GRUNN...16 TEKNISKE ANLEGG...16 RADON...17 INNVENDIG, ANDRE FORHOLD...17 YTTERVEGG...18 YTTERTAK...19 BALKONGER, TERRASSER, VERANDA, TRAPPER OG LIGNENDE...20 TERRASSER OG PLATTING PÅ TERRENG...20 GRUNNMUR, FUNDAMENTER...21 MUR, TERRENG, STIKKLEDNINGER, TANKER OG FRITTSTÅENDE BY......22 GEOLOGISKE FORHOLD...22 FORENKLET INFORMASJON OM ELEKTRISK ANLEGG...23 FORENKLET INFORMASJON OM BRANNTEKNISKE FORHOLD...24 DOKUMENTASJON...24 2 av 24
RAPPORTSAMMENDRAG OM TILSTANDSRAPPORT 3600 Tilstandsrapport 3600 er godkjent av Norsk takst. Bare takstmenn/takstingeniører som er godkjent av forbundet, kan utarbeide tekniske tilstandsanalyser som dokumenteres med en Tilstandsrapport 3600. Oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten og gi skriftlig tilbakemelding om eventuelle feil eller mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder også når oppdragsgiver benytter en eiendomsmegler. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Les utfyllende informasjon om Tilstandsrapport 3600 og dens avgrensninger i eget kapittel. Her gis også informasjon om klageordning for forbrukere. BESKRIVELSE AV EIENDOMMEN Rekkehusenhet fra 1963 beliggende i Harhauggata i Skarbøvika i Ålesund kommune. Nærområdet består i hovedsak av frittliggende eneboliger, og noe konsentrerte boliger samt offentlig hygg, noe industri ved sjøen. Kort avstand til barnehage, ungdomsskole og butikk. Ca 4 km vest for Ålesund sentrum. Eiendommen ligger i svakt skrånende terreng. Tomta er opparbeidet med plen, hekk, støpte platter/trapp, gjerde, utelys. Skiferplatter, støpt trapp, biloppstillingsplass etc. Utvendige forhold: Takkonstruksjon i betong. Metallplater som taktekking. Bygget er oppført i en kombinasjon av mur og bindingsverkkonstruksjon som var vanlig på byggetidspunktet. Antagelig murvegger mot nabo. Fasader er kledd med stående bordkledning dels fra byggeår og dels nyere. Stedvis noe fasadeplater, antagelig eternittplater. I 1. og 2.etg er det 2-lags trevinduer -malte trevinduer fra 1987. To nyere vinduer fra 2013. Enkle vinduer fra byggeår i kjeller. 2-fløya balkongdør i 2. etg mot vest fra 2009. Malt tredør med utvendig aluminiumsbelegg. Malt hovedytterdør av "nyere" dato. Malt balkongdør fra soverom i 1.etg fra ca 1986. Betong etg skille. Betong grunnmur. Innvendige forhold: 2.etg har parkett/laminat på gulv, malte/tapetserte/malte panelte vegger. Himlingsplater i himling på kjøkken, malt betong i stue. Malt glatt hvit kjøkkeninnredning antagelig fra 1980-tallet. Fliser over kjøkkenbenk. Oppvaskmaskin. Treterrasse mot vest med utgang fra kjøkken i 2.etg på ca 12 kvm. Terrassemarkise. 1.etg har parkett/fliser/vinyl på gulv, malte tapetserte vegger og noe panelte vegger og malte betonghimlinger. Badet er antagelig oppusset rundt 2000. Det har flislagte vegger og panelte himlinger. Flislagt gulv med gulvvarme. Innredning med nedfelt servant. Wc og dusjhjørne. Spotter i himling. Trebalkong med utgang fra soverom i 1.etg mot øst på ca 9 kvm. Kjeller har i den vestlige delen betonggulv, malte murflater og malte himlinger. Mot øst i hobbyrom etc er det oppofrede tregulv, tapetserte veggflater og malet himlinger. Vaskekjeller har ikke dagens krav til våtrom, men mer karakter av vaskekjeller med åpne murkonstruksjoner. Den har epoxybelegg på gulv med plastbrikketter opp på, malte murvegger. Malte betong himlinger. Skyllekar. Dør ut. Eldre soilsluk. Tekniske installasjoner: Peisovn i stue i 2,etg. Mursteinspipe fra byggeår. Oljebrenner i hall i 1.etg. Oljetank montert i bod i underetg. Avløpsrør av plast fra antagelig rundt 2000 og soilrør fra byggeår. Vannrør av kobber. Stoppekran i vaskekjeller. 3 av 24
Ca 200 l varmtvannstank fra 2015. Luft/luft varmepumpe montert i 1,etg. Skrusikringer i el-skap. OPPSUMMERING TILSTAND Rekkehusenhet fra 1963 beliggende i Harhauggata i Skarbøvika i Ålesund kommune. Boligen er endel oppgradert på 1980-tallet og noe senere bl.a. påbygg av terrasse i 2009, av særlige viktige forhold å ta hensyn til ved vurdering av eiendommens tilstand poengteres følgende forhold: Vaskekjeller har ikke noe våtromstandard, men fungerer som vaskekjeller. Tettesjikt på bad er usikkert utifrå observasjoner i sluk anbefaler installering av tett dusjkabinett. Kjøkken er slitt og står foran utbedring/utskiftning. Kjeller er i stor grad vurdert som sekundærareal med unntak av vaskekjeller, vil fungere ok til dette formålet. Overflater i huset står foran generell oppgradering. Jfr Rapportsammendrag. Dersom informasjon om rom eller bygningsdeler er gitt tilstandsgrad TG2, TG3 eller TGiU (ikke undersøkt) er dette angitt i rapportsammendraget. Ytterligere opplysninger er gitt i hovedrapporten. 4 av 24
