HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA



Like dokumenter
HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID

STEINSPRANGET BARNEHAGE,

Berg kommune Oppvekst

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Innspill elevråd/ungdomsråd

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Status oppfølging av tiltak i Handlingsplan barn og unge i en vanskelig livssituasjon , per

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Kultur og miljø STRATEGIER

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

SLT HANDLINGSPLAN

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Årsrapport Helse, rehabilitering og barnevern

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

samhandlingen mellom kommuner og

TILLEGGSKART. Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata).

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

Samhandling om utsatte barn og unge. - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA

HVA GJØRES I VESTFOLD?

Partiprogram for perioden

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

Sammen skaper vi fremtiden

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Ny modell for tverrfaglig innsats

Tidlig intervensjon 0-16 år

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Formålet med utredningen:

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Bakgrunn og målsetting

Barnevernvakten Romerike

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

Transkript:

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1

1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe vold mot barn i nære relasjoner der punkt 4 i vedtaket lyder slikt: Bystyret bes påse at det i alle bydeler utarbeides handlingsplaner med konkrete sett av virkemidler som sikrer hjelp og støtte til barn utsatt for vold fra nære voksne. I budsjettet 2009 utvidet byrådet innsatsområdet til å gjelde hjelp til barn og unge i en vanskelig livssituasjon. Byrådet ga bydelene pålegg om å utarbeide en handlingsplan for å fange opp og gi tilbud til følgende grupper: utsatt for vold i nære relasjoner vokser opp i familier med rusmisbruk og/eller psykisk sykdom står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse Bydelen har over flere år hatt fokus på tidlig intervensjon og det utvidede barnevernet. Da Helsetilsynets rapport om tverretatlig samarbeid for barn og unge kom i 2008, og alle bydelene ble bedt om å gå gjennom sine rutiner, ble dette en viktig påminnelse om å se på egne samhandlingsrutiner. Bydelen deltar også i KS-prosjektet Sammen for barn og unge. Dette har gitt inspirasjon til å videreutvikle tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for barna i bydelen vår. I tillegg til revitalisering av gamle samarbeidsavtaler mellom barnevernet og barnehagene, skolene, helsestasjonene og PPT, jobbes det med å lage flere og bedre møteplasser for de som jobber med målgruppen, gode rutiner for samarbeid og evaluering av samarbeidet og tverrfaglig kompetanseheving gjennom ICDP-opplæring. Oppvekstforum, der lederne for tjenestestedene i bydelens oppvekstavdeling, skolene og Nic Waals treffes noen ganger i året, brukes til informasjonsutveksling, felles kompetanseheving og innspill til bedring av samarbeidet. Felles møter mellom ledere og konsulenter i Oppvekstavdelingen og Helse- og sosialavdelingen startet i 2009 for å jobbe kontinuerlig med videreutvikling av samarbeidet på tvers. Lederforankring er viktig for å oppnå gode samordnende tjenester for utsatte barn og unge. Det viktigste er likevel de konkrete målene og tiltakene og at disse gjennomføres og evalueres. 2. Hovedmål for handlingsplanen Sikre helhetlig og samordnet tilnærming for barn og unge i vanskelige livssituasjoner, slik at de får rett hjelp til rett tid Sikre at tilbudet er lett tilgjengelig og nær brukere Sikre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å fange opp de mest utsatte barn og unge på et tidligst mulig tidspunkt Sikre kompetanse hos ansatte som jobber direkte med utsatte barn, unge og deres familier Handlingsplanen skal være retningsgivende for alle ansatte i bydelen som jobber med målgruppen utsatte barn og unge. 2

