Arrytmier. En oversikt. Bjørn Jørgensen 2005

Like dokumenter
Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

Arytmier - Sykehuset Østfold

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner

Elektrokardiogram (EKG)

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Radiofrekvensablasjon av supraventrikulære takykardier ved UNN i perioden

Profylakse og behandling av symptomgivende ventrikulære takykardier. Profylakse mot residiv av atrieflimmer.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Atrieflimmer: politiske bølger

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Arytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Førerkortforskriftene

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

ELEKTROFYSIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG ABLASJONER

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

2015 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF PATIENTS WITH VENTRICULAR ARRHYTHMIAS AND THE PREVENTION OF SUDDEN CARDIAC DEATH

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Flecainid Sandoz 100 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod)

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

a) Profylakse mot paroksysmale atriearytmier (atrieflimmer, atrieflutter og atrietakykardi).

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Intravenøs infusjon: Intravenøs infusjon kan begynnes umiddelbart etter den initiale bolusinjeksjon. Administreres som følger:

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Lang QT-syndrom (LQTS)

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

OVERLEVELSE AV PASIENTER MED IMPLANTERBAR CARDIOVERTER DEFIBRILLATOR (ICD) VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS

Idrettsutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?

Den nasjonale statistikken er basert

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

4. kapittel: Komplikasjoner ved akutt koronarsyndrom

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Flymedisinske beslutningsprosesser og kasuistikker

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

Ablasjonsbehandling av takyarytmier hos barn og unge291 5

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland


Akutt konvertering av atrieflimmer og atrieflutter til sinusrytme som et alternativ til elektrokardioversjon.

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi.

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. BRINAVESS 20 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske vernakalanthydroklorid

HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Fastsatt av Vegdirektoratet med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr.

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Hypertrofi og hjertesvikt

PREPARATOMTALE. Hver ml konsentrat inneholder 20 mg vernakalanthydroklorid som tilsvarer 18,1 mg vernakalat fri base.

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Å leve med HJERTESTARTER

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

Hjerte: Klinisk anatomi-fysiologi medikamenter. Gaute Vollan Seksjon for pacing, ICD og hjertesviktbehandling, Haukeland Universitetssykehus

4.1 Indikasjoner Profylakse og behandling av symptomgivende ventrikulære takykardier. Profylakse mot residiv av atrieflimmer.

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Viktig sikkerhetsinformasjon

Kapittel 6: Dosering av viktige medikamenter

Har du hjerteflimmer?

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Profylakse og behandling av ventrikulære og supraventrikulære takyarytmier.

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Profylakse og behandling av ventrikulære og supraventrikulære takyarytmier.

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

SAMMENHENGEN MELLOM ATRIEFLIMMER OG FYSISK AKTIVITET

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Vanlig dosering: Voksne og barn over 12 år: 1 depottablett hver 12. time. For pasienter med nattlig astma kan hele døgndosen (15 mg) gis om kvelden.

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Transkript:

Arrytmier En oversikt Bjørn Jørgensen 2005

Basal cellefysiologi Hjertet består av 2 typer exitable celler Pacemaker (SA-AV-His-Purkinje) Kontraktile cardiomyocytter Cellemebran består av Ione pumper Kanaler Ansvarlig for membranptensialer

Ione Pumper Na + /K + ATPase, 3 Na + ut 2 K + inn 30% of cellulær energi

Ione Kanaler Makromolekylære protein tunneler Ione-Selektive Modifiseres med spenninger, elektrolytt konsentrasjoner mm Forandres morfologisk Energibrytere

Hvilemembranpotensialet Intracellulær K + 140 mm/l, Extracelluar K + 4 mm/l Intracelluar Na + 10-15mM/L, extracelluar Na + 140 mm/l

Aksjonspotensialet Resultat av spontan depolarisasjon eller stimulus til hvilemembranpotensialet Komplekst samspill av ionekanaler, voltage og tid.

Na + kanalen Fase 0 depolarisering (ventrikkel/atrialt vev og Purkinje-fibre) Spenning og tids avhengig Påvirkes av Klasse I antiarrytmika

Ca 2+ Kanalene T type (pacemaker), L type (langsom) depolarisernede ionestrøm (fase 0) i SA og AV knute. Platåfasen (fase 2) i myocard L type, bindingsted til Ca 2+ kanalblokkere.