BYGNINGSDELER MED TILSTANDSGRAD 3 STORT ELLER ALVORLIG AVVIK REKKEHUS Rom - bygningsdel Kontrollpunkt Evt. begrunnelse eller merknad Punkt i hovedrapport Vaskerom - Kjeller Oppsummering Vaskerom i underetg har ikke dagens krav til våtrom, 1.2.0 men mer vaskekjeller "standard" med åpne murkonstruksjoner. Innvendige trapper Innvendige trapper Åpninger i rekkverk større enn dagens forskriftskrav. Rekkverk mangler i trappeløp til kjeller. 10.1.1 BYGNINGSDELER MED TILSTANDSGRAD 2 VESENTLIGE AVVIK REKKEHUS Rom - bygningsdel Kontrollpunkt Evt. begrunnelse eller merknad Punkt i hovedrapport Overflater generelt Overflater - generelt Endel støvkondens/heksesot i himling i 2.etg. Ellers står overflater foran generell oppgradering. 0.1 Rekkehus Ildsteder og skorsteiner inne i huset Ildfast plate mangler på gulvet under sotluken. 9.1.1 Tekniske anlegg Avløp og vannrør Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt 12.1.1 på de eldre delene. Tekniske anlegg Ventilasjon Det er begrenset ventilering i kjeller. 12.1.7 Radon Radon Dokumentasjon på radonmåling foreligger ikke. 14.1.1 Rekkehus Kledning Gjenstår kledning på vegg mot nabo, ved saker på eternittplater må en påregne utskiftning av disse til annet materiale. 16.1.2 Rekkehus Vinduer Normal slitasjegrad utvendig på vinduene, stedvis vedlikeholdsbehov særlig innvendig. 16.1.3 Rekkehus Ytterdører Balkongdør i 1.etg mot øst har fuktskader i nedkant. Noe slitt/treg kjellerdør. 16.1.3 Yttertak Tekking (undertak, lekter og yttertekking) Ukjent alder på tekkingen, mindre felt med avskalling/rust. 17.1.2 Balkonger, terrasser, veranda, trapper og lignende Balkonger, terrasser, veranda, trapper og lignende Rekkverkene er for lavt ihht dagens krav. 18.1.1 Terrasser og platting på terreng Platting/heller/støpte dekker (på terreng og på spikerslag) som ligger inntil boligen Rekkverk mangler på forstøtningsmur ved kjellertrapp. 19.1.2 Grunnmur, fundamenter Grunnmur Påvist et mindre skråriss i mur i vaskekjeller mot nabo, 20.1.3 indikerer en mindre setning. Grunnmur, fundamenter Drenering og fuktsikring Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. 20.1.4 Mur, terreng, stikkledninger, tanker og frittstående byggverk Vann og avløp (stikkledninger) Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt 21.1.3 på hele eller deler av anlegget. Mur, terreng, stikkledninger, tanker og frittstående byggverk Oljetanker Tanken er godt synlig og synes å være i god stand, men påregnelig med utfasing og sanering av dine type anlegg. 21.1.5 5 av 24
Bad - 1. etasje Overflater gulv Krav til fall er ikke oppfylt, men det er fall til sluk. Hele 1.1.2 badet har ikke tilgang til sluk. Bad - 1. etasje Sluk, membran og tettesjikt (i gulv eller vegger) Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt 1.1.3 av membran, usikker utførelse. Kjøkken - 2. etasje Innredning Innredning er slitt. 2.1.6 2. etasje Etasjeskillere og gulv på grunn Målt avvik mellom 10-20 mm på kontrollerte steder 11.1.1 Elektrisk anlegg Oppsummering El anlegget er i stor grad av eldre dato, anbefaler på generelt grunnlag en gjennomgang av el-fagmann. D1 DOKUMENTASJON REKKEHUS Er det dokumentert at alle rom er godkjent og byggemeldt? Ja Nei DOKUMENTKONTROLL Egenerklæringsskjema og dokumentasjon fremlagt av eier Det er ikke funnet vesentlige avvik i forhold til egenerklæringsskjema og dokumentasjon. Dødsbo, egenerklæring ikke utfylt. Begrenset eierinformasjon. Derfor er heller ikke endel eierspørsmål under el-anlegg besvart. VERDIKONKLUSJON Dagens normale salgsverdi 2 350 000,- Anbefalt låneverdi 2 100 000,- VALDERØYA, Telefon: 922 36 850 6 av 24
TEKNISK VERDI OG MARKEDSVERDI Spesielle forhold Reguleringsmessige forhold Regulering: Eiendommen ligger i område som er regulert til boligbebyggelse. Tomt og område Om tomten: Eiendommen ligger i svakt skrånende terreng. Tomta er opparbeidet med plen, hekk, støpte platter/trapp, gjerde, utelys. Skiferplatter, støpt trapp, biloppstillingsplass etc. Beliggenhet: Rekkehusenhet fra 1963 beliggende i Harhauggata i Skarbøvika i Ålesund kommune. Nærområdet består i hovedsak av frittliggende eneboliger, og noe konsentrerte boliger samt offentlig hygg, noe industri ved sjøen. Kort avstand til barnehage, ungdomsskole og butikk. Ca 4 km vest for Ålesund sentrum. Opplysninger om adkomst, vann og avløp Tilknytning vann: Offentlig vanntilknytting Tilknytning avløp: Offentlig avløp Årlige kostnader Eiendomsskatt Kommunale avgifter (pr. mnd. Kr. 992) Kr. 11 898 Sum årlige kostnader Kr. 11 898 Teknisk verdiberegning Normale byggekostnader - for oppføring av tilsvarende bygg etter dagens forskriftskrav, med fradrag for elde, slitasje, utidsmessighet og annen fysisk forringelse. Kostnadsvurdering av angitte TG3 tiltak inngår i den generelle fradragsposten. Rekkehus Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr. 2 846 668 Sum samlede stipulerte fradrag for utidsmessighet, elde og vedlikeholdsmangler Kr. 950 000 Sum teknisk verdi Rekkehus Sum teknisk verdi bygninger Kr. 1 896 668 Kr. 1 896 668 Tomteverdi Beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad, inkludert infrastruktur, opparbeidelse og beplantning, og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Tomteverdi: Kr. 600 000 Kr. 2 496 668 Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: 7 av 24
