VEILEDER DRIFT OG VEDLIKEHOLD

INNLEDNING Vegnorm for Jæren er et samarbeidsprosjekt i regi av NKF Nettverksgruppe for Jæren. Normen bygger på en eksisterende norm som var utviklet for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Normen gjelder nå for 9 kommuner, oversikt over kommunene og kontaktinformasjon er vist på neste side. INNLEDNING Vegnorm for Jæren vil bestå av fem deler: 1. Norm for veg og gateutforming 2. Norm for vegbygging 3. Veileder for drift og vedlikehold 4. Veileder for veg og gatebelysning 5. Vedlegg (Definisjoner, skjema, tittelfelt, kommunale tillegg osv.) Det er innført en fargekoding av hvert fagområde: NORM FOR VEG OG GATE UTFORMING NORM FOR VEGBYGGING VEILEDER DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEILEDER VEG OG GATEBELYSNING GENERELT VEDLEGG OSV. Ved bruk av normen linkes det direkte til det aktuelle fagområdet gjennom innholdsfortegnelsen og på neste nivå detaljerte innholdsfortegnelse for hvert fagområde. Det skilles mellom de to første kapitlene som er defineres som NORMER og de to neste som er VEILEDERE. RETTELSER Rettelser og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jæren v/sekretær TURAO as v/turid Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf. 90185571 2

KOMMUNER Forsand kommune www.forsand.kommune.no Gjesdal kommune www.gjesdal.kommune.no Hå kommune www.ha.kommune.no Klepp kommune www.klepp.kommune.no Randaberg kommune www.randaberg.kommune.no Sandnes kommune www.sandnes.kommune.no Sola kommune www.sola.kommune.no Stavanger kommune www.stavanger.kommune.no Time kommune www.time.kommune.no 3

INNLEDNING NORMENE Normene for planlegging og bygging følger Statens vegvesen håndbok 017 Veg og gateutforming, håndbok 018 Vegbygging og andre relevante håndbøker der dette er hensiktsmessig. Der håndbøkene ikke er dekkende angir vegnormen spesiell krav som gjelder for kommunale veger. Normen er redigert etter kapitler i håndbok 017 og 018. Vegnormen henviser til de aktuelle håndbøkene gjennom lenker direkte til Statens vegvesens hjemmeside. Det skal søkes om avvik dersom prosjektering/utførelse avviker fra det som er oppgitt i normen. Avviksskjema skal benyttes. Sjekklister og kontrollplaner skal utfylles og følge med søknad om godkjenning av anlegget. Tegninger skal merkes og vedlegges i henhold til tegningsstandard. Aktuelle skjema og tittelfelt følger som vedlegg til vegnormen. Der standarden avviker mellom kommunene skal overtakelse av anlegg gjøres i henhold til den enkelte kommunes standard. NORM FOR VEG OG GATE UTFORMING NORM FOR VEGBYGGING VEILEDER DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEILEDER VEG OG GATEBELYSNING GENERELT VEDLEGG OSV. VEILEDERE De to veilederne er ment som utgangspunkt for beskrivelse av oppgaver og standarder innenfor drift og vedlikehold og veg og gatebelysning. Nivåene må tilpasses de aktuelle økonomiske rammebetingelsene i kommunene. Disse veilederne bygger på anbefalinger fra Vegforum for byer og tettsteder og innhold i eksisterende kontrakter med leverandør av veg og gatebelysning. RETTELSER Rettelser og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jæren v/sekretær TURAO as v/turid Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf. 90185571 4

INNHOLD HOVEDMENY/ INNHOLD DEL 0 INNLEDNING DEL 1 DEL 2 DEL 3 DEL 4 DEL 5 VEG OG GATEUTFORMING NORM A. SYSTEMDEL B. GATER C. VEGER D. UTBEDRING EKSISTERENDE VEG E. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG VEGBYGGING NORM 0. OVERORDNET DEL 1. FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 2. UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 3. TUNNELER 4. GRØFTER KUMMER OG RØR 5. VEGFUNDAMENT 6. VEGDEKKER 7. VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 8. BRUER OG KAIER DRIFT OG VELIKEHOLD VEILEDER 1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 3. VEGUTSTYR 4. KOSTRUKSJONER 5. VEGETASJON OG GRØNTAREALER 6. RENHOLD 7. VINTERDRIFT 8. DRENERING VEG OG GATEBELYSNING VEILEDER 1. FORVALTNINGSOPPGAVER 2. PLANLEGGING 3. REHABILITERING OG BYGGING 4. DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEDLEGG/DEFINISJONER 5

VEG OG GATEUTFORMING oversikt over lokale tillegg og avvik Vegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 017 og andre håndbøker som 017 henviser til. Avvik fra håndbok 017 er dette angitt i denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. VEG OG GATEUTFORMING A SYSTEMDEL Tverrprofilet er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper Tegningsstandard, krav til innhold i komplett detaljplan Universell utforming Link til Deltasenteret i Helsedirektoratet som har oversikt over gjeldende regler og veiledere B GATE Vegbredder byggegrense for kommunale gater. Bussluse - nedsenket C VEGER Vegbredder kommunale veger generelt Vegbredder kommunale veger samleveger Vegbredder kommunale veger atkomstveger Snuhammer i adkomstveger Privat avkjørsel for personbiler (P) Siktregler skisser som viser de mest relevante kravene i 017 (13 påfølgende sider) Sikt i uregulerte kryss kommunale veger D UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG E DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Minimum veghøyde over havet 6

VEG OG GATEUTFORMING VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 A SYSTEMDEL SIDE 11 A.1 Sikkerhet Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken A.2 Fremkommelighet A.3 Miljø A.4 Universell utforming Håndbok 278 Veileder i universell utforming A.5 Veger og gater A.6 Planlegging og prosjektering A.7 Forutsetninger for utforming A.8 Eksempler på transportnett B GATE SIDE 29 11 12 12 15 15 17 18 22 B.1 Transportsystem i gater B.1.1 Overordnede mal og forutsetninger B.1.1.1 Prinsipper for gateutforming B.1.1.2 Ombygging fra veg til gate B.1.1.3 Planlegging og analyser B.1.1.4 Fart og trafikkseparering Håndbok 072 Fartsdempende tiltak B.1.1.5 Prioritering og fravik fra normalbestemmelsene B.1.2 Transportnett B.1.2.1 Gangtrafikk B.1.2.2 Sykkeltrafikk Håndbok 233 Sykkelhåndboka B.1.2.3 Personbiltrafikk B.1.2.4 Kollektivtrafikk Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg B.1.2.5 Gods- og servicetrafikk Håndbok 250 Byen og varetransporten B.2 Gateutforming B.2.1 Generelle normalkrav B.2.2 Fortau B.2.3 Kantsteinsklaring B.2.4 Kjørebane B.2.4.1 Ett kjørefelt B.2.4.2 To kjørefelt B.2.4.3 Fire kjørefelt B.2.4.4 Sykkelfelt B.2.4.5 Kollektivfelt B.2.4.6 Sambruksfelt 29 29 29 30 30 31 31 31 32 32 33 33 34 36 36 36 37 37 38 38 39 39 40 41 7

VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 VEG OG GATEUTFORMING B GATE forts. B.2 Gateutforming forts. B.2.5 Parkering, varelevering og holdeplass for buss B.2.5.1 Kantparkering B.2.5.2 Varelevering B.2.5.3 Holdeplass for buss B.2.6 Gågate, sykkelgate og kollektivgate B.2.6.1 Gågate B.2.6.2 Sykkelgate B.2.6.3 Kollektivgate B.2.7 Gatekryss Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg og gatekryss B.2.7.1 Kryssinger for gående B.2.7.2 Kryssinger for syklende B.2.7.3 Signalregulering av kryss B.2.7.4 Siktkrav B.2.7.5 Avkjørsler B.3 Detaljkapitler for gater B.3.1 Holdeplass for buss B.3.1.1 Kantstopp for buss B.3.1.2 Busslomme B.3.2 Varelevering B.3.3 Parkering B.3.3.1 Sykkelparkering B.3.3.2 Parkering for personbiler B.3.3.3 Parkering for forflytningshemmede B.3.3.4 Kantparkering for busser B.3.4 Kantstein B.3.5 Ledelinjer i gategrunn B.3.6 Vegetasjon i gaterommet B.3.7 Gatebelysning 42 42 43 44 45 45 45 46 47 47 49 49 49 50 51 51 52 52 53 54 54 54 57 57 57 58 58 58 8

VEG OG GATEUTFORMING VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 C VEGER SIDE 61 C.1 Vegsystem C.2 Dimensjoneringsklasser S1 Stamveger og andre hovedveger, ADT 0 12 000 og fartsgrense 60 km/t S2 Stamveger, ADT 0 4 000 og fartsgrense 80 km/t S3 Stamveger, ADT 0 4 000 og fartsgrense 90 km/t S4 Stamveger og andre hovedveger, ADT 4 000 8 000 og fartsgrense 80 km/t S5 Stamveger og andre hovedveger, ADT 8 000 12 000 og fartsgrense 90 km/t S6 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 12 000 og fartsgrense 60 km/t S7 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 12 000 og fartsgrense 80 km/t S8 Stamveger og andre hovedveger, ADT 12 000 20 000 og fartsgrense 100 km/t S9 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 20 000 og fartsgrense 100 km/t H1 Andre hovedveger, ADT 0 1 500 og fartsgrense 80 km/t H2 Andre hovedveger, ADT 1 500 4 000 og fartsgrense 80 km/t Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t C.3 Detaljkapitler for veger C.3.1 Utforming av T- og X- kryss C.3.1.1 Linjeforing C.3.1.2 Trafikkøy i sekundærveg C.3.1.3 Venstresvingefelt C.3.1.4 Høyresvingefelt C.3.1.5 Siktkrav C.3.1.6 Passeringslomme 61 64 68 72 75 78 82 85 88 91 94 97 100 103 106 109 112 114 116 118 118 118 119 119 121 122 125 9

VEG OG GATEUTFORMING VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 C VEGER C.3 Detaljkapitler for veger forts. C.3.2 Utforming av rundkjøringer C.3.2.1 Sirkulasjonsarealet C.3.2.2 Sentraløy C.3.2.3 Tilfartene C.3.2.4 Deleøyer C.3.2.5 Avbøyning C.3.2.6 Utfarter C.3.2.7 Losninger for gående og syklende C.3.2.8 Siktkrav C.3.3 Utforming av planskilte kryss C.3.3.1 Rampeutforming C.3.3.2 Retardasjonsfelt C.3.3.3 Akselerasjonsfelt C.3.3.4 Siktkrav C.3.3.5 Primær- og sekundærvegens utforming C.3.4 Avkjørsler C.3.4.1 Geometrisk utforming C.3.4.2 Siktkrav C.3.5 Forbikjøring C.3.5.1 Forbikjøringsmuligheter C.3.5.2 Forbikjøringsfelt i stigning C.3.5.3 Geometrisk utforming av forbikjøringsfelt C.3.6 Losninger for gående og syklende C.3.6.1 Gang- og sykkelløsninger C.3.6.2 Geometrikrav C.3.6.3 Kryss mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg C.3.6.4 Siktkrav C.3.7 Kollektivanlegg for buss C.3.7.1 Plassering av busslommer C.3.7.2 Utforming av busslommer 126 127 128 128 128 129 129 130 131 134 134 135 136 138 138 140 140 140 142 142 143 143 145 145 146 147 147 148 148 148 10

VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 VEG OG GATEUTFORMING C VEGER C.3 Detaljkapitler for veger forts. C.3.8 Vegbelysning C.3.8.1 Belysningsklasser C.3.8.2 Etablering av belysningsanlegg C.3.8.3 Valg av belysningsklasse C.3.9 Sideanlegg C.3.9.1 Serviceanlegg C.3.9.2 Rasteplasser C.3.9.3 Stopplomme C.3.9.4 Kjettingplasser C.3.9.5 Kontrollplasser C.3.9.6 Snuplasser C.3.10 Vegetasjon C.3.11 Viltkryssinger C.3.12 Miljøgater C.3.13 Bruer og tunneler D UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG SIDE 167 150 150 152 153 157 157 159 159 159 159 160 162 163 164 165 D.1 Veger ADT 0 4 000 og fartsgrense 30 60 km/t D.2 Veger i spredt bebyggelse, ADT 0 4 000 og fartsgrense 80 km/t 167 167 E DIMENSJONERINGSGRUNNLAG SIDE 171 E.1 Dimensjonerende mal E.1.1 Gående og syklende E.1.2 Motorkjøretøy E.2 Framkommelighet dimensjonerende kjøremåte E.3 Breddeutvidelse horisontalkurver E.4 Fri høyde 171 171 174 175 177 178 11

VEGBYGGING VEGBYGGING oversikt over lokale tillegg og avvik Vegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 018 og andre håndbøker som 018 henviser til. Avvik fra håndbok 018 er dette angitt i denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. 0 OVERORDNET DEL Skisse som viser vegens overbygning er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper 1 FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 2 UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 3 TUNNELER 4 GRØFTER KUMMER OG RØR 5 VEGFUNDAMENT 6 VEGDEKKER Dimensjonering av overvannsledninger Utvendig drensgrøft i jord Utvendig drensgrøft i fjell Drensgrøft ved rabatt og g/s-veg Sandfang Hjelpesluk Sidesluk Tilkobling til kommunalt ledningsnett Forenklet tabell for dimensjonering av overbygning. Natursteindekker 7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Gjerder, Støyskjermer,Trær Kantstein Rabatter med kantstein Rabatter uten kantstein 8 BRUER OG KAIER 12

VEGBYGGING KAPITTEL 0: OVERORDNET DEL tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 VEGBYGGING 00 GENERELT SIDE 11 001. Innholdsbeskrivelse 001.1 Generelt 001.2 Inndeling i standardklasser 001.3 Vegens elementer (vegkroppen) 002. Bakgrunn og formål med vegnormalene 003. Forholdet til andre standarder 004. Forholdet til andre håndbøker 005. Teknisk godkjenning 006. Gyldighet, myndighet til å fravike krav 11 11 11 11 12 12 12 12 13 01 FUNKSJONSKRAV SIDE 14 011. Generelt 012. Levetidskostnader 013. Tilstand 14 14 14 02 HMS og YTRE MILJØ SIDE 15 021. Generelt 022. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 023. Ytre miljø 024. Avfallshåndtering og gjenbruk 15 15 15 16 13

VEGBYGGING KAPITTEL 0: OVERORDNET DEL tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 VEGBYGGING 03 KVALITETSSIKRING SIDE 17 031. Generelt 032. Konsekvensvurdering 033. Kvalitetsplaner 034. Kontroll 034.1 Generelt 034.2 Entreprenørens kontroll 034.20 Generelt 034.21 Oppstartkontroll 034.22 Regulær kontroll 034.23 Utvidet kontroll 034.24 Produktkontroll 034.3 Byggherrens kontroll 034.30 Generelt 034.31 Stikkprøvekontroll 034.32 Etterkontroll 034.4 Akseptkriterier 034.5 Trekkregler 035. Dokumentasjon 035.1 Dokumentasjon av kvalitet 035.2 Avviksmelding 035.3 Sluttdokumentasjon 035.4 Erfaringsoverføring 17 17 17 17 17 18 18 18 18 18 18 19 19 19 19 19 19 19 19 19 20 20 14

VEGBYGGING KAPITTEL 1: FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 1 Håndbok 018 VEGBYGGING 10 OVERORDNET DEL SIDE 25 101. Innholdsbeskrivelse 101.1 Generelt 101.2 Kvalitetssikring 102. Alminnelige forutsetninger 102.1 Generelt 102.2 Anleggsstart 102.3 Vegåpning 102.4 Forholdet til andre 102.41 Generelt 102.42 Forholdet mellom offentlige veger og kabel-/ledningsanlegg 102.43 Kostnadsfordeling ved kabel og ledningsarbeider 102.44 Plassering av kabler og ledninger 103. Viktige momenter 103.1 Ved anleggsstart 103.2 Ved ferdigstillelse 104. Dokumentasjon av utført byggearbeid 25 25 25 25 25 25 25 25 25 26 26 27 28 28 28 28 11 HENSYN TIL OMGIVELSER SIDE 29 111. Informasjon 111.1 Generelt 111.2 Grunneiere og naboer 111.3 Trafikanter 111.4 Faglige interesser 111.5 Media 112. Ytre miljø 112.1 Generelt 112.2 Miljøhensyn 112.3 Kartlegging og registrering 112.4 Sikring av ferdsel ved byggeplassen 29 29 29 29 30 30 30 30 30 31 31 15

VEGBYGGING KAPITTEL 1: FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 1 Håndbok 018 VEGBYGGING 12 RIGGARBEIDER SIDE 32 121. Generelt 32 13 FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER SIDE 33 131. Generelt 132. Nødvendige tillatelser 133. Atkomst til anlegget 133.1 Generelt 133.2 Offentlige og private veger 133.3 Spesielle anleggsveger 134. Midlertidig trafikkavvikling 134.1 Generelt 134.2 Tiltak 134.21 Omkjøringsruter 134.22 Lyssignalregulering 134.23 Stenging av veg 135. Riving, flytting, omlegging og nyanlegg 135.1 Generelt 135.2 Riving og fjerning av bygninger m.v. 135.3 Avfallshåndtering 33 33 34 34 34 34 34 34 35 35 35 35 36 36 36 36 16

VEGBYGGING KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 2 Håndbok 018 VEGBYGGING 20 GENERELT SIDE 41 201. Innholdsbeskrivelse 202. Kvalitetssikring, skjæringer 202.1 Generelt 202.2 Konsekvensvurdering 202.3 Kontrollomfang og toleranser 202.4 Dokumentasjon av utført kvalitet 203. Kvalitetssikring, underbygning 203.1 Generelt 203.2 Konsekvensvurderinger 203.3 Kontrollomfang, krav og toleranser 203.4 Dokumentasjon av utført kvalitet 204. Setninger 204.1 Setninger på langs 204.2 Setninger på tvers. 204.3 Verifisering 205. Vinterarbeid 41 41 41 41 41 42 42 42 43 43 45 46 47 47 48 48 21 VEGETASJONSRYDDING SIDE 49 210. Generelt 211. Omfanget av arbeidet, begrensninger 49 49 22 SKRÅNINGER OG SKJÆRINGER I FJELL SIDE 50 221. Generelt 222. Funksjonskrav 223. Sikring av fjellskråninger 224. Avdekning før skjæringssprengning 225. Utforming av skjæringsprofil 226. Sprengning 226.1 Generelt 226.2 Dypspregning 227. Rensk av fjellskjæringer 228. Sikring av fjellskjæringer 229. Issikring av fjellskjæringer 50 50 50 51 51 53 53 53 54 55 55 17

VEGBYGGING KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 2 Håndbok 018 VEGBYGGING 23 GRUNNFORSTERKNING SIDE 56 230. Generelt 231. Masseutskifting 232. Forbelastning 233. Motfylling 234. Lette fyllinger 235. Armering under fylling 236. Peling under vegfylling 237. Kalk/sementpeler 238. Grunnvannsenkning 239. Myrbru 56 56 58 59 59 62 62 63 64 65 Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (NB! pdf 16 MB) 24 SKRÅNINGER OG SKJÆRINGER I JORD SIDE 66 240. Generelt 241. Funksjonskrav 242. Utforming av skjæringsprofil 243. Graving og utlasting 244. Kontroll av skjæringsprofil 245. Skråninger i jord 245.1 Skadetyper 245.2 Valg av sikringsmetode 245.3 Etablering av vegetasjon 245.4 Drenering av vegskråninger 245.41 Overflatedrenering 245.42 Grunnvannsdrenering 245.5 Masseutskifting 66 66 66 69 69 69 69 70 71 71 71 72 73 18

VEGBYGGING KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 2 Håndbok 018 VEGBYGGING 25 FYLLINGER SIDE 74 250. Generelt 251. Fyllingsskråning 252. Rensk 253. Fyllingssåle i tverrskrånende terreng 253.1 Fyllingssåle i jordterreng 253.2 Fyllingssåle i fjellterreng 254. Drenerende gruspute 255. Krav til fyllmassene 256. Krav til utleggingen 257. Breddeutvidelse 258. Fylling inntil bruer, kulverter og støttemurer 259. Kontroll av fyllinger 74 74 75 75 76 76 76 77 77 80 81 82 Håndbok 231 Rekkverk 26 SKRÅNINGER MOT VANN SIDE 83 261. Elveforbygning 261.1 Forundersøkelser 261.2 Sikringsmetoder 262. Sikring mot bølgeerosjon 83 83 83 84 19

VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 3: TUNNELER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 021 kapittel 7-10 Håndbok 021 7 ARBEIDER FORAN STUFF, STABILITETSSIKRING OG VANN- OG FROSTSIKRING 701. Etablering av forskjæring og påhugg 702. Arbeider foran stuff 702.1 Sonderboring 702.2 Forinjeksjon 703. Stabilitetssikring 703.1 Generelt 703.2 Metoder 704. Krav til utstyr og beredskap ved driving av undersjøiske tunneler 705. Frostinntrengning i tunneler 705.1 Generelt 705.2 Frostinntrengning 706. Vann- og frostsikring ved avskjerming 706.1 Generelt 706.2 Valg av konstruksjon 707. Frostsikring ved hjelp av frostporter 708. Portaler 8 DRENERING 801. Generelt 802. Drenssystem 803. Grøfter 804. System for oppsamling av vaskevann 805. Kummer for slokkevann 806. Pumpestasjoner, pumpeledninger 9 VEGFUNDAMENT OG VEGDEKKE 901. Generelt 902. Traubunn 903. Overbygning uten krav til frostsikring 903.1 Forsterkningslag 903.2 Bærelag, bindlag og slitelag 904. Frostsikret overbygning 904.1 Frostsikringslag 904.2 Isolasjonsmaterialer 20