K + Kanalene Kalium strømmer inn/ut via mange kanaler I Kl spenningsavhengie dominerer hvilemembranpotensialet I K ansvarlige for repolarisering, 2 deler: I Kr (hurtig), I Ks (langsom) I TO forbigående utgående, utgjør fase I I Kach - acetylcholine/adenosine sensitive (medfører hyperpolarisering og APD forkortelse) I KATP - forkorter APD når ATP er uttømt.

Hjertes Aksjonspotensial Platåfasen

Arytmogenese 1. Automatisert: pacemakeraktivitet (fase 4) (Ektopisk raskt pacemakerfokus i ledningsvev) Eks: atrietakykardi, post MI ventrikulære arythmier 2. Trigget aktivitet:forstyrrelse i repolariseringen. (Etterpotensialer) Eks: Ischemiutøste ventrikulære arytmier. 3. Re-entrant: Feil i impulsutbredning (ledningsløyfe) Eks: AVNRT

Forstyrrelse i impulsledning Ledninsløyer Ledningsfeil (AV Blokk, Sinus exit blokk) Reentry 3 typer Forhindret ledning Forsinket Ensrettet blokk Eks: AVNRT, AVRT, AF, Aflutter, arrdannet VT

Behandlingsmuligheter Redusere abnormal automatisitet Hindre trigget aktivitet Modifisere ledningsvei Forlenge refraktærtid

Antiarytmika Sicilian Gambit

Klasse I Na + Kanal-blokkere Senker ledningshastighet (IC>IA>IB) Undertrykker automatisitet IA s blokkerer flere K + kanaler, inkl. APD Proarytmisk, forlenger QT-tid Antiischemisk IC forlenger refraktærtid uten å påvirke APD Liten effekt på SA/AV ved normal funksjon Proarytmisk, forlenger QT-tid IC øker mortalitet ved ischemisk hjertesykdom Kontraindisert

IA:AF/VT Klasse I Na + Kanal-blokkere Brukes lite, proarytmisk (Durbis) IC: AF/flutter, Atrietachycardi normal LV, uten ischemi. IB: ingen signifikant effekt i atriene Lidokaine effekt ved VF/VT Brukes ikke lenger i Norge

Klasse II Beta-Blokkere Reversibel binding til betareseptorene Kompetetiv inhibering av katekolaminer Reduserer pacemaker aktiviteten i SA, reduserer automatisiteten (forlenger fase 4 i SA/AV) Indirekte hemming av L-type Ca 2+ kanaler senker overledning i AV Kan derfor gi AV-blokk

Klasse II Beta-Blokkere Effekt ved adrenerg stimulering Reduserer mortalitet ved SCD, etter MI og hjertesvikt. Hemmer automatiserte arytmier (atrietakycardi) Hemmer reentrant rytmer: AVRT, AVNRT Kan bremse ventrikkelfrekvens ved AF Ingen ventrikulær proarytmisk tendens Plagsomme bivirkninger Bradykardi SA/AV Tretthet, nedsatt fysisk yteevne impotens, søvnproblemer mm.

Klasse III K + kanal blokkere Sotalol, Ibutilide, Dofetilde hemmer I Kr Amiodarone hemmers I Kr og I Ks Forlenger APD Sotalol også en BB Amiodarone har også klasse I, II, IV egenskaper

Klasse III K + kanal blokkere I Kr blokkere display reverse use dependence Torsade risk up to 8%! Variant of LQTS Amio no significant risk of ventrikulær proarrytmeia Possibly mediated by I Ks block

Klasse III K + kanal blokkere I Kr blokkere, indisert ved reenttry arrytmier (afib, atrie flutter, VT) Sotalol har vist å redusere ICD innslag Amiodarone virker på allt! Kongen av antiarytmika

Amiodarone. Hovedsakelig klasse III egenskaper på utgående K + -kanaler nonkompetitiv alpha antagonisme (class III) Klasse Ib egenskap på Na + kanaler. Biotilgjengelighet oral 22-86%. 1st pass metabolisme er betydelig. Aktive metabolitter (desethyl-amiodarone). Halveringstid 14-52 dager. Akutte egenskaper forskjellig fra kroniske. Alvorlige og varige bivirkninger Tromboflebitt ved i.v administrering Thyreoidea, lever, hud, lunger, benmarg.

Klasse IV Ca 2+ kanal blokkere hemmer L-type Ca 2+ kanaler Forlenger fase 4 (redusert automatisitet) i SA/AV Forlenger ledningshastighet og refracktærtid i AV Effektiv ved PSVT og AF Kan foråsake bradycardi og AV-blokk Ingen proarytmisk effekt Men heller ingen effekt på harde endepunkter i store studier.

Uklassifiserbare Adenosine Endogent nucleoside Adenosine (A 1 ) reseptor agonist Activerer (I KAdo) K + utstrømning Hyperpolarisering Hemmer pacemaker vev Bremser SR Fremmer AV nodal blokk Effektivt ved AVNRT

Uklassifiserbare Digitoxin Hemmer Na + /K + pump Øker intracellulaæ Ca 2+ Øker Vagal tonus (CNS) Effektiv ved AF AF+hjertesvikt PSVT i graviditet Ikke proarytmisk

Diagnostisk tilnærming

Ventrikkelfrekvens? (100-140/140-160/160-200/>200) Smal eller bredkomplekset? QRS bredde < 120 ms Regelmessig eller uregelmessig? Sjekk RR-intevall Synlige P-takker? A-frekvens raskere enn V-frekvens? Sjekk PR/RP-intervalet RP kortere enn PR, eller motsatt? Kortere eller lengre enn 70 ms?

Spesifikke arytmier

Sinustakyardi

Sinustakykardi Normal fysiologisk stimulering Neuroendokrint, baroreseptor, hypoxi, mm. Ved plagsom SR-tachy (nervøsitet) Betablokker Obs.sjekk BT først.

SA reentry takykardi

SA reentry takykardi > 100,<180 /min. Paroxysmal. Brå start og slutt. Termineres med vagalmanøver og adenosin Betablokker, tambocor, cordarone. El.fys utredning og ablasjon

Atrieflimmer (AF)

Atrieflimmer

AF Hyppigste forekommende SV-arrytmi Lone AF Sekundær Hypertensjon,hjertesvikt, MI, mm Paroxystisk Vedvarende Antikoagulasjon (marevan) Medikamentell (frekvensregulerende, stabilserende) Verapamil(FR), betablokker(fr), digitalis(fr), flekainid(fr/st), cordarone(fr/st). El-konvertering Lungeveneablasjon His-bundtablasjon med pacemaker

Ektopisk (fokal) atrietakykardi

Ektopisk atrietakykardi

Ektopisk atrietakykardi P-takker <250/min (100-200) Ofte lang PR-intervall P-takk har litt annen morfologi enn SR-P-takk. Regelmessig QRS 1:1, 2:1. Diagnose sikres ved elektrofysiologi us. Sees oftes ved høyt digitalisspeil med AV-blokk Behogling avhengi av mikroreentrant eller automatisk utspring. Seponere digitalis Beta-blokker senker frekvens, cordarone kan konvertere El.konv(mikroreentrant mekanisme) Ablasjon

Multifokal atrietakykardi (MAT)

Multifocal Atrial takykardi (MAT)

Multifocal Atrial takykardi (MAT) Ventrikulær frekv. er irregulær (forveksles med AF). Tydelige, multifokale P-takker 100-250/min med varierende P'R intervaller minst 3 forskjellige P morfologier typisk Hos eldre, Ofte paroxysmal. Sekundær til KOLS, elektrolyttforstyrrelser Korrigere underliggende sykdom El.konv. Lite effekt

Makroreentrant Atrieflutter

Atrieflutter Uregelmessig

Atrieflutter 2:1

Atrieflutter Atriefrekvens vanligvis 250-300/min (1:1), 2:1, 3:1, 4:1 osv Regelmessig ventrikkelfrekvens Uregelmesig (2:1-3:1) Regulær SVT~150: Nesten alltid Atrieflutter! El-konv (50J) meget effektivt! Overdrive-pacing (ved Afl.etter hjertekirurgi) Medikamentell konv.:flecainid Frekvens kontroll: Verapamil, beta-blokker Ablasjon ved resistente tilbakevende A.fl.

Atrioventrikulær reentry takykardi (AVNRT)

AV Nodal Reentrant takykardi SVES Normale ledningsbane Vanligvis refraktær

Atrioventrikulær reentry takykardi (AVNRT) Hyppigste form for PSVT Frekvens mellom 140-250 To veier i AV-knuten, langsom(alfa) og rask(beta) Substrat for rentry (forsinkelse av langsom) Neg.(retrograd)P-tak i nedreveggavledninger P-takk kan være skjult i QRS-komplekset (kort RP-intervall) Vanligst er antegrad langsom (V), retrograd rask(a) RP<PR-interval (<70msek) Pseudo-r i V1 er patognomisk. 10% er antegrad rask og retrograd langsom RP>PR-intervall

Atrioventrikulær reentry takykardi (AVNRT) Akutt anfallsbehogling Valsalva, carotismasasje Adenosin, Verapamil El.konv. (ustabil sirkulasjon) Forebyggende behogling Verapamil, tambocor, betablokker El.fys + ablasjon

Nonparoxysmal Junctional Takykardi Frekvens 70-120 Forsinket automatisitet Gradvis økt/reduksjon i frekvens Som oftest sekundær tilstog Digitalis, postkirurgisk, hypokalemi, ischemi, myocarditt, hypoxi.

Atrioventrikulær reentry takykardi (AVRT) Aksessorisk ledningsbunt (Kent)

WPW WPW: preexitasjon+takyarrytmi Antegrad ledning Deltabølge og bred QRS ved SR Ned aksessorisk Refraktær AV-knute ved SR Forsvinner ved takykardi Reentry sløyfen går motsatt Retrograd ledning (skjult WPW) Normal QRS ved SR Ned AV-knuten Refraktær aksessorisk Bred QRS ved takykardi (forveksles med VT) Reentry sløyfen går motsatt

WPW

WPW

WPW Takykardianfall + evt. synkope hos unge Oppdages tidlig Meget farlig hvis AF inntrer (killer!) Aksessorisk bundt leder raskt 1:1 overledet AF Kan medføre VF og død AF relativt hyppig hos WPW-pasienter Behandling Ablasjon først og fremst! Flecainid evt. betablokker (sotalol) ved takykardianfall og som profylakse Verapamil er kontraindisert

Atrieflimmer og WPW Helt uregelmessig Bizarr QRS Rask frekvens

Ventrikulære Takyarrytmier

Ventrikkeltakykardi Klassifisering A. Monomorfe B. Polymorfe 1. Torsades de pointes C. Vedvarende D. Ikke-vedvarende E. Tollerable F. Ikke-tollerable (synkope)

VT generelle forhold Utspring i ventrikklene HV og VV Kan være livstruende Alvorlig tegn, må utredes! Primære Arvelige (lang QT) Sekundært til hjertesykdommer Koronarsykdom Tidligere infrakt Kardiomyopati

VT mekanismer Reentrant Reentry circuit (hurtig og sen bane) delvis i myokard og i ledningssytemet Automatisk Automatisk fokus intraventrikulært Trigget aktivitet Tidlig etterdepolarisasjon (fase3) Forsinket etterdepolarisasjon (fase 4)

Reentrant Reentrant ventrikulære arytmier Premature ventrikulær complekser Idiopatisk vv takykardi Grenblokk reentry ventrikulær takykardi og flimmer når assosiert med kronisk hjerte sykdom : Tidligere infarkt kardiomyopati

Automatisk Automatisk ventrikulære arytmier Premature ventrikulære komplekser ischemisk ventrikulær takykardi ventrikulær takykardi og flimmer når assosiert med akutte tilstander: infarkt or ischemi Elektrolytt og syre-base forstyrrelser hypoxemi økt sympatikus tonus

Automatisitet Fase 4 Fase 4 Abnormal fase 4 akkselerasjon Fogoros: Electrophysiologic Testing. 3 rd ed. Blackwell Scientific 1999; 16.