Markedsverdi og låneverdi Den prisen som takstmannen mener eiendommen normalt kan omsettes for på befaringsdagen (normal salgsverdi). Det vil si den verdien som flere potensielle kjøpere er villige til å betale. Faktorer som har særlig betydning for markedsverdien er beliggenhet, standard på boligen, antall rom, tomt og størrelse. Markedsverdi (normal salgsverdi): Kr. 2 350 000 Låneverdi (forsiktig ansatt markedsverdi): Kr. 2 100 000 Begrunnelse for markedsverdi: Rekkehusenhet fra 1963 beliggende i Harhauggata i Skarbøvika i Ålesund kommune. Nærområdet består i hovedsak av frittliggende eneboliger, og noe konsentrerte boliger samt offentlig hygg, noe industri ved sjøen. Kort avstand til barnehage, ungdomsskole og butikk. Ca 4 km vest for Ålesund sentrum. Boligen er endel oppgradert på 1980-tallet - videre er bad oppusset tidlig på 2000-tallet, ny terrasse mot vest i 2009. Jfr ellers Rapportsammendrag og Oppsummering Tilstand. Basert på den visuelle befaringen, markedskunnskap og erfaring antas eiendommen å kunne omsettes for den stipulerte markedsverdi i dagens markedssituasjon. EIENDOMSOPPLYSNINGER BEFARING Kunde: Gjerde John Gunnar`s bo Tilstede: Befaring, dato: 20.08.2018. - Frode K. Mauren. Tlf. 922 36 850 OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1504 ÅLESUND Gnr: 120 Bnr: 250 Eiet/festet: Eiet Areal: 177 m² Arealkilde: Ambita Infoland Hjemmelshaver: Gjerde John Gunnar`s bo Adresse: Harhauggata 41B 6006 ÅLESUND 8 av 24
BYGNINGER PÅ EIENDOMMEN Rekkehus Byggeår: 1963 Kilde: Ambita Infoland AREALOPPLYSNINGER Arealmålingene i denne rapporten utføres etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling 2014, 2. utg.", som har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Ved motstrid eller tolkningstvil mellom NS 3940:2012 og takstbransjens retningslinjer legges takstbransjens retningslinjer til grunn. Det er bruken av rommet på befaringstidspunktet som avgjør om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Benevnelsen P-ROM betyr ikke at rommet er godkjent for den aktuelle bruken, og rommet kan derfor være i strid med byggteknisk forskrift eller mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken. "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling 2014" er tilgjengelig på www.norsktakst.no REKKEHUS Rekkehus, arealer Etasje Bruksareal BRA m² Anvendelse Totalt P-ROM 2. etasje 42 42 Kjøkken, stue m/trapp 1. etasje 42 42 Bad, hall m/trapp, vindfang, 2 soverom Kjeller 40 13 27 124 97 27 Sum bygning: S-ROM Primære rom Hall m/trapp, vaskerom Kommentar Sekundære rom Hobbyrom etc, bod 1, bod 2 VEDLEGG Vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Sider Offentlige planer Reguleringsplaner Situasjonskart 9 av 24
Tegninger Brukstillat./ferdigatt. Eiendomsdata.no Infoland.no Norges Eiendommer 10 av 24
TILSTANDSRAPPORT 3600 AVGRENSNINGER STRUKTUR, REFERANSENIVÅ OG TILSTANDSGRADER Tilleggsundersøkelser Rapportens omfang, struktur, metode og begrepsbruk følger i hovedsak Norsk Standard NS 3600:2013 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig), NS 3424:2012 (Tilstandsanalyse av byggverk) og veiledningene til dem. Tilstandsanalysen som ligger til grunn for Tilstandsrapport 3600, kan etter avtale utvides til også å omfatte tilleggsundersøkelser. Referansenivået som brukes i rapporten er forskrifter og byggeskikk ved byggeåret og andre krav til tilstand som tilsvarer tilstandsgrad 0 (TG0), gitt av NS 3600. Hvis ikke annet fremgår, er opplysninger om årstall, utskiftninger, vann og avløp, adkomstvei, isolasjon, drenering m.m. i samsvar med opplysninger og dokumentasjon fra rekvirent eller tilstedeværende. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for vurderingen, er ikke takstmannens ansvar. Rapporten beskriver avvik, altså en tilstand som er dårligere enn referansenivået. Rapporten framhever normalt ikke positive sider ved boligen ut over det som fremgår av tilstandsgradene. Rapporten gir en beskrivelse og vurdering av byggverk og bygningsdeler som takstmannen/takstingeniøren har observert, og som har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler. Tilstanden angis i rapporten slik: Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen avvik Tilstandsgrad 1, TG1: Mindre eller moderate avvik Tilstandsgrad 2, TG2: Vesentlige avvik Tilstandsgrad 3, TG3: Stort eller alvorlig avvik Tilstandsgrad TGiU: Ikke undersøkt / ikke tilgjengelig for undersøkelse. Ved TG0 og TG1 gis det normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad, fordi bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. TG0 gis normalt kun når bygningsdelen er nyere enn 5 år. For anbefalte tiltak ved TG2 og TG3 må leser av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme. Branntekniske forhold og elektriske installasjoner Takstmannen/takstingeniøren gir informasjon om branntekniske forhold og elektriske installasjoner i boligen (NS 3600 tillegg D og E). Takstmannen/takstingeniøren kan anbefale å konsultere offentlige myndigheter eller kvalifisert elektrofaglig fagperson ved behov for grundigere undersøkelser. Presiseringer og avvik fra referansenivået i NS 3600 For noen kontrollpunkter har organisasjonene bak Tilstandsrapport 3600, også etter dialog med andre interessenter, funnet det riktig å presisere eller avvike fra referansenivået i NS 3600. I Tilstandsrapport 3600 gjelder dette følgende kontroller: Kostnadsvurdering av TG3 tiltak er fjernet som eget punkt i rapporten. Kostnader for TG3 tiltak inngår imidlertid i den generelle elde- og slitasjeposten i teknisk verdifastsetting. Manglende dokumentasjon av utførelse gir alene ikke TG2. Det må være påvist tekniske avvik, alderssymptom eller andre risikoforhold for å gi vurdering TG2. Ved sjekk av fall mot sluk på våtrom brukes prosjekterte eller preaksepterte ytelser iht. byggteknisk forskrift. Ved sjekk av ventilasjon er referansenivået endret til krav ved byggeår. Ved sjekk av skjulte anlegg for vann og avløp uten dokumentasjon er kvalitet og alder vurdert. Innfelt belysning (downlights) demonteres ikke for å sjekke dampsperren bak. Dette av hensyn til takstmannen/takstingeniøren kompetanse og risikoen for skade Når det ikke er synlig membran og det mangler dokumentasjon, men membranens funksjon synes å være ivaretatt, gjøres en skjønnsmessig vurdering av takstmannen/ takstingeniøren. Dersom ikke fukt påvises (fuktsøk) i våtrom, rom under terreng og spesialrom, foretas kontroll av fukt i konstruksjonen (etter eiers aksept). For å utføre kontrollen må takstmannen/takstingeniøren ta hull, enten med hullsagbor (ca 73 mm) eller mindre hull (ca 10 mm). Når våtrom har synlig og tett membran, og det vurderes å være lite formålstjenlig å ta hull for kontroll av fukt i konstruksjonen, kan det gis bedre tilstandsgrad enn TG2. For å unngå ulik tolkning om hvilke forskriftskrav som skal ligge til grunn ved sjekk av rekkverk, er det i takstmannen/takstingeniøren instruks presisert at det er dagens forskrifter som skal ligge til grunn for kontrollen. Ved sjekk av teknisk anlegg blir ikke stoppekran og stakeluker funksjonsprøvd. Støy på utendørs tekniske anlegg sjekkes for ulyd uten målinger. Kontroll av romfunksjoner for P-ROM utføres kun når det ikke foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, eller når tegninger ikke stemmer med dagens bruk. Dersom undersøkelser ikke er inkludert i oppdraget vil det fremgå under takstmannen/takstingeniøren egne premisser. BEFARINGEN NS 3424 (Tilstandsanalyse av byggverk) har undersøkelsesnivåer fra 1 til 3. Tilstandsrapport 3600 er i hovedsak basert på undersøkelsesnivå 1, som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving). Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller rom som er spesielt utsatt for fuktighet, blir særlig grundig inspisert. Flater som er skjult av snø eller på annen måte ikke er tilgjengelig eller skjult, blir ikke kontrollert. Det foretas ikke funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. Det gis ingen vurdering av boligens tilbehør, hvite- og brunevarer og annet inventar. Dette gjelder også integrert tilbehør. Yttertak inspiseres normalt på innsiden fra loftet og utvendig fra stige. Yttertaket inspiseres likevel bare fra bakken dersom en stige ikke er reist forsvarlig til befaringen. Stikkprøvetakninger er utvalgt tilfeldig og kan innebære kontroll under overflaten med spiss redskap eller lignende. UTTRYKK OG DEFINISJONER Tilstand: Byggverkets eller bygningsdelens tekniske, funksjonelle eller estetiske status på et gitt tidspunkt. Symptom: Observerbart forhold som gir indikasjon på hvilken tilstand et byggverk eller en bygningsdel befinner seg i. Benyttes ved beskrivelse av avvik. Skadegjørere: Zoologiske eller biologiske skadegjørere, i hovedsak råte, sopp og skadedyr. Fuktsøk: Overflatesøk med egnet søkeutstyr (fuktindikator) eller visuelle observasjoner. Fuktmåling: Måling av fuktinnhold i materiale eller i bakenforliggende konstruksjon ved bruk av egnet måleutstyr (blant annet hammerelektrode og pigger). Utvidet fuktsøk (hulltaking): Boring av hull for inspeksjon og fuktmåling i risikoutsatte konstruksjoner, primært i tilstøtende vegger til bad, utforede kjellervegger og i oppforede kjellergulv. TAKSTMENN/TAKSTINGENIØRER OG TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av Norsk takst har profesjonelle takstmenn som blant annet utarbeider Tilstandsrapport 3600. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmannen/takstingeniørene i foretaket holder. Når en takstmannen/takstingeniørene er sertifisert vil takstmannen/takstingeniørene ha rett til å benytte forbundets godkjenningsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han har de nødvendige faglige kvalifikasjoner for oppdraget. Takstmannen/ takstingeniørene skal etterleve de etiske reglene og det generelle regelverket for sin organisasjon og utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING FOR FORBRUKERE Klagenemnda for takstmenn er et lavterskel tvisteløsningsorgan i samarbeid mellom Forbrukerrådet, NTF. Formålet med nemnda er å gi forbrukere en rimelig og rask klageadgang. Nemnda skal arbeide fritt og uavhengig av særinteresser, og gir rådgivende uttalelser. For mer informasjon om klagenemnda, se www.takstklagenemnd.no 11 av 24