3. Demografiske og sosioøkonomiske forhold i bydel Grünerløkka Ansvaret for behandling og forebygging innen helse- og sosialtjenesten er en av bydelenes viktigste oppgaver. Det er bydelene som administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager og kommunale kultur- og ungdomstiltak. Bydelene kan kjøpe og selge tjenester, og utveksle tilbud seg imellom. Fra 1. januar 2004 fikk bydelene en rekke nye oppgaver som forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen. Netto budsjettet for 2010 er på 890 millioner kroner (av dette utgjør økonomisk sosialhjelp 116 millioner kroner.). Per 31.12.2009 hadde bydelen 1120 ansatte og 975 årsverk Bydelens visjon: En mangfoldig bydel i endring Bydelen skal være et trygt og attraktivt sted å bo, med gode fysiske og sosiale oppvekstkår, mangfold, aktivitet og trivsel for bydelens beboere, spesielt med tanke på å øke andelen barnefamilier i bydelen. Vanskeligstilte beboere skal ha et verdig liv, en trygg bolig og få hjelp til å ta ansvar for egen livssituasjon. Bydelens fysiske, sosiale og kulturelle miljø skal legge grunnlag for bedret livskvalitet. Bydelens eldre og funksjonshemmede skal gis mulighet til en aktiv og trygg tilværelse ved at forholdene tilrettelegges for hjelp i eget hjem og at retten og muligheten til innflytelse på egen livssituasjon styrkes. Bydelens tjenestetilbud skal være brukerorientert og forutsigbart, med økt vekt på individuelle valgmuligheter. Bydel Grünerløkka er en stadig voksende bydel. Ved utgangen av 2009 var det registrert i overkant av 45.000 innbyggere, hvorav ca 7000 var barnebefolkning i aldersgruppen fra 0-19 år. Hovedvekten, om lag 3000 var under 5 år. Til forskjell var befolkningstallet 43.000 pr. 1.1.2009, hvorav ca 6.600 var barnebefolkning fra 0-19 år. Den største økningen i befolkningsgruppen ser vi i alderen 0-5 år. Dette byr på en rekke utfordringer i forhold til et tverrfaglig- og helhetlig sammensatt tjenestetilbud. Bydelen har 1300 kommunale boliger som tildeles etter sosiale og helsemessige kriterier. Flere områder i bydelen har stor konsentrasjon av kommunale boliger, noe som medfører problematikk ifht bomiljø og deriblant barns oppvekstmiljø. Konsekvenser for bydelens tilbud Forventet befolkningsutvikling stiller både de offentlige og private tilbudene i bydelen overfor store utfordringer i planperioden. En økning i antall barn og unge betyr blant annet: Et stort fokus på etablering av nye barnehageplasser En økning i bruk av helsestasjonstjenester og barnevern Et økt behov for både offentlige og private tilbud til barn og unge innenfor idrett og andre fritidstilbud. Oppvekst, nåsituasjon og utviklingstrekk 2008-2011 Andelen barn øker kraftig i perioden De fleste barn og unge vokser opp i trygge og gode omsorgssituasjoner 3

Andelen barn med spesielle behov for tilrettelegging og ekstra hjelp øker. Andelen barn med sterke funksjonshemninger og sammensatte problemstillinger, øker. Det er et stigende antall barn som har behov for sammensatte og koordinerende tjenester Det er en økning av barn med sykdommer og livsstilsrelaterte problemer. Her er det viktig å komme tidlig inn med gode tiltak og jobbe forebyggende i forhold til de som er i risikosonen Mange barn i bydelen vokser opp i husstander med inntekt under fattigdomsgrensen. Prognose for 2008-2011 viser at dette også vil være virkeligheten den kommende perioden Mange av bydelens innbyggere med lav inntekt bor i kommunale utleieboliger. Et utviklingstrekk er at antallet barn i de kommunale boligene ser ut til å ha økt. De dårlige sidene ved bomiljøet i de kommunale gårdene er spesielt uheldig for barn Utryggheten knyttet til rus og voksne med store psykiske problemer påvirker oppvekstmiljøet. Mange barn er utsatt for fysisk eller psykisk omsorgssvikt. Det kan føre til aggressivitet, rus og kriminalitet eller depresjoner, lavt selvbilde og utvikling av psykiske lidelser. Mange av disse barna utvikler tilknytningsforstyrrelser. Tidlig intervensjon og god koordinert innsats overfor utsatte barn og unge er en forutsetning for å kunne bidra til en god oppvekst. Det er viktig å gi barn og unge positive aktiviteter gjennom et bredt og inkluderende tilbud i fritidsklubber og andre tiltak innen idrett, musikk og foreningsliv samt andre aktiviteter innen kultur og fritid. Hovedmål i bydelens strategiske plan når det gjelder barn og unges oppvekst: Bydelen skal ha et tilbud som sikrer et godt, trygt og ressursrikt oppvekstmiljø for barn og unge. Delmål : Bydelen skal ha et effektivt og godt tverrfaglig samarbeid både når det gjelder enkeltindivider og grupper av barn og unge. Strategier: En hovedkontakt Koordinerte tjenester Styrke barnevernet og det samarbeidet det har med andre etater Utvikle og løpende kvalitetskontrollere Grünermodellen et samarbeid mellom Barneverntjenesten og barne- og ungdomstjenesten (BAUT) Tverrfaglige møteplasser Rådgivning God informasjonsflyt Legge forholdene til rette slik at barn og unge selv aktivt kan utarbeide informasjon og ha innvirkning på informasjonsflyt og kommunikasjonskanaler i bydelen spesielt på tema og områder som angår dem selv 4. Bydelens eksisterende tjenestetilbud 4