Trigget Trigget aktivitet ventrikulær arytmier Pause-mediert Trigget aktivitet tidlig etterdepolarisering (fase 3) Polymorf ventrikulær takykardi Katecholamin-mediert Trigget aktivitet sen etterdepolariserings (fase 4) idiopatisk høyre ventrikkel takykardi

Trigget Fogoros: Electrophysiologic Testing. 3 rd ed. Blackwell Scientific 1999; 158.

Vedvarende vs. IkkeVedvarende Vedvarende VT Episoder varer minst 30 sek Vanligst hos voksne med tidligere : infarkt ischemisk koronarsykdom kardiomyopati Ikke-Vedvarende VT Episoder varer minst 6 slag men < 30 sek

VT klassifisering Ventrikulær takykardi Monomorf idiopatisk VT Grenblokk reentry takykardi ventrikulær flutter ventrikulær flimmer Polymorf Torsades de pointes (TdP)

Monomorf VT

Monomorphic VT Hjertefrekvens er >100/min Rytme: Regelmessig Mechanism Reentry Abnormal automatisitet Trigget aktivitet Kjennetegn Breddeøket QRS Uniforme komplekser

VT-mekanismer

EKG Kjennetegn EKG used med permission of Dr. Brian Olshansky.

VT Intrakardiell registrering EGM used med permission of Texas Cardiac ArRytmeia, P.A.

Idiopatisk høyre ventrikkel takykardi Fokus oppstår i høyre ventrikkel utløpstraktus VV-funksjon vanligvis normal Vanligvis LBBB, inferior akse Behandling: El.konv hvis hemodynamisk ustabil beta blokkere, cordarone Ablasjon

Høyre ventrikkel takykardi QRS akse er fra høyre mot venstre og anterior mot posterior

EKG Kjennetegn Kay NG. Am J Med 1996; 100: 344-356.

idiopatisk VT Ablasjon i RVOT RAO RAO

IdiopatiskVenstre ventrikkel VT RBBB/LAFB Involverer Purkinje fibrene Behandling El.konv hvis hemodynamisk ustabil Betablokker, cordarone ablasjon

V.ventrikkel takykardi QRS condordance i prekordialavledninger (alle QRS er i samme retning).

EKG Kjennetegn EKG used med permission of Kay NG.

Grenblokk Reentry Reentry krets ligger i høyre og venstre gren Vanligvis LBBB, når pt.er i SR Ofte raske vedvarende ikke-tollererbare Synkope Sudden cardiac death Behandling El.konv hvis hemodynamisk ustabil Cordarone ablasjon

Reentry VT Raske VT

EKG Kjennetegn P waves og QRS komplekser not present hjerte Rytme highly irregelmessig hjerte rate not defined

Polymorf VT

Polymorf VT hjerte rate: Variable Rytme: IrRegelmessig Mechanism: Reentry Trigget aktivitet Kjennetegn: Wide QRS med phasic variation Torsades de pointes

EKG Kjennetegn EGM used med permission of Texas Cardiac ArRytmeia, P.A.

Torsades de Pointes Polymorf VT/Ventrikkelflutter Frekvens: 200-250/min Rytme: Uregelmessig Kjennetegn: Ikke-vedvarende Skiftende QRS-akse Behandling: Korrigere utløsende årsak Magnesium-infusjon Overdrive-pacing (90-100) El.konv (vedvarende/ustabil pt.) Alltid sekundær til Proarytmiske medikamenter Antiarytmika(!) Nevroleptika QT-forlengende med. Bradycardi+evt. Elektrolyttforstyrrelser Lav K +, Mg +, Ca ++

Torsades de Pointes

Ventrikkelflimmer (VF) Grov uregelmessig sagtakk-ekg (>300) Kun en behandling: Defibriller!!! Utred årsak

Takk for oppmerksomheten! VT AVNR WPW AF

VT eller bredkompleks SVT? AV dissosiasjon (Ptakker uavhengi av QRS) VA sammenheng (2:1) Fusjonsslag eller capture slag Ekstrem venstre eller høyre aksedeviasjon Aksekonkordans QRS>0,14msek Ingen effekt av carotistrykk eller adenosin

Vurder SR-EKG Grenblokk i hvile-ekg Single VES (lik VT komplekser) Preexitasjon (AF+WPW?) Lang QT-tid (QTc>0,42?) Q-takker T-inversjon