HOVEDRAPPORT REKKEHUS OVERFLATER GENERELT 0.1 Overflater - generelt Det er sjekket for skader på overflater og knirk. Det er sett etter fuktskjolder og det er foretatt fuktindikasjon. Det er sett etter støvkondens, heksesot og svertesopp, spesielt i soverom. Dersom boligen har rom under terreng er setninger og jordtrykk sjekket, og det er sett etter skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Dersom boligen har loft er tetthet rundt gjennomføringer sjekket. For nedbøyning og skjevheter, se punkt 11. 2.etg har parkett/laminat på gulv, malte/tapetserte/malte panelte vegger. Himlingsplater i himling på kjøkken, malt betong i stue. 1.etg har parkett/fliser/vinyl på gulv, malte tapetserte vegger og noe panelte vegger og malte betonghimlinger. Kjeller har i den vestlige delen betonggulv, malte murflater og malte himlinger. Mot øst er det oppofrede tregulv, tapetserte veggflater og malte himlinger. Endel støvkondens/heksesot i himling i 2.etg. Ellers står overflater foran generell oppgradering. Jfr vurdering. VÅTROM 1.1 Bad - 1. etasje 1.1.1 Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Vinduer og dører i våtsonen er sjekket. Materialets egnethet er vurdert. Overflater vegger og himling: Badet er antagelig oppusset rundt 2000. Det har flislagte vegger og panelte himlinger. 1.1.2 Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og overganger, knirk, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sjekket at standardens krav til fall på gulvet er oppfylt; minimum 1:50 i en avstand av 80 cm fra sluket eller 1:100 på hele gulvet, kombinert med en minimumshøyde på 25 mm fra slukrist til toppen av membranen ved dør. Alternativt at det finnes en dokumentert, prosjektert, løsning iht. forskrifter. Overflater gulv: Badet har flislagt gulv fra ca 2000. Gulvvarme. Det er målt ca 5 mm fall fra gulv ved terskel til topp slukrist. Krav til fall er ikke oppfylt, men det er fall til sluk. Bunnlist/oppkant ved dusj er høyere enn topp membran ved dør. Ingen sluk utenfor dusj. Vann på gulv utenfor dusj vil samles opp og renne ut gjennom dør i stedet for å renne til sluk. Det må lages avrenningsmulighet inn til dusj/sluk. Utifra andre avvik og alder anbefales sterkt installering av tett dusjkabinett. 12 av 24
1.1.3 Sluk, membran og tettesjikt (i gulv eller vegger) Sluk, rørgjennomføringer og alder på membran er sjekket. Fuktsøk er utført. Plastsluk fra antagelig ca 2000. Ikke påvist synlig tegn til membran, men vanskelig å vurdere. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt av membran, usikker utførelse. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at alle forhold med tettesjiktet, våtsone, sluk, røranlegg mv. dokumenteres. 1.1.5 Ventilasjon Avtrekk (funksjon og type) samt overstrømningsmulighet (tilluft) fra tilstøtende rom er sjekket. Mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. 1.1.6 Sanitærutstyr og innredning Det er sjekket for skader på overflater på utstyr og innredning. Drens ved innebygde sisterner er sjekket. Utstyr er ikke funksjonstestet. Innredning med nedfelt servant. Wc og dusjhjørne. 1.1.7 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Ventilasjonskanal ut over tak. 1.2 Vaskerom - Kjeller 1.2.0 Oppsummering Vaskekjeller har ikke dagens krav til våtrom, men mer karakter av vaskekjeller med åpne murkonstruksjoner. Den har epoxybelegg på gulv med plastbrikketter opp på, malte murvegger. Malte betong himlinger. Skyllekar. Dør ut. Eldre soilsluk. Vaskerom i underetg har ikke dagens krav til våtrom, men mer vaskekjeller "standard" med åpne murkonstruksjoner. Rommet har ikke dagens krav til våtrom - men bærer mer preg av vaskekjeller - vil fungere som dette med åpne murkonstruksjoner, men ikke noe form for tettesjikt. 13 av 24
KJØKKEN 2.1 Kjøkken - 2. etasje 2.1.4 Avtrekk Avtrekk over komfyr og mulighet for forsert (økt) avtrekk ved matlaging er sjekket. Ved eventuelt gasskomfyr og avstand til avtrekk, se punkt 12.6. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. Defekt lysbryter. 2.1.5 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Ventilasjonskanal ut på yttervegg. 2.1.6 Innredning Det er sjekket for skader på overflater på innredningen. Malt glatt hvit kjøkkeninnredning antagelig fra 1980-tallet. Fliser over kjøkkenbenk. Oppvaskmaskin. Innredning er slitt. Innredningen må utbedres/vurderes skiftes ut. 14 av 24
ROM UNDER TERRENG 5.1.3 Konstruksjon Fuktmåling er utført med hammerelektrode eller tilsvarende. Dersom ikke fukt er påvist ved måling, er det foretatt hulltaking for ytterligere kontroll (situasjonsavhengig, avklares med kunde). Det er sjekket for skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Konstruksjon og materialers egnethet og risikopotensiale er vurdert. Kjeller har i den vestlige delen med boder/vaskekjeller åpen mur. Det er her malte murflater, men ikke påvist vesentlig malingsavskalling som indikerer fuktgjennomdtrening. I hobbyrom mot øst er det utforede trevegger og oppofrede tregulv. Det er videre oppforet tregulv. Rommet er vurdert som sekundærareal. Det er foretatt fuktmålinger med hammerelektroder i både gulv og vegg - uten å påvise vesentlige unormale fuktnivåer; 14-15 %. Det er begrenset ventilering i kjeller. Ikke vurdert som primærareal - utover vaskekjeller og nødvendig adkomst dit. ILDSTED OG SKORSTEINER 9.1.1 Ildsteder og skorsteiner inne i huset Skorstein(er) innvendig i boligen er sjekket for synlige skader. Avstands- og tilgjengelighetskrav for skorstein og ildsted inklusive tilgjengelig feieluke er kontrollert. Fundament for ildstedet er sjekket. Dersom tilsynsrapport foreligger, er tilstanden vurdert på bakgrunn av den. Peisovn i stue i 2,etg. Mursteinspipe fra byggeår. Oljebrenner i hall i 1.etg. Oljetank montert i bod i underetg. Sotluke i bod i underetg. Tregulv under. Rekkehus: Ildfast plate mangler på gulvet under sotluken. Rekkehus: Ildfast plate må monteres. 