Mange av bydelens tjenestesteder arbeider med barn og unge i vanskelige og utsatte livssituasjoner. Tjenestene samarbeider også tett med andre aktører som ikke er underlagt bydelens administrasjon. Nedenfor er det listet opp en rekke av de tjenestene bydelene selv besitter, samt eksterne aktører det er tett samarbeid med. Det vil utover disse også i enkelte tilfeller være aktuelt å samarbeide med andre både interne- og eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med utsatte barn og unge. Bydelens tjenester: Helsestasjon Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for lesbisk, homofil og transkjønnet ungdom Skolehelsetjenesten Barneverntjenesten BAUT bydelens barne- og ungdomstjeneste Kultur- og fritidstjenestene o Sinsen Kulturhus o X-Ray ungdomskulturhus o Dragen Juniorklubb Gateteamet en oppsøkende sosial tjeneste Bestillerenheten Fagsenteret for barn og unge Sosialtjenesten /NAV Rådgivningsgruppa for barn vi bekymrer oss for Døgnkontakten 50 % oppsøkende sykepleierstilling tilknyttet barne- og ungdomstiltakene med base på Sinsen Kulturhus Eksterne tjenester i og utenfor bydelen: Skolene Barnevernvakten Barne- og ungdomspsykiatrien Nic Waal Pedagogisk psykologisk tjenesten - PPT Familievernkontor Tøyen DPS, herunder ruspoliklinikken Alternativ til Vold (ATV) Barnehuset i Oslo Kommune Alarmtelefonen for barn og unge Kirkens Bymisjon Forebyggende enhet ved politiet, herunder Gatepatruljen Krisesenteret for kvinner I tillegg samarbeides det til enhver tid mellom bydelens tjenester og en rekke frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Bymisjon og idrettslagene. Bydelen har også et utbredt samarbeid med Stiftelsen Betanien og deres familiesenter, utviklet i samarbeid med fagsenteret for barn- og unge, sosialtjenesten og barneverntjenesten. Her er Språkstigen ett av tiltakene. 5

5. Konkretisering av mål og tiltak I det følgende vil det bli redegjort for bydelens arbeid med, og utvikling av, gode rutiner for samarbeid opp mot barn i vanskelige livssituasjoner. Arbeidet med barn og unge innenfor målgruppen vil være sammenfallende i de ulike kategoriene og det er hensiktsmessig for oversiktens skyld å dele målgruppen inn i følgende kategorier: 1. barn og unge som lever med vold i nære relasjoner 2. barn og unge med rusmisbrukende og/eller psykisk syke foreldre 3. barn og unge som står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 1. Barn og unge som lever med vold i nære relasjoner: Hovedmål: Bydelen skal ha et helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Bydelen har forpliktende samarbeidsavtaler mellom barneverntjenesten og barnehagene samt mellom barneverntjenesten og skolene. Det skal utarbeides tilsvarende samarbeidsavtaler mellom barneverntjenesten og Fagsenteret for barn og unge (FSBU), herunder helsestasjonene. Avtalene inneholder faste møtepunkter for anonyme drøftninger, dekning av veiledningsbehov på generelt grunnlag og være knyttet opp mot faste kontaktpersoner ved de ulike tjenestedene. Ansvarlig: Barneverntjenesten, Helsestasjonen, FSBU Det skal utarbeides felles kompetansehevingsplan for ansatte i oppvekstavdelingen og helseog sosial avdelingen. Ansvarlig: Tjenesteledere i de ulike avdelinger Felles faglig forum (Talerøret) for ansatte i oppveksthuset med aktuelle tema som for eksempel vold i nære relasjoner. Ansvarlig: Saksbehandlere i barneverntjenesten Bydelen skal gjennom KS-prosjektet sammen for barn og unge, årlig utdanne en tverrfaglig sammensatt gruppe som ICDP veiledere. Gruppen skal være tilgjengelig for alle bydelens beboere og til enhver tid betjene behovet for tverrfaglig sammensatte ICDP veiledningsgrupper til foreldre i bydelen. Ansvar: Prosjektet Sammen for barn og unge 6