VEGBYGGING KAPITTEL 3: TUNNELER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 021 kapittel 7-10 Håndbok 021 VEGBYGGING 10 TEKNISKE ANLEGG 1001. Krav til teknisk utstyr 1001.1 Generelle krav til elektrotekniske anlegg 1001.2 Korrosjonsbeskyttelse av teknisk utrustning 1001.3 Kapslingsgrad 1001.4 Kabler 1001.5 Tekniske rom 1002 Strømforsyning 1003 Belysning 1003.1 Generelt 1003.2 Lysforhold utenfor tunnel - adaptasjonsluminansen 1003.3 Belysning i tunnel 1003.31 Krav til belysningsnivå (luminansnivå) i tunnel. Soneinndeling 1003.32 Belysning i nisjer 1003.4 Armaturavstand 1003.5 Armaturer 1003.6 Sikkerhetsbelysning 1004 Ventilasjon 1004.1 Krav til luftkvalitet i tunneler 1004.11 Generelt 1004.12 Tillatt konsentrasjon for karbonmonoksid, nitrogendioksid og siktforurensning 1004.2 Mekanisk ventilasjon ved langslufting 1004.21 Generelt 1004.22 Impulsventilatorer 1004.23 Ventilatorer plassert i ventilasjonstårn eller tverrslag 1005 Brannventilasjon 21

VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 40 OVERORDNET DEL SIDE 94 401. Generelt 401.1 Innholdsbeskrivelse 401.2 Forholdet til andre etater 401.21 Generelt om tiltak i vassdrag 401.22 Kabler og ledninger 401.3 Plassering av kabler/ledninger 401.31 Disponering av tverrprofilet, generelt 401.32 Varmekabler i fortau 401.33 Masteplassering 401.34 Kumplassering 401.4 Kryssing av veg/gate 401.41 Generelt 401.42 Kryssingsprinsipp 401.43 Kryssing med luftstrekk 401.5 Plassering i grøftetverrsnittet 401.51 Kabler 401.52 VA-ledninger 402. Dimensjoneringsgrunnlag og forutsetninger, drenering 402.1 Generelt 402.2 Drensplan 402.21 Generelt 402.22 Drensplanlegging på ulike plannivå 402.23 Drensplan på byggeplannivå 403. Funksjonskrav og andre viktige krav 403.1 Funksjonskrav 403.2 Eksisterende nedstrøms drenssystem og vegens drenering 403.3 Miljøtiltak 403.31 Generelt 403.32 Typer av tiltak 403.33 Dimensjonering 404. Kvalitetssikring 404.1 Generelt 404.2 Konsekvensvurdering 404.3 Kontrollomfang og toleranser 404.4 Dokumentasjon av utført kvalitet 94 94 94 94 94 95 95 97 98 98 98 98 98 99 99 99 99 100 100 101 101 101 102 103 103 104 104 104 104 105 106 106 106 106 107 22

VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 40 OVERORDNET DEL forts. 405. Hydraulisk dimensjonering 405.1 Generelt 405.2 Minimumsdimensjoner for stikkrenner 405.3 Avrenning fra store felt 405.4 Avrenning fra små felt 405.5 Dimensjonering - kulverter og stikkrenner 405.6 Sikring mot slitasje og erosjon 405.7 Dimensjonering av overvannsledninger og slukledninger 405.8 Dimensjonering av drensledninger 405.9 Dimensjonering av åpne grøfter og kanaler 406. Dreneringsprinsipper 406.1 Valg av drenssystem 406.2 Utforming av tverrprofil, generelt 406.3 Drenering av vegoverbygning 406.31 Åpen drenering - dyp sidegrøft 406.32 Lukket drenering 406.4 Drenering i fjellskjæring 406.5 Drenering ved forsterkning 406.51 Generelt 406.52 Åpen drenering 406.53 Lukket drenering, dypdrenering 406.6 Drenering av vegens sideområder 406.61 Lukket drenering 406.62 Infiltrasjon 406.63 Terrenggrøfter, nedføringsrenner 406.7 Avvanning av kjørebane og vegområde 406.71 Kjørebane 406.72 Kantstein og sluk 406.73 Vegskulder og sidegrøft 406.74 Parkeringsplasser og terminalanlegg 407. Frostsikring av drenssystem 407.1 Frostsikring av kulverter/stikkrenner 407.2 Frostsikring av overvannsledning 407.3 Kryssende ledningsgrøfter, sikring mot telehiv 407.4 Materialer til frostsikring 107 107 107 108 108 112 113 113 113 114 115 115 116 116 116 116 117 117 117 118 118 119 119 119 119 120 120 120 121 121 122 122 123 123 124 23

VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 VEGBYGGING 40 OVERORDNET DEL forts. 408. Tiltak i vassdrag 408.1 Generelt 408.2 Vernede vassdrag 409. Anleggsmessige grep 409.1 Midlertidig vinterdekking 409.2 Drenering under vegfylling 124 124 124 125 125 126 41 ÅPNE GRØFTER SIDE 127 411. Generelt 412. Materialer 413. Utforming og utførelse 413.1 Sidegrøft 413.2 Terrenggrøft 413.3 Nedføringsrenner 414. Kontroll 415. Toleranser 416. Dokumentasjon 127 127 127 127 127 128 128 128 128 42 LUKKEDE RØRGRØFTER SIDE 129 421. Generelt 421.1 Innholdsbeskrivelse 421.2 Hensyn til andre installasjoner 422. Materialer 423. Utforming og utførelse 423.1 Byggegrop 423.2 Fundament 423.3 Sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling 423.4 Grøfter til ledningsanlegg for andre etater 424. Kontroll 425. Toleranser 426. Dokumentasjon 129 129 129 129 130 130 131 132 134 134 134 135 24

VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 43 RØRLEDNINGER SIDE 136 431. Generelt 431.1 Innholdsbeskrivelse 432. Materialer 432.1 Generelt 432.2 Rør og rørdeler av betong 432.3 Rør og rørdeler av plast 432.4 Geotekstilbasert drensmatte for kantdrenering 433. Utforming og utførelse 433.1 Overvannsledninger, generelt 433.2 Dimensjonering og utforming 433.3 Tetthetskrav 433.4 Legging 433.5 Kantdrenering med drensmatte 434. Kontroll 435. Toleranser 436. Dokumentasjon 44 RØRSYSTEM FOR KABELANLEGG SIDE 143 441. Generelt 442. Materialer 442.1 Rør til Vegvesenets installasjoner 442.2 Rør til installasjoner for andre etater 442.3 Kummer med tilbehør 443. Utforming og utførelse 443.1 Kummer, kumlokk, bend mv. 443.2 Rørgrøfter, sidefylling/gjenfylling 443.3 Legging av rør 443.4 Kabelkanaler med innstøpte kabelrør 443.5 Nummerering av kabelrør 443.6 Lyttebånd 444. Kontroll 445. Toleranser 445.1 Toleranser for rør- og kumplassering 445.2 Toleranser for lokk 446. Dokumentasjon 136 136 136 136 136 136 137 138 138 138 138 139 139 140 141 142 143 143 143 143 143 144 144 145 145 145 146 146 146 146 146 147 147 25

VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 VEGBYGGING 45 STIKKRENNER/KULVERTER SIDE 148 451. Generelt 452. Materialer 452.1 Generelt 452.2 Rør og rørdeler av betong 452.3 Rør og rørdeler av plast 452.4 Rør og rørdeler av korrugert stål 452.5 Materialer til fundament og sidefylling 453. Utforming og utførelse 453.1 Plassering og utforming m.v. 453.2 Innløp og utløp 453.21 Innløp 453.22 Utløp 453.3 Utførelse 454. Kontroll 455. Toleranser 456. Dokumentasjon 148 148 148 148 148 148 148 149 149 149 149 150 151 151 152 152 46 KUMMER, SLUK, RISTER OG LOKK SIDE 153 461. Generelt 462. Materialer 462.1 Generelt 462.2 Kummer av betong 462.3 Kumlokk, rister m.v. 463. Utforming og utførelse 463.1 Kummer, generelt 463.2 Rister og lokk 463.3 Sandfangkummer 463.4 Hjelpesluk 463.5 Overvannskummer 463.6 Øvrige kumtyper 463.7 Plasstøpt spesialkum 153 153 153 153 153 153 153 154 154 155 156 156 156 156 26

VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 VEGBYGGING 46 KUMMER, SLUK, RISTER OG LOKK forts. 464. Kontroll 465. Toleranser 465.1 Toleranser for kummer 465.2 Toleranser for rister og lokk 466. Dokumentasjon 156 157 157 157 157 47 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER SIDE 158 470. Innholdsbeskrivelse 471. Stempling, avstiving av grøfter 472. Spunting 472.1 Generelt 472.2 Materialer 472.3 Utførelse 472.4 Kontroll 472.5 Toleranser 472.6 Dokumentasjon 473. Bunnforsterkning 474. Avlasting av grøftesider 475. Fangdammer og provisoriske omlegginger 475.0 Generelt om tiltak i vassdrag 475.1 Fangdammer og provisoriske omlegginger 476. Opprensking/omlegging av elver og bekker 477. Erosjonsforebyggende tiltak 478. Terskler 158 158 158 158 158 159 159 159 159 159 160 160 160 160 161 161 161 27

VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 VEGBYGGING 50 GENERELT SIDE 169 501. Innholdsbeskrivelse 502. Kvalitetssikring 169 169 51 DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING SIDE 170 510. Generelt 510.1 Dimensjonering 510.2 Grunnundersøkelser 510.3 Materialvalg 510.4 Kvalitetssikring 510.41 Generelt 510.42 Dokumentasjon av utført kvalitet 511. Dimensjonering av veg med grusdekke 511.0 Dimensjoneringsforutsetninger 511.1 Dimensjonering 512. Dimensjonering av veg med bituminøst dekke 512.0 Dimensjoneringsforutsetninger 512.1 Dimensjonering med faste lastfordelingskoeffisienter (nivå 1) 512.10 Generelt 512.11 Lastfordelingskoeffisienter 512.12 Dekke 512.13 Bærelag og forsterkningslag, grunnforsterkning 512.2 Dimensjonering med laboratoriebestemte lastfordelingskoeffisienter og indeksverdier (nivå 2) 512.3 Mekanistisk dimensjonering (nivå 3) 512.4 Frostsikring 512.40 Dimensjoneringsforutsetninger 512.42 Valg av frostsikringsmetode 512.43 Utkiling 513. Dimensjonering av veg med betongdekke 513.0 Dimensjoneringsforutsetninger 513.1 Dimensjonering 513.2 Frostsikring 170 170 172 172 173 173 173 174 174 174 176 176 176 176 176 178 178 183 184 184 184 185 186 188 188 189 192 28

VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 51 DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING forts. 514. Dimensjonering av veg med belegningsstein 514.0 Dimensjoneringsforutsetninger 514.1 Dimensjonering 515. Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg 515.0 Dimensjoneringsforutsetninger 515.1 Dimensjonering 516. Dimensjonering av gang- og sykkelveg 516.0 Dimensjoneringsforutsetninger 516.1 Dimensjonering 193 193 193 195 195 195 197 197 197 52 MATERIALER OG UTFØRELSE SIDE 199 520. Generelt 520.1 Kvalitetssikring 520.11 Generelt 520.12 Funksjonskrav 520.13 Kontrollomfang og toleranser 520.14 Dokumentasjon av utført kvalitet 521. Separasjonslag og filterlag 521.0 Generelt 521.1 Fiberduk 521.10 Generelt 521.11 Fiberduk med hovedsakelig separasjonsfunksjon 521.12 Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon 521.2 Sand/grus 522. Forsterkningslag 522.0 Generelt 522.01 Materialtyper og dimensjonering 522.02 Funksjonskrav 522.1 Krav til materialet 522.11 Sand, grus, pukk/kult, sprengstein og knust asfalt 522.12 Gjenbruksmaterialer av betong og tegl 522.13 Avrettingslag 522.2 Krav til utførelse 522.21 Utlegging og transport 522.22 Komprimering 199 199 199 199 199 205 205 205 205 205 205 206 208 209 209 209 209 209 209 210 211 212 212 212 29

VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 + Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 52 MATERIALER OG UTFØRELSE forts. 522. Forsterkningslag forts. 522.3 Kontroll og funksjonskrav 523. Bærelag 523.1 Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer 523.10 Generelt 523.11 Knust grus (Gk) og knust fjell (Fk) 523.12 Forkilt pukk (Fp) 523.13 Gjenbruksbetong ren knust betong (Gjb I) 523.2 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer (523.20-23 redigert i tillegg til håndbok) 523.20 Generelt 523.21 Asfaltert grus (Ag) 523.22 Asfaltert sand (As) 523.23 Asfaltert pukk (Ap) 523.24 Penetrert pukk (Pp) 523.25 Emulsjonsgrus (Eg) 523.26 Emulsjonspukk (Ep) 523.27 Skumgrus (Sg) 523.28 Bitumenstabilisert grus (Bg) 523.29 Knust asfalt (Ak) 523.3 Bærelag av sementstabiliserte materialer 523.30 Generelt 523.31 Sementstabilisert grus (Cg) 523.32 Sementstabilisert pukk (Cp) 523.33 Kontroll 524. Frostsikringslag 524.0 Generelt 524.01 Funksjonskrav 524.02 Materialvalg og dimensjonering 524.1 Sand, grus- og steinmateriale 524.2 Isolasjonsmaterialer 524.21 Plater av ekstrudert polystyren (XPS) 524.22 Lettklinker 524.23 Skumglass 525. Armering 212 213 213 213 213 216 217 218/184 184 185 186 187 220 221 222 223 224 225 226 226 226 229 231 231 231 231 231 231 232 232 233 234 234 30

VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 VEGBYGGING 53 FORSTERKNING AV VEG SIDE 236 530. Generelt 530.1 Innledning 530.2 Kvalitetssikring 530.21 Generelt 530.22 Dokumentasjon av utført kvalitet 531. Dimensjonering 531.0 Generelt 531.1 Når er det behov for forsterkning? 531.2 Bestemmelse av forsterkningsbehov 531.21 Forsterkningsbehov ved unormal lav dekkelevetid 531.22 Forsterkningsbehov ved økning av tillatt aksellast 531.23 Andre metoder for fastlegging av forsterkningsbehov 531.24 Forsterkningsbehov ved oppgradering fra grusveg til veg med fast dekke 532. Grunnlagsdata 533. Tiltak 236 236 236 236 236 237 237 237 237 237 239 240 241 241 242 31

VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg 60 GENERELT SIDE 275 601. INNHOLDSBESKRIVELSE 602. VALG AV DEKKETYPE 602.1 Generelt 602.2 Dekke av grus, asfalt eller betong? 602.3 Konsekvensvurdering 603. KRAV TIL VEGDEKKET 603.1 Generelt 603.2. Funksjonsrelaterte krav 604. KVALITETSSIKRING 604.1 Generelt 604.2 Krav og toleranser for geometri og jevnhet 275 275 275 275 276 277 277 279 285 285 285 61 GRUSDEKKER SIDE 286 610. GENERELT 610.1 Valg av grusdekke 610.2 Kvalitetssikring 611. KRAV TIL MATERIALET 611.1 Korngradering 611.2 Slitestyrke 611.3 Stabilitet og plastisitet 612. UTLEGGING OG KOMPRIMERING 612.0 Generelt 612.1 Fuktmagasinerende lag 613. TVERRFALL 614. STØVBINDENDE MIDLER 286 286 286 289 289 289 290 290 290 291 291 291 32

VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 62 ASFALTDEKKER, GENERELT SIDE 292 621. GENERELT 621.1 Bruk av asfaltdekke 621.2 Kvalitetssikring 621.3 Dokumentasjon av utført kvalitet 622. KRAV TIL DELMATERIALER 622.1 Bindemidler 622.2 Tilsetningsstoffer 622.3 Steinmaterialer 622.4 Resirkulert asfalt 623. PRODUKSJON OG UTFØRELSE 623.1 Produksjon 623.2 Utførelse 624. VALG AV ASFALTDEKKER 624.1 Dekketyper 624.2 Varmproduserte dekketyper i verk 624.3 Kaldproduserte dekketyper i verk 624.4 Overflatebehandling 624.5 Andre asfaltdekketiltak 292 292 292 294 296 296 297 298 301 302 302 302 304 304 307 307 307 308 33

VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 63 ASFALTDEKKER, VERKSPRODUSERTE SIDE 309 631. TOLERANSER FOR PRØVER FRA VEG 631.1 Toleranser, bindemiddelinnhold 631.2 Toleranser, korngradering 631.3 Toleranser, temperatur 631.4 Toleranser, komprimering 631.5 Dokumentasjon av vedheftningsegenskaper 632. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, VARMBLANDEDE 632.0 Asfaltgjenvinning 632.1 Asfaltgrusbetong (Agb) 632. 2 Asfaltbetong (Ab) 632.3 Skjelettasfalt (Ska) 632.4 Mykasfalt (Ma) 632.5 Støpeasfalt (Sta) 632.6 Topeka (Top) 632.7 Drensasfalt (Da) 632.8 Tynndekker (T) 633. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, KALDBLANDEDE 633.0 Bruksområde 633.1 Emulsjonsgrus, tett (Egt) 633. 2 Asfaltskumgrus (Asg) 634. ANDRE VERKSPRODUSERTE ASFALTMATERIALER 634.1 Asfaltert finpukk (Af) 309 309 310 311 312 313 314 314 315 317 319 321 323 325 327 329 331 331 331 332 333 333 64 OVERFLATEBEHANDLING SIDE 334 641. GENERELT 642. TYPER OVERFLATEBEHANDLING 642.1 Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do) 642.2 Overflatebehandling med grus, enkel (Eog) og dobbel (Dog) 334 334 335 336 34

VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 65 ANDRE ASFALTDEKKETILTAK SIDE 338 651. GJENBRUKSASFALT (GJA) 651.1 Varm gjenvinning på veg 651.2 Kald gjenvinning i verk 651.3 Kald gjenvinning på veg 652. FORSEGLING (F) 653. SLAMASFALT (SLA) 66 BETONGDEKKER SIDE 341 338 338 338 338 339 339 660. GENERELT 660.1 Valg av betongdekke 660.2 Kvalitetssikring 661. OVERFLATE 662. BETONG 663. UARMERTE BETONGDEKKER 663.1 Tykkelse 663.2 Fuger 664. ARMERTE DEKKER 665. VALSEBETONG 665.0 Generelt 665.1 Krav til undergrunnen 665.2 Materialer 665.3 Lagtykkelse 665.4 Utlegging 665.5 Fuger 665.6 Etterbehandling 666. PÅSTØP 666.0 Generelt 666.1 Konstruktiv løsning 666.2 Utførelse 667. VEDLIKEHOLD 341 341 341 343 343 344 344 344 350 351 351 351 351 352 352 352 353 353 353 353 354 354 35

VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 67 DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER AV BETONG SIDE 355 670. GENERELT 671. DIMENSJONERING 672. SETTELAG 673. KRAV TIL BELEGNINGSSTEIN OG HELLER 673.1 Belegningsstein 673.2 Heller av betong 674. FUGING OG ETTERVIBRERING 674.1 Belegningsstein 674.2 Heller 675. JEVNHET 676. LINJEFØRING (MØNSTER) 355 355 355 356 356 357 358 358 358 358 358 36

VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 70 GENERELT SIDE 316 701. Innholdsbeskrivelse 702. Forhold til andre håndbøker 703. Kvalitetssikring 71 MURER SIDE 318 711. Murer av naturstein, betong og gabioner 711.1 Generelt og formelle krav 711.2 Dimensjoneringsgrunnlag 711.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 711.4 Tekniske spesifikasjoner 711.5 Kontroll og dokumentasjon 712. Armert jord 712.1 Generelt og formelle krav 712.2 Dimensjoneringsgrunnlag 712.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 712.4 Tekniske spesifikasjoner 712.5 Kontroll og dokumentasjon 72 STØYTILTAK SIDE 321 721. Generelt og formelle krav 722. Støyskjermer og voller 722.1 Generelt 722.2 Dimensjoneringsgrunnlag 722.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 722.4 Tekniske spesifikasjoner 722.5 Kontroll og dokumentasjon 722.6 Støttelitteratur 723. Fasadeisolering mot støy 723.1 Generelt og formelle krav 723.2 Dimensjoneringsgrunnlag 723.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 723.4 Tekniske spesifikasjoner 723.5 Kontroll og dokumentasjon 723.6 Støttelitteratur 316 316 317 318 318 318 318 319 319 319 319 320 320 320 320 321 322 322 322 322 323 325 325 325 325 325 325 326 326 326 37

VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 73 SIKRING AV SKRÅNINGER SIDE 326 Se kapittel 2 74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER SIDE 327 741. Utlegging av jord 741.1 Generelt 741.2 Dimensjoneringsgrunnlag 741.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 741.4 Tekniske spesifikasjoner 741.5 Kontroll og dokumentasjon 742. Grasdekker 742.1 Generelt 742.2 Dimensjoneringsgrunnlag 742.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 742.4 Tekniske spesifikasjoner 742.5 Kontroll og dokumentasjon 743. Plantefelt 743.1 Generelt 743.2 Dimensjoneringsgrunnlag 743.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 743.4 Tekniske spesifikasjoner 743.5 Kontroll og dokumentasjon 743.6 Støttelitteratur 327 327 327 327 327 328 328 328 328 329 329 329 330 330 330 330 331 333 333 HÅNDBOK 169 Vegetasjon ved trafikkårer 38

VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER SIDE 334 751. Kantstein 751.1 Generelt 751.2 Dimensjoneringsgrunnlag 751.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 751.4 Tekniske spesifikasjoner 751.5 Kontroll og dokumentasjon 751.6 Støttelitteratur Gatenormaler Oslo 752. Rekkverk Håndbok 231 Rekkverk Håndbok 267 Standard vegrekkverk 752.1 Generelt 752.2 Dimensjoneringsgrunnlag 752.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 752.4 Tekniske spesifikasjoner 752.5 Kontroll og dokumentasjon 753. Gjerder 753.1 Generelt 753.2 Dimensjoneringsgrunnlag 753.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 753.4 Tekniske spesifikasjoner 753.5 Kontroll og dokumentasjon 753.6 Støttelitteratur 754. Viltgjerder 754.1 Generelt 754.2 Dimensjoneringsgrunnlag 754.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 754.4 Tekniske spesifikasjoner 754.5 Kontroll og dokumentasjon 754.6 Støttelitteratur Håndbok 242 Veger og dyreliv 334 334 334 334 334 336 336 336 336 337 337 337 337 338 338 338 338 338 338 339 339 339 339 339 340 341 342 39

VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING SIDE 343 760. Generelt 761. Signalanlegg 761.1 Generelt 761.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 048 761.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 761.4 Tekniske spesifikasjoner Håndbok 062 761.5 Kontroll og dokumentasjon 762. Styrings- og overvåkingssystemer 762.1 Generelt 762.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 021 (Tunneler) 762.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 762.4 Tekniske spesifikasjoner Håndbok 062 762.5 Kontroll og dokumentasjon 762.6 Støttelitteratur 763. Belysningsanlegg for gater og veger 763.1 Generelt 763.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 264 763.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 763.4 Tekniske spesifikasjoner Håndbok 062 763.5 Kontroll og dokumentasjon 343 343 343 343 343 344 344 344 344 344 345 345 346 346 346 346 346 346 347 347 77 VEGOPPMERKING OG OPTISK LEDNING SIDE 348 771. Vegoppmerking, generelt 771.1 Generelt 771.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 049 771.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 771.4 Tekniske spesifikasjoner Håndbok 062 771.5 Kontroll og dokumentasjon 771.6 Støttelitteratur 348 348 348 348 348 349 348 40

VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 78 SKILT SIDE 349 781. Trafikkskilt, regulerende skilt 781.1 Generelt 781.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 050 Del 1, 2, 3, 4A, 4B, 5 781.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 781.4 Tekniske spesifikasjoner Håndbok 062 781.5 Kontroll og dokumentasjon 781.6 Støttelitteratur 349 349 349 349 349 349 349 79 MILJØTILTAK OG SERVICEANLEGG SIDE 350 790. Generelt 791. Bygging av serviceanlegg 791.1 Generelt 791.2 Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 204 Rasteplasser og Håndbok 232 Kollektivtransport 791.3 Funksjonskrav og andre viktige krav 791.4 Tekniske spesifikasjoner 791.5 Kontroll og dokumentasjon 350 350 350 350 350 351 351 41

VEGBYGGING KAPITTEL 8: BRUER OG KAIER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 8 Håndbok 018 VEGBYGGING 80 GENERELT Håndbok 004 Ferjeleier 1 Ferjeleiers landområder Håndbok 026 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 1 : Plasstøpte kulverter Håndbok 100 Elementbruer (Bruhåndbok 3) Håndbok 100 Plassproduserte platebruer (Bruhåndbok 4) Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 5 : Gangvegbruer Håndbok 122 Kabler til hengebruer : tekniske spesifikasjoner med engelsk kapittel Håndbok 129 Bruregistrering - høringsutgave (NB! pdf 11 MB) Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer (NB! pdf 30 MB) Håndbok 141 Ferjeleier-2 : ferjekaier : planlegging og prosjektering Håndbok 145 Brudekker : fuktisolering og slitelag (pdf 6,9 MB) Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 164 Utforming av bruer (NB! 13,8 MB) Håndbok 238 Bruklassifisering Håndbok 268 Brurekkverk (pdf 8 MB) 42

DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. Avvik fra standarden er dette angitt i denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 INNLEDNING 1 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 3 VEGUTSTYR FORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER 4 KONSTRUKSJONER 5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER 6 RENHOLD FRI HØYDE 7 VINTERDRIFT 8 DRENERING 43

DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 INNLEDNING 0.1 INNLEDNING 0.1.1 Vegforum for byer og tettsteder 0.2 SAMMENDRAG 0.3 BEGREPER 0.3.1 Veger og gater med tilhørende sidearealer og utstyr 0.3.2 Vegetasjon og grøntområder 0.3.3 Plasser, torg og gågater 0.3.4 Drift og vedlikehold 0.3.5 Drift vedlikehold investering 0.4 ULIKE KRAV FRA ULIKE BRUKERGRUPPER TIL ULIKE DELER AV VEGNETTET 0.4.1 Universell utforming 0.4.1.1 Ulike grupper funksjonshemninger 0.5 RAMMEVILKÅR 0.5.1. Offentlig innkjøp og etisk handel 0.5.1.1 Etisk handel 0.5.2 0-visjonen 0.5.3 Luftkvalitet og støy 4 4 5 6 6 6 6 7 8 9 9 9 11 11 11 11 12 1 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 1.1 Løpende tilsyn 1.2 Systematisk tilsyn 1.3 Avviksregistrering og -behandling 1.4 Sikring av skadested/arbeidssted 1.5 Opprydding 1.6 Refusjon av utgifter etter skader 12 12 13 13 14 15 44

DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 2.1 Asfaltdekker 2.1.1 Drift av asfaltdekker 2.1.2 Vedlikehold av asfaltdekker 2.2 Grusdekker 2.2.1 Grusdekker drift 2.2.2 Grusdekker vedlikehold 2.3 Heller og brostein 2.3.1 Heller og brostein drift 2.3.2 Heller og brostein vedlikehold 2.4 Kantstein 2.4.1 Drift av kantstein 2.4.2 Vedlikehold av kantstein 2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer 2.5.1 vegmerking, optisk leding og ledelinjer drift 2.5.2 vegmerking, optisk leding og ledelinjer - vedlikehold 16 17 19 21 21 21 22 22 23 23 23 23 24 24 24 45

DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 VEGUTSTYR 3.1 Vegrekkverk og støtputer 3.1.1 Vegrekkverk og støtputer - drift 3.1.2 Vegrekkverk og støtputer vedlikehold 3.2 Gjerder 3.2.1 Gjerder drift 3.2.2 Gjerder vedlikehold 3.3 Signalanlegg 3.3.1 Signalanlegg - drift 3.3.2 Signalanlegg vedlikehold 3.4 Belysningsanlegg 3.4.1 Belysningsanlegg - drift 3.4.2 Belysningsanlegg - vedlikehold 3.5 Skilt 3.5.1 Skilt - Drift 3.5.2 Skilt - Vedlikehold 3.6 Lehus 3.6.1 Lehus - drift 3.6.2 Lehus vedlikehold 3.7 Ferist 3.7.1 Ferist - drift 3.7.2 Ferist - vedlikehold 25 25 25 25 25 25 26 26 26 27 27 27 28 28 28 29 29 29 29 29 29 46

DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4 KONSTRUKSJONER 4.1 Bruer 4.1.1 Driftstiltak på bruer 4.1.2 Vedlikeholdstiltak på bruer 4.2 Murer 4.2.1 Murer drift 4.2.2 Murer vedlikehold 4.3 Støyskjermer 4.3.1 Støyskjermer drift 4.3.2 Støyskjermer vedlikehold 4.4 Stabilitessikring 4.4.1 Stabilitetssikring drift 4.4.2 Stabilitetssikring - vedlikehold 4.5 Underganger 4.5.1 Underganger drift 4.5.2 Underganger vedlikehold 4.6 Kaier 4.6.1 Kaier drift 4.6.2 Kaier - vedlikehold 30 30 31 32 33 33 33 33 33 33 33 33 34 34 34 34 34 34 47

DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER 6 RENHOLD 7 VINTERDRIFT 8 DRENERING 5.1 Gress 5.2 Busker og trær 6.1 Renhold av vegbane og vegområde 37 7.1 Strategi vinterveg 7.1.1 Snøbrøyting 7.1.2 Snø- og isrydding 7.1.3 Strøing 7.2 Strategi bar veg 7.2.1 Snøbrøyting 7.2.2 Snø- og isrydding 7.2.3 Salting 7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau 36 36 38 38 40 40 41 41 41 42 42 8.1 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) 8.1.1 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - drift 8.1.2 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - vedlikehold 8.2 Lukkede grøfter 8.2.1 Lukkede grøfter drift 8.2.2 Lukkede grøfter - vedlikehold 8.3 Sluk, sandfang og kummer 8.3.1 Sluk, sandfang og kummer - drift 8.4 Stikkrenner og bekkeinnslag. 8.4.1 Stikkrenner og bekkeinnslag - drift 8.4.2 Stikkrenner og bekkeinnslag vedlikehold 43 43 44 44 44 44 44 44 44 45 45 45 48

DRIFT OG VEDLIKEHOLD føring i KOSTRA Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet om universell utforming er angitt i egen kolonne. DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPGAVE/PROSESS 1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 1.1 Løpende tilsyn 333 1.2 Systematisk tilsyn 333 1.3 Avviksregistrering og avviksbehandling 333 FUNKSJON 333/334 1.4 Sikring av skadested/arbeidssted 334 1.5 Opprydding. 334 1.6 Refusjon av utgifter etter skader 333 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 2.1 Asfaltdekker 333 UU 2.2 Grusdekker 333 2.3 Heller og brostein 333 UU 2.4 Kantstein 333 UU 2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer 334 UU 3. VEGUTSTYR 3.1 Vegrekkverk og støtputer 334 3.2 Gjerder 334 UU 3.3 Signalanlegg 334 3.4 Belysningsanlegg 334 UU 3.5 Skilt 334 UU UU 49