15 av 24
INNVENDIGE TRAPPER 10.1.1 Innvendige trapper Det er sjekket om lysåpning i trappeløp, rekkverk/håndløper og balustre (stolper) er i henhold til dagens forskrifter. Funksjonalitet og overflater er sjekket. Det er sjekket om innfesting av trappeløp og opplegg for inntrinn er skadet. Tretrapp fra byggeår med tette trinn. Trerekkverk - høyde 0,9 m - åpning noe over 10 cm i rekkverk. Trapp til kjeller noe enklere og mangler rekkverk. Åpninger i rekkverk større enn dagens forskriftskrav. Rekkverk mangler i trappeløp til kjeller. Det er ikke krav om utbedringstiltak opp til dagens krav ang rekkverk, men anbefaler montering av rekkverk på kjellertrapp. ETASJESKILLERE OG GULV PÅ GRUNN 11.1.1 Etasjeskillere og gulv på grunn Skjevheter er sjekket med stikkprøver. Nedbøyning, stivhet samt råte m.m. er sjekket. Minimum to relevante rom per etasje er sjekket med målinger innenfor en diameter på 2m. 2. etasje: Største målte avvik er 9 mm i/på kjøkken. største målte avvik er 18 mm i/på stue. Betong etg skille. 1. etasje: Største målte avvik er 9 mm i/på soverom mot øst største målte avvik er 5 mm i/på hall. Betong etg skille. TG 2 2. etasje: Målt avvik mellom 10-20 mm på kontrollerte steder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at standardens krav til godkjente måleavvik for skjevheter ikke er oppfylt. Det er ikke registrert symptomer på funksjonssvikt, men vær oppmerksom dersom det registreres endringer. 2. etasje: Det er ikke behov for utbedringstiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må skjevheter rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. TEKNISKE ANLEGG 12.1.1 Avløp og vannrør Avrenning ved åpen vannkran er sjekket. Vannmengden (uten målinger) med åpne kraner er sjekket. Materiale og sammenkoplingspunkter ved synlige og tilgjengelige rør er sjekket. Isolasjon er sjekket. Stoppekran, stakeluke og lufting er lokalisert. Lukt er vurdert. Ved rør-i-rør er samleskap sjekket for tilgjengelighet. Avløp til rom med sluk og fôringsrør er sjekket. Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. For skjulte anlegg uten dokumentasjon er kvalitet og alder vurdert. Avløpsrør av plast fra antagelig rundt 2000 og soilrør fra byggeår. Vannrør av kobber. Stoppekran i vaskekjeller. Nyere stoppekran, hovedvannledning gjennom husrekka synes og å være skiftet ut. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på de eldre delene. 16 av 24
Det er ikke behov for utbedringstiltak utifra at anlegget fungerer i dag, men utifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. 12.1.3 Varmtvannsbereder Alder, plassering, avløp fra sikkerhetsventil og fundament på varmtvannsberederen er sjekket. Det er sjekket for lekkasjer og fuktskjolder. Ca 200 l varmtvannstank fra 2015. 12.1.7 Ventilasjon Type anlegg, funksjon og alder er vurdert. Det er sjekket om anlegget er i drift. I P-rom er avtrekk, ventiler og vinduer sjekket. Huset har veggventiler/vindusventiler og periodisk avtrekk fra kjøkken, en vanlig løsning på byggetidspunktet. Det er begrenset ventilering i kjeller. Ventilering i kjeller bør bedres, 12.1.8 Andre VVS-tekniske anlegg(eksempelvis luft/luft varmepumpe) Type anlegg og alder er undersøkt. Utstyr er sjekket for synlige skader og støy (ulyd). Luft/luft varmepumpe montert i 1,etg. Ikke funksjonsprøvd. RADON 14.1.1 Radon Radon forekommer først og fremst i kjelleretasjer og 1-3 etasjer over bakken. Dokumentasjon av eventuelle målinger og eventuelle gjennomførte tiltak er sjekket. Radonmåling ikke utført. Dokumentasjon på radonmåling foreligger ikke. Radonmåling bør gjennomføres. Ålesund kommune er definert som lavrisikokommune med tanke på radonforekomster. INNVENDIG, ANDRE FORHOLD 15.1.1 Andre forhold innvendig Eventuelt andre forhold som ikke inngår i det foran. Malte glatte innvendige dører. Skyvedørsgarderobe. 17 av 24
