Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer



Like dokumenter
Grep for standardisering i Oslo

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

SKOLESTØRRELSE OG POLICYGRUNNLAG FOR UTBYGGING AV FREMTIDIGE SKOLEBYGG

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Slettebakken skolefritidsordning

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

Verdal kommune Sakspapir

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Barnehage og skole. Barnehage

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Strategisk plan Bjørnholt skole 2010

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Samspill og BIM. 7. mars Ragnar H. Jacobsen

Bergen kommune Del 1 Kompetente barn. Øystein Berentsen

RAMMEPLAN FOR SFO

Studieplan 2015/2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

KOMITÉMØTE

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

Rapport skole: Oslo Katedralskole

Rapport skole: Bogstad skole

Rapport skole: Oslo Handelsgymnasium

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID

Arealbruk i Oslo-skolene

MOSOGN ESO 2015/2016

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. Hufton+Crow

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Undervisningsbygg Oslo KF

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

PRINSIPPER FOR BYGGING OG REHABILITERING AV SKOLER

Den systemteoretiske analysemodellen

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Studieplan 2014/2015

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Virksomhetsplan for Varden SFO

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

Fra Storfjorduka DKS Storfjord Kommune :14:54 Årsplan DKS

Strategisk plan for Ellingsrud skole

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Verdier og mål i rammeplanene

Skolebygg og pedagogikk

Vold og trusler. Arealnormer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Trender i nye grunnskolebygg

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

Forslagsstillers planbeskrivelse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

1. studieår vår mellomtrinn

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Notat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Transkript:

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip

Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger som gir god anledning til innsyn og utsyn. Et transparent bygg med aktiv bruk av glass vil være miljøskapende. Det vil gi god mulighet til oversiktlighet og således virke dempende på negativ adferd. Å synliggjøre de ulike aktivitetene i en skole vil også kunne fremme fagenes likeverd og gi en opplevelse av å være en del av et aktivt og variert læringsmiljø.

Roller Bestiller Oslo kommune, Utdanningsetaten Utfører Oslo kommune, Undervisningsbygg

Statlige føringer Lovverk - Læreplaner Reformer (Kunnskapsløftet) tilpasset opplæring framtredende i læreplaner siden 30 - årene

Læringsstiler læringsstrategier Sosial Språklig Auditiv Visuell Kinestetisk/ kroppslig Musikalsk Alle individer er forskjellige og lærer på forskjellige måter

Tilpasset opplæring Skoleanleggene må tilrettelegges på en slik måte at: det avsettes plass til ulike læringsarenaer der behovet for individuelle arbeidsplasser, arbeid i grupper, fellesundervisning og opplevelser ivaretas. det avsettes areal til elevsamtaler / veiledning av enkeltelever og til grupper av elever. det etableres læringsarenaer basert på de ulike læringsstilene med høyde for at elevene er ulike og har behov for ulike fysiske rammer. det legges til rette for bevegelse, mobilitet.

Kommunale føringer Det skal legges til rette for funksjonelle og godt vedlikeholdte skolebygg gjennom å: sikre samspillet mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming og tilpasning. tilstrebe fleksible løsninger med generalitet effektivisere og begrense arealbruken gjennom sambruk og flerbruk legge til rette for utnyttelse av skolebygg som lokale kulturhus

Planløsninger skal kunne begrunnes pedagogisk Det er vesentlig at elevenes læringsutbytte styrkes ved valg av løsninger

UDE føringer (utdrag) Alle elever og lærlinger skal oppleve et tilpasset og inkluderende læringsmiljø som stimulerer til motivasjon og læring Derfor skal det tas hensyn til de ulike læringsstiler og legges til rette for bruk av varierte læringsstrategier og metoder basearealene dimensjoneres slik at de er egnet til flere typer aktiviteter og muliggjør ommøbleringer og omgruppering av læringsarealene på en enkel måte

Skoleanlegget skal ha en universell utforming. Derfor skal hele skoleanlegget inkludert uteområdene, planlegges i forhold til prinsippet om en universell utforming

Alle elever skal delta i kunst- og kulturaktiviteter som bidrar til deres helhetlige kompetanse Derfor skal det være avsatt areal til kunst- og kulturaktiviteter/ formidlinger være mulig å samle større grupper til fellesopplevelser skal det være tilrettelagt for utstillinger

Elever og lærlinger skal oppleve et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme Derfor skal det velges transparente løsninger som gir dagslys, innsyn, utsyn og oversiktlighet garderobearealer være oversiktlig toalettene desentraliseres lærerarbeidsplassene plasseres i nærheten av undervisningsarealene

Anlegget skal stimulere til et godt skole/hjem samarbeid. Derfor skal det legges til rette for gode møtesteder som fremmer samspill

Arealene deles inn i: Generelle læringsarealer basen (inkl. base for elever i tilrettelagte avdelinger) Spesialutstyrte arealer Skolebiblioteket Fellesareal Personalet Støtteareal Uteanlegget

Spesialutstyret arealer Som en hovedregel vil dette være arealer som krever ekstra installasjoner som er forbundet med støy, gift eller fare. Dette gjelder særlig arealer til aktiviteter knyttet til natur- og miljøfagene (laboratoriearbeid), kunst og håndverk, heimkunnskap, musikk og kroppsøving.

For videregående skole vil det i tillegg gjelde spesialutstyrte arealer knyttet til det spesifikke tilbudet som gis ved hver enkelt skole. Eksempler på dette kan være drama- og dansesaler, ulike typer vektstedshaller, produksjonshaller m.m.

For de spesialutstyrte arealene gjelder det at utformingen skal fremme fagenes egenart.

Basen Generelt: Basen er det området som betegnes som elevenes hjemmeområde. Der skal det tilrettelegges i første rekke for generelle læringssituasjoner. Det er viktig at det tas hensyn til ulike læringsstrategier og læringsstiler, slik at alle kan gis tilpasset opplæring og få tilfredsstilt sine behov for varierte læringsmetoder og varierte læringsarenaer.

Hjelpemiddel Utstyr Miljøfaktorer Individuelt arbeid Arbeid i grupper Formidling Basen - aktiviteter samtaler rekreasjon Veiledning Presentasjoner Bevegelse Praktisk arbeid Inventar Organisering Tid

Størrelsen på basen må sikre elevene en tilhørighet og oversiktlighet. Basens størrelse avhenger av hvor mange elever som skal høre til et baseområde og vil variere fra skole til skole, og fra skoleslag til skoleslag. En stor base gir flere sambruksmuligheter og større fleksibilitet enn en liten base.

Hva? Basen vil være et sett av rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner. Noen arealer vil ha vegger og kan lukkes, og noen vil være åpne og fleksible. lukkede rom for formidling og samtaler åpnere og mer fleksible arealer for selvstudium og egenaktivitet auditorier for formidling og fellesopplevelser mindre arealer for kurs og diskusjoner arealer for samtaler og veiledning arealer for fordypning og refleksjon.

I basen skal elevene kunne møte sin kontaktlærer til veiledning og oppfølging både individuelt og i grupper.

I basen skal det legges til rette for at de ulike ressursene eleven har til rådighet skal være lett tilgjengelig. Dette betyr at det må være henteområder for felles læremidler og datastasjoner for bruk av pedagogiske programvare, internett eller produksjon av eget materiale.

For å møte de ulike elevenes behov må det tilrettelegges for elevaktive læringssituasjoner også i basene Det er derfor hensiktsmessig å legge til rette for verkstedsarbeid, forskning og eksperimentering avhengig av alder og skoleslag. Det må gis rom for lek og bevegelse og for musiske aktiviteter.

Basen er det stedet eleven oppholder seg aller mest. Det bør derfor legges til rette for at tilleggsfunksjoner som kjøkken, lager og tekniske hjelpemidler ligger i basen eller i basens nærhet.

I de fleste tilfeller vil basen også være det stedet der elevene spiser. Det bør derfor legges til rette slik at bespisningen kan gjøres til en sosial samlingsstund for hele gruppen.

Arealene og organiseringen Basens plassering i anlegget vil være avhengig av anleggets totale organisering, og vil være ulik i de ulike skoleslagene. For de aller minste elevene (1. 4. trinn) skal basen legges med lett tilgang til utearealene. Arealene vil i tillegg benyttes som sambruksarealer med SFO, og må derfor lett kunne avstenges fra øvrig skoleanlegg.

For øvrige årskull bør basen legges nær spesialutstyrte arealer. Sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid muliggjøres i større grad der det er tatt hensyn til nærheten av slike arealer. På skoler der det vil være aktuelt med flere baser for samme aldersgruppe bør disse legges i nærheten av hverandre. Dette øker fleksibiliteten og muligheten for ulike måter å organisere elevgruppen på. (aldersblanding)

Når korridorene minimeres må en større del av forflytningen skje innenfor basen. Det forutsetter en viss romslighet i basen, men er likevel totalt sett arealbesparende. Basen må planlegges og innredes slik at forflytning mellom de ulike sonene i basen kan foregå uten at arbeidet forstyrres.

Sambruk Internt i basen vil arealene kunne betegnes som sambruksarealer på den måten at alle elevene tilhørende i en base kan benytte disse. I spesielle tilfeller vil det være aktuelt å øremerke egne arbeidsplasser for enkelte elever.

Bestillingsbrev Beslutning om skisse/forprosjekt Bestilling Bestilling inkl. foreløpig husleieavtale Mulighetsstudie Programmering Byggeprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Gjennomføring Avslutning Lov og forskriftskrav UDE: Krav og forventninger U: Byggteknisk kravspek. Kostnadsramme Brukermedv.