DRIFT OG VEDLIKEHOLD føring i KOSTRA forts. Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet om universell utforming er angitt i egen kolonne. DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPGAVE/PROSESS 3. VEGUTSTYR forts. FUNKSJON 333/334 UU 3.6 Lehus 334 UU 3.7 Ferist 334 3.8 Gatemøbler 334 UU 4. KONSTRUSJONER 4.1 Bruer 333 4.2 Murer 333 4.3 Støyskjermer 334 4.4 Stabilitetssikring og fjellrensking 333 4.5 Underganger 334 4.6 Kaier 333 5. VEGETASJON OG GRØNTAREALER 5.1 Gress 334 5.2 Busker og trær 334 6. RENHOLD 6.1 Renhold av vegbane og vegområde 334 UU 50

DRIFT OG VEDLIKEHOLD føring i KOSTRA forts. Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet om universell utforming er angitt i egen kolonne. DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPGAVE/PROSESS 7. VINTERDRIFT FUNKSJON 333/334 UU 7.1 Strategi vinterveg 334 UU 7.2 Strategi bar veg 334 UU 7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau 334 UU 8. DRENERING 8.1 Åpne grøfter 333 8.2 Lukkede grøfter 333 8.3 Sluk, sandfang og kummer 333 8.4 Stikkrenner og bekkeinnslag 333 51

VEG OG GATEBELYSNING VEG OG GATEBELYSNING Veilederen bygger på eksisterende avtaletekster mellom Sandnes kommune og Lyse Infra AS, råd som er gitt i veilederen som ble utarbeidet for VBT av Petter Kristiansen i Veglyskompetanse as samt annen faglitteratur innenfor vegbelysning. Ut fra det som er vanlig praksis i avtaler mellom kommune og leverandør av tjenester tilknyttet veglysanlegg beskrives kvalitetskrav på følgende områder: FORVALTNINGSOPPGAVER PLANLEGGING REHABILITERING OG BYGGING DRIFT OG VEDLIKEHOLD Denne veilederen skal kunne brukes som vedlegg til avtale med leverandør. 52

VEG OG GATEBELYSNING FORVALTNINGSOPPGAVER Grunnleggende forutsetninger Kommunen er formell eier av veglysanleggene innenfor kommunens grenser. For veglysanlegg langs riksveger og riksveger som ble omklassifisert til fylkesveger fra 1. januar 2010 mottar kommunen refusjon fra Statens vegvesen og fylkeskommunen. Leverandør skal sørge for at forsvarlig forvaltning, planlegging, bygging, rehabilitering, vedlikehold og drift i henhold til gjeldende regelverk og kommunens krav. Kompetanse Leverandør skal ha et godt fagmiljø, med høy faglig kompetanse for å kunne være kommunens rådgiver innen fagområdet. Dette innebærer tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes samt oppdatert kunnskap om aktuelt regelverk innenfor fagområdet. Kvalitet Leverandør skal dokumentere at løsninger anbefales ut fra energiøkonomiske, kvalitetsmessige og kostnadseffektive hensyn. For å sikre kapasitet og lønnsomhet forplikter leverandør å konkurranseutsette prosjekterings-, bygging, drifts- og vedlikeholdsoppgaver til kvalifiserte aktører. Leverandør skal søke å inngå gunstige leverandøravtaler for utstyr benyttet til de kommunale anleggene. Omfanget og betingelser i rammeavtaler skal godkjennes av kommunen for å sikre ønsket fleksibilitet i leveransene og muligheter for å velge andre leverandører der rammeavtalene ikke dekker kommunenes egne valg eller behov. Register og kartverk Leverandør skal sørge for å registrere og holde kartverk, nødvendige registre og databaser à jour. Ved forespørsel skal data leveres til kommunen. Uavhengig av dette skal det utarbeides en årlig rapport med oversikt over kommunens belysningsanlegg. 53

VEG OG GATEBELYSNING FORVALTNINGSOPPGAVER forts Publikumshenvendelser Generelt skal vegbelysning bygges ut langs alle kommunale veger som er åpne for offentlig trafikk/ ferdsel. Offentlig vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, gang- og sykkelveger samt turgangveger som er åpne for alminnelig ferdsel Forespørsler om nye veglysanlegg og supplerende lyspunkt i eksisterende anlegg skal behandles av kommunen. Leverandør skal betjene system for publikumshenvendelser. Publikumshenvendelser, mørke lamper og andre feilmeldinger skal registreres, sammen med responstid for utbedring. Det skal utarbeides rapporter som jevnlig blir oversendt til kommunen. Leverandør skal i arbeidstiden være operativ til å ta imot meldinger om feil og slukte lamper. Ved større feil og utfall, skadeverk etc. utenfor ordinær arbeidstid, skal det utarbeides rutiner med vaktberedskap som rykker ut og utbedrer skade/feil. Denne må da være av slikt omfang/ karakter at det er fare for trafikksikkerheten eller fare for skade på tredjemann. Forøvrig gjelder utløsende standard i for drift og vedlikehold av veglysanleggene i kommunen. Leverandør søker å få skader påført veglysanlegg dekket av skadevolder eller av forsikring. Samarbeidsmøter Det holdes rutinemessige samarbeidsmøter mellom leverandør og kommunen minimum hvert kvartal. 54

VEG OG GATEBELYSNING PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG Offentlig vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, plasser gang- og sykkelveger samt turgangveger som er åpne for alminnelig ferdsel. Vegbelysningen på veger med mye biltrafikk er i første rekke motivert ut fra hensynet til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og trivsel. Miljøhensyn og estetisk tilpassing til omgivelsene skal også vektlegges. Belysningen skal medvirke til at trafikantene får tilstrekkelig synsinformasjon i mørke, om fotgjengere, farlige hindringer, andre kjøretøys plassering, fart på vegen, gangfelt, vegkryss, vegens linjeføring samt skilting og oppmerking. Statens vegvesens håndbok 264 Teknisk planlegging for veg- og gatebelysning legges til grunn for planleggingen i slike tilfeller Sentrumsgater, gågater, parker og plasser er ikke biltrafikken dimensjonerende av lysanleggene. Følgende forhold er viktig å vektlegge på denne typen anlegg: HISTORE/ARKITEKTUR IDENTITET OG BYFORSKJØNNELSE TRYGGHET, SIKKERHET OG ORIENTERING STEMNING OG SOSIAL AKTIVITET KVALITET OG MILJØ ØKONOMI Lysmaster/ stolper Disse bør plasseres ca. 0,5 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate. Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at brøyteskader kan unngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master. Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. Unntak fra hovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder. 55

VEG OG GATEBELYSNING PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG forts Arkitektonisk helhet/ estetikk Utendørsbelysningens utforming og karakter kan være med på å gi tettstedene identitet. Lysanlegget må i størst mulig grad harmonere med vegens utforming og tilhørende omgivelser. Lysmaster som settes i tilknytning til bygninger skal ikke være høyere enn gesimshøyden. I sentrumsområder kan armaturene plasseres direkte på husvegg. I kommunen skal miljøtilpassing av belysning i henhold til formål og omgivelser gis prioritet ved utforming av anlegg. I nye veglysanlegg benyttes pulverlakkerte master (kommunens farge) som standard. Farge på master i sentrumssone, kan ha en egen farge. Det kan gis dispensasjon fra normen ved bygging av plasser, torg og lignende som krever spesiell belysning eller valg av annen farge. Belysningsplanen skal fremlegges for godkjenning hos kommunen. Lystekniske krav På gang- og sykkelveger benyttes 5 m lampehøyde hvis ikke spesielle forhold tilsier en annen høyde. På tur- og gangveger benyttes 4-5m lampehøyde. I parkområder benyttes i hovedsak rundtstrålende parkarmaturer med hvitt lys. I boliggater (adkomstveger) søker en å tilpasse belysningen etter de stedlige forhold. Det skal tas hensyn til bebyggelse, gatebredde, trafikkforhold og miljø. Minste lampehøyde er 5m. Til belysning av veger og tilhørende gang- sykkelveger benyttes armatur med veglysopptikk, montert på mast eller stolpe (tre). 56

VEG OG GATEBELYSNING PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG forts Lysmaster/ stolper Disse bør plasseres ca. 0,5 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate. Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at brøyteskader kan unngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master. Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. Unntak fra hovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder. Flytting og endring av veglysanlegg Lovlig oppsatte veglysanlegg, eller enkeltmaster i etablerte boligområder, tett eller sprett bebyggelse skal ikke uten skjellig grunn flyttes. Dersom det gjennom godkjente planer, utbyggingsavtaler, feltutbyggingsregler og lignende, foreligger avtale om flytting skal flytting av master eller stolper, skal dette normalt bekostes av tiltakshaver for utbyggingen. Flytting av master kan unntaksvis dekkes av kommunen når søknad er innvilget og plan for endringen er forelagt og godkjent plan av kommunen. Ved endring eller omlegging av veg hvor kommunen er tiltakshaver, dekkes kostnadene av kommunen. 57

VEG OG GATEBELYSNING REHABILITERING OG BYGGING AV VEGLYSANLEGG Ved utbygging av ny belysning skal kostnadene tillegges prosjektet, slik som bygging av veger, boligfelt og andre offentlige arealer, på lik linje som annen pålagt infrastruktur. Belysningsplaner skal godkjennes av kommunen før bygging og tilkobling til veglysnettet. Kabler og ledninger Alle anlegg skal innmåles, dokumenteres og ajourføres av leverandør. Det skal benyttes kabel type PFSP 4x25 AL som standard for alle veglysanlegg. Anleggene skal til enhver tid bygges i henhold til gjeldende EL-Forskrifter. Lysmaster/ stolper Alle master skal være dimensjonert i henhold til NS- 3491. Fundament for belysningsanlegg Det skal som hovedregel benyttes platefundament på alle nyanlegg. Fundamentet tilpasses hver mast. Det skal som hovedregel ikke benyttes fundamenter mindre enn L= 1000mm. Alle fundamenter av stål skal være galvanisert og pulverlakkert. Armaturer På kjøreveger benyttes armaturer med veglysoptikk (asymmetrisk). Armaturer skal ha en tetthetsgrad på minimum IP44 (elektrodel). Elektrotekniske krav ved utbygging og kvalitetssikring Anleggene skal til enhver tid bygges og kvalitetssikres i henhold til gjeldende EL- forskrifter. Rehabilitering Leverandør skal utarbeide planer og forslag til prioriteringslister for rehabilitering av vegbelysning som skal godkjennes av kommunen. I forbindelse med nødvendig ombygging og kabling av fordelingsnettet, hvor vegbelysningen er med som fellesføring, kan det bli nødvendig å foreta tiltak med vegbelysningen. Bestilling av disse arbeidene skal foretas av kommunen og prioriteres innenfor budsjettets rammer. Det er derfor av betydning at planer om slike tiltak fremlegges i god tid. Nyanlegg bygges iht vegnormalenes og veglederen for bygging av veglysanlegg i kommunen. 58