YTTERVEGG 16.1.1 Konstruksjon Det er sett etter deformasjoner, sprekker, fuktskader og indikasjon på råteskader i bunnstokk/-svill. Vannbord, overgang mellom grunnmur og fasade og etasjeskiller er sjekket. Bygget er oppført i en kombinasjon av mur og bindingsverkkonstruksjon som var vanlig på byggetidspunktet. Antagelig murvegger mot nabo. 16.1.2 Kledning Det er sjekket for skader. Detaljer og fagmessig utførelse er vurdert. Fasader er kledd med stående bordkledning dels fra byggeår og dels nyere. Stedvis noe fasadeplater, antagelig eternittplater. Ikke påvist skader utover normal slitasjegrad, men ved utskiftning av fasadeplater kan dette kreve spesielle tiltak. Nabo har bygd frem en vegg mot takstobjektet ifm påbygg, denne er ikke kledd inn mot takstobjektet. Gjenstår kledning på vegg mot nabo, ved saker på eternittplater må en påregne utskiftning av disse til annet materiale. Kle vegg mot nabo - usikkert om det er nabo som skal gjøre dette. 16.1.3 Vinduer og ytterdører Innsettingsdetaljer, glass, lukkemekanismer og utvendige beslag er vurdert. Vinduer: I 1. og 2.etg er det 2-lags trevinduer -malte trevinduer fra 1987. To nyere vinduer fra 2013. Enkle vinduer fra byggeår i kjeller. Ytterdører: 2-fløya balkongdør i 2. etg mot vest fra 2009. Malt tredør med utvendig aluminiumsbelegg. Malt hovedytterdør av "nyere" dato. Malt balkongdør fra soverom i 1.etg fra ca 1986. Enkelt malt glatt finerdør som kjellerdør. TG 2 Vinduer: Normal slitasjegrad utvendig på vinduene, stedvis vedlikeholdsbehov særlig innvendig. Ytterdører: Balkongdør i 1.etg mot øst har fuktskader i nedkant. Noe slitt/treg kjellerdør. Vinduer: Lokalt vedlikeholdsbehov. Ytterdører: Utbedring/utskiftning av fuktskadet finerfelt i nedkant på balkongdør mot øst. 18 av 24
TG 1 Ytterdører: Normal slitasjegrad. YTTERTAK 17.1.1 Takkonstruksjon Fra utsiden er det sjekket for svanker og svai i mønet. Spor etter skadegjørere, fuktskjolder, tetthet rundt gjennomføringer og lufting er sjekket. Sjekken av takkonstruksjonen er sett i sammenheng med observasjoner fra loft, punkt 7. Takkonstruksjon er utført i betong. Mønt himling. Malt betong i stue, himlingsplater på kjøkken. Vurdert utelukkende fra disse to rommene. Jfr overflater. 17.1.2 Tekking (undertak, lekter og yttertekking) Taket er inspisert dersom sikkerhetsmessige forhold er tilfredsstillende. Dersom taket ikke er inspisert, er dette begrunnet. Hvis taket er utilgjengelig på grunn av is og snø, er tilstandsgraden angitt på bakgrunn av vurdering av alder og materiale. Dersom ingen informasjon er tilgjengelig, er tekkingen oppgitt som TGiU (Tilstandsgrad Ikke Undersøkt). Detaljer som kan gi forkortet levetid er vurdert og sett i sammenheng med innvendige observasjoner. Taktekking av metallplater, besiktiget fra takfot med stige mot vest. Ukjent alder på tekkingen, mindre felt med avskalling/rust. Lokal utbedring må utføres. 17.1.3 Renner nedløp og beslag Den fagmessige utførelsen er sjekket. Renner/nedløp/beslag er i metall fra byggeår. 17.1.4 Utstyr på tak Tilkomst til skorsteinen er sjekket i henhold til forskrifter. Krav til snøfanger er vurdert. Den fagmessige utførelsen er sjekket. Snøfangere. Stigetrinn via nabo for feier. 19 av 24
17.1.5 Skorsteiner over tak Skorsteinen er inspisert dersom sikkerhetsmessige forhold er tilfredsstillende. Avskalling, fuger, beslag, stabilitet og forskriftsmessig høyde er vurdert. Ved inspeksjon fra annet sted (takfot, luke, bakkeplan etc) er disse forhold skjønnsmessig vurdert. Heltrukken pipehatt. BALKONGER, TERRASSER, VERANDA, TRAPPER OG LIGNENDE 18.1.1 Balkonger, terrasser, veranda, trapper og lignende Utkragede konstruksjoner er sjekket for symptomer på deformasjoner, skader og råte ved innfesting og bærende elementer. Fall, vannavrenning, tettesjikt og overflater er vurdert. Om tremmer ol. hindrer tilgang til tettesjiktet, er dette angitt og vurdert ut fra alder. Rekkverk er sjekket i henhold til dagens forskrifter. Trebalkong mot vest med utgang fra kjøkken i 2.etg på ca 12 kvm. Bygd i 2009. Trerekkverk med høyde ca 0,94 m. Terrassemarkise. Trebalkong med utgang fra soverom i 1.etg mot øst på ca 9 kvm. Trerekkverk med høyde 0,9 m. Rekkverkene er for lavt ihht dagens krav. Det er ikke krav om utbedringstiltak. TERRASSER OG PLATTING PÅ TERRENG 19.1.2 Platting/heller/støpte dekker (på terreng og på spikerslag) som ligger inntil boligen Utførelsen er sjekket. Fall fra bygningen, detaljer mot veggen, skjevheter, råte osv. er sjekket. Skiferplatt ved inngangsparti. Støpt trapp til inngang og ned til kjeller. Støpt biloppstillingsplass. Rekkverk mangler på forstøtningsmur ved kjellertrapp. Rekkverk bør monteres ved kjellertrapp. 20 av 24
GRUNNMUR, FUNDAMENTER 20.1.1 Byggegrunn Byggegrunn er angitt, hvis den er kjent. Byggegrunn er ukjent. 20.1.2 Fundamenter Symptomer på svikt i fundamenter er sjekket ved visuell inspeksjon av grunnmur. Fundamenter er skjult og ikke besiktiget og har en ukjent utførelse. Utifra byggeår antas det å være benyttet betongfundamenter, men kan ikke fastslåes 100 %. 20.1.3 Grunnmur Riss og sprekker er sjekket og årsaken vurdert. Avstivning av grunnmuren er vurdert. Eventuell avskalling av puss som har ført til blottlegging av isolasjon, er sjekket. Grunnmur fra byggeår er oppført i betong. Påvist et mindre skråriss i mur i vaskekjeller mot nabo, indikerer en mindre setning. Bør observeres jevnlig. 20.1.4 Drenering og fuktsikring Funksjonen av drenssystemet og fuktsikringen er vurdert, sett i sammenheng med eventuelle observasjoner fra rom under terreng. Drenering fra byggeår Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. 21 av 24