Bydelen skal i større grad gjøres kjent med Rådgivningsgruppa for barn vi bekymrer oss for. Ansvar: FSBU, Barneverntjenesten Det skal utarbeides en oppveksthåndbok for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Ansvar: Arbeidsgruppe ledet av konsulent i bydelsadministrasjonen, i samarbeid med prosjektet Sammen for barn og unge Gjennom SaLTo-systemet er det etablert innsatsteam for barn og innsatsteam for ungdom, tverrfaglig sammensatte grupper som også på anonymt grunnlag kan fremsette sine bekymringer for uheldig utvikling i ulike miljøer i bydelen. Ansvarlig: SaLTo-koordinator Det skal etableres faste møtepunkter og samarbeidsrutiner mellom barneverntjenesten og bydelens Gateteam. Ansvarlig: Leder for Gateteamet, nestleder for barneverntjenesten Utarbeide rutiner for tverrfaglig samarbeid hvor økt fokus på barn og unge med funksjonsnedsettelser som utsettes for vold står i fokus Ansvarlig: Bestillerenheten og barneverntjenesten 2. Barn og unge med rusmisbrukende og/eller psykisk syke foreldre Hovedmål: Gode og helhetlige tjenester for å forebygge og redusere problemer knyttet til psykisk helse hos barn, unge og deres familie. I bydelens handlingsplan for psykisk helsearbeid 2009-2011 er det nedfelt en rekke tiltak for å sikre gode og helhetlige tjenester for forebygging og redusering av problemer knyttet til psykisk helse hos barn, unge og deres familier. Denne handlingsplanen ble vedtatt i Bydelsutvalget 28.10.2009. I tillegg er det et tverrfaglig samarbeid mellom bydelens oppvekstavdeling og helse og sosial avdelingen som vil innbefatte ytterligere tiltak og målsettinger. 7

Tiltak knyttet opp mot helsestasjonens arbeid: Fokus på psykisk helse ved helsekontroller på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten Hjemmebesøk hos alle nyfødte og helsekontroller etter anbefalt program på helsestasjonen Helsestasjon for ungdom to dager pr. uke Helsestasjon for lesbisk, homofil og transkjønnet ungdom Førskoleundersøkelse av alle skolebarn 1. skoleår Skolehelsetjenesten ved alle barne-, ungdoms- og videregående skoler Oppsøkende gateteam 50 % oppsøkende sykepleierstilling tilknyttet barne- og ungdomstiltakene med base på Sinsen Kulturhus Ansvarlig: Fagsenteret for barn og unge og Sinsen Kulturhus Det skal utarbeides sjekkliste til bruk innen Helse og sosialavdelingen i fht deres kontakt med voksne med behov for hjelp på grunnlag av deres rusmisbruk og/eller psykiske helse. Sjekklistene skal ha barn i fokus opp mot foreldrene/foresattes sykdoms- og misbruksbilde. Ansvarlig: Sosialtjenesten, Bestillerenheten, hjemmetjenestene og barneverntjenesten Etablering av samarbeidsrutiner mellom gateteamet, oppsøkende sykepleier tilknyttet bydelens barne- og ungdomstjeneste og barneverntjenesten Ansvarlig: Gateteamet, BAUT og barneverntjenesten Etablere tverrfaglige foreldreveiledningsgrupper (ICDP) Ansvarlig: FSBU, barneverntjenesten og NAV-sosial Utbedre rutinene for overføring fra barneverntjenesten til andre tjenester Ansvarlig: Barneverntjenesten som initiativtaker 3. Barn og unge som står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Hovedmål: Bydelen skal ha et helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge som står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Helsestasjonen, derigjennom helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten, har rutiner som skal forebygge kjønnslemlestelse, bl.a. tilbud om frivillig underlivsundersøkelse for barn i faresonen. 8

Formålet med denne rutinen er å sikre at barn, unge og gravide som står i fare for å bli kjønnslemlestet, eller allerede er rammet, blir fanget opp og får hjelp så tidlig som mulig Ansvarlig: FSBU ved helsestasjonstjenesten Bydelens tjenesteapparat skal i samarbeid med minoritetsrådgiverne ved de videregående skolene følge retningslinjene i departementets handlingsplan mot tvangsekteskap. Minoritetsrådgiverne jobber ut fra målet om å forebygge og forhindre samt å bistå med konkret hjelp. I tillegg skal de utvikle og formidle kompetanse på mer generelt grunnlag i hjelpeapparatet og aktuelle miljøer. Ansvarlig: Aktuelle tjenestesteder i samarbeid med minoritetsrådgiverne ved de videregående skolene 9