VEG OG GATEBELYSNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD forts. Leverandør skal organisere drifts og vedlikehold av veglysanleggene. Leverandør skal ha tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes. Kommunen angir den normale utløsende standard for tiltak. Ved redusert standard skal dette avviket fra gjeldende standard fremkomme i rapporteringen til kommunen. Hensikten med drifts- og vedlikeholdsrutiner er å ivareta belysningsanleggene over tid samt sørge for at disse er i forskriftsmessig stand. Driftstid Veglysanleggene skal knyttes opp til et styrbart tennsystem. Innkoplingstiden for belysning er begrenset til 4100 timer i budsjettåret, men kan endres av kommunen. Kostnader for tiltak ved endring av innkoblingstid dekkes av kommunen, så som lysanlegg som ikke følger naturlig innkoblingstid. Innkoplingstiden vil danne erfaringsgrunnlag for videre avtaler og styring av vegbelysning etter at nytt tennsystem er etablert. Utbedring av slukte lamper Alle feilmeldinger registreres i feilmeldingssystemet. Prioriteringsliste for utbedring av slukte lamper etter melding fra publikum er vist som utløsende standard på neste side. For å holde de økonomiske rammene uten at syns- og sikkerhetsforhold reduseres for mye, er det nødvendig å sette utløsende standard i forhold viktigheten av vegen eller området. Kontrollkjøring og feil på anlegg Det gjennomføres 2 kontrollkjøringer årlig av alle hovedveger. Kontrollkjøring foretas i tidsrommene 15. august 15. september og 15. januar 15. februar 59

VEG OG GATEBELYSNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD Utbedring av skader Ved skader på anleggsdeler herunder enkle master og skap, iverksettes tiltak for utbedring så snart som mulig. Utløsende standard: Lampeskift Lampeskift Vegtype (i perioden 15.09-15.02) (i perioden 15.02-15.09) Hovedveg Her definert som RV og FV Innen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse) Hovedsamleveg Her definert som øvrige komm. hovedveg og bussgater Innen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse) Adkomstveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) Gang- og sykkelveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) Plasser og torg Inkl. parker i sentrum Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser) Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser) Parkområder og turveger Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) Ved større feil på det elektriske forsyningsanlegget eller tennsystemet, søkes dette reparert umiddelbart eller senest neste virkedag. Øvrige feil på gatelysanlegget iverksettes tiltak for utbedring eller reparasjon så snart som mulig. 60

VEG OG GATEBELYSNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD forts Skift i gruppesoner Kommunen kan etter avtale inndeles i fire tilnærmet like store soner, hvorav en sone gruppeskiftes hvert år. Gruppeskift innebærer at alle lamper i sonen skiftes. Generelt forutsettes gruppeskift av lamper utført hvert 4. år etter oppsatt plan. Arbeidet kombineres med rengjøring av armaturer samt besiktelse og kontroll av anleggsdeler. Rutinekontroll av anleggsdeler, hvert 4. år Styringssystem Funksjonsprøving av brytere, kontaktorer, fotoceller, kontakter, ledninger, jording og lignende. Luftledninger Kontrollere fester og koblinger (isolatorer m.m.) Kontrollere nærføring og høyder i henhold til gjeldende forskrifter. Fjerne kvister og trær som er eller kan komme i berøring med anlegg, samt være til hinder for lysets virke. Gatelysanlegg (som er en del av park-, tur-, og gangveg) kvistes og beskjæres av kommunen. Kabler Kontrollere synlig isolasjon og tilkobling på eller i stolper Stolper/ master Vurdere generell tilstand med tanke på skader og råte eller rust. Armaturer Kontrollere ledninger og koblinger Kontrollere armaturstilling og eventuelt vridning på mast eller stolpe. Kontrollere avskjerming Rengjøring skjerm og reflektor. 61

VEG OG GATEUTFORMING VEGBREDDER KOMMUNALE GATER GENERELT Generelle bestemmelser Kommunale veger er i hovedsak definert som samleveger eller adkomstveger. Kommunale veger skal i reguleringsplan reguleres med minimum 5 meters bredde. Reguleringsplaner skal angi byggegrense langs veg og vegkryss. Garasje, uthus og lignende legges minimum 1 meter (nærmeste bygningsdal) fra regulert trafikkareal. Unntaksvis kan kommunale veger reguleres i 4 meter bredde, og ved kjøring inn til hver eiendom skal det for et 0,5 meter bredt område langs begge sider av vegen gis bestemmelser som sikrer sikt og rom til manøvrering for større kjøretøy. Ved behov skal trafikkarealet utvides for å sikre møteplasser og kurveutvidelser. Forklaring Den regulerte vegbredden er i de fleste tilfeller nødvendig for å sikre en arealfordeling som gir tilgjengelige og trygge trafikkarealer tilpasset en blandet trafikk. Byggegrensene sikrer siktforhold og rom for manøvrering av større kjøretøy (for eksempel brannbiler). I tillegg sikrer det regulerte trafikkarealet plass og tilgjengelighet til vedlikehold av ulike infrastruktur som legges ned i vegene. Dette kan være forskjellige ledninger og rør. Avløpsledninger ligger dypest i vegkonstruksjonen. Ved reparasjoner på denne typen ledninger må grøfteskråningene ha en trygg vinkel slik at den ikke kan rase ut over de som arbeider i grøfta og reparerer ledningsnettet. 62

VEG OG GATEUTFORMING VEGBREDDER KOMMUNALE GATER SAMLEVEGER Håndbok 017 har følgende alternative utforminger: Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t (side 103) Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT 1 500. Samleveger med ÅDT > 1 500 utformes til standard vist i dimensjoneringsklasse Sa2. Alt 1: 5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6 m Alt 2: 5,5 m kjørebaner + min 2,5 m fortau, totalt min 10,5 m Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t (side 106) Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde omrader. Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > 1 500. Alt 1: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder + rabatt min 1,5 m + g/s-veg min 3 m, totalt min 10,5 m Alt 2: 6 m kjørebaner + min 2,5 m fortau på begge sider, totalt min 11 m Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t Dette er veger i spredtbygde områder som knytter bygder og byer sammen. Disse vegene har en øvre grense for trafikkbelastning på ÅDT 1 500. Veger med høyere trafikkgrunnlag utformes som hovedveg. Alt 1: 3 m kjørebaner møteplass hver 250 m + 0,5 m skulder, totalt 4 m Alt 2: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6,5 m 63

VEG OG GATEUTFORMING VEGBREDDER KOMMUNALE GATER ATKOMSTVEGER A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t Dette er veger som gir atkomst til boliger. I boligområder bør atkomstvegene utformes som blindveger eller sløyfer. Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m, mens sløyfer kan ha lengde inntil 600 m. Atkomstveger i boligområder utformes på de myke trafikanters premisser. Alt 1: 3,5 m blandet trafikk for mindre enn 50 boenheter eller 80 boenheter i sløyfe, totalt 3,5 m. Dette alternativet vil normalt måtte reguleres som privat fellesveg for boligområdet. Dersom vegen i tilegg til å være adkomstveg (serviceveg) defineres som en viktig gang og/eller sykkelvegforbindelse gjennom området kan den reguleres som offentlig trafikkareal. I slike tilfeller skal vegens overbygning være dimensjonert tilsvarende en ordinær kjøreveg. Alternativet kan også benyttes ved blokkbebyggelse med flere boenheter der det er tilrettelagt for parkering utenfor området. Også i disse tilfellene er det kun de vegenes som har en gjennomgående gang og/eller sykkelfunksjon som reguleres som offentlig trafikkareal. Dersom vegen ønsker regulert som offentlig veg benyttes alt.2. Alt 2: 4 m kjørebaner + 0,5 m skulder, blandet trafikk mer enn 50 boenheter eller mer enn 80 i sløyfe, totalt 5 m Den totale vegbredden kan reduseres til 4 m i følgende tilfeller: I utbygd område der utvidelse gir konflikt med steingjerde eller annet kulturminne, trær eller hager. I utbygd område der utvidelsen gir vesentlige inngrep i form av skjæringer eller fyllinger. På korte vegstrekninger i boligområder (50 m). A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t 6 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 7 m A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t I spredt bebygde områder bør ikke atkomstvegene være lengre enn 3 km og ikke har ÅDT > 300. Dersom vegen er lengre, trafikkgrunnlaget høyere eller høyere fartsgrense ønskes, utformes vegen etter krav som gjelder for samleveger. 4 m kjørebaner, ingen skulder, totalt 4 m. Møteplasser anlegges ved jevne mellomrom og i forhold til kurvatur. 64

VEG OG GATEUTFORMING MINIMUM VEGHØYDE OVER HAVET Veinivå Minimum 2 m Middel Vannivå høyvann Figur: Minimum veghøyde over havet Minste tillatte veghøyde (moh) er 2,0 m fra middel høyvann (kystkontor på kart). Middel høyvann = midlere høyde av alle observerte høyvann i en 19-års periode og oppdateres gjennom kartverket. Ved ombygging av eksisterende vegarealer gjelder følgende : Minste tillatte veghøyde kote 1,40 For strandpromenade kan minste høyde godkjennes ned til kote 1,20, i spesielle tilfeller http://vannstand.statkart.no/tidniv.php?var=side5 65

VEG OG GATEUTFORMING BUSSLUSE NEDSENKET 66

VEG OG GATEUTFORMING SNUHAMMER Snuhammer kan benyttes i adkomstveger. Arealet i snuplassene skal ikke brukes til oppsamlingsplass for private avfallsdunker. Der dette kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet. Figurene angir minimumsmål for offentlig snuplass. Snuplass for lastebil (L), se Statens vegvesen normal 017, figur C 61. Snuplass for kjøretøyer større enn lastebil bestemmes ved bruk av sporingskurver (kjøretøysjablonger). 67

VEG OG GATEUTFORMING PRIVAT AVKJØRSEL FOR PERSONBIL Figuren viser avkjørsel Type P (personbil). Alle mål er i meter. Når φ ligger mellom 90 og 110 skal stiplet utforming benyttes. Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P. Øvrige avkjørsel utformes i henhold til Håndbok 017 Kapittel C.3.4 Avkjørsler (side 140). Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedveg, kantstein skal være nedsenket gjennom avkjørselen. Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. 68

VEG OG GATEUTFORMING SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR B 6 (side 50) Siktkrav mellom gående og syklende i gatekryss 69

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 31 (side 122) Siktkrav i uregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 30 km/t og 40 km/t VEG OG GATEUTFORMING 70

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 31 (side 122) Siktkrav i uregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 71

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 32 (side 123) Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 30 + 40 km/t VEG OG GATEUTFORMING 72

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 32 (side 123) Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 73

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 33 (side 124) Siktkrav i uregulerte x-kryss, fartsgrense 30 km/t VEG OG GATEUTFORMING 74

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 50 (side 141) Siktkrav i avjørsler, fartsgrense primærveg 30 + 40 km/t VEG OG GATEUTFORMING 77

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 50 (side 141) Siktkrav i avjørsler, fartsgrense primærveg 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 78

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 54 (side 147) Sikt til gående og syklende i avkjørsler, fall på g/s veg mindre enn 3 % Stoppsikt 20 m VEG OG GATEUTFORMING 79

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 54 (side 147) Sikt til gående og syklende i avkjørsler, fall på g/s veg større enn 5 % Stoppsikt 40 m VEG OG GATEUTFORMING Ved fall på g/s veg mellom 3 % og 5 % interpoleres mellom 40 og 20 meter. F.eks med fall på 4 % blir stoppsikt 30 m. 80

SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 55 (side 147) Siktkrav mellom to gang- og sykkelveger ved kulvert VEG OG GATEUTFORMING 81

VEG OG GATEUTFORMING SIKT I UREGULERTE T-KRYSS KOMMUNALE VEGER 82

VEG OG GATEUTFORMING TEGNINGSSTANDARD Tegningstype Forklaring A Forside, innholdsfortegnelse, tegningsliste, tegnforklaring Målestokk B Oversiktskart 1:5000 C Vegplan, plan og profil 1:500 / 1:100 E F Ved behov: Vegkryss, avkjørsler, serviceanlegg, rasteplasser, parkeringsanlegg, busslommer, møteplasser m.m Normalprofiler Normalt 1:200 Tverrsnitt 1:50 Overbygning1:10 G VA-plan og detaljer. Slukplan med drensledning Som vegplan H Offentlige og private ledninger: Eksisterende ledninger, omlegginger og nyanlegg Som veiplan I Kabler og linjer (e-verk, televerk m.m): Eksisterende kabler og linjer, omlegginger og nyanlegg. J Byggetekniske detaljer, for eksempel kantstein, rekkverk, støyskjermer, bruer, underganger, tunnel, støttemurer m.m K Konstruksjoner, f.eks underganger L N O Skilt og oppmerkingsplaner. Signalanlegg. Godkjenning nødvendig. Belysningsplaner Beplantningsplaner og møblering U Tverrprofiler 1:100 W X Spesielle tegninger vedrørende grunnerhverv Spesielle temategninger 83

VEGBYGGING Kantsteinen skal ha fas på min 20 mm + 20 mm 84

VEGBYGGING Kantsteinen skal ha fas på min 20 mm + 20 mm 85

VEGBYGGING DIMENSJONERING AV OVERBYGNING Nedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veger med min. ÅDT = 100 for adkomstveger og min ÅDT = 800 for samleveger. MIN ÅDT: Adkomstveger: ÅDT = 100 Samleveger: ÅDT = 800 vegtype Slitelag** Bindela g G/S-veg Fortau Adkomst veg Samleveg Industri gate 4 cm Agb 8* 6 cm Agb 11* ÅDT <5000/>5000 4 cm Agb 11/Ab 11 4 cm Ab 16 Øvre bærelag - 20 cm Fk - 20 cm Fk 3 cm 20 cm Agb Fk (11-16) 3 cm Agb (11-16) 6 cm Ag 10 cm Fk Forsterkningslag*** Masse i undergrunn T1 T2 T2-T3 T4 Steinfylling Grus, sand og Silt og leire. morene. Bæreevnegruppe Bæreevne- Bæreevne- 3 gruppe 4/5 gruppe 6 Fjell og steinfylling. Bæreevnegruppe 1 Grus, sand, morene Bæreevnegruppe 2 0 cm 0 cm 20 cm 35 cm 0 cm 10 cm 25 cm 40 cm 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm Tabell 2.1: Dimensjonering av overbygning. * Steinstørrelse kan variere etter avtale med kommunen. ** Asfalttyper kan variere. *** Ved bæreevnegruppe dårligere enn 6 må overbygning beregnes etter 018 vegbygging. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere. Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal 018 Vegbygging. Fyllitt regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Gjenbruksasfalt (25-30% asfalt i blandingen) kan benyttes til bærelag (0-16 knust asfalt +4 32 Fk). 86

VEGBYGGING DIMENSJONERING AV OVERVANNSLEDNINGER Dimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres i henhold til kommunenes egne normer for VA-anlegg der dette foreligger. Maks vegareal pr sluk: 400 m² Maks avstand mellom sluk: 50 m Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. Vann fra kommunal veg skal heller ikke ledes inn på privat grunn. Stikkrenner dimensjoneres i henhold til håndbok 018. Vann skal kunne ledes til fordrøyning i grøntområder/terreng framfor sluk der det er mulig. 87

VEGBYGGING UTVENDIG DRENSGRØFT I JORD 88

VEGBYGGING UTVENDIG DRENSGRØFT I FJELL 0,5 m ved G/S 1,0 m ved vei Bærelag Forsterkningslag Dypsprengning min 0,2 m 0,15 m min 0,75 m 0,5 m 89

VEGBYGGING DRENSGRØFT VED RABATT OG G/S-VEG G/S Matjord min. 0,15 m Åpen grøft må evt. vurderes Forsterkningslag Ev. fiberduk klasse 3 min. 0,2 m 0,5 m min 0,15 m min. 0,2 m 0,5 m Drenerende masse 4-16 mm singel min. 0,15 m 90

VEGBYGGING SANDFANG Standard sandfangkum (Ø1000 SKI sandfangkum). *Gjelder alle kummer som monteres i kommunal veg. Dykker skal tangere lysåpning i mannhull. Rist skal være sykkelvennlig og settes inntil kantstein. Det skal brukes kjegle på alle kummer. Flatt lokk godkjennes i hvert enkelt tilfelle. 91

VEGBYGGING HJELPESLUK 400 mm BTG rør 160 mm bend 90 - PP/PVC Skal føres via sandfang Rist skal være sykkelvennlig 92

VEGBYGGING SIDESLUK 93

VEGBYGGING TILKOPLING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT min 20 m min 20 m Ø1000 mm Kum 160 mm PP Ø1000 mm Overvannsledning Kum 160 mm PP Sandfang skal tilkoples direkte til overvannskum der avstanden fra sandfang til kum er mindre enn 20 m. Ved større avstander tillates kopling med grenrør. Det skal benyttes sort PVC/PP-ledning fra sandfang til overvannskum/ledning. 94

VEGBYGGING GJERDER, STØYSKJÆRMER OG TRÆR Ved plassering av gjerder, støyskjermer, stolper og lignende må det tas hensyn til sporingskurve/overheng for aktuelle kjøretøy GJERDER OG MURER Anbefalt avstand: Samleveg: > 0,75 m Andre veger: > 0,5 m Alle veger med kantstein: >0,75 m STØYSKJÆRMER Anbefalt avstand: Alle veger: > 0,5 m Skjerm m/klartreplanter: >1,0 m TRÆR Anbefalt avstand: Alle veger: > 0,75 m til trestammen. 95

VEGBYGGING KANTSTEIN I tettbygde strøk og sentrumsområdene skal det normalt brukes granittkantstein. Hver enkelt kommune definerer områder hvor det skal brukes granitt og dette må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle. Hver enkelt kommune definerer også områder der det skal benyttes platekantstein i granitt. 96

VEGBYGGING RABATT MED KANTSTEIN Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på samme nivå) Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på forskjellig nivå) BELEGG I RABATTER Bredde [m] Type belegg 1 Belegningstein 1 2,5 Gress/busker > 2,5 Trær Rabatt med kantstein ved grøntareal utenfor veg 97

VEGBYGGING RABATT UTEN KANTSTEIN 98

VEGBYGGING NATURSTEINDEKKER OG KANTSTEIN Normen for Jæren krever at NS 3420 med referanselitteratur fra A-88 legges til grunn for arbeidene. A-88 Undervisning 1. Anlegg og vedlikehold. Hovedbok. (NS 3420) 2. Legging av brostein (NS 3420) 3. Legging og hogging av skifer og natursteinplater (NS 3420) 4. Setting av granittkantstein i betong (NS 3420) 5. Betongstein legging, normer og krav 6. Geoteknikk for anleggsgartnere 7. Økonomi for anleggsgartnere 99

DRIFT OG VEDLIKEHOLD FORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER I kjørebanen skal det freses i 5 cm dybde, ved dekketykkelser > 8cm, og minimum 50 cm bredde inn på eksisterende dekke utenfor skjære-kanten slik at fortanning/ utkiling oppnås når ny asfalt legges. Fortanningen/utkilingen skal klebes. Dersom tilstøtende asfaltdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanning synes unødvendig eller lite hensiktsmessig, kan fortanning sløyfes dersom vegholder godkjenner det. 100

DRIFT OG VEDLIKEHOLD 5.2 FRI HØYDE Overheng av greiner og kvister lavere enn 3 m over fortau og 4,7 kjørebanene og fortau tillates ikke. 101

DEFINISJONER TVERRPROFILET LC Kjørebane Skulder Rekkverkrom A Vegbredde Dekkebredde B C F E D G H I J K Rekkverk (Kantsein, belysning, gjerder, støytiltak, vegetasjon) L M N O A B C D E F H G Skråning i fjell Skjæring i fjell Avdekking fjelloverflate Traubunn Fanggrøft Dypsprengning Utkiling Sprengningsnivå I JK L M N O Skjæring i jord Grunnforsterkning Traubunn Rensking Fylling (jord, stein m.m) Fyllingssåle Skråning i jord 102

Vegfundament Overbygning DEFINISJONER OVERBYGNING Slitelag Bindelag Øvre Bærelag Profillinje Vegdekke Nedre Forsterkningslag Evt. filterlag Evt. fiberduk Traubunn Underbygning 103

LOKALE TILLEGG LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER I TILLEGG TIL NORMEN (trykk på angitt kommune for oversikt) Foreløpig kun for Stavanger kommune. Forsand kommune Gjesdal kommune Hå kommune Klepp kommune Randaberg kommune Sandnes kommune Sola kommune Stavanger kommune Time kommune 104

STAVANGER KOMMUNE LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER I TILLEGG TIL NORMEN Gravereglement Estetiske retningslinjer for trehusbyen Møbler for utenrom i Stavanger sentrum Belysningsplan for stavanger sentrum Vann- og avløps normen Retningslinjer for salg og aktiviteter i byens torg og uterom i Stavanger. Uteservering GJELDER FOR STAVANGER KOMMUNE 105