MUR, TERRENG, STIKKLEDNINGER, TANKER OG FRITTSTÅENDE BYGGVERK 21.1.2 Terrengforhold Fall fra bygningen, avrenning av takvann samt eventuelt skrånende terreng inn mot bygningen er sjekket. Eiendommen ligger i svakt skrånende terreng. Tomta er opparbeidet med plen, hekk, støpte platter/trapp, gjerde, utelys. Skiferplatter, støpt trapp, biloppstillingsplass etc. 21.1.3 Vann og avløp (stikkledninger) Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. Det er angitt om det er offentlig eller privat vann/avløp. Ved brønnvann: Dokumentasjon fra kontroll er sjekket. Det er ukjent om utvendige vann og avløpsledninger er fra byggeår eller har vært skiftet. Det kan tyde på at hovedvannledning gjennom husrekken er skiftet ut samt stoppekran. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på hele eller deler av anlegget. Det er ikke behov for utbedringstiltak utifra at anlegget fungerer i dag, men utifra alder kan skader plutselig oppstå. 21.1.5 Oljetanker Alder og materiale er sjekket. Dokumentasjon fra kontroll er sjekket. Montert en synlig 750 l ståltank i bod i kjeller. Tanken er godt synlig og synes å være i god stand, men påregnelig med utfasing og sanering av dine type anlegg. Jfr vurdering. GEOLOGISKE FORHOLD 22.1.1 Sikker plassering mot skred Det er sjekket om boligen ligger innenfor et risikoområde i kommunedelplan, eventuelt er det innhentet bekreftelse fra kommunen. Eiendommen ligger ikke i rasfarlig/skredutsatt område. 22.1.2 Sikker plassering mot flom Det er sjekket om boligen ligger innenfor et risikoområde i kommunedelplan, eventuelt er det innhentet bekreftelse fra kommunen. Eiendommen ligger ikke i flomutsatt område. 22 av 24
FORENKLET INFORMASJON OM ELEKTRISK ANLEGG D.1 Sjekkpunkter for vurdering av elektrisk anlegg D.1 Oppsummering Det skal gjøres en helhetsvurdering basert pa en oppsummering og vurdering av sjekkpunktene 1-13, og det skal gis en samlet tilstandsgrad for det elektriske anlegget ut fra kriterier angitt i tabell D.2. Det skal ikke gis en bedre TG for helhetsvurderingen enn den da rligste TG angitt i merknadskolonnen for sjekkpunktene. Skrusikringer i el-skap fra byggeår, anlegg i stor grad av eldre dato. El anlegget er i stor grad av eldre dato, anbefaler på generelt grunnlag en gjennomgang av el-fagmann. Jfr vurdering. Nr. Sjekkpunkt/spørsmål 1 Når ble det elektriske anlegget installert eller siste gang totalt rehabilitert? (Oppgi årstall). El anlegg i stor grad fra byggeår. Skrusikringer i el skap. 2 Er alle elektriske arbeider/ elektriske anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ukjent 3 Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999? Ukjent 4 Når ble det siste gjennomført kontroll/vedlikehold på det elektriske anlegget (av en kvalifisert elektrofaglig fagperson)? Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet, Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser? Hvis ja, oppgi årstall, samt om det ble påpekt avvik fra regelverket. Ukjent 5 6 Forekommer det ofte at sikringene løser ut? Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder. Ukjent 8.1 Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Nei 8.2 Er det er berøringsfare av spenningsførende deler og/eller fast elektrisk utstyr? Nei 8.3 Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei 9.1 Er det noe utstyrsvern, kapslinger eller ledninger som er synlig utilfredsstillende festet Nei i skapet? 9.2 Er det tegn på termiske skader, uheldig varmeutvikling eller lukter det svidd eller brent? Nei 9.3 Er det mulig å komme i berøring med spenningsførende deler? Nei 9.4 Er kabelinnføringer og hull utettet? Nei 10 Finnes det kursfortegnelse, og er det i samsvar med antall sikringer? Nei 13 Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja El anlegget er i stor grad av eldre dato, anbefaler på generelt grunnlag en gjennomgang av el-fagmann. 7 23 av 24
FORENKLET INFORMASJON OM BRANNTEKNISKE FORHOLD E.1 Sjekkpunkter for tilstandsanalyse av branntekniske forhold E.1 Oppsummering Det skal gjøres en helhetsvurdering basert pa en oppsummering og vurdering av sjekkpunktene under, og det skal gis en samlet tilstandsgrad for de branntekniske forholdene ut fra kriterier angitt i her. OK Nr. Sjekkpunkt/spørsmål 1 Er det brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav? Ja 2 Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Nei 3 Er det røykvarslere i boligen iht. forskriftskrav? Ja 4 Er det skader på røykvarslere? Nei DOKUMENTASJON Dokumentasjon Dokument/kilde Dato Kommentar Status Offentlige planer Innhentet Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Tegninger Innhentet Dokumentasjon av utførte arbeider på våtrom Eldre våtrom, ingen dokumentasjon. Finnes ikke Egenerklæring Dødsbo - ingen egenerklæring. Finnes ikke Brukstillat./ferdigatt. Innhentet Eiendomsdata.no Innhentet Infoland.no Innhentet Norges Eiendommer Innhentet Sider Vedr. dokumentasjon som er fremlagt om elektrisk anlegg: se kapittel 'Informasjon om elektrisk anlegg'. 24 av 24