DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR STØY. Brekke & Strand akustikk as



Like dokumenter
RAPPORT. Sammendrag. Elisabeth Bjøre. Norehammaren, Norefjell AKU 01. Vurdering av trafikkstøy. Prosjektansvarlig. Steinar Glomnes

Støyvurdering for etablering av rundkjøring og trafikkøkning på Heggveien

E39 Klettelva - Otneselva

STØYUTREDNING INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 3

pka Arkitekter Eikåsen 1 - Støyberegninger

Reguleringsplan for Fjeldmora Elverum Helsehus

ÅROSSANDEN 5 OG 7, SØGNE Vurdering av støy fra veitrafikk

BLOCK WATNE AS. Ødegård park Trafikkstøyberegninger

INNHOLD. Side 2 av 7. Rapport : R01

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

RAPPORT. RIAKU Reguleringsendring Eggesbønes, Herøy kommune HERØY KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VEGTRAFIKKSTØY OPPDRAGSNUMMER RIAKU01

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Tilbygg verkstedbygg Sneveien 11, Bodø

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

M U L T I C O N S U L T

Støyutredning Martodden Hamar. Endring i lydnivå fra vegtrafikk

RAPPORT Rådgivende ingeniører og konsulenter

Støyuvurdering Sorperogarden

N o t a t R I A - 0 2

2 Situasjonsbeskrivelse

M U L T I C O N S U L T

Oppdragsnr: Dato: 21. juni Rapportnr: AKU 03 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 17. august 2012

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

KJELSVIKA - SANDE KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy

R AP P O RT. Støyutredning Tveit Askøy kommune - vegtrafikkstøy RAVNANGER HUS AS BEREGNING AV UTENDØR S STØY OPPDRAGSNUMMER:

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

Oppdragsnr: Dato: 19. januar Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 19. januar 2015

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

1 Innledning Sammendrag Innledning Retningslinjer og grenseverdier T

NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

M U L T I C O N S U L T

Skriverveien. Innholdsfortegnelse. Tanngarden Holding as. Veitrafikk- og jernbanestøy.

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet

RAPPORT. Adolph Bergs vei 58, Bergen, støyvurdering KONSEPTBYGG AS SWECO NORGE AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU BRG AKUSTIKK MARITA SØRBØ

Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser.

Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen

Støyberegning i forbindelse med regulering av g/s-veg langs fv. 206 Sønsterud

REGULERINGSPLAN FOR NORDRE TANGEN STØYUTREDNING

SJØGATA STØYUTREDNING

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

VOLLGATA 44 FAUSKE INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støynivå utendørs Støynivå innendørs 4

Rapport_. Støyutredning, Fv. 21 Vestsideveien. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T MÅLSETTING... 4

1 Innledning Regelverk Forutsetninger og Metode Generelt Trafikktall Beregningsresultater og konklusjon...

Reguleringsplan Ilseng

STÅLVERKSVEIEN 1 STØYUTREDNING

NOTAT NOTAT - STØY INNHOLD

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.

Detaljregulering Vika Senter i Hommelvik

D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN F O R E VE N RØ D VE I E N 2

1 INNLEDNING FORUTSETNINGER OG METODE REGELVERK BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5

SEPTEMBER 2012 WETO EIENDOM AS DJUPVIKA VURDERING AV STØYFORHOLD

Oppdragsnr: Dato: 26. August Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 26. August 2015

ØSTRE PORSGRUNN KIRKE STØYUTREDNING

M U L T I C O N S U L T

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

KAMPESTADLIA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2. 3 Myndighetskrav T-1442/ NS 8175: Kommuneplan Kongsberg 4

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Utskrift av beregninger: Støysonekart L den.

Oppdragsgiver. Trygve Rud STØYVURDERING RUD VEST, SPIKKESTAD

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B4 - Ullensaker Kommune

Reguleringsplan konsekvensutredning av støyforhold. Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU -03 Revisjon: 2 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: 10. desember Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 8 Revisjonsdato: 27. mai 2015

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: Rev.:

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Støy

STØYVURDERING. Boliger Mælengtunet Alvdal Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Dato STØYVURDERING UTBYGGING AV BOLIGER VED LIE HØVLERI

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2

KIWI LANGENES, SØGNE KOMMUNE Vurdering av støy fra vegtrafikk i forbindelse med reguleringsplan

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

BEREGNING AV STØY FRA FV115 OG VAMMAVEIEN VED VAMMAVEIEN 129 I ASKIM KOMMUNE

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 1 Revisjon: 1 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: 25. november Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - VU R D E RI N G AV S TØ Y F R A B ARN TJ E R N M O E N N ÆRI N G S O M RÅD E

NOTAT. Notat vedrørende støy i Svebergmarka B7 1. Innledning

Oppdragsnr: Dato: 13 desember Rapportnr: AKU01 Revisjon: 02 Revisjonsdato:

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

Støyutredning. Nesvatnet Boligfelt

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Planlagte uteområder ligger utenfor støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak.

STØYVURDERING. Boliger Langset Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

VIKERSUND KURBAD STØYVURDERING INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Innledning 3

RAPPORT. Områderegulering Stansefabrikken Støy STANSA AS OSL AKUSTIKK OMRÅDEREGULERING STØY REVISJON STANSA AS

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: Til: Fra:

NEDRE PRINSDALSVEI STØYANALYSE

B3 J E R N B AN E B R YG G A S TØ Y U TR E D NI N G

REGULERINGSPLAN FOR GSV LANGS FV 179 HAUERSETER-NORDKISA STØYUTREDNING

Oppdragsnr: Dato: 10. desember Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015

STØYVURDERING. Trolldalen boligfelt - Herøy Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Alle fasadene som vender mot veier i nord, øst og vest er utsatt for veitrafikkstøy over

STØYVURDERING. Jessheim Park - Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

INNHOLD. Side 2 av 11. Rapport : R01

Knudsen Eiendomsselskap as. Boliger Knudsen eiendom, Fyllingsdalen. Støyfaglig underlag til reguleringsplan.

1 Innledning Regelverk T-1442/ Planbestemmelser NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt...

E8 Riksgrensen - Skibotn

Transkript:

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR STØY Brekke & Strand akustikk as

NOTAT AKU-1 Til: Asplan Vian AS v/hans Baalreud Fra: Brekke & Strand akustikk as v/ Atle Stensland Dato: 10. februar 2009 Oppdragsnr. 25085-00 Down Town - Porsgrunn sør, reguleringsplan Sammendrag Et større område i Porsgrunn sør som inkluderer kjøpesenteret Down Town skal reguleres til boliger, kontor, handel, service samt legge til rette for Porsgrunn Bymuseum og Sjøfartsmuseet. Det er vurdert konsekvenser med hensyn på støy for planforslaget, inkludert konsekvenser for eksisterende bebyggelse og behov for avbøtende tiltak for ny bebyggelse. 1 Innledning 1.1 Formål og planprogrammets krav Et større område i Porsgrunn sør som inkluderer kjøpesenteret Down Town skal reguleres til boliger, kontor, handel, service samt legge til rette for Porsgrunn Bymuseum og Sjøfartsmuseet. Prosjektet kommer inn under bestemmelsene om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Foreliggende rapport er utredning av temaet støy som skal inngå i samlet konsekvensutredning for tiltaket og danne grunnlaget for planforslaget. Støy inngår under temaet Risiko og sårbarhetsanalyser i utredningslisten til planprogrammet. Temaet støy er ikke presisert utover at det skal illustreres og redegjøres for dagens og fremtidige støynivåer. Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf 24 12 64 40 Faks 24 12 64 41 www.bs-akustikk.no Fnr. 959 138 923 MVA AKU1 090210 Down Town - konsekvensutredning av støy.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

1.2 Definisjon Utredningen av temaet støy omfatter luftoverført støy fra utendørs støykilder som veitrafikk og industrivirksomhet. 1.3 Metode Beregningene av støy er gjort etter de fellesnordiske beregningsmetoden for støy fra veitrafikk og industri. Beregningsverktøyet er Cadna A versjon 6.4 er benyttet i beregningene. 1.4 Avgrensning av tema og grensesnitt mot andre tema Det er utredet utendørs luftoverført støy i dette notatet. Innendørs lydforhold samt vibrasjoner/strukturlyd utredes senere i prosjektet. 1.5 Influensområdet Influensområdet for støy i utredningen inkluderer områdene i og rundt planens avgrensning som berøres av støy fra tiltaket eller fra økt trafikk som følge av planforslaget. Økt trafikk på hovedveier kan ha konsekvenser langt utenfor planområdet. Det er ikke beregnet støy langs slike veier, men konsekvensene kan beskrives forenklet som endring av støynivå. Vanligvis er endringene i støynivå fra slike veier små, da den prosentvise økningen i trafikken må være høy for at støynivået skal øke merkbart. 1.6 Grenseverdier for støy - Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 1, gjelder ved planer og enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Retningslinjene legges til grunn ved planlegging av støyømfintlig bebyggelse inntil støyende virksomhet, samt ved etablering av ny støyende virksomhet inntil eksisterende støyømfintlig bebyggelse. Retningslinjenes grenseverdier er veiledende. Det er planmyndigheten som håndhever støygrensene i forbindelse med planer etter Plan- og bygningsloven. Støyindikatorer: Lden A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Gjelder for utendørs oppholdsplasser og utenfor rom til støyfølsom bruk. L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. Gjelder for innendørs lydnivå. L 5AF A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Side 2 av 32

Anbefalte støygrenser er: Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den (db) Støynivå utenfor soverom, natt kl.23-07 (db) Vei 55 L den 70 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF Industri Tabell 1: Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den Anbefalte støygrenser i T-1442. 45 L night, 60 L 5AF I retningslinjene T-1442 er det også definert støysoner som et verktøy for å vurdere støynivået i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Grenseverdiene definerer en gul sone og en rød sone. Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone angir en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold For veitrafikk er rød og gul sone definert slik: Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå nattperioden kl.23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå nattperioden kl.23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Tabell 2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Side 3 av 32

1.7 Grunnlagsdata 1.7.1 Trafikkdata Trafikktallene kommer fra trafikkberegninger utført av Asplan Viak AS samt fra trafikktellinger. Trafikktall er mottatt fra Asplan Viak i oversendelse datert 4.februar 2009. Planforslaget inneholder en del endringer i veisystemet med blant annet nye adkomster til Down Town og prioritering av buss i Storgata. Tabell 3 redegjør for trafikkmengder som er benyttet i støyberegninger for hvv. 0-alternativet og utbyggingsalternativet. Skiltet hastighet i 0-alternativet er 50 km/t på alle veier unntatt Frednesbrua som har 60 km/t. Skiltet hastighet i utbyggingsalternativet er i støyberegningene satt som i 0-alternativet. Veilenke ÅDT 0-Alternativ (kjt/døgn) Tungtrafikk 0-Alt (%) ÅDT Utbyggingsalt. (kjt/døgn) Frednesbrua 14000 5 14900 10 Hydroveien 5800 10 6400 10 Kulltangveien 13500 5 14100 10 Frednesøya 5300 10 7400 10 Storgata vest 1300 5 1900 5 Tollbugata 1500 5 3860 (adkomst Down Town) Skippergata 7200 10 9000-9200 10 Skippergata før adkomst Down Town - - 12200 10 Raschenbakken 20300 5 20200 10 Storgata ved Porsgrunnsbrua 12700 8 16700 10 Porsgrunnsbrua 15500 5 16700 10 Storgata ved Down Town 2 Tungtrafikk Utb.-Alt (%) 1600 5 780-1300 30-50 Storgata øst 3950 5 820 100 Tabell 3: Trafikktall for veitrafikk benyttet i støyberegningene 5 Side 4 av 32

Tabell 4 viser benyttet prosentvis timefordeling av trafikk representativ for området, hentet fra TA-2115, veileder for T-1442. Periode Gruppe 2 (by- og bynære områder) Dag (07-19) 84 % Kveld (19-23) 10 % Natt (23-07) 6 % Tabell 4: Timefordeling for veitrafikk benyttet i støyberegningene Side 5 av 32

2 Dagens situasjon 0-Alternativ 2.1 Generelt Det er beregnet utendørs støy i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy (og industri). Grunnlagsdata er digital kartmodell og data om støykilder (trafikkmengder). Beregninger luftoverført støy for 0-alternativet omfatter dagens situasjon med fremskrevet trafikk. 2.2 Støysonekart Det er utarbeidet støysonekart i henhold til retningslinjene T-1442. Støysonene er beregnet i høyde 4 meter over terreng. Det er beregnet støysituasjonen for støykildene veitrafikk og industri. Figur 1: Oversiktskart. 0- Alternativet. Støykart for veitrafikkstøy, Lden i høyde 4 meter over terreng. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 55 db. Rød farge viser støynivå over Lden = 65 db. Side 6 av 32

2.2.1 Veitrafikkstøy Støysonekart for veitrafikkstøy er vist i figur 1 og 2. Støysonekartet er beregnet 4 meter over terreng. I vedlegg 1 er det vist mer detaljerte resultater av støyberegningene for 0-alternativet. Anbefalt grenseverdi for nye boligområder er Lden = 55 db (jfr. planretningslinjer for støy, T-1442). Støynivå over denne grenseverdien kalles gul støysone. Støybelastning over Lden = 65 db kalles rød støysone (kfr. Kap 1.7) Støyberegningene for dagens situasjon viser at nær all bebyggelse langs veinettet innenfor beregningsområdet ligger i gul eller rød støysone. Det er den første rekken av bebyggelse mot veiene som er utsatt for støy i gul eller rød støysone. Bygningene bak den første rekken er skjermet og/eller ligger langt nok unna veien til at støynivået er under anbefalt grenseverdi Lden = 55 db og utenfor gul støysone. Den høyeste støybelastningen finner vi langs Porsgrunnsbrua Storgata Skippergata Frednesøya, samt Raschenbakken og Frednesøya/Kulltangveien. Langs disse veiene er støynivået Lden = 66-71 db i 10 meter avstand fra veien, altså rød støysone Lden > 65 db. Område for område kan støybelastningen oppsummeres slik: Boligene langs Storgatas vestre del (vis a vis kanalen) har støynivå ved fasaden Lden = 57-62 db, avhengig av hvor nær Storgata de ligger. Boligene/bygningene langs Storgata vis a vis Down Town 1 har i følge beregningene støynivå opp til Lden = 70 db ved mest utsatt fasade. Bebyggelsen langs Storgata øst for Skomværkvartalet (mot sentrum) har støynivå opp til Lden = 66 db ved mest utsatt fasade. Boligene langs Tollbugata har støynivå opp til Lden = 59 db ved mest utsatt fasade. Sjøfartsmuseets bygninger for øvrig ligger noe lenger unna veien og har støynivå utenfor gul sone, Lden < 55 db. Parken på Frednesøya er utsatt for støynivå mellom Lden = 57 og 62 db (gul støysone). Støybelastningen fra veitrafikk for 0-alternativet er illustrert på støykartene i figur 1-3 samt mer detaljert i vedlegg 1. Side 7 av 32

Figur 2: Støykart for 0-Alternativ. Veitrafikkstøy, Lden i høyde 4 meter over terreng. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 55 db. Rød farge viser støynivå over Lden = 65 db. Side 8 av 32

Figur 3: Støykart for 0-Alternativ. Veitrafikkstøy, Lden i høyde 4 meter over terreng. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 55 db. Rød farge viser støynivå over Lden = 65 db. Side 9 av 32

2.2.2 Støy fra industri Planområdet er utsatt for støy fra Porsgrunn mekaniske verksted, i forbindelse med arbeider på skip i dokk. Brekke & Strand akustikk har utført målinger i 2005 og 2006 av støy fra virksomheten 2, i forbindelse med vurdering av SFTs utslippskrav for bedriften. Driften ved verkstedet varierer over året og inkluderer nybygging og reparasjon av skip. Verkstedet har normal drift på dagtid i perioden 07-1600, men kveldsskift vil forekomme i forbindelse med nybygging av skip. Mest støyende aktivitet er sandblåsing, og dette gjøres kun på dagtid. Aktiviteten ved verkstedet er ikke fremskrevet, aktiviteten forutsettes å være som den er i dag også i fremtiden. Støyende aktiviteter begrenses dessuten av SFTs utslippstillatelse, og en kan derfor forutsette at eventuell økt aktivitet kompenseres med mindre støyende utstyr og arbeidsmetoder. Det er målt i ulike punkter i nærliggende områder. På grunnlag av måleresultatene er det laget en beregningsmodell i Cadna slik at det kan lages støysonekart. Det er beregnet støy for to situasjoner: 1. Ordinær drift (sliping, sveising, hamring og boring) dagtid + kveld 2. Sandblåsing, dagtid Støyen fra Porsgrunn mekaniske verksted har karakter av impulslyd, derfor benyttes Lden = 50 db som grenseverdi for gul støysone. Støyberegningene viser at ved normal drift vil ikke planområdet berøres av støy over anbefalt grenseverdi Lden = 50 db. Ved sandblåsing vil deler av planområdet (områdene ved Sjøfartsmuseet) berøres av støy over Lden = 50 db. Områdene på Frednes som er planlagt for ny boligbebyggelse vil ikke berøres av støynivå fra industri over grenseverdiene. Støykart for de to driftssituasjonene ved Porsgrunn mekaniske verksted er vist i figur 4 og 5. Side 10 av 32

Figur 4: Kartet viser ekvivalent støynivå, Lden fra ordinær aktivitet (sliping, sveising, hamring og boring) ved Porsgrunn mekaniske verksted, inklusive kveldsarbeid. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 50 db. Side 11 av 32

Figur 5: Kartet viser ekvivalent støynivå, Lden fra sandblåsing ved Porsgrunn mekaniske verksted. Dette arbeidet foregår bare deler av arbeidstiden og kun på dagtid. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 50 db. Side 12 av 32

3 Konsekvenser og avbøtende tiltak 3.1 Støyberegning av utbyggingsalternativet Det er beregnet støy for utbyggingsalternativet. I støyberegningen av utbyggingsalternativet er ny fremtidig bebyggelse lagt inn. Det er lagt inn nytt veisystem med nye trafikktall for fremtidig situasjon, forutsatt gjennomføring av hele planforslaget. Det er i første omgang utført beregning av støy uten avbøtende tiltak (støyskjermende tiltak) for ny bebyggelse. Oversiktskart for hele planområdet som viser støybelastningen for utbyggingssituasjonen er vist i figur 6. Videre i kapittelet er det vist mer detaljerte støykart for delområdene. Figur 6: Oversiktskart. Utbyggingsalternativet. Støykart for veitrafikkstøy, Lden i høyde 4 meter over terreng. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 55 db. Rød farge viser støynivå over Lden = 65 db. Side 13 av 32

3.2 Konsekvenser av planforslaget 3.2.1 Generelt Planforslaget innebærer nytt veisystem samt endringer i trafikkmønsteret og trafikkvolumet. I dette kapittelet beskrives planforslagets konsekvenser med hensyn på støy for eksisterende bebyggelse i/ved planområdet som følge av endringene i veisystem og trafikkmengder. Økt trafikk fører til økt støynivå. Det må imidlertid relativt store endringer i trafikkvolumet til før det gir merkbare endringer på støynivået. En endring i trafikk på 25 prosent fører til en endring i ekvivalent støynivå på 1 db. En fordobling eller halvering av trafikkmengden fører til en endring på 3 db. Endringer i støynivå regnes ikke som merkbare før endringen er +/- 3 db. Støykart for delområdene er vist under de respektive delkapitler. 3.2.2 Storgata vest Frednes vest Eksisterende boliger langs Storgatas vestre del får mindre endringer i støynivået sammenlignet med 0- alternativet. Beregningene viser 1-2 db økning i støynivået på grunn av noe mer trafikk i denne delen av Storgata samt på Frednesøya. Bebyggelse langs denne delen av Storgata har støybelastning opp til Lden = 64 db ved mest utsatte fasader. Det er i gul støysone. Friområdet på Frednes får en økning i støynivået på 2-3 db i utbyggingsalternativet sammenlignet med 0- alternativet. Dette gjelder om det ikke gjøres avbøtende tiltak. Friområdet ligger i gul støysone (Lden > 55 db) med støynivåer området Lden = 60-63 db. Figur 7 viser støybelastningen i utbyggingsalternativet. Side 14 av 32

Figur 7: Utbyggingsalternativet. Beregnet ekvivalent støynivå Lden i høyde 4 m. Kartet viser også støynivå ved bygningsfasade (frittfeltnivåer) Side 15 av 32

3.2.3 Storgata vis a vis ny bebyggelse på Frednes Eksisterende bebyggelse langs denne delen av Storgata blir berørt av betydelig trafikkøkning. Som en følge av dette øker støynivået for boligene med 6-7 db, noe som er en betydelig økning av støynivået. Boligene vil få støynivå Lden = 63-64 db ved mest utsatt fasader, og vil være i gul støysone. Avbøtende tiltak er omtalt i kap.3.4. Støykart for delområdet er vist i figur 8. Figur 8: Utbyggingsalternativet. Beregnet ekvivalent støynivå Lden i høyde 4 m. Kartet viser også støynivå ved bygningsfasade (frittfeltnivåer) Side 16 av 32

3.2.4 Storgata vis a vis Down Town 1 Eksisterende bygninger langs Storgata vis a vis Down Town 1 får en økning i støynivå på ca 1 db. Økningen i støynivå skyldes noe økning i trafikkvolum på veilenken fra Porsgrunnbrua - Storgata og i retning Raschenbakken og Skippergata. Støynivået for de mest utsatte bygningene blir opp til Lden = 71 db ved mest utsatte fasade. Støykart for delområdet er vist i figur 9. Figur 9: Utbyggingsalternativet. Beregnet ekvivalent støynivå Lden i høyde 4 m. Kartet viser også støynivå ved bygningsfasade (frittfeltnivåer) Side 17 av 32

3.2.5 Storgata øst - Skomværkvartalet Storgata østover (mot sentrum) får noe redusert støy, ca 1 db, som følge av redusert trafikk. Bussandelen i gaten gjør at støynivået ikke reduseres mer enn 1 db. Støybelastningen ved mest utsatte fasader i denne delen av Storgata er beregnet til Lden = 65 db. Mest utsatte fasader ligger i rød støysone. Skomværkvartalet får redusert støy som følge av planforslaget, da Skomværgata får redusert trafikk. Da skomværkvartalet fortettes er det vanskelig å sammenligne 0-alternativet og utbyggingsalternativet med hensyn til støy. Konsekvensene er knyttet til ny bebyggelse i planforslaget som utsettes for støy. Støykart for delområdet er vist i figur 10. Figur 10: Utbyggingsalternativet. Beregnet ekvivalent støynivå Lden i høyde 4 m. Kartet viser også støynivå ved bygningsfasade (frittfeltnivåer) 3.2.6 Sjøfartsmuseet Området rundt Sjøfartsmuseet består av boliger og andre type bygninger som er verneverdige. Området er lite utsatt for støy fra veitrafikk. Planforslaget fører til noe redusert støybelastning for området da Tollbugata får mindre trafikk. Adkomsten til Down Town ser ikke ut til å ha innvirkning på støynivået inne på dette området. Støykart for delområdet er vist i figur 11. Side 18 av 32

Figur 11: Utbyggingsalternativet. Beregnet ekvivalent støynivå Lden i høyde 4 m. Kartet viser også støynivå ved bygningsfasade (frittfeltnivåer) 3.2.7 Andre hovedveier Planforslaget medfører (i følge trafikkberegninger) noe endring av trafikkmengder på de større veiene ut og inn av planområdet. Følgende endringer i ekvivalent støynivå, Lden, kan forventes som følge av planforslaget (sammenlignet med 0-alternativet): Trafikkendringer i Raschenbakken fører til en økning i støynivå på mindre enn 1 db Trafikkendringer på Porsgrunnsbrua fører til en økning i støynivå på mindre enn 1 db Trafikkendringer i Kulltangveien fører ikke til signifikante endringer i støynivå Trafikkendringer på Frednesbrua fører ikke til signifikante endringer i støynivå Side 19 av 32

3.3 Støysituasjon for planlagt ny bebyggelse 3.3.1 Generelt For ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, barnehager, skoler, institusjoner osv.) skal planretningslinjene for støy, T-1442 legges til grunn, kfr. Kap 1.7. Det er gitt anbefalte grenseverdier for støynivå. Grenseverdiene skal så langt mulig følges, og ved god planlegging og avbøtende tiltak er det normalt mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold for nye boligområder. Ved fortetting i sentrumsbebyggelse er det ikke alltid mulig å skjerme støy ved fasadene som vender mot trafikkerte gater. Retningslinjene for støy, T-1442 viser til at avvik fra anbefalte grenseverdier kan begrunnes ut fra ønske om å bygge i sentrumsområder og i kollektivknutepunkter, hvor det er ønskelig med høy arealutnyttelse. Det kan i slike tilfeller tillates støy over grenseverdien på visse vilkår. I følge retningslinjene skal i slike tilfeller legges vekt på at alle boenheter får en stille side med nivåer under anbefalte grenseverdier, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. I tillegg skal det dokumenteres at innendørs støyforhold vil tilfredsstille forskriftskravene. Det er planmyndigheten anvender retningslinjen og stiller krav for støynivå ved ny bebyggelse gjennom reguleringsplanen. I dette kapittelet er det gitt en vurdering av de enkelte boligområdene som inngår i planen og i hvilken grad det er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold ihht T-1442. 3.3.2 Ny bebyggelse på Frednes Ny bebyggelse på Frednes er planlagt som blokker mot elven, samt mindre rekkehus langs kanalen. Veinettet er utformet slik at hovedstrømmen på Frednes bryter av før den nye bebyggelsen. Dette veisystemet gir et godt utgangspunkt for å få akseptable støyforhold for den nye bebyggelsen. Beregningene viser likevel at ny bebyggelse på Frednes er i konflikt med anbefalte retningslinjer for støy, T-1442. Beregningene som er vist på støykart i figur 12 viser at deler av ny bebyggelse nærmest trafikkert veiforbindelse fra Frednes og via Storgata ligger i gul støysone (Lden > 55 db). Dette gjelder bebyggelse mot syd og boligene mot kanalen. Støynivået ved mest utsatte fasade er opp mot Lden = 63 db. Støyberegningen vist i figur 12 gjelder uten avbøtende tiltak. Med riktige avbøtende tiltak er det mulig å få akseptable støyforhold for den nye bebyggelsen på Frednes i henhold til retningslinjene T-1442. Avbøtende tiltak er omtalt i kap. 3.4. Støykart for ny bebyggelse på Frednes er vist i figur 12. Side 20 av 32

Figur 12: Støykart for Utbyggings alternativ. Veitrafikkstøy, Lden i høyde 4 meter over terreng. Gul farge viser støynivå over anbefalt grenseverdi, Lden = 55 db. Rød farge viser støynivå over Lden = 65 db. Side 21 av 32

3.3.3 Skomværkvartalet Det skal etableres ny kvartalsstruktur i Skomværkvartalet hvor ny og gammel bebyggelse skal inngå. Dette er eksempel på sentrumsbebyggelse som er vanskelig å skjerme med avbøtende tiltak. Bebyggelsen må utformes slik at bygningskroppene danner en skjerm, slik at stille side oppnås. Støykildene er Storgata samt Brugata (Porsgrunnsbrua). Ny bebyggelse ligger i gul og rød støysone. Mot Storgata er beregnet støynivå Lden = 65 db ved fasaden, som er grensen for rød støysone i retningslinjene T-1442. Mot Brugata i vest er støynivået Lden = 62-63 db ved fasaden (gul støysone). Deler av bebyggelsen skal benyttes til boliger. Støybelastningen gir en utfordring i forhold til å etablere gode boforhold. Mulige avbøtende tiltak er omtalt i kap. 3.4. Støykart for Skomværkvartalet er vist i figur 10. 3.3.4 Down Town 2 Down Town 2 er butikksenter på hver side av Storgata, hvorav den nordlige delen også inneholder boliger. Bygningene er terrassert og boligene vender mot nord vest. Fasadene mot nord vest er lite støyutsatt, og støynivået er beregnet å være godt under anbefalt grenseverdi, Lden = 55 db. Boligene er planlagt med henvendelse mot nord/vest. Boligene inkludert utearealer får dermed tilfredsstillende støyforhold. Gavlvegg som vender mot Frednesøya er mer støyutsatt. Dette gjelder også fasadene mot Storgata. Det anbefales ikke soverom som vender mot Storgata, da det kan være noe utsatt for støy fra trafikk, inkludert busstrafikk. Down Town 2 danner også et gaterom med tosidig bebyggelse som gir lydrefleksjoner, med økt fare for forstyrrelser fra aktiviteter på gateplanet. Støykart for Down Town 2 er vist i figur 13. Side 22 av 32

Figur 13: Utbyggingsalternativet. Beregnet ekvivalent støynivå Lden i høyde 4 m. Kartet viser også støynivå ved bygningsfasade (frittfeltnivåer) Side 23 av 32

3.4 Avbøtende tiltak og anbefalinger 3.4.1 Generelt Mulighetene for avbøtende tiltak er størst når en planlegger ny bebyggelse. Ved planlegging av ny boligbebyggelse anbefales at støynivå ved fasade og på uteoppholdsareal holdes under grenseverdier i retningslinjene T-1442, Lden = 55 db. I enkelte plansituasjoner kan det imidlertid være vanskelig å unngå at støynivået ved mest utsatte fasade er over grenseverdien. Dette gjelder for eksempel sentrumsbebyggelse hvor fasadene ligger mot bygater. Som beskrevet i kapittel 3.3.1. åpner retningslinjene for at ny bebyggelse kan legges i gul støysone i sentrumsområder og kollektivknutepunkter. Det forutsetter riktige avbøtende tiltak, som inkluderer hvordan bebyggelse utformes. Dette er nærmere omtalt i dette kapittelet. Deler av ny bebyggelse må også påregne ekstra lydisolerende tiltak for at innendørs lydforhold blir tilfredsstillende, noe som teknisk forskrift (TEK) vil ivareta i søknadsfasen. Eksisterende bebyggelse i planforslaget er berørt av endringer i kjøremønster og trafikkvolum. Endringer i støynivå for eksisterende bebyggelse bør kompenseres med avbøtende tiltak. Redusert fartsgrense bør også vurderes som avbøtende tiltak. 3.4.2 Eksisterende bebyggelse På deler av Storgata på Frednes fører økt trafikk til en økning av støynivået på ca 6-7 db. Dette er en betydelig økning i støybelastningen. Det bør vurderes å redusere kjørehastigheten i denne delen av Storgata. En hastighet på 30/40 km/t kan redusere økning til 3-4 db. Det bør i tillegg vurderes skjermingstiltak for de berørte boligene i Storgata. Det antas at støyskjerm langs Storgata ikke er aktuelt av estetiske grunner og fordi det stenger for utsikt mot kanalen og Frednes. Det bør vurderes lokal skjerming av uteareal og fasadeisoleringstiltak for de berørte boligene. Slike tiltak kan prosjekteres i forbindelse med detaljprosjekt, men bør inngå som en forutsetning for planen. 3.4.3 Friområdet på Frednes Friområdet på Frednes er berørt av støy fra trafikkstrømmen på Frednes, og ligger i gul støysone med støynivåer i området Lden = 60-63 db. Det bør derfor vurderes avbøtende tiltak for friområdet. Skjerming med terrengvoller langs veien på Frednes vil kunne ha god skjermende effekt. Side 24 av 32

3.4.4 Ny bebyggelse på Frednes Beregningene viser at ny bebyggelse på Frednes er i konflikt med anbefalte retningslinjer for støy, T-1442. Det er anbefalt støynivå under Lden = 55 db. Ny planlagt bebyggelse får støynivå ved fasade opp mot Lden = 63 db. Deler av ny bebyggelse ligger i gul støysone (Lden > 55 db). For å få akseptable støyforhold for ny bebyggelse på Frednes anbefales to typer tiltak: 1. Skjerming Det anbefales skjerming mot veien, enten med støyskjermer eller terrengskjerming (voller) langs veien på Frednes. Skjerming langs Storgata er mindre ønskelig, av hensyn til ønske om å beholde åpenheten mot kanalen. Derfor anbefales i tillegg den andre typen tiltak: 2. Bebyggelse med skjermende effekt Det anbefales å utforme bebyggelsen mot kanalen med langsidene mot støykildene. På den måten vil bygningskroppen fungere som en skjerm og boligene får stille side. Denne løsningen vil skjerme arealene bakover og skape godt skjermede utearealer. 3.4.5 Skomværkvartalet Boligområdet i Skomværkvartalet får relativt høy støybelastning fra Brugata og Storgata. Sentrumsbebyggelse av denne typen må utformes slik at bygningskroppen danner en skjerm, slik at stille side oppnås. Den stille siden må utnyttes slik at en får private og felles uteoppholdsarealer med akseptabelt støynivå. Det er dessuten viktig at boligene planlegges som gjennomgående leiligheter med en stille side. Soverom og andre oppholdsrom bør i størst mulig grad legges mot stille side. 3.4.6 Down Town 2 Boligene inkludert utearealer vil få tilfredsstillende støyforhold slik de er planlagt med henvendelse mot nord/vest. Det anbefales ikke soverom som vender mot Storgata, da de kan være noe utsatt for støy fra trafikk, inkludert busstrafikk. Side 25 av 32

4 Oppsummering 4.1 Tema støy og grenseverdier Det er utredet konsekvenser for støy som følge av planforslaget. Støybelastning fra veitrafikk og industri er beregnet for 0-alternativ og for utbyggingsalternativet. Anbefalte grenseverdier for støy er gitt i retningslinjen for støy i arealplanlegging, T-1442. Støybelastning over grenseverdiene betegnes som gul støysone. En enda høyere støybelastning enn gul sone betegnes rød støysone. Grenseverdi for veitrafikkstøy er Lden = 55 db, som er ekvivalent ( gjennomsnittlig ) støynivå over døgnet. Støynivå fra veitrafikk over Lden = 55 db er gul støysone, og er vist med gul farge på støykartene. Støynivå fra veitrafikk over Lden = 55 db er rød støysone, og er vist med rød farge på støykartene. 4.2 Støybelastning i 0-alternativet Støybelastningen i området er allerede i dag relativt høy. Støyberegningene for 0-alternativet viser at nær all bebyggelse langs veinettet innenfor beregningsområdet ligger i gul eller rød støysone. Den høyeste støybelastningen finner vi fra langs Porsgrunnsbrua Storgata Skippergata Frednesøya, samt Raschenbakken og Frednesøya/Kultangveien. Planområdet er utsatt for støy fra Porsgrunn mekaniske verksted. En mindre del av planområdet (områdene ved Sjøfartsmuseet) vil berøres av støy over anbefalt grenseverdi Lden = 50 db. Områdene på Frednes som er planlagt for ny boligbebyggelse vil ikke berøres av støynivå fra industri over grenseverdiene. 4.3 Konsekvenser av planforslaget Planforslaget innebærer endret støybelastning for eksisterende bebyggelse. I tillegg er det utredet støyforholdene for ny bebyggelse. 4.3.1 Konsekvenser for eksisterende bebyggelse Områdene på Frednes blir berørt av omlagt veisystem og økt trafikk og dette fører til økt støybelastning. Eksisterende bebyggelse langs Storgata får økt støybelastning på grunn av trafikkøkningen. Deler av denne bebyggelsen får opp til 6-7 db økning i støynivå, noe som er en betydelig økning. Bebyggelse langs denne delen av Storgata har støybelastning opp til Lden = 64 db ved mest utsatte fasader. Det er i gul støysone, og over anbefalt grenseverdi. I tillegg får friområdet på Frednes får en økning i støynivået på 2-3 db i utbyggingsalternativet sammenlignet med 0-alternativet. Friområdet ligger i gul støysone (Lden > 55 db) med støynivåer området Lden = 60-63 db. Bebyggelsen langs Storgata i østre del av planområdet (Down Town Skomværkvartalet) får kun små endringer i støybelastning (+/- 1 db) som følge av planforslaget. Side 26 av 32

Områdene ved Sjøfartsmuseet vil få noe mindre støy som følge av planforslaget, da Tollbugata får mindre trafikk. Støybelastningen langs hovedveiene ut og inn av planområdet vil ikke få endringer i støybelastning av betydning (endringen er 1 db eller mindre). 4.3.2 Konsekvenser for ny bebyggelse For ny støyømfintlig bebyggelse skal anbefalte grenseverdier for støy i retningslinjene for støy, T-1442 legges til grunn. Grenseverdiene skal så langt mulig følges, og ved god planlegging og avbøtende tiltak er det normalt mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold for nye boligområder. For sentrumsbebyggelse er det nødvendig er det viktig at det oppnås stille side for bebyggelsen, selv om gatefasaden er støyutsatt. Beregningene viser at ny bebyggelse på Frednes er i konflikt med anbefalte retningslinjer for støy. På grunn av støybelastningen fra veiforbindelse fra Frednes og via Storgata vil deler av ny bebyggelse ligge i gul støysone, som er over anbefalt grenseverdi (Lden > 55 db). Støynivået ved mest utsatte fasader er opp mot Lden = 63 db. Ved fortettingen i Skomværkvartalet vil fasadene mot Storgata og Brugata være støyutsatte med beregnet støynivå opp til Lden = 65 db ved mest utsatte fasaden. Det må derfor tas nødvendige plangrep for å få gode støymessige løsninger. Boligene i forbindelse med Down Town 2 er planlagt med henvendelse mot nord/vest, og vil få tilfredsstillende støyforhold. 4.4 Avbøtende tiltak 4.4.1 Generelt Avbøtende tiltak omfatter tiltak både for eksisterende bebyggelse og for ny planlagt bebyggelse. I tillegg må det vurderes tiltak mot støy for friområder. Støyreduserende tiltak for eksisterende bebyggelse må ta hensyn til eksisterende bomiljø, og kan komme i konflikt med andre interesser som vern av arkitektur og bomiljø. For nye boligområder er det viktig å sikre tilfredsstillende støyforhold. Det vil være mulig å oppnå gjennom gode planløsninger og avbøtende tiltak 4.4.2 Avbøtende tiltak for eksisterende bebyggelse og friområder For eksisterende bebyggelse langs Storgata på Frednes som blir berørt av betydelig økning av støynivå, bør det vurderes avbøtende tiltak. Det bør vurderes å redusere kjørehastigheten i denne delen av Storgata. Det bør i tillegg vurderes lokal støyskjerming av uteareal og fasadeisoleringstiltak for de berørte boligene. Friområdet på Frednes som blir berørt av økt støy bør skjermes med terrengvoller langs veien Side 27 av 32

4.4.3 Avbøtende tiltak for ny bebyggelse Ny planlagt bebyggelse på Frednes får støynivå ved fasade opp mot Lden = 63 db. Deler av ny bebyggelse ligger i gul støysone (Lden > 55 db) som er over anbefalt grenseverdi i retningslinjene for støy. For å få akseptable støyforhold for ny bebyggelse på Frednes anbefales to typer tiltak: 1. Skjerming Det anbefales skjerming mot veien, enten med støyskjermer eller terrengskjerming (voller) langs veien på Frednes. Skjerming langs Storgata er mindre ønskelig, av hensyn til ønske om å beholde åpenheten mot kanalen. Derfor anbefales i tillegg den andre typen tiltak: 2. Bebyggelse med skjermende effekt Det anbefales å utforme bebyggelsen mot kanalen med langsidene mot støykildene. På den måten vil bygningskroppen fungere som en skjerm og boligene får stille side. Denne løsningen vil skjerme arealene bakover og skape godt skjermede utearealer. Boligområdet i Skomværkvartalet får relativt høy støybelastning fra Brugata og Storgata. Gode støyforhold kan oppnås gjennom utforming av bebyggelse slik at slik at bygningskroppen danner en skjerm og stille side oppnås. Den stille siden må utnyttes slik at en får private og felles uteoppholdsarealer med akseptabelt støynivå. Med vennlig hilsen for Brekke & Strand akustikk as Kontrollert av Atle Stensland Sigmund Olafsen Vedlegg 1: Støykart og fasadenivåer 0-Alternativ Referanseliste 1. Retningslinje for støy i areaplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet 2005 2. Porsgrunn Mekaniske Verksted, Støymålinger, Notat fra Brekke & Strand akustikk as datert 13.september 2006 Side 28 av 32

Støykart og fasadestøynivåer 0-Alternativ Vedlegg 1 I vedlegg 1 er det vist mer detaljerte resultater fra støyberegningene for 0-Alternativet enn det som er vist i rapporten. 0-Alternativ, kart nr 1 av 4 Støykartetene viser veitrafikk støy, Lden i høyde 4 meter over terreng for 0-Alternativet. Videre viser kartene høyeste støynivå (Lden, frittfelt) ved fasade til bygninger (hovedsakelig boliger). Side 29 av 32

0-Alternativ, kart nr 2 av 4 Støykartetene viser veitrafikk støy, Lden i høyde 4 meter over terreng for 0-Alternativet. Videre viser kartene høyeste støynivå (Lden, frittfelt) ved fasade til bygninger (hovedsakelig boliger). Side 30 av 32

0-Alternativ, kart nr 3 av 4 Støykartetene viser veitrafikk støy, Lden i høyde 4 meter over terreng for 0-Alternativet. Videre viser kartene høyeste støynivå (Lden, frittfelt) ved fasade til bygninger (hovedsakelig boliger). Side 31 av 32

0-Alternativ, kart nr 4 av 4 Støykartetene viser veitrafikk støy, Lden i høyde 4 meter over terreng for 0-Alternativet. Videre viser kartene høyeste støynivå (Lden, frittfelt) ved fasade til bygninger (hovedsakelig boliger). Side 32 av 32