ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

Like dokumenter
Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Utredning av konsekvenser for landbruket

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Landbruket i Oslo og Akershus

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Gjødslingsmøter 2016

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Vannmiljø og Matproduksjon

JORDBRUKSOPPGJØRET PT-samling, Oslo

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Grønt og tørken. Per Harald Agerup

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA »

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

Helt på kanten - og litt på jordet

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Forutsetninger for god plantevekst

Hvorfor produsere mat i Norge?

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Mulige konsekvenser i Rogaland

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Kommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Reguleringsplan Ørland Kampflybase - høringssvar

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Erstatning ved klimabetingede avlingsskader. Fagdag kommuner 20 og 21. sept.

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Kap. I Generelle bestemmelser

Jord som voksemedium

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Plan og eiendomsutvalget Klage fra Sandhornøy Gård AS

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden

biogass - en del av løsningen!

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Handlingsplan for økologisk landbruk

Biogjødsel fra EGE. Tilpasset Nes - Esval Romerike Biogassanlegg Oppdatert Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@ege.oslo.kommune.

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Helhetlig vannforvaltning

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Erstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Økobønder i Trøndelag

Transkript:

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund

MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen foregår på et stort areal, og kan derfor være mottaker av store mengder radioaktiv forurensning Primærproduksjon av mat kan være en stor kilde til forurensning

FORMÅL MED TILTAK Hindre at forurensede matvarer kommer ut på markedet Unngå at produsenter av næringsmidler blir påført store økonomiske tap i form av: Ødelagt avling Nedslakting av husdyr

EN ATOMHENDELSE KOMMER BRÅTT OG UVENTET 4

TIDSROM FRA HENDELSE TIL NEDFALL Timer til dager Tid Før nedfall: Tiltak for å begrense skadeomfang Etter nedfall Tiltak for kontroll og rehabilitering Tiltakene må være godt planlagt på forhånd

Må tilpasses norske forhold og gjøres lett tilgjengelig Tiltak beskrevet i Euranos håndbok

Hendelse Nedfall Tiltak før nedfall: Info må foreligge i lettfattet form på norsk - før en hendelse skjer Etter nedfall

MATPRODUKSJON I LANDBRUKET >40 000 driftsenheter Ikke forberedt på en atomhendelse Hvordan kan vi nå fram med lettfattelig informasjon i løpet av timer?

TILTAK I MATPRODUKSJON MÅ TILPASSES: Omfanget av nedfallet og hvilke geografisk områder som vil bli rammet Produksjonsform i jordbruket: Arealintensive vekster (potet, grønnsaker, frukt og bær) Areakrevende vekster (gras og korn) Sesong og årstid: Utenfor vekstsesong Barmark Snødekt mark Vekstsesong med dyr på beite Plantenes utviklingstrinn Strålevernet/ Meteorologisk Atomberedskapen i landbruket

PRODUKSJONSFORMER OG VEKSTGRUPPER I LANDBRUKET Søknad om produksjonstilskudd Opplysninger om husdyr og arealer av ulike vekster

Fra søknad om produksjonstilskudd 2012 Sum 50 792 Antall primærprodusenter 1000 dekar 42 133 søkere av produksjonstilskudd 9 900 33 453 produsenter av gras (fulld. eng) 4 705 12 328 produsenter av korn/oljevekster 2 982 2 256 produsenter av potet 126 Diff: 8659 (20 %) >80 % bare en vekstgruppe 817 produsenter av grønnsaker 63 87 produsenter av erter/bønner 8 430 produsenter av jordbær 15 491 produsenter av andre hagebær 6 930 produsenter av frukt 21 Veksthusnæringen Tiltak uavhengig av årstid Tiltak avhengig av årstid

Søknad om produksjonstilskudd 2012 for Østfold Antall primærprodusenter 1000 dekar 2250 søkere av produksjonstilskudd 733 847 produsenter av gras (fulld. eng) 101 1970 produsenter av korn/oljevekster 575 86 produsenter av potet 5,0 71 produsenter av grønnsaker 4,7 15 produsenter av erter/bønner 0,8 23 produsenter av jordbær 1,4 24 produsenter av andre hagebær 0,3 11 produsenter av frukt 0,2 > 1453 gårdsbruk (> 65 %) har bare en vekstgruppe

TILTAK AVHENGIG AV ÅRSTID OG DRIFTSFORM GRUNNLAGSMATERIALE FOR TILTAKSKORT

UTENFOR VEKSTSESONGEN Før nedfall Etter nedfall Barmark høst/vår Snødekt mark Gras Korn/oljevekster Potet Grønnsaker Erter/bønner Jordbær Andre bær Dekke overflata Vekster med høy salgsverdi ca 2% av jordbr. arealet Utjevne overflata på pløyd jord Jordprøver/ analyser Fjerne snø Frukt

I VEKSTESONGEN Før nedfall Etter nedfall Avling Jord Gras Korn/olje Potet Grønnsaker Erter/bønner Jordbær Andre bær Frukt Høste til innsatte husdyr Høste hvis nyttbar avling Dekke planter med plast Fjerne greiner Høsting/deponering av avling* Biogassproduksjon, deponering av biorest Jordprøver/analyser Pløying Fjerning av topplag (2-5 cm) Ekstra kalking/k-gjødsling *Betinget av nedfallets omfang og tidspunkt

PLØYING Formål: Redusere opptak i planter som følge av: Spredning av de radioaktive stoffene over et større jordvolum Kontakt med og binding til jordpartikler Metode Fordel Ulempe Vanlig pløying, 20-30 cm Utstyr lett tilgjengelig Stoffene fins fortsatt i jorda Djuppløying, >40 cm Skum- og djupløying, topplaget plasseres ca 50 cm under overflata Stoffene mindre tilgjengelig for planteopptak Stoffene fjernes fra matjorda, lite humus graves ned Stort trekkraftbehov Fortynning av humuslag Plogen produseres ikke kommersielt Stort trekkraftbehov Leirjord Sandjord

KALKING OG KALIUMGJØDSLING To radioaktive elementer: Sr ++ og Cs + (halveringstid ca 30 år) Effekt av kalking: Ca ++ og Mg ++ hindrer opptak av Sr ++ Effekt av K-gjødsling: K + hindrer opptak av Cs + Men, høyt innhold av K + hindrer opptak av Mg ++ i gras Fenomenet kalles luksusopptak og kan føre til graskrampe og melkefeber Ekstra kaliumgjødsling bør kombineres med dolomittmel som kalkingsmiddel

ANDRE TILTAK UAVHENGIG AV ÅRSTID Stenge luftinntaket til tørkeanlegg og andre rom for oppbevaring av mat og fôrvekster Stenge luftinntaket og ventilasjonssystem til drivhus Beskytte åpne utendørs lager av fôrvekster med plast

ANDRE SPØRSMÅL SOM MÅ AVKLARES Dekking av overflata med plast Hvilke type plast kan brukes og hva koster den? Hvor kan den skaffes og hvor mye finnes på lager? Hvordan unngå lekkasje i skjøtene mellom plastlengdene? Fjerning av snø Hvilke utstyr kan brukes? Hjullaster, traktor med snøskuffe eller snøfreser? Hvordan unngå kjøreskader på tinet mark? Kan det skaffes utstyr for: Djuppløying? Nedpløying av topplaget? Fjerning av topplaget av jord? Kan det skaffes tilstrekkelig mengder kalk og kaliumgjødsel?

HVORDAN SKAL INFORMASJONEN UTFORMES? Ett felles tiltakskort for alle vekster og alle årstider? Ett tiltakskort for hver vekstgruppe og alle årstider? Vekstgrupper Ett tiltakskort for hver vekstgruppe årstid? Årstid

FORMIDLING AV INFORMASJON VED EN ATOMHENDELSE Før nedfall Massemedia (radio og TV) strakstiltak Internett E-post med tiltakskort og henvisning til internett adresse Sms med henvisning til internettadresse Etter nedfall: Trykte tiltakskort Internett Personlig kontakt 21

ANSVARS- OG ROLLEFORDELING I ATOMBEREDSKAPEN 22

NIBIO 23

ROLLEFORDELING Mattilsynet øverste fagmyndighet innenfor matsektoren Godkjenning av næringsmidler Analyser Informasjonsmateriell tiltakskort NIBIO rådgiver ingen myndighet Grunnlag for informasjonsmateriell Rådgivning om sen-fasen Samarbeid med Norsk landbruksrådgivning og bondelag Fylkesmenn Direktiver til kommunene Utsending av informasjon til produsenter Kommuner Rådgivning overfor produsenter Kontrollere gjennomføring av tiltak Produsenter Praktisk gjennomføring av tiltak 24

AVSLUTTENDE KOMMENTARER Rådgivere og næringsutøver i landbruket er uforberedt på en atomhendelse Tiltak og informasjon om tiltak må være godt planlagt på forhånd Vi er godt i gang, men er ikke i mål

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN