Delfelt nr: 17 Navn: Røvassåga (nedre del) Regine: 156.CAA1, 156.CAA2, 156.CAA21, 156.CAA22, 156.CAA2A og 156.CAA2B Kartutsnitt delfelt

Delfelt nr: 17 Navn: Røvassåga (nedre del) Regine: 156.CAA1, 156.CAA2, 156.CAA21, 156.CAA22, 156.CAA2A og 156.CAA2B Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1 (hvor spredt bebyggelse ikke tillates), men også en del LNF-sone 2 i Røvassdalen og langs Bjørnåga. Området hvor Blakkåga og Svartisåga møtes er delvis avsatt som Naturområde og delvis som Område for råstoffutvinning (masseuttak). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Det meste av delfeltet ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Fjellområdet N-NV for Reingardslivatnet ligger i landskapsregion 17.5 Breane, underregion Svartisen. INON: 37% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 3% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen dette delfeltet. De inngrepsfrie naturområdene finnes i hovedsak nord og vest for Reingardslivatnet, samt rundt Langvassfjellet og i fjellområdet øst for Røvassdalen. Kraftutbygging: Småkraft AS fikk i 2006 konsesjon på et småkraftverk i Reingardsåga, og dette prosjektet er pr mai 2008 under utbygging. I tillegg har NVEs ressurskartlegging påvist fire prosjekter på østsida av Røvassdalen (Lomådalen, Middagsbekken, Midtibekken og Strokkbekken), samt ett prosjekt i Jordbekken på nordsida av Bjørnåga. De fire prosjektene på østsida av dalføret har alle en foreløpig utbyggingspris på under 3 kr/kwh, mens sistnevnte prosjekt har en noe høyere utbyggingspris (3-5 kr/kwh). Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter et svært vidt avsnitt av dalføret mellom samløpet av Blakkåga/Svartisåga (øverst) og utløpet fra Langvatnet. I øst er dalsiden vedvarende, men åpner seg mot vest innover langs Bjørnåga. Lokaltopografien er stort sett dominert av storskalaformene hvor hovedelva og de granskogkledde dalsidene er viktigste ingredienser. To vesentlige unntak er Reingardslivatnet og ikke minst nedløpselva verdi (**)

herfra. Reingardslivatnet er svært stort og ikke berørt av tekniske inngrep. Noen enkle, vegløse hytter ligger ved vannet. Utløpselva er ruvende, og et dramatisk blikkfang mot dalføret. Pr. dato bygges det et småkraftverk på den mest synlige strekningen, og også anlegget er godt synlig allerede. Raudvassåga ruver i landskapet, men renner rolig over strekningen uten dramatikk. Tilløpsbekkene fra øst er lite tydelige og knapt synlige gjennom skogbeltet. Bekken som renner forbi Grønli og Grønligrotta er imidlertid noe eksponert forbi Grønli. Landskapet i dette området er gjennomgående sterkt karstifisert, og Grønligrotta er en severdighet som er mye fokusert i reiselivssammenheng. Øst for hovedelva ligger mye gammel granskog på kalkrik grunn. Deltaområdet er preget av flommarksskog med gråor og ulike vierarter. Flere gårdsbruk og relativt store arealer med innmark setter et preg på beggge sider av elva innenfor delfeltet. Bortsett fra veg på begge sider, småkraftverk og høyspentledning er det ikkke tekniske inngrep innenfor delfeltet. Det er registrert et kullframstillingsanlegg nær Raudvassåga innenfor delfeltet. Hovedelva i stille løp gjennnom et avsnitt med relativt mye jordbruksdrift skaper variasjon og liv i landskapet. Småkraftutbyggingen svekker viktige kvaliteter. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Nede ved utløpet i Langvatnet og opp mot elvesamløpet er det ganske tykke løsmasser, ellers er trolig løsmassedekket mer begrenset. Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon, og har mye nokså rik berggrunn, inkludert en del kalkglimmerskifer og dolomittmarmor. Det er mest skog i området, og bare begrenset med snaufjell (lavalpint) og kulturlandskap. For det meste er det snakk om granskog, men med økende innslag av lauvskog opp mot fjellet (samt langs vassdraget i dalbunnen). Furu finnes, men forholdsvis sparsomt. Varmekjære element opptrer sparsomt. Det er enkelte myrflater opp mot elvesamløpet (fattigmyr og nedbørsmyr for det meste), samt noe i høyereliggende skog (primært fattigmyr som er kjent, men det bør også kunne opptre rikere myrtyper). Oppover mot samløpet mellom elvene er det en del flommarksmiljøer (både grus- og sandbanker, evjer og flommarksskog). Reingardslivatnet er et større vatn i fjellskogen, ellers begrenser våtmarksmiljøene under skoggrensa stort sett til hovedelva og sidebekker til denne. Kulturlandskapet er dels i ganske intensiv hevd og dels i gjengroing. Det finnes noe ungskog og nyere hogstflater, men det er også en god del gammel granskog. Trolig forekommer en del biologisk gammel gran, og innslag av gadd og læger. Det er en god del storbregne- og høgstaudeskog og dels mer lågurtpreget kalkrik skog i området, men også fattigere skogtyper forekommer hyppig. verdi (**) En håndfull verdifulle naturtyper er kjent (gammel og/eller kalkrik barskog, deltaområder, kalkgrotter). Enkelte rødlistearter (unntatt virvelldyr) er også påvist, knyttet til skog. Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er til stede, ikke minst knyttet til gammel barskog og kalkskog, men trolig også rikmyr og kanskje rasmark. Ranelva har tidligere hatt stor laksebestand (tapt som følge av Gyrodactylus), og har sjøaurebestand i kategori 4a (redusert, men fortsatt stor bestand), samt sjørøyebestand i kategori Y (ikke selvreproduserende). Anadrom laksefisk kan vanligvis vandre opp Røvassåga, men fisketrappen i Reinforsen er stengt inntil friskmelding av Ranelva (sannsynligvis i 2011). Samlet gis området middels verdi, der mye av verdiene dels er knyttet til flommarksmiljøer og dels gammel og/eller kalkrik skog. Grønligrotta er Nordens mest kjente kalksteinsgrotte og grotta er tilrettelagt med bl.a. innlagt belysning de første 400 metrene. Foreløpig er 4,2 km av grottesystemet kartlagt. Det gis omvisninger med guide flere hundre meter inn i fjellet. En får se underjordiske elven med fosser, stryk og jettegryter. Det gis også guidede turer i Setergrotta som også ligger innenfor delområdet. Storviltjakta er grunneierorganisert. Det er gode fiskemuligheter i vatna og flere av elvene i delområdet. Området sør for Reingardslivatnet mot Ramntinden og arealene nord vest for Reingardslivatnet benytter Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt som høst-, høstvinter og vårbeiteområde (kalvingsland). Saltfjellet reinbeitedistrikt disponerer arealene øst for Raudvassdalen, og de har tilsvarende årstidsbruk av beiteområdet. Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Konfliktpotensial Hverken tilløpsbekkene fra øst eller Jordbekken representerer viktige kvaliteter i dette landskapet hvor fokus er vendt mot hovedelva. Mer kritisk vil en eventuell utbygging i Bjørnåga være. Denne elva har større kvaliteter, mer vannføring og er tydeligere eksponert enn de øvrige som er nevnt. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som middels. Enkelte verdier vil enten trolig ikke eller bare bli svakt påvirket (som flommarksmiljøer og grotter), mens andre kan indirekte bli påvirket gjennom anleggsarbeidet (gammelskog og kalkskog). Stor verdi (***) verdi (**) (--)

Stort sett all grotteaktiviteten foregår under jordoverflaten. Dersom det gjennomføres begrensede tekniske inngrep i delområdet uten at det påvirker tilgjengeligheten til grottene, vurderes de negative virkningene til å være begrensede. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner Jordbekken på nordsida av Bjørnåga kan skremme simlene føre til at de ikke bruker områder som har høy kvalitet som kalvingsland. Tekniske installasjoner på østsida av Røvassdalen vil ha små negative virkninger på reindrifta. (--) Bilder fra delfeltet Reingardsåga. foto: Morten W. Melby Bjørnåga ned mot Raudvassåga. Foto: Morten W. Melby Røvassåga like ovenfor samløpet med Langvassåga. Foto: Kjetil Mork

Delfelt nr: 18 Navn: Svartisåga Austerdalsvatnet Regine: 156.CAAA, 156.CAAB og 156.CAAC Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1 (hvor spredt bebyggelse ikke tillates), men også noe LNF-sone 2 langs Svartisåga. Området hvor Blakkåga og Svartisåga møtes er delvis avsatt som Naturområde og delvis som Område for råstoffutvinning (masseuttak). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Saltfjellet - Svartisen Nasjonalpark, som ble opprettet i 1989, dekker en stor del av dette delfeltet. Austerdalsvatnet, Svartisvatnet og Svartisåga ligger utenfor verneområdet. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet (Svartisvatnet og området langs Svartisåga) ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Ellers ligger det aller meste av delfeltet i landskapsregion 17.5 Breane, underregion Svartisen. INON: 26% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 29% ligger i INON sone 1 og hele 35% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Området langs Svartisåga inn til Svartisvatnet er noe påvirket av tyngre, tekniske inngrep (veg og noe bebyggelse), men totalt sett fremstår dette delfeltet som lite påvirket av tekniske inngrep. Kraftutbygging: Miljøkraft Nordland planlegger utbygging av fallet mellom Austerdalsvatnet og Svartisvatnet. Småkraft AS har også søkt om konsesjon for bygging av et småkraftverk i Tverråga. I tillegg har NVEs ressurskartlegging påvist et mulig prosjekt mellom Tverråtjønna og Svartisheia. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter et landskap som tidligere er beskrevet og evaluert med nasjonalt høye verdier. Særlig gjelder dette Austerdalsisen og deltaområdet i vestsida av Austerdalsvatnet, men også Svartisvatnet og ikke minst elva mellom Austerdalsvatnet og Svartisvatnet er viktige deler av dette bildet. Hovedformen er et gjennomgående dalføre med to store vann på linje. Småformene er tydelig underordnet, men den Stor verdi (***)

berggrunnsgeologiske sammensetningen har skapt en særegen, lagdelt/stripete terrengflate som er iøynefallende både i stor og liten skala. Lauvskogen dominerer med en del gran i innledende deler. Omkring Austerdalsvatnet og dels i vestsida av Svartisvatnet er vegetasjonen nærmest fraværende. Det grønne, brepåvirkede vannet i både Svartisvatnet og Austerdalsvatnet skaper kontrast til isen, det vegetasjonsfattige terrenget omkring og de nakne fjellene som særlig trer fram i nord. Jordbruksmark finnes bare nede mot samløpet med Blakkåga, men også bebyggelsen på Svartisdalen er i bruk. Gamle anleggsbrakker og bygg fra reguleringsinngrepene mellom Austerdalsvatnet og Svartisvatnet ligger ved utløpet av Svartisvatnet og brukes i dag i reiselivssammenheng. Det er for øvrig lite tekniske inngrep i delfeltet hvis vi ser bort fra løpet som er boret på 1950-tallet mellom Austerdalsvatnet og Svartisvatnet. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer i delfeltet. Storskala kontrastvirkning mellom sterke elementer som is, vann og bart berg preger store deler av delfeltet. Fravær av tekniske inngrep forsterker uttrykket. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A1. Glimmerskifer er dominerende berggrunn, men det skal også være smale bånd med kalkstein oppe i fjellet. Det er noe begrenset med løsmasser, med unntak av området rundt Austerdalsvatnet og ned mot samløpet i Raudvassdalen. Utenfor nasjonalparken er det en del fjellskog i nedre deler, og ellers snaufjell. Det er noe granskog nedenfor Svartisvatnet, men trolig ganske nyinnvandret. Ellers er det lauvskog med dominans av bjørk, selv om også andre lauvtrearter forekommer i den sørvendte lisida. I lia nordøst for Lille Raudvatnet er det trolig svake varmekjære innslag i skogen. For øvrig gir dalføret et generelt humid preg. Det er lite kulturlandskap og lite myr. Under skoggrensa begrenser ferskvannsmiljøene seg stort sett til Svartisvatnet, elva og sidebekker til denne. Det er dyrket opp en del nede på flata mellom Svartisåga og Blakkåga, mens det gror igjen på Svartisdalen. Skogen ser i begrenset grad ut til å ha vært særlig utnyttet i nyere tid (unntatt til lokal vedhogst), men det er trolig dårlig med biologisk gamle trær, og den fjellnære beliggenheten gjør at potensialet for gammelskogskvaliteter er begrenset. Vegetasjonen i skogsliene virker ganske frodig, med mye bregnerik skog, men det er trolig dårlig med kalkskogselementer. verdi (**) Det er kjent enkelte verdifulle naturtyper, knyttet til deltaene i Austerdalsvatnet, Tverråga og ved samløpet i Raudvassdalen. Området rundt Austerdalsvatnet er også registrert som kvartærgeologisk verdifullt. Seks rødlistearter (unntatt virvelldyr) er påvist (bl.a. klåved NT og kvitstarr NT, alle ved Austerdalsvatnet). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er til stede, men vurderes ikke som spesielt stort. Primært er det trolig forekomst av kalkrik fjellvegetasjon som det kan bli påvist nye lokaliteter av. Samlet gis området middels verdi, der kvalitetene særlig er knyttet til Austerdalsvatnet med nærområder, samt i mindre grad også deltaområdet nede i Raudvassdalen og langs Tverråga. Svartisen er et av de store trekkplastrene i Nord-Norge og er Norges nest største isbre. Det går kommersielt drevet båtskyss som frakter folk over Svartisvatnet. Fra Svartisvatnet går det en anleggsvei som slutter ved en tunell. I nordøstre delen av Austerdalsvatnet strekker Austerdalsisen seg helt ned til vatnet. Det er fiskemuligheter i mange av vatna/elvene i delområdet. Det er muligheter for småviltjakt på områdene som er statsgrunn (nordøstlige deler av delområdet). Det går en topptur på ski til Raudsandtind (989 m.o.h.) fra Røvassmoen i Røvassdalen. Det er også beskrevet topptur på ski Blakkåtinden (1 300 m.o.h.) med utgangspunkt i parkeringsplassen ved vegenden ved Svartisdalen gård. Delområdet vest for Austerdalsvatnet og sør for Austerdals Svartisvatnet benytter Hestmann- Strandtindene reinbeitedistrikt som høst-, høstvinter og vårbeiteområde (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Arealene nord og øst for for Svartisvatnet disponeres av Saltfjellet reinbeitedistrikt. Grensa går langs elva fra Svartisvatnet til Raudvassdalen. Reinbeitedistriktet benytter dette området som høstbeiter. Stor verdi (***) /Liten verdi (*/**) Konfliktpotensial Svært store landskapskvaliteter kombinert med fravær av tekniske inngrep tilsier at konfliktpotensialet er betydelig. Brundalselva er eksponert mot en viktig turistveg og inngår som et av flere innslag i en sammenhengende landskapsopplevelse som vedvarer til du er tilbake i Raudvassdalen. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som relativt lavt, så sant ikke deltaområdene blir påvirket. Tekniske inngrep som er synlige fra turistruten innenfor delområdet kan gi store negative virkninger for friluftsliv og reiseliv. Høyt (---) Høyt (---)

Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner i Tverråga og mellom Tverråtjønna og Svartisheia kan skremme simlene føre til at de ikke bruker områder som har høy kvalitet som kalvingsland. Bilder fra delfeltet Svartisåga. Foto: Morten W. Melby Svartisåga. Foto: Morten W. Melby Mot utløpet av Svartisvatnet fra plassen Svartisdalen. Foto: Morten W. Melby Svartisvatnet med overløpet fra Austerdalsvatnet i bakgrunnen. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 19 Navn: Røvassåga (øvre del) Regine: 156.CAB0 og 156.CAC Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1. Området hvor Blakkåga og Svartisåga møtes er delvis avsatt som Naturområde og delvis som Område for råstoffutvinning (masseuttak). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Saltfjellet - Svartisen Nasjonalpark, som ble opprettet i 1989, dekker en stor del av dette delfeltet. Nedre del av Røssåga ligger utenfor verneområdet. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet (under 600-700 m.o.h.) ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Øvre del av delfeltet ligger i landskapsregion 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Saltfjellet. INON: 21% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 33% ligger i INON sone 1 og hele 32% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Store deler av dette delfeltet fremstår med andre ord som lite preget av tyngre, tekniske inngrep. Kraftutbygging: Det er bygget et kraftverk i Røvassåga, nærmere bestemt Storrødvatn kraftverk (648 kw), og i følge Rana kommune er det planer om enda et prosjekt i samme elv. Den aktuelle strekningen i Røvassåga er også vurdert i NVEs ressurskartlegging. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter hele Raudvassdalen ned til samløpet med Blakkåga. Dalføret er tydelig U-formet, relativt trangt i nedre deler, og med dalsider som strekker seg bratt opp mot 1000 m oh. Høyere opp åpner hoveddalføret seg flerfliket og fanger inn en vifte med mindre fjelldaler i ca. 700 meters høyde. I øvre deler blir dermed lokaltopografien mer dominerende og landskapet mer variert. Her skapes mindre rom, oftest med småvann bundet sammen av mindre bekker. Grana dominerer skogbildet i nedre deler med noe lauv Stor/ verdi (***/**)

og enkeltstående furuer. Hovedelva renner raskt og i en serie dramatiske fall mot Storraudvatnet. Storraudvatnet på sin side ligger stille på mektige avsetninger og omkranset av et markert elvesnelle- /flaskestarrbelte som understreker den stille vannflaten. Gårdsbruket Store Raudvatnet ligger innenfor delfeltet med noe jordbruksmark. Nedre deler av hovedelva er utnyttet i kraftproduksjon, men under befaringen (juli 2007) var overløpet så stort at landskapskvalitetene i elveløpet fram til stasjonen var rimelig godt ivaretatt. Bortsett fra veg fram til stasjonsbygget og inntaksdammen, er delfeltet uten tekniske innngrep. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Fravær av tekniske innngrep innenfor størstedelen av feltet i kombinasjon med en uttrykksfull hovedelv gjennom dalføret, representerer de viktigste landskapskvalitetene innenfor delfeltet. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A2. Glimmerskifer er omtrent enerådende berggrunn. Det er noe begrenset med løsmasser, med unntak av lengst nede. Utenfor nasjonalparken er det litt fjellskog i nedre deler, og ellers snaufjell. Det er mest lauvskog, men også noe granskog lengst nede. Grana er trolig ganske nyinnvandret i området. Det er trolig dårlig med varmekjære innslag i skogen. For øvrig gir dalføret et generelt humid preg. Det er lite kulturlandskap og lite myr, med unntak av litt nede på deltaflata. Under skoggrensa begrenser ferskvannsmiljøene seg stort sett til elva og sidebekker til denne. Det er dyrket opp noe nede på flata mellom Røvassåga og Blakkåga. Det er delvis hogd noe i skogen i nedre deler, også i nyere tid, og mye har et forholdsvis ungt preg. I tillegg gjør den fjellnære beliggenheten at potensialet for gammelskogskvaliteter er begrenset. Vegetasjonen i skogsliene virker ganske frodig, med mye bregnerik skog, men det er trolig dårlig med kalkskogselementer. Liten verdi (*) Eneste kjente verdifulle naturmiljø er deltaområdet lengst nede, og få eller ingen rødlistearter (unntatt virvelldyr) er påvist. Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter vurderes som svakt. Kanskje kan det finnes mindre flommarksmiljøer som ikke er fanget opp tidligere i nedre deler, samt innslag av svakt utviklet kalkrik fjellvegetasjon. Samlet gis området lav verdi, der kvalitetene særlig er knyttet til deltaområdet ned mot samløpet med Blakkåga og Svartisåga. Kuhaugfjellet (1 113 m.o.h.) er toppturmål på ski. En anbefalt rute går fra Lommahaugen, mot Hjarttjønna via Stortjønnen og Røvasskardet. Det er muligheter for småviltjakt (statskog) i delområdet. I tillegg er det fiskemuligheter i vatna og i Raudvassåga. Store deler av delområdet benyttes av Saltfjellet reinbeitedistrikt som høst-, høstvinter og vårbeiteområde (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Området er også merket av som vinterbeiteområde i arealbrukskartet til distriktet, men i hovedsak benyttes vinterbeiteområder nærmere kysten. Det er viktig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Liten verdi (*) verdi (**) Konfliktpotensial En ytterligere heving av nivå for inntaket i hovedelva vil svekke de mest betydningsfulle kvalitetene i dette delfeltet. Tilsvarende gjelder nye tiltak ennå lengre opp i vassdraget. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som relativt lavt, så sant ikke deltaområdet blir berørt. Det er tekniske inngrep i delområdet i form av bebyggelse ved Raudvatnet, ellers er det få inngrep. Dersom det gjennomføres begrensede tekniske inngrep i delområdet, vurderes de negative virkningene til å være begrensede. Det er tekniske inngrep i delområdet i form av bebyggelse ved Raudvatnet, ellers er det få inngrep. Dersom det gjennomføres begrensede tekniske inngrep i lavereliggende deler av området, vurderes de negative virkningene til å være begrensede. Høyt (---)

Bilder fra delfeltet Storraudvatnet mot nordøst. Foto: Morten W. Melby Stasjon, småkraftverk i Raudvassåga. Foto: Morten W. Melby Raudvassåga ned mot inntaket. Foto: Morten W. Melby Storbekken ned mot Storraudvatnet. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 20 Navn: Vesteråga Regine: 156.D2A, 156.D2B, 156.D2C Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Det meste av utmarksarealet er avsatt som LNF-sone 1. Området Storforshei Tørrbekkmoen Arctic Circle Raceway er avsatt som LNF-sone 2, Områder for råstroffutvinning (gruvedrift) og Idrettsanlegg. Nedbørfeltet til Kvannvatnet er nedslagsfelt for vannverk. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet (under 600-700 m.o.h.) ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Øvre del av delfeltet ligger i landskapsregion 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Saltfjellet. INON: 34% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 19% ligger i INON sone 1 og 13% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Nedre del av delfeltet fremstår som betydelig preget av menneskelig aktivitet (gruvedrift, bebyggelse, jordbruk m.m.), mens øvre del er inngrepsfri. Kraftutbygging: I følge NVEs database og Helgelandskraft er det bygget flere mindre kraftverk i dette delfeltet allerede. Dette dreier seg om Sakrisåga kraftverk (900 kw), Sagelva kraftverk 1 (555 kw) og 2 (435 kw), Tørbekkmoen kraftverk (280 kw) og Gangsbekken kraftverk (90 kw). I tillegg til eksisterende prosjekter har NVEs ressurskartlegging påvist hele 13 mulige prosjekter i dette området (enkelte av disse er i konflikt med eksisterende prosjekter, og er derfor lite aktuelle). Samla Plan inneholder i tillegg ett prosjekt som inkluderer regulering av Kvannvatnet og overføring av Sakrisåga. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter et tilløpsfelt til Ranelva fra nord som avgrenses i bakkant av Ørtfjellet (østlig) og Kuhaugfjellet (vestlig) som rager opp i over 1000 m oh. Lokaltopografien er i stor utstrekning utformet av Rana Gruber sin virksomhet gjennom en lang periode. Det meste av delfeltet under skoggrensa har preg Liten verdi (*)

av denne virksomheten som i senere tid har avledet nye. Deler av området brukes i dag til trening og konkurranser i racing (motorsykkel) innenfor det som kalles Arctic Circle Raceway. Støy fra dette anlegget legger periodevis et sterkt preg på store deler av delfeltet. I tillegg til spor fra tidligere gruvedrift, industribygg, høyspentledninger og dagens motorsportaktivitet, er det allerede gjennnomført flere småkraftutbygginger innenfor delfeltet. Disse underordnes i praksis av den generelle inngrepssituasjonen lokalt, men fremdeles utgjør for eksempel Sagelva fra Kvannvatnet et blikkfang i delfeltet ovenfor inntakspunktet. Det er registrert en kokegrop øst for Kvannvatnet innenfor delfeltet. Svært omfattende inngrep setter et tydelig preg på hele delfeltet under skoggrensa. Lokalt er (rest-) vassdragene fremdeles av positiv betydning, og kanskje nettopp her hvor slike kvaliteter kan få økt oppmerksomhet. Det er flere fastboende innenfor delfeltet, og noe landbruksdrift. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse C. Det er mye kalkrik berggrunn i området, inkludert en god del dolomittmarmor. I tillegg kommer en del glimmerskifer. Deler av landskapet er småkupert til ganske rolig bølgende. Bekkene renner dels strie og i små fossefall ned lisidene, dels noe mer rolig og dels under bakken (som følge av kalkstein og/eller nedbygging) i slakere terreng. Opprinnelig har det trolig vært noe begrenset med løsmasser, men det er nå en god del i sentrale deler av området som følge av industri/gruvedrift. De sterkt kulturpåvirkede områdene har mye ung lauvskog, og det er også noe fjellbjørkeskog opp mot snaufjellet. Ellers dominerer gran i skogen, og det er lite furu. Mye av granskogen er ung, men det forekommer også noe gammel granskog, primært i høyereliggende områder. Til dels sterkt kulturpåvirket og forstyrret mark dekker betydelige deler av sentrale områder av nedbørfeltet, mens det er lite og stort sett gjengroende tradisjonelt jordsbrukslandskap. For øvrig er det noe myr og enkelte mindre tjern under skoggrensa. Mye kalkrik berggrunn fører til at det er en god del høgstaudeskog samt innslag av kalklågurtskog, men mer fattig blåbær- og småbregneskog er trolig likevel vanligste vegetasjonstyper i skog. Myrområdene er dårlig kjent, men er sannsynligvis primært fattig og intermediær fastmattemyr, selv om det også bør finnes innslag av rikmyr. Svanvatnet i østre del av området viste seg å være relativt vegetasjonsrikt og med mesotroft preg. Få verdifulle naturtyper forekommer, og bare ei rikmyr/rik innsjø er så langt avgrenset. Det er et klart potensial for verdifulle forekomster av gammel granskog, men trolig også enkelte andre typer, særlig knyttet til kalkrik mark (som rikmyr, rik fjellvegetasjon, kanskje også kalkskog). Det er kjent få rødlistearter i området. Det er et visst potensial for slike, knyttet bl.a. til gammel granskog og kanskje også rikmyr/kalkrik skog. Samlet gis området lav verdi. På spesielle verdier er påvist, men det er et visst potensial for slike knyttet til flere ulike naturtyper. Verdiene knyttet til vassdragsnære områder virker små. De lavereliggende områdene er nærmiljøområde for lokalbefolkningen på Storforshei. Store deler av delområdet er statsgrunn og Statskog organiserer stor- og småviltjakta i dette området. Det er fine fiskemuligheter i vatna og enkelte av elvene i området. Gjennom en topptur på ski til Bomfjellet (1 311 m.o.h.) opplever en i følge Rana Turistforening en panoramautsikt over store deler av Rana. Dersom turen starter med utgangspunkt i Tørrbekkmoen, vil det være en frisk nedkjøring. Store deler av delområdet benyttes av Saltfjellet reinbeitedistrikt som høst-, høstvinter og vårbeiteområde (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Området er også merket av som vinterbeiteområde i arealbrukskartet til distriktet, men i hovedsak benyttes vinterbeiteområder nærmere kysten. Det er viktig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Reinbeitedistriktet har ei drivingslei som ender i et oppsamlingsområde sør for Høghaugen. Det går flere flytt- og trekkleier i gjennom delområdet. Bl.a. går det en trekklei over Ytterdalen mellom Kvanvatnet og Kuhaugfjellet. Det er viktig å unngå forstyrrelser når reindriftsutøverne skal flytte reinen til nye beiteområder. Liten verdi (*) verdi (**) verdi (**) Konfliktpotensial Delfeltets inngrepsstatus generelt, og det faktum at flere bekker er utbygd allerede, reduserer et. Det er likevel ønskelig å unngå inngrep over skoggrensa også i dette delfeltet. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som lavt. Det er påvist få verdier knyttet til vassdragsnære miljøer, selv om enkelte kan forekomme, særlig der det er en kombinasjon av fossefall/små kløfter og kalkstein.

Det er flere inngrep i området (Arctic Circle Raceway, boligbebyggelse, veier m.m.). Dersom det gjennomføres begrensede tekniske inngrep i delområdet, og da spesielt under tregrensa, vurderes de negative virkningene til å være begrensede. Inngrep over tregrensa vil medføre større. aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner i høyereliggende områder (Ytterdalen og Kvannvatnet) kan skremme simlene føre til at de ikke bruker områder som har høy kvalitet som kalvingsland. Tekniske installasjoner i kalvingslandet og i trekkleiene kan føre til barrierevirkninger på reinen vil gir kunne gi store negative virkninger for reindrifta. Bilder fra delfeltet (--) Rana Gruber under Ørtfjellet. Foto: Morten W. Melby Sagelva fra Kvannvatnet. Foto: Morten W. Melby Tørrbekkmoen. Foto: Morten W. Melby Nord for Stillvasshaugen. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 21 Navn: Plurdalen Regine: Kartutsnitt delfelt 156.BA, 156.C1, 156.C3, 156.BB2, 156.BB4, 156.BB30, 156.BB10, 156.BB1Z og 156.BB3Z Planstatus Kommuneplan: Store deler av Plurdalen er avsatt som LNF-sone 2, hvor spredt bebyggelse tillates. Området mellom Plura og Litle Raudvatnet er avsatt som Byggeområde (fritidsbebyggelse). Elva Langfjellreva er nedslagsfelt for vannverk. Utover dette er utmarksarealet i delfeltet avsatt som LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet (under 500-600 m.o.h.) ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Høyereliggende deler ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. INON: 28% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 1% ligger i INON sone 1. Det er ingen gjenværende villmarkspregede naturområder i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene er konsentrert til fjellområdet rundt Raudfjellet og Slagfjellet i SØ og Påltjønnhaugen i N. Kraftutbygging: Rana kommune er kjent med at grunneierne vurderer utbygging av småkraftverk i Storbekken (ved Raudrapet), mellom Stortjønna og Litltjønna (sør for Solum) og i Vestre Storbekken (ved Storbekkmoen). I tillegg har NVEs ressurskartlegging påvist mulige prosjekter i Rauvassbekken (Stillstranda) og Nordlibekken (vest for Malmhaugen). Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter en østlig tilløpselv til Ranelva som drenerer et langstrakt, tydelig orientert dalføre i skogbandet. Omfattende skredmateriale fyller dalbunnen. Ned mot samløpet med Ranelva renner hovedelva (Plura) dypt nedskåret i massene og lite eksponert. Den tette granskogen dekker samtidig for innsynet til elva. Høyere opp i dalføret blir Plura mer synlig, særlig der innmarksarealer åpner for sikten. verdi (**)

Spredte gårdsbruk på begge sider av elva skaper en karakter til delfeltet. Noen steder er imidlertid innmarksarealene brakklagt og vil gå mot gjengroing. Flere tilløpsbekkker faller inn mot hovedelva, men blir sjelden blikkfang for et stort omland. Her er det også den tette skogen som sperrer for innsyn. Enkelte vann og myrflater er med på å bryte monotonien i skoglandskapet på samme måte som innmarksarealene (og til dels skogsbeitene). De tekniske inngrepene er av liten skala, og underordnes landskapet i noen grad. Den reduserte vannføringen i Plura med terskler, framstår likevel som en karakter ved delfeltet som særlig blir tydelig i øvre deler. Det er gjort et arkeologisk løsfunn (skiferkniv) på Plurheia innenfor delfeltet. Landskapets variasjon er begrenset og er stort sett representert ved den landbruksdrifta som foregår/har foregått innenfor delfeltet. Disse miljøene framstår enkelte steder med inntrykksstyrke. Mye av den dramatikken som sannsynligvis preget øvre deler av delfeltet før utbygging, er i dag borte med den reduserte vannføringen. Delfeltet tilordnes kvalitetsklasse B1 Delområdet er et sidevassdrag til Ranelva, med et svakt oseanisk klima og relativt mye rik berggrunn, inkludert en god del kalkglimmerskifer og kalkstein. Løsmassedekket virker stort sett ganske tynt til moderat, men det er trolig mindre innslag av noe tykkere løsmassedekke nær utløpet i hovedelva. Det er snakk om en ganske åpen dal, med mye småkupert terreng. Området er i stor grad skogdekt, med mye granskog, samt en del lauvskog. Varmekjær lauvskog mangler, og det er begrenset med furuskog. Det er en del myr og innsjøer, men disse er gjennomgående små (et par litt større vann finnes). Det er i tillegg en del glissen bosetting i dalføret, som har preg av ei skogsbygd. En god del av kulturlandskapet er i gjengroing, men lokalt er det også aktiv drift fortsatt, dels med småskalapreg. Lokal skogsbeiting forekommer. Skogalder varierer, og i deler av området er det mye ungskog, mens det andre steder (bl.a. nedre deler) også er en del noe eldre naturskog. Det er mye frodig vegetasjon, med høgstaude- og lågurtdominans, flere steder med tydelig kalkinnslag, men det finnes også en del middels rik og litt fattig vegetasjon. Bare et par verdifulle naturtyper er kjent, i form av slåttemarker og grotter. Et par rødlistearter er funnet i nærområdet til Skonsengalmlia, dels sopp og dels lav, knyttet til ulike skogsmiljøer (inkludert langnål NT langs Plura). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter vurderes likevel som relativt godt. Dette gjelder særlig knyttet til kalkrike naturtyper, som rikmyr og kalkskog, men dels også kalkrike innsjøer, kalkrike bekkekløfter og kalkrik fjellvegetasjon. Trolig kan det også være kvaliteter knyttet til naturbeitemark og skogsbeiter i nedre deler av dalen. Ranelva har tidligere hatt stor laksebestand (tapt som følge av Gyrodactylus), og har sjøaurebestand i kategori 4a (redusert, men fortsatt stor bestand), samt sjørøyebestand i kategori Y (ikke selvreproduserende). Anadrom laksefisk kan vanligvis vandre ca. 2 km oppover Plura, men fisketrappen inederst i Plura er stengt inntil friskmelding av Ranelva (sannsynligvis i 2011). Samlet gis området middels verdi, med ganske stort verdipotensial knyttet til miljøer på kalkrik berggrunn. I delområdet er det forekomster av grotter. Området fungerer som nærområde for friluftslivsaktiviteter av lokalbefolkningen. Langfjell gård ligger i Plurdalen og tilbyr rideturer i nærområdet eller langturer opp i fjellheimen. Det er storviltjakt (grunneierorganisert og Statskog) i delområdet. I tillegg er det muligheter for småviltjakt og fisking i vatnan i delområdet. Rana Jeger- og Fiskeforening er eier av området Lalia i Plurdalen hvor foreningen eier fiskevann og terrenget rundt. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som høst-, høstvinter og vårbeiteområde (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Områdene ved Slagfjellet benyttes som sommerbeiter. Fjellområdet Nordfjellet Langfjellet Granliknabben benyttes som vinterbeiteområde. Det går flytt- og trekkleier i gjennom delområdet, bl.a. ved Jordbrua og nord for Store Raudvatnet. Det er viktig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Det aktuelle delområdet grenser inn mot kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt som ligger ved Tverrvatnet og disse områdene har svært stor verdi for distriktet. verdi (**) verdi (**) Stor verdi (***) Konfliktpotensial Det er ingen avsnitt av hovedelva eller tilløpsbekkene som representerer stor inntrykksstyrke. Den tette skogen vil også begrense effekten av eventuelle tekniske installasjoner av liten skala. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som middels. Potensielle verdier er dels knyttet til miljøer som i liten grad berøres av kraftutbygging, som skog, fjell og myr, men det er også potensial for ferskvann/våtmark. Manipulering av vannføring og vannstand i innsjøer og tjern kan være konfliktfylt, og det samme gjelder tørrlegging på strekninger der vassdrag renner over kalkrik berggrunn som blottlegges. (--)

I delområdet er det flere tekniske inngrep (boligbebyggelse, veier, landbruksdrift m.m.). Dersom det gjennomføres begrensede tekniske inngrep i delområdet, vurderes de negative virkningene til å være begrensede. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Det aktuelle delområdet grenser inn mot kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet har allerede tapt store og viktige beiteområder på grunn av tekniske inngrep (bl.a. vannkraftutbygginger, og et stort antall fritidsbebyggelse). Ytterligere arealtap på grunn av tekniske installasjoner i beiteområdene og kalvingslandet kan ha store negative virkninger for reindrifta. Høyt (---) Bilder fra delfeltet Medforsen sett fra E6. Foto: Morten W. Melby Terskel ved Lappvadmoen. Foto: Morten W. Melby Rester av Plura ved Skardet. Foto: Morten W. Melby Dammen som avstenger Kallvatnet. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 22 Navn: Storakersvatnet Regine: 156.2B Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Området rundt Mograsfjellet er avsatt som Byggeområde (fritidsbebyggelse), mens resterende deler av delfeltet er avsatt som LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Det aller meste av delfeltet ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. Høyereliggende områder i S og SØ ligger i landskapsregion 36.5 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Okstindan/Junkerfjellet. INON: 25% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens under 1% ligger i INON sone 1. Det er ingen gjenværende villmarkspregede naturområder i dette delfeltet. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist ett mulig prosjekt i Storskardbekken. Prosjektet har en høy utbyggingspris (3-5 kr/kwh) og ligger langt fra veg og eksisterende kraftlinjer. Prosjektet antas derfor å være lite aktuelt på kort sikt. Storakersvatnet ble regulert med hele 43 m (LRV 480 / HRV 523) i forbindelse med utbygging av Rana kraftverk. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet rommer et svært stort reguleringsmagasin, Storakersvatnet. Magasinet er omkranset av rolig avrundete lågfjell som oppleves på distanse på grunn av vannflatens enorme omfang. Av samme årsak oppleves heller ikke reguleringssonen som så forstyrrende over den store vannflaten som i mer nærkontakt for eksempel i de trangere buktene. Enkelte plasser er det utsyn mot alpine Okstindan, og denne utsikten representerer også en kvalitet ved dette delfeltet. Et tynt sammenhengende morenedekkke i lavereliggende deler omring vannet gir blant annet opphav til en frodig skog. Den tette, frodige verdi (**)

vegetasjonen blir gjennomgående en kontrast til reguleringssonen og vannflaten under, og bidrar derfor til å fremheve inngrepet. Et stort antall hytter, særlig konsentrert i øst, sammmen med et stort antall utlegg av båter, setter et preg på delfeltet. De aller fleste hyttene er lagt i skogbandet, og gjennomgående lite framhevet. De dominerende storformene, og særlig reguleringsmagasinets omfang, er med på å underordne småskala inngrep, og klarer dessuten stedvis å redusere uttrykket fra reguleringssonen. Veg og høyspentlinje gjennom delfeltet er eksempler på inngrep som i noen grad underordnes landskapets hoveduttrykk. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Det er de storskala landskapsformene som dominerer, og en viss variasjon skapes i møtet mellom lågfjell, vannflate og utsyn mot Okstindan. Det siste elementet tilfører også landskapet en viss inntrykksstyrke. Lokalt blir reguleringssonen fremtredende og berører helheten i landskapet og opplevelsespotensialet negativt. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Storakersvatnet er omgitt av belter med kalkrik berggrunn (både kalkglimmerskifer, kalkspatmarmor og dolomittmarmor), mens det høyere oppe er mer fattige gneisbergarter. Løsmassedekket virker stort sett ganske tynt. Langs vatnet er det stort sett ei bred sone med fjellbjørkeskog, mens det ovenfor blir snaufjell, primært i lavalpin sone, men i sør kommer det også inn mellom- til høyalpin sone. Barskog mangler. For øvrig finnes flere små vann og litt myr under skoggrensa. Bærlyng- og blåbærbjørkeskog er trolig vanligste vegetasjonstyper i skogen, men det er også noe frodig storbregne- og høgstaudebjørkeskog, og lokalt kan det opptre partier med kalklågurtbjørkeskog. Det meste av myrene er av intermediær til fattig type, men det forekommer også mindre myrpartier av rik til ekstremrik utforming. Krybbtjønna er antatt å være en liten kalksjø. På kalkrik mark over skoggrensa opptrer artsrike bergknauser og reinroseheier. verdi (**) Et par rødlistearter er kjent, knyttet til kalkrik skog og skogsenger. Et par verdifulle naturmiljøer er samtidig kjent, med forekomster av kalkskog og rik fjellvegetasjon. Potensialet for flere verdifulle rødlistearter og naturtyper av samme type vurderes som relativt godt, mens det er få andre miljøer som antas å være av særlig interesse. Samlet gis området middels verdi, med ganske stort verdipotensial knyttet til miljøer på kalkrik berggrunn. På grunn av mange hytter i området, lett tilgjengelighet (etter anleggsvei i barmarksperioden og snøskuterspor vinterstid) er området mye brukt til friluftslivsaktiviteter hele året. På grunn av åpen fjellbjørkeskog i området er hele området lett tilgjengelig på ski i vintersesongen. Deler av Nordlandsruta (en sammenhengende turrute gjennom Nordland) går gjennom de sørøstlige delene av delområdet. Ruta går innom Grasfjellkoia (betjent turistforeningshytte) sør for Storakersvatn. Det er muligheter for småviltjakt (statskog) og fisking i vatna i delområdet. Det aktuelle delområdet utgjør deler av kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt og området har svært stor verdi for distriktet. Det går flytt- og trekkleier fra Umskardtjørna, sørover på østsiden av Storakersvatnet før den går vestover forbi Raudvatnet. Reinbeitedistriktet har oppsamlingsområde på både øst- og sørsiden av Storakersvatnet. På vestsiden av Storakersvatnet disponerer distriktet et samlingsgjerde. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som beiteområder store deler av året. Sør og vest for Storakersvatnet ligger det kalvingsland. Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Nord og vest for Storakersvatnet ligger viktig vinterbeiteland for distriktet og det er ønskelig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Stor verdi (***) Stor verdi (***) Konfliktpotensial Tilløpsbekkene til Storakersvatnet blir svært lite iøynefallende i dette store landskapsrommet, og småskala, tekniske inngrep vil forholdsvis enkelt kunne underordnes de mer dominerende landskapsuttrykkene. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som lavt. Verdiene er gjennomgående knyttet til skog og fjell som i begrenset grad vil bli påvirket av eventuell utbygging. Et unntak vil være inngrep i Krybbtjørndalen inn mot Fiskelausvatnet, som kan ha høy konfliktgrad. Det er mange tekniske inngrep i delområdet (hytter, kraftutbygging, anleggsveier og lignende). Dersom det gjennomføres begrensede tekniske inngrep i delområdet, vurderes de negative virkningene til å være begrensede.

Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Det aktuelle delområdet tilhører kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet har allerede tapt store og viktige beiteområder på grunn av tekniske inngrep (bl.a. vannkraftutbygginger, og et stort antall fritidsbebyggelse). Dersom det mulige prosjektet i Storskardbekken gjennomføres blir det nødvending med betydelige inngrep (bl.a. linjeføring til anlegget). Ytterligere arealtap på grunn av tekniske installasjoner i beiteområdene og kalvingslandet kan ha store negative virkninger for reindrifta, både gjennom direkte- og indirekte arealtap. I tillegg vil nye tekniske inngrep i dette området øke faren for barrierevirkning på reinen. Det er av avgjørende betydning å holde flytt- og trekkveien øst for Storakersvatnet åpen for reindrifta. Bilder fra delfeltet Høyt (---) Ut Austerbukta (vestover). Foto: Morten W. Melby Reguleringssonen i Austerbukta. Foto: Morten W. Melby Okstind-massivet sørvest for Storakersvatnet. Foto: Morten W. Melby Store Langtjørna i utløpspartiet. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 23 Navn: Tverrvatnet - Sauvassåga Regine: 156.AE, 156.AD, 156.AF2, 156.AF4, 156.AF10 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Delfeltet er i sin helhet avsatt som LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Det aller meste av delfeltet ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. Høyereliggende områder i SØ ligger i landskapsregion 36.5 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Okstindan/Junkerfjellet. INON: 56% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 17% ligger i INON sone 1. Det er ingen gjenværende villmarkspregede naturområder i dette delfeltet. Kraftutbygging: Delfeltet er allerede påvirket av vannkraftutbygging. Tverrvatn kraftverk ble satt i drift i 1969, og Tverrvatnet er i tillegg regulert (LRV 499 / HRV 501). NVEs ressurskartlegging har påvist tre mulige prosjekter i dette området, nærmere bestemt i Sauvassåga, Mølnbekken og øvre del av Bjuråga. Alle prosjektene har en foreløpig utbyggingspris i intervallet 3-5 kr/kwh. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet utgjør et relativt kort, øvre avsnitt av en slakt hellende fjelldal med rolig avrundete dalsider og et vidt utsyn. Et tynt, men sammenhengende morenedekke avrunder formene ytterligere og gir hele delfeltet et svært åpent preg. Fjellbjørkeskogen dekker lavereliggende partier, men svekker i liten grad utsynet. Sentralt i delfeltet ligger et stort, regulert vann, Tverrvatnet (499-501). En variert strandlinje i kombinasjon med et geitebruk i drift (Tverrvassgården) skaper imidlertid helt spesielle kontraster og idyller i dette området. Reguleringen av vannet er ikke iøynefallende. Et stort antall hytter og naust preger hele vassdraget og sentrale deler av delfeltet. Hovedelva er tydelig preget av redusert vannføring, men enkelte verdi (**)

tilløpselver blir blikkfang i delfeltet. En av dem drenerer på sørsida av den geologisk spennende og karakteristiske Raudsandhaugen. Et omfattende samlingsgjerde for rein øst for Tverrvatnet er et interessant kulturinnslag som tilfører landskapet kvaliteter. Elva som renner ned i samme område, er imidlertid svært anonym. Andre tekniske inngrep foruten E12 og reingjerde er terskler, kraftstasjon i dagen og høyspentledning. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Delfeltet omfatter et middels stort mangfold av landskapskvaliteter. Lokalt finnes sammensatt, variert og kontrastrikt landskap, ikke minst i spillet mellom geitebruket og Tverrvatnet. Inngrep berører helheten og svekker uttrykket selv om reguleringssonen er lite fremtredende. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1 Berggrunnen består for en stor del av gneis, men i øst er det også et litt større felt med kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor. Det er gjennomgående et ganske tynt løsmassedekke i området, der berg stikker opp i dagen mange steder. Landskapet er småkupert til rolig bølgende. Den åpne hoveddalen har en mosaikk mellom fjellbjørkeskog, myr og vann. Øst og vest for denne er det snaufjell, mest lavalpint, men trolig opp i mellomalpint i øst. Bortsett fra et gårdsbruk og noe hytter, reindriftsanlegg o.l., er det lite kulturlandskapsmiljøer i området. På den rike berggrunnen i øst er det mye låugurtpreget, kalkrike engbjørkeskog, mens det i vest trolig er mest blåbær- og kreklingbjørkeskog. I tillegg er det en del myr i vest, antagelig primært av fattig til intermediære typer, mens myrpartiene på østsiden antagelig er noe rikere og i større grad av intermediær til svakt rik type. I øst finnes det noe reinrosehei og rike lesidesamfunn på kalkrik mark. Myr- og våtmarksområdene rundt og vest for Tverrvatnet kan være levested for kravfulle og dels rødlistede våtmarksfugl (lommer, ender og vadere). Liten verdi (*) De kalkrike snaufjellspartiene i øst gir grunnlag for forekomster av rik fjellvegetasjon. I tillegg er det innslag av rik høgstaudebjørkeskog, dels skogsbeitepreget bjørkeskog i lisida nedenfor. I disse miljøene er det kjent en rødlisteart knyttet til rike engsamfunn, og det er også potensial for enkelte andre rødlistearter knyttet til kalkrike enger både over og under skoggrensa. Ellers er potensialet for verdifulle naturtyper og rødlistearter (unntatt virvelldyr) relativt lavt. Samlet gis området lav verdi, med verdier særlig knyttet til kalkrike enger og rabber/knauser i bjørkeskogen og på snaufjellet i øst. På grunn av mange hytter i området, gode parkeringsmuligheter langs E12, og den lette tilgjengeligheten fra Mo i Rana er området mye brukt til friluftslivsaktiviteter hele året. På grunn av åpen fjellbjørkeskog i området er hele området lett tilgjengelig på ski i vintersesongen. Øst for E12 ligger Lappfjelltjønna, et bra fiskevann på 859 moh. Det går en topptur til Raudsandhaugen (823 m.o.h.) øst for Raudvatnet. Fra Røde Korshytta (ved E12) går det en oppkjørt skiløype i grovkupert bjørkeskog til Stangfjellet (884 m.o.h.).det er muligheter for småviltjakt (statskog) og fisking i vatna og enkelte elver i delområdet. Det aktuelle delområdet utgjør deler av kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt og området har svært stor verdi for distriktet. Øst for Tverrvatnet har reinbeitedistriktet etablert slakteri med tilhørende gjerdeanlegg. sutøverne har også bosted på plassen. Hele området rundt Tverrvatnet benyttes som oppsamlingsområde av reinbeitedistriktet. Det går flytt- og trekkleier som krysser E12 på nord- og sørsiden av Tverrvatnet. Fra Umskardet er det flyttveier inn mot slakteanlegget. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som beiteområder store deler av året og det ligger viktig kalvingsland og vinterbeiter innenfor hele delområdet. Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden og det er ønskelig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Stor verdi (***) Stor verdi (***) Konfliktpotensial I den grad avsnitt av elver er blikkfang innenfor delfeltet, så representerer disse en mulig konflikt ved en eventuell småkraftutbygging. Dette gjelder ikke Mølnbekken. Området er allerede sterkt berørt av kraftutbygging. Slikt sett vil avsnitt av frittrennende bekker og elver være viktige innslag i landskapet, som restvannnføring. Samtidig vil det være områder lokalt som allerede er så sterkt berørt av tekniske installasjoner at landskapet på et vis bufrer mot nye. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som lavt. Det er ikke kjent spesielle verdier eller potensial for slike knyttet til sidevassdragene i østre del av området. Det er mange tekniske inngrep langs E12 i delområdet (hyttebebyggelse, vei, slakteanlegg, vannkraftutbygging m.m). Tekniske inngrep i høyden, lenger vekk fra E12 vurderes å kunne ha betydelige negative virkninger. (--) / (--/-)

Da delområdet benyttes av reinen store deler av året, vil eventuelt anleggsarbeid med stor sannsynlighet forstyrre reinenog de negative virkningene av anleggsarbeidet kan bli betydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi ekstra store negative virkninger. Det aktuelle delområdet utgjør kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet har allerede tapt store og viktige beiteområder på grunn av tekniske inngrep (bl.a. vannkraftutbygginger, og et stort antall fritidsbebyggelse). Ytterligere arealtap på grunn av tekniske installasjoner i beiteområdene og kalvingslandet kan ha store negative virkninger for reindrifta. Bilder fra delfeltet Høyt (---) Nordenden av Tverrvatnet. Foto: Morten W. Melby Tverrvassgården. Foto: Morten W. Melby Tverrbekken/Mølnbekken. Foto: Morten W. Melby Storbekken som renner inn i Tverrvatnet fra sør. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 24 Navn: Umbukta Regine: 306.A og 306B Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Deler av Umbukta er avsatt som Byggeområde (fritidsbebyggelse). Øvrige utmarksarealer er avsatt som LNF-sone 1 (hvor spredt bebyggelse ikke tillates). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Hele delfeltet ligger i landskapsregion 36.5 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Okstindan/Junkerfjellet. INON: 38% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 21% ligger i INON sone 1 og 4% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Området langs E12 er betydelig preget av menneskelig aktivitet (primært fritidsbebyggelse), mens øvrige deler av området er inngrepsfrie. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist to mulige prosjekter i Glonkabekken, begge med en foreløpig utbyggingspris på 3-5 kr/kwh. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter en slak, nord-sørvendt botndal og et østlig tilløpsfelt som faller noe brattere inn mot nordlige del av denne botndalen. Storformene er gjennomgående slake, og omliggende fjell er av lågfjellstypen uten vesentlig dramatikk eller alpine utforminger. Fjellbjørkeskogen dekker lavereliggende partier, men en relativt stor andel av delfeltet ligger over skoggrensa. Vassdraget er et dominerende landskapselement. Umbukta utgjør en mindre, nordlig del av et stort vann som strekker seg langt inn i Sverige. Strandlinja rundt Umbukta er urytmisk og spennende, og understreker den mer uryddige lokaltopografien. Enkelte mindre vann finnes også innenfor delfeltet. Den største bekken er Glonkabekken som renner ut i nordenden av Umbukta, ved Umbukta fjellstue. Her er det muligheter for servering og verdi (**)

overnatting i et flott og historisk bygningsmiljø. I tilknytning til fjellstua er det etablert en oppstillingsplass for helårs campingvogner/spikertelt og et stort kompleks av bil-/skutergarasjer. Et stort antall hytter ligger langs E12 gjennom hele delfeltet. Det er for øvrig ingen andre, vesentlige tekniske inngrep innenfor delfeltet. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Delfeltet har landskapsmessig variasjon, særlig lokalt omkring Umbukta fjellstue. Det finnes likevel ingen elementer med vesentlig inntrykksstyrke. Tunnellinnslaget og omfattende massedeponi er tydelig eksponert mot store deler av delfeltet og svekker opplevelsespotensialet. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1 Berggrunnen består primært av gneis, gabbro og amfibolitt, men med litt glimmerskifer og et tynt belte av kalkspatmarmor i vest. Det er gjennomgående et ganske tynt løsmassedekke i området, der berg stikker opp i dagen mange steder. Den åpne hoveddalen preges av Umbukta og fjellbjørkeskog, samt litt myr enkelte steder. I tillegg er det noen lave snaufjell i vest og noe høyere fjellplartier i øst. Med unntak av noen hytter er det lite kulturlandskapsmiljøer i området. Det er overveiende fattig blåbær- og kreklingbjørkeskog i liene. Unntaket er lokale partier på bedre berggrunn i vest, der det kommer inn mer høgstaude- og engpreget bjørkeskog. Myrene ble ut fra avstandsvurderinger antatt å være hovedsaklig av fattig og dels intermediær karakter. Liten verdi (*) Det er ikke kjent rødlistearter og spesielt verdifulle naturtyper i området. Potensialet for slike er også ganske lavt, men med et lite unntak for rik fjellvegetasjon, rik høgstaudebjørkeskog og virvelldyr. Samlet gis området lav verdi, med eventuelle verdier primært knyttet til rik bjørkeskog og rik fjellhei. På grunn av mange hytter i området, gode parkeringsmuligheter ved Umbukta Fjellstue og den lette tilgjengeligheten fra Mo i Rana (E12 og ny tunell gjennom Umskardet) er området mye brukt til friluftslivsaktiviteter hele året. I barmarksperioden kommer en lett ut i terrenget ved å følge den gamle europaveien opp Umskardet. På grunn av åpen fjellbjørkeskog i området er hele området lett tilgjengelig på ski i vintersesongen. Deler av Nordlandsruta (en sammenhengende turrute gjennom Nordland) passerer nordenden av Umbukta og E12 før den fortsetter mot nordøst gjennom delområdet. Fra Umbukta bruker en ca 4 timer til fots til Sauvasshytta. Det går en topptur til Kubben (1 019 m.o.h.) i bratt stigende fjelterreng fra gamle E12 på Umskardet. Umbukta Fjellstue er også utgangspunkt for topptur til Krabbfjellet (1 074 m.o.h.) som ligger øst for delområdet. Det er muligheter for småviltjakt (Statskog) og fisking i vatna i delområdet. Det aktuelle delområdet utgjør deler av kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt og området har svært stor verdi for distriktet. Fjellbjørkeskogen som strekker seg fra Riksgrensa øst for Umbukta og nordover gjennom delområdet er en viktig beiteressurs for reinbeitedistriktet. Området øst for Umbukta Fjellstue benyttes som oppsamlingsområde av reinbeitedistriktet. Det går flytt- og trekkleier som krysser E12 nord for Umbukta Fjellstue og på kryss og langs med Umskardet inn mot slakteanlegget på Tverrvatnet. Det går også trekkleier ved Sauvatnet og Saufjellet. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som beiteområder store deler av året og det ligger viktig kalvingsland og vinterbeiter innenfor hele delområdet. Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden og det er ønskelig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Stor verdi (***) Stor verdi (***) Konfliktpotensial Det er flere tekniske inngrep innenfor delfeltet. Landskapet er for øvrig åpent og glissent tresatt. Lokalt er Glonkabekken et attraktivt blikkfang, ikke minst nær Umbukta fjellstue og campingplass. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som lavt. Det er ikke kjent spesielle verdier eller potensial for slike knyttet til vassdragsnære områder. Det er mange tekniske inngrep langs E12 i delområdet (hyttebebyggelse, garasjeanlegg, vei, m.m). Nye inngrep i dette området vurderes som lite konfliktfyllt siden landskapet allerede er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Tekniske inngrep i høyden, lenger vekk fra E12, vurderes å kunne ha betydelige negative virkninger. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting, eller reinen er minst sårbar for forstyrrelser, vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli begrenset. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Det aktuelle delområdet utgjør deler av kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet har allerede tapt store og viktige beiteområder på grunn av tekniske (--) / (--/-) Høyt (---)

inngrep (bl.a. vannkraftutbygginger, og et stort antall fritidsbebyggelse). Ytterligere arealtap (direkte- og indirekte) på grunn av tekniske installasjoner i beiteområdene og kalvingslandet kan ha store negative virkninger for reindrifta. Inngrep i Glonkabekken kan føre til barrierevirkning på reinen i et trekkområde som er viktig for reinens utnyttelse av beitene. Bilder fra delfeltet Umbukta sett sørover. Foto: Morten W. Melby Oppstillingsplass for campingvogner ved Umbukta fjellstue. Foto: Morten W. Melby Glonkabekken ned mot Umbukta fjellstue. Foto: Morten W. Melby Umbukta fjellstue. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 25 Navn: Kaldvatnet Regine: 156.BB5A, 156.BB71, 156.BB7A, 156.BB7B, 156.BB72 og 156.BC1 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Hele delfeltet er avsatt som LNF-sone 1 (hvor spredt bebyggelse ikke tillates). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. Høyereliggende områder (over 800 m.o.h.) ligger i landskapsregion 36.5 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Okstindan/Junkerfjellet. INON: 38% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 15% ligger i INON sone 1 og under 1% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Man finner inngrepsfrie naturområder i fjellområdene på begge sider av Kaldvatnet. Kraftutbygging: Kaldvatnet har en reguleringshøyde på 43 m (564-521), og delfeltet er med andre ord allerede betydelig påvirket av vannkraftutbygging. NVEs ressurskartlegging har påvist ett mulig prosjekt i Kotabekken. Prosjektet ligger forholdsvis langt fra vei og eksisterende kraftlinje (ca 4,5 km) og har en foreløpig utbyggingspris på 3-5 kr/kwh. Et prosjekt som omfatter overføring av flere bekker vest for Dam Kaldvatn er vurdert i Samla Plan. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter sørsida av den vestlige delen av Kaldvatnet. Tidligere, før oppdemmingen, utgjorde dette et av to vann. Sørsiden av det vestlige Kaldvatnet er svært tydelig og skarpt avgrenset av massive lågfjellspartier, stort sett over skoggrensa. Delfeltet er nærmest uten løsmasser med unntak av noe skredmateriale under de bratteste partiene. En smal brem av fjellbjørk strekker seg mer eller mindre sammenhengende langs strandkanten og er med på å tydeliggjøre reguleringssonen som i perioder kan være svært dominerende. Enkelte mindre vann og nedløpsbekker ligger innenfor delfeltet, men utgjør ingen karakter. Langs sørsida av Kaldvatnet er det flere hytter. Det går ingen veg fram til disse, med ved verdi (**)

den ruvende steinfyllingsdammen i vest, er det gode muligheter for utsett av småbåt fra veg. Reguleringssonen og i mer begrenset grad, dammen, framstår som tekniske inngrep innenfor delfeltet. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Det er de storskala landskapsformene som dominerer uttrykket. Likevel er inngrepene i delfeltet så omfattende i seg selv at de ikke lar seg underordne. Når magasinet er lite nedtappet vil imidlertid hele delfeltet framstå som villmarkspreget på tross av inngrepene. Landskapets variasjon og mangfold er begrenset, men i en stor skala framstår kontraster mellom stor vannflate, omkransende lågfjell og vide utsyn mot mer alpine partier (Junkerfjell) som en vesentlig kvalitet. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1 Berggrunnen består i all hovedsak av fattig gneis, men trolig kommer det inn så vidt vesentlig rikere glimmerskifer og kalkspatmarmor lengst mot vest. Det er trolig gjennomgående lite løsmasser i området. Det meste av området har snaufjell, primært i lavalpin sone, men i sør kommer en opp mot mellom- og kanskje høyalpin sone. Litt småvokst fjellbjørkeskog finnes rundt Kaldvatnet, primært sannsynligvis fattige skogtyper. Det er kjent forekomst av grotter vest for Kaldvatnet, sannsynligvis tilknyttet områdene med kalkspatmarmor. Et par rødlistede fjellplanter er trolig funnet i sørvestre del av området. Potensialet for flere verdifulle naturtyper og rødlistearter vurderes som generelt svakt, men det kan forekomme innslag av mer kalkrik fjellvegetasjon i vest, samt verdifulle snøleiesamfunn i høyereliggende deler andre steder. Samlet gis området lav verdi, der eventuelle verdier primært er knyttet til rikere fjellpartier i vest. Det er et betydelig antall hytter i delområdet sør for Kaldvatnet, og det omkringliggende området er mye brukt av hyttebrukerne til friluftslivsaktiviteter store deler året. Deler av Nordlandsruta (en sammenhengende turrute gjennom Nordland) passerer i sør gjennom delområdet (sør for Saufjellet). Det er muligheter for stor- og småviltjakt (Statskog), samt fisking i Kaldvatnet. I den vestlige delen av delområdet ligger deler av kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt. Dette området har svært stor verdi for distriktet. Fjellbjørkeskogen i delområdet er en viktig beiteressurs for reinbeitedistriktet. Det går flytt- og trekkleier på tvers av utløpet i vestlige delen av Kaldvatnet. Ildgruben reinbeitedistrikt benytter det meste av delområdet til reinbeite store deler av året og delområdet, unntatt Melkfjellet, blir benyttet som vinterbeiter. Det er ønskelig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Liten verdi (*) verdi (**) Stor/ verdi (***/**) Konfliktpotensial De storskala landskapselememtene dominerer og vil til en viss grad kunne underordne mindre, tekniske inngrep. Likevel, og på tross av at Kaldvatnet er et reguleringsmagasin med 40 meters reguleringssone, så framstår delfeltet periodevis som nokså urørt. Selv små, tekniske inngrep, inkludert vegframføring, vil svekke denne karakteren ved området. For hytteeierne vil en utbygging av Kotabekken oppleves negativt. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som lavt. Verdiene virker så langt generelt små, og de er ikke spesielt knyttet til vassdragsnære områder. For uten hyttebebyggelsen ved bredden av Kaldvatnet, er det ellers få tekniske inngrep. Tekniske inngrep knyttet til smkraftverk langs Nordlandsruta vurderes å kunne ha betydelige negative virkninger for friluftslivet. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Den østlige delen av det aktuelle delområdet utgjør deler av kjerneområdet til Ildgruben reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet har allerede tapt store og viktige beiteområder på grunn av tekniske inngrep (bl.a. vannkraftutbygginger og mye fritidsbebyggelse). Inngrep i Kotabekken kan føre til barrierevirkning på reinen i et trekkområde som er viktig for reinens utnyttelse av beitene. Ytterligere arealtap på grunn av tekniske installasjoner i beiteområdene og kalvingslandet kan ha store negative virkninger for reindrifta, både gjennom direkte- og indirekte arealtap. (--) (--) (--)

Bilder fra delfeltet Dammen og Kallvatnet. Foto: Morten W. Melby Kallvatnet sett østover. Foto: Morten W. Melby Dam Kallvatnet. Foto: Morten W. Melby Dammen sett fra Plurdalen. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 26 Navn: Grønnfjellåga (nedre og midtre del) Regine: 156.DB0 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Lavereliggende områder langs Grønnfjellåga er stort sett avsatt som LNF-sone 2, hvor spredt bebyggelse tillates. Øvrige deler av delfeltet er avsatt som LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Høyereliggende områder i Ø og S ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. INON: 42% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 3% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregde områder igjen i dette delfeltet. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist sju mulige prosjekter i dette området, nærmere bestemt i Grønnfjellåga (fire prosjekter) og Kjeldbekken (tre prosjekter). Tre av disse prosjektene har en foreløpig utbyggingspris på under 3 kr/kwh, mens de resterende fire prosjektene ligger i intervallet 3-5 kr/kwh. I tillegg er Rana kommune kjent med at grunneierne vurderer utbygging i Storbekken og Gjerdebekken helt sør i delfeltet. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter Grønfjelldalen fra delet med Kopparvassdalen og ned til Dunderlandsdalen og Ranelva. Hovedformen tegner to dalfører. Silbotnen/Kvanndalen faller inn mot Grønfjelldalen fra nordøst i nedre del av delfeltet, mens Grønfjelldalen strekker seg videre nokså lineært sørøst-nordvest. For det meste er dalbunnen dekt av skredmateriale, men unntaksvis finnes det elveavsetninger på Krokalia og omkring Rundhaug. Det er også her det meste av jordbruksarealene ligger. Begge dalfører er for det meste tett skogkledd. Overveiende gran med en del bjørk i blanding preger dalsidene. Mot vassdrag kommer selje verdi (**)

og gråor inn i sterkere grad, mens furua opptrer bare sporadisk på særlig skrinne partier. Grønfjellåga rennner i et vekslende løp over strekningen. Et meandrerende parti over elveavsetningene i øvre deler er særlig spennende, men det finnes også dramatiske partier av elva nedenfor Snusane. Henriksforsen og Dunderforsen er navn fra denne strekningen. Av tilløpsbekker er det særlig Kvannbekkken, som drenerer dalføret Silbotnen/Kvanndalen, at de tydeligste uttrykkene framstår. Navnet Silbotnen er avledet av det faktum at vannet forsvinner ned i undergrunnen (karstifisert). Utløpet mot Grønfjellåga er dypt nedskåret i berget og faller raskt. Foruten jordbruksmarka på Krokalia/Rundhaug i øvre deler, finnes spredte husdyrbruk innenfor hele avsnittet av Grønfjelldalen. Bortsett fra veg og høyspentledning er det ikke tekniske inngrep innenfor delfeltet. Grønfjellåga har et variert løp over strekningen, men er stedvis lite eksponert. Engarealer og skogsbeiter åpner terrenget og skaper variasjon. Inntrykksstyrke utvikles særlig i siste del av hovedelvas løp mot Ranelva. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Betydelige arealer er dekket av kalkrike bergarter (dolomittmarmor, kalkspatmarmor og kalkglimmerskifer, men det er også noe glimmerskifer, særlig i sørvest. Det ser gjennomgående ut til å være begrenset med løsmasser i området, med unntak av i øvre deler, nær samløpet mellom Litlåga og Kopparvassåga. Små kalksteinsrygger er trolig utbredt i området. I enkelte partier går hovedvassdragene i trange kløfter og et par steder forekommer fossefall. I nedre deler dominerer granskog, mens det blir økende innslag av fjellbjørkeskog oppover. I tillegg er det litt innslag av furu oppe i dalen, særlig på relativt fattig berggrunn. Foruten bjørk finnes bl.a. litt gråor langs enkelte vassdrag. Enkelte små tjern finnes under skoggrensa, samt spredt med myr. Det ligger spredte gardsbruk oppover dalførene. Mye av skogen virker ung til middelaldrende. Noe granskog forekommer også. Trolig er det noe mer eldre fjellbjørkeskog i mer avsideliggende deler av området. Det er en del granplantefelt i bjørkeskogsliene. Når det gjelder gårdsbrukene så er mange nedlagt, men enkelte er også fortsatt i drift. Den kalkrike berggrunnen fører til at det er en del rike vegetasjonstyper, men ikke riktig så utbredt som bergartene skulle tilsi. En del av marmoren er forholdsvis hard og forvitrer lite, noe som kan føre til at blåbærskog vokser omtrent rett på kalksteinen. For øvrig medfører den kalkrike berggrunnen til at bekkene stedvis tar underjordiske løp (navnet Silbotnen i nordøst har sammenheng med dette). Tilknyttet et fossefall (Dunderfossen) i nedre deler av dalføret er to rødlistearter (kystoremose og fossenever) påvist. Både denne og en foss i nærheten må regnes som verdifulle naturtyper, og det samme gjelder ei bekkekløft i Kjeldbekken. I tillegg er det et kalkrikt fjellområde i nord. Det er stort potensial for flere verdifulle naturtyper i området, særlig miljøer knyttet til den kalkrike berggrunnen, som kalkskog og rikmyr, trolig også kalkrik fjellvegetasjon og kanskje kalkrike innsjøer. I tillegg er det kvaliteter knyttet til flommarksmiljøer rett nedenfor samløpet mellom Litlåga og Kopparvassåga. Muligens kan det også forekommer flere verdifulle bekkekløfter i området. Samlet gis området stor verdi. Påviste verdier er særlig knyttet til vassdrag, mens potensialet for ulike kalkrike miljøer er høyt. Når skolen i Grønnfjelldalen blir gjenoppbygget vil delområdet være nærområde for skolen området er også nærområde for befolkningen i Grønnfjelldalen. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (grunneierorganisert og Statskog) og fisking i elvene i delområdet. Deler av Lasken og Grønnfjellet (nord for Grønnfjelldalen) samt deler av strekningen Granliknabben Kalfjellet (sør for Grønnfjelldalen) benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som høst- og høstvinterbeiter. Granliknabben Kalfjellet benyttes også som vinterbeiter av distriktet. Det er viktig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Konfliktpotensial Det er risiko for at kraftutbygging kan forstyrre den meandrerende strekningen av Grønfjellåga. De mest spennende avsnittene av hovedelva er samtidig mest interessante for eventuell utbygging. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som høyt. Det er påvist betydelige verdier knyttet til vassdrag som vil bli sterkt negativt berørt ved utbygging, og faren for negative virkninger av anleggsarbeidet på andre verdifulle miljøer er også ganske stor. Stor verdi (***) verdi (**) Liten verdi (*) Høyt (---) Høyt (---) Det er mange tekniske inngrep i delområdet (boligbebyggelse, veier, landbruk m.m). Begrensede tekniske inngrep i delområdet vurderes å ha begrensede negative virkninger.

Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Tekniske installasjoner og annen infrastruktur i forbindelse med eventuelle småkraftprosjekter vurderes å ha begrenset virkning på reindriftsnæringa. Bilder fra delfeltet Dunderforsen. Foto: Geir Gaarder Ovenfor Dunderforsen. Foto: Morten W. Melby Grønfjelldalen. Foto: Morten W. Melby Grønfjellåga ved Rundhaug. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 27 Navn: Dunderlandsdalen Regine: 156.E0 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1, men også noe areal avsatt til gruvedrift. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Lian naturreservat (barskog) på østsida av dalføret ble vernet i 2001. Landskapsregion: Lavereliggende deler av Dunderlandsdalen ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Høyereliggende områder i SØ ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet, mens høyereliggende områder i NV ligger i 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Saltfjellet. INON: 36% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 4% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede områder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie naturområdene er lokalisert til fjellområdene på begge sider av dalføret. Kraftutbygging: Strandjordelva kraftverk (1,0 MW) ble satt i drift i 2005. NVEs ressurskartlegging har påvist hele 16 mulige småkraftprosjekter i dette området. Disse er lokalisert til Eitråga (fire prosjekter), Litlåga (tre prosjekter), Strandjordelva (tre prosjekter, derav ett i konflikt med eksisterende prosjekt), Messingåga, Mobekken, Laskbekken (to prosjekter), Henriktjørnbekken og i bekken mellom Otertjønna og Moen. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter et avsnitt av Dunderlandsdalen mellom samløpet med Messingåga (øverst) og samløpet med Grønfjellåga (nederst). Dalformen er karakteristisk for øvre deler hvor Jarfjellet (1117 m oh.) i øst og Ørtfjellet (1346 m oh.) i vest avgrenser feltet, men denne karakteren svekkes noe fra Almhaugen og ned. Skredmateriale dekker store deler av dalbunnen og utjevner formene. Mindre partier med breelvavsetninger finnes langs deler av elveløpet. Skogen står tett i dalsidene, og grana dominerer sammen med et stedvis stort lauvinnslag. Selv om store deler av delfeltet er uthogd, så er også noe verdi (**)

gammelskog på kalkrik berggrunn vernet som naturreservat. Ranelva renner stort sett nokså rolig over strekningen med enkelte unntak. Hovedelva skyter fart over en kort strekning nedenfor Brommaneset og over en lengre strekning nedenfor Dunderlandshagen. Stupforsen nedenfor Eiterå er et dramatisk element i landskapet. Enkelte tilløpsbekker er tydelige i dalrommet. Særlig gjelder dette Messingåga fra øst, Mellabekken/Mobekken fra øst og Eiteråga fra vest. Det er relativt mye jordbruksmark innenfor delfeltet både omkring Dunderland og i Eiterå. Gårdsbebyggelsen sammen med grasarealene skaper kontraster og åpner landskapet lokalt. E6, jernbanen, høyspentledning og bruer er tekniske inngrep i delfeltet som alle er konsentrert til dalbunnen. Nevernes kirkested (stående kirke) ligger innenfor delfeltet. Ranelva med enkelte tilløpselver skaper liv, kontrast og representerer til dels også betydelig inntrykksstyrke. Kulturinnslaget bidrar også til mangfoldet og åpner for utsyn. Eiterågas løp gjennom karstlandskapet er også et spennende innslag, men i liten grad eksponert. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Betydelige arealer er dekket av kalkrike bergarter (dolomittmarmor, kalkspatmarmor og kalkglimmerskifer, men det er også noe glimmerskifer. Det er trolig noe varierende med løsmasser, men sjelden tykke lag. Hovedvassdraget renner stort sett jevnt, men danner et mindre fossefall (Stupforsen) i nedre deler. De fleste sidevassdragene er bratte og flere danner små bekkedaler. Flere av dem har elveløp som forsvinner under bakken på strekninger med kalkstein, og karstfenomener opptrer også flere andre steder i området. Lisidene domineres av granskog, mens det er sparsomt med furu. Frodig vegetasjon medfører stedvis raskt oppslag av lauvskog etter inngrep som skogsdrift, samt i form av fjellbjørkeskog opp mot snaufjellet. Gardsbruk finnes bare spredt, primært på nordsida av dalen, mens det er få på sørsiden. En del av barskogen ligger i mellomboreal sone, mens fjellet strekker seg opp mot breer i høyalpin sone. I det litt mer småkuperte landskapet i sørvest er det lokalt noe innslag av myr, mens det er dårlig med dette i den noe mer trange dalen oppover mot nordøst. Mye av granskogen er ung som følge av omfattende flatehogster i nyere tid, men stedvis finnes det rester av gammel og dels urskogsnær granskog (ikke minst innenfor Lian naturreservat). Gardsbrukene i området er dels i intensiv drift, dels nedlagt. Mye kalkrik berggrunn i lisidene fører til at rike skogtyper er forholdsvis utbredt og vanlige, som høgstaude- og storbregneskog. Det er også noe fattigere typer (som blåbær- og småbregneskog). Fordeling av myrtyper er mangelfullt kjent, men både fattige og rike typer er representert. Det er registrert enkelte store naturtyper i området, samt flere mindre, knyttet til kalkrik, gammel granskog og kalkrik fjellvegetasjon. Det er stort potensial for flere verdifulle lokaliteter tilknyttet de samme naturtypene. Det er også potensial for rikmyr og det kan finnes kvaliteter knyttet til kalkrike innsjøer, bekkekløfter og fossefall. I Lian naturreservat er et relativt høyt antall rødlistearter påvist, særlig blant sopp, men også enkelte lavarter. Flere av dem er både nasjonalt og internasjonalt sjeldne. Også andre steder i området er det funnet en del rødlistearter, men enkelte forekomster vurderes som tapt som følge av inngrep (ikke minst på Ørtfjellmoen). Potensialet for flere funn er samtidig godt, ikke minst på steder med kombinasjon mellom kalkrik berggrunn og gammel granskog. Ranelva har tidligere hatt stor laksebestand (tapt som følge av Gyrodactylus), og har sjøaurebestand i kategori 4a (redusert, men fortsatt stor bestand), samt sjørøyebestand i kategori Y (ikke selvreproduserende). Anadrom laksefisk kan vanligvis vandre opp Ranelva gjennom hele delfeltet, men fisketrappen nede i Reinforsen er stengt inntil friskmelding av Ranelva (sannsynligvis i 2011). Samlet gis området høy verdi. Påviste verdier er særlig knyttet til kalkrik og gammel skog og kalkrik fjellvegetasjon, og potensialet for flere slike miljøer er høyt. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (statskog) og fisking i Ranelva og enkelte av de mindre vatna i delområdet. For toppturer på ski til den fantastiske utsikten på Bomfjellet (1 311 m.o.h.) anbefales det å starte fra Ørtfjellet/Tørrbekkmoen. Ørtfjellet er også beskrevet som en topptur på ski. Denne toppturen tar utgangspunkt i start fra Storvollen og går sørvestover mot toppen. Det er kartlagt flere grotter i delområdet. Ranelva danner grense mellom Ildgruben og Saltfjellet reinbeitedistrikt. Strekningen Lasken Dunderland Messingen benyttes som høstbeiteområde av Ildgruben reinbeitedistrikt. Nord for Ranelva har Saltfjellet reinbeitedistrikt vinterbeite på Eiterågfjellet, avgrenset i nord av Bomfjellet Ørtfjellet Rundtinden. Det samme området i tillegg til hele lisida nord til Bjøllånes benyttes som vårbeiteområde (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Det går flytt- og trekkleier ved Eiteråfjellet og i lia nedenfor Ørtfjellet mot Rundtinden. Stor verdi (***) /Liten verdi (**/*) Stor/ verdi (***/**) Konfliktpotensial Tilløpsbekkene gir viktige bidrag til landskapets variasjon og inntrykksstyrke. Flere av de mest iøynefallende tilløpsbekkene er vurdert som interessante for utbygging. (--)

Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som middels. Det er påvist noe verdier knyttet til vassdragsnære miljøer som kan bli negativt berørt ved utbygging, og faren for negative virkninger av anleggsarbeidet på andre verdifulle miljøer er ganske stor. Spesielt store verdier langs vassdrag ser likevel så langt ut til å mangle, samtidig som høyt rødlistede fuktkrevende arter heller ikke er funnet hittil. Det er mange tekniske inngrep i delområdet (E6, jernbane, boligbebyggelse, veier, landbruk m.m). Begrensede tekniske inngrep i delområdet vurderes å ha begrensede negative virkninger. En mer omfattende utbygging (fjr. NVEs ressurskartlegging) vil kunne påvirke områdets kvaliteter med tanke på friluftsliv og reiseliv i større grad. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske inngrep oppe i liene opp mot Ørtfjellet og Bomfjellet kan føre til barrierevirkning og kan skremme simlene slik at de ikke bruker områder som har høy kvalitet som kalvingsland. Tekniske installasjoner i kalvingslandet og i trekkleiene gir både direkte- og indirekte arealtap og kan føre til barrierevirkninger på reinen dette vil kunne føre til store negative virkninger for reindrifta. Bilder fra delfeltet (--) / (--/-) Høyt/ (---/--) Ranelva ovenfor Andreasplassen. Foto: Morten W. Melby Mobekken/Mellabekken. Foto: Morten W. Melby Eiteråga mot E6. Foto: Morten W. Melby Eiteråga før den går under jorda. Foto: Geir Gaarder Ranelva ved Ørtfjellmoen. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 28 Navn: Heinbergelva og Grønnfjellåga (øvre del) Regine: 156.DC og 156.BC6Z Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1 hvor spredt bebyggelse ikke tillates. Unntaket er området langs Kaldvatnet, som er avsatt som Byggeområde (fritidsbebyggelse). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet, dvs. indre del av Grønnfjelldalen, ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Store deler av delfeltet ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet, mens de høyereliggende områdene i Ø ligger i 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Okstindan/Junkerfjellet. INON: 37% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 25% ligger i INON sone 1 og 3% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. De inngrepsfrie naturområdene er konsentrert til fjellområdene på begge sider av dalføret. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist 10 mulige mikro-/minikraftverk i dette området. Disse prosjektene ligger i Junkeråga, i bekken like nord for Junkeråga, Heinbergåga, Litlåga og Lappsetbekken. I tillegg er ett prosjekt i området vurdert i Samla Plan. Dette prosjektet innebærer overføring av Kjerringelva, Jarfjellbekken, Kopparvatnet, Rismålsbekken og Skredbekken til Kaldvatnet, samt bygging av kraftstasjon ved Lappsettjønna. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet er i praksis todelt. Kaldvatnet med omland og dalføret mellom Kaldvatnet og dalmøtet ved Rundhaug. Kaldvatnet med omland er et utpreget storskalalandskap hvor vannflatens omfang er delvis med på å underordne reguleringssonen. Fjellene som omkranser vannflaten er rolig avrundede lågfjell som ikke strekker seg over 1000 m oh. Skoggrensa går såvidt over vannets høyde og danner en smal, men stort sett sammenhengende, brem rundt Kaldvatnet. Denne skaper kontrast til og framhever /Liten verdi (**/*)

reguleringssonen. Tilløpsbekkkene er uttrykksfulle og dels spennende innslag som underordnes dette storskalalandskapet og blir forholdsvis anonyme. Dette gjelder selvsagt ikke llokalt, og for enkelte hytteeiere representerer disse bekkene betydelige verdier. Et relativt stort antall hytter ligger innenfor delfeltet, de fleste uten vegforbindelse. Delfeltet er sterkt berørt av inngrep, især ved reguleringen av Kaldvatnet, men også gjennom tverrslag og massedeponi på østsida av vannet. Dalføret som strekker seg fra Kaldvatnet og ned mot Rundhaug er småkupert og variert. Skogholt i klimatisk gunstige områder, små vann og bekker imellom, nakne hauger og utsiktspunkter og lite kontakt med det regulerte Kaldvatnet, gjør dette dalføret særlig interessant. Veg og høyspentlinje går gjennom dette dalføret, men særlig vegen er klart underordnet terrenget for øvrig og har en skånsom traséføring. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet, Storskala kontraster og variasjon preger delfeltet med Kaldvatnet, Reguleringen er i noen grad underordnet de dominerende linjene i landskapet, men blir tydelig lokalt. Større småskala variasjon skapes i dalføret inn mot Kaldvatnet. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B2. Det er primært næringsfattige gneiser o.l. i området, samt litt rikere glimmerskifer i nedre deler. Det er begrenset med løsmasser, med unntak av lengst nede i dalen. Området består for det meste av snaufjell, trolig mest i lavalpin sone, men mindre deler går opp i mellomog høyalpin sone. Fra Kaldvatnet og nedover dalen er det en del fjellbjørkeskog. Naturlig barskog mangler, men det er plantet litt gran i nedre deler. Det er litt jordbrukslandskap lengst nede, samt spor etter setring i øvre deler av skogbeltet. Skogen virker ikke særlig mye utnyttet, bortsett fra lengst nede, men den ligger såpass høyt at gammelskogstilknyttede elementer sannsynligvis er mangelvare. I skoggrensa opp mot Kaldvatnet er det flere mindre tjern og litt myr, hovedsaklig av fattig karakter. Ned mot samløpet med Kopparvassåga meandrerer Litlåga på enkelte strekninger. Kulturlandskapet i nedre deler er preget av gjengroing eller intensiv bruk, mens det ikke ser ut til å være utmarksbeite av betydning i området lenger. Mye av skogen er av blåbær- og kreklingtyper, samt med lokale bregnerike innslag. I tillegg er det noe høgstaudeskog i den sørvendte lia ned mot Østerdal. Ingen verdifulle naturtyper eller rødlistearter (unntatt virvelldyr og fjellplanta issoleie) er kjent. Potensialet for slike vurderes også som generelt lavt. Størst mulighet er det for innslag av kalkrik fjellvegetasjon, men det kan også være mindre kvaliteter knyttet til meandrerende vassdrag. Samlet gis området lav verdi. Eventuelle verdier er knyttet til områder med kalkrik vegetasjon, og disse ligger mest sannsynlig på snaufjellet. Det er et betydelig antall hytter innenfor delområdet slik at området blir et viktig nærområde for korte dagsturer med utgangspunkt i hyttene. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (Statskog) og fisking i Kaldvatnet og enkelte av elvene i delområdet. Det er flere mulige toppturmål innenfor delområdet, bl.a. Østerdalsknabben (1 116 m.o.h.), Sæterfjellet (984 m.o.h.) og Heinfjellet (1 009 m.o.h.). Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som sommer-, høst-, høstvinter og vinterbeiteområde. Områdene vest for strekningen Heinfjellet nordenden av Kaldvatnet benytter reinbeitedistriktet som vårbeiter (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Det går en flytt- og trekklei fra Tolvtuvlandet, i retning nordøst forbi nordenden av Kaldvatnet. Det er viktig at reinen blir minst mulig forstyrret i vinterbeiteperioden. Liten verdi (*) verdi (**) Stor/ verdi (***/**) Konfliktpotensial De storskala landskapselememtene dominerer og vil til en viss grad kunne underordne mindre, tekniske inngrep. Kaldvatnet er et reguleringsmagasin med 40 meters reguleringssone. Dalføret mellom Kaldvatnet og Rundhaug er mindre preget av tekniske inngrep og har betydelige småskala kvaliteter som vil svekkes ved en eventuell småkraftutbygging. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som lavt. Det er ikke påvist spesielle verdier knyttet til vassdragsmiljøer, og potensialet for slike virker begrenset, selv om det ikke skal utelukkes litt kvaliteter knyttet til de meandrerende, nedre delene av Litlåga. Det er enkelte tekniske inngrep i delområdet (hyttebebyggelse og anleggsveier). Begrensede tekniske inngrep i delområdet vurderes å ha moderate negative virkninger. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve og i vinterbeiteperioden kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner i kalvingslandet (områdene vest for strekningen Heinfjellet nordenden av Kaldvatnet ) kan skremme simlene og føre til barrierevirkning slik at de ikke bruker dette (--) / (--/-) (--)

området. Tekniske inngrep som kan gi barrierevirkninger på flytt- og trekkleia fra Tolvtuvlandet. Disse tekniske inngrepene kan ha store negative virkninger for reindrifta. Bilder fra delfeltet Heinbergåga. Foto: Morten W. Melby Junkeråga. Foto: Morten W. Melby Partier omkring Lappsætra. Foto: Morten W. Melby Kallvatnet fra tunnelutslaget. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 29 Navn: Kopparvassåga - Kopparvatnet Regine: 156.DBA og 156.DBB Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: LNF-sone 2 i området Engesmoen Saltenget Storvollenget, mens delfeltet for øvrig er avsatt som LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet, dvs. Kopparvassdalen opp til ca kote 500, ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Øvrige deler av delfeltet ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. INON: 24% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 29% ligger i INON sone 1 og hele 39% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Med unntak av nedre del av Kopparvassdalen (rundt bebyggelsen) så fremstår dette delfeltet med andre ord som inngrepsfritt. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har ikke påvist noen prosjekter i dette området. Et prosjekt som tidligere er vurdert i Samla Plan, og som innebærer overføring av Kopparvatnet, Rismålsbekken og Skredbekken, vil berøre området dersom det blir realisert. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter Kopparvassdalen og Kopparvatnet som faller inn mot hovedvannstrengen fra øst. Dalformen er tydelig i nedre deler, men løses opp i høyden hvor også Rismålsskardet møter dalføret fra øst. Hoveddalføret er jevnt fallende over hele strekningen. Granplantinger dominerer i nedre deler mot innmarka, mens bjørka tar over og danner skoggrensa. Kopparvatnet er det eneste store vannet innenfor delfeltet. Generelt er vann et dominerende landskapselement i høyereliggende partier, og de fleste er relativt tydelig eksponert i det trebare/trefattige partiet. Jordbruksmark finnes tilknyttet flere mindre bruk i Stor/ verdi (***/**)

nedre deler. For øvrig er delfeltet uten tekniske inngrep. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Fraværet av tekniske inngrep og vassdragets mangfold i øvre deler tilfører delfeltet betydelige kvaliteter. Hovedelva utviser relativt lite dramatikk på strekningen. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A2. Vestre deler har en god del kalkrik berggrunn med dolomittmarmor og kalkspatmarmor. Ellers er det mye glimmerskifer, samt i østligste deler også noe hardere og vesentlig fattigere gneisbergarter. I nedre deler er det noe løsmasser, ellers er det trolig mest tynnere lag. Det er begrenset med berg i dagen under skoggrensa. Det meste av området ligger på snaufjellet i lavalpin sone, men mindre areal når kanskje opp i mellomalpin sone. I tillegg er det en del lauvskog i nedre deler, primært fjellbjørkeskog. Naturlig barskog mangler trolig, men det er plantet noe gran i sørvestre deler. Et par gardsbruk ligger i nedre deler, dels i gjengroing og dels i intensiv bruk. Skogen i nedre deler har trolig i lengre tid blitt brukt til vedhogst, og virker overveiende middelaldrende. Det er mulig det finnes eldre skog i indre deler av dalen, men denne ligger i så tilfelle helst for høyt til at interessante gammelskogstilknyttede elementer vil opptre. Det finnes litt myr og et tjern under skoggrensa i området. Sannsynligvis varierer vegetasjonstypene vesentlig avhengig av berggrunnen, med mye høgstaudeskog på marmoren, mens det blir mer blåbær-, og dels krekling- og storbregneskog på glimmerskifer og gneis. Myrene på østsiden av dalen er trolig hovedsaklig fattige typer, mens det kan være mindre innslag av rikmyr på vestsiden. Oppe på snaufjellet i vest må det forventes noe reinroseheier og kanskje også rike snøleier der det er marmor. Ingen verdifulle naturtyper eller rødlistearter (unntatt virvelldyr) er kjent. Potensialet for slike vurderes middels, og da særlig knyttet til kalkrik fjellvegetasjon (ikke minst snøleier). På marmorberggrunn på snaufjellet er det ganske sikkert en del forekomster med rik fjellvegetasjon. I tillegg er det potensial for rikmyr og rik høgstaudebjørkeskog under skoggrensa, på vestsiden av dalen. Samlet gis området lav verdi. De største verdiene ligger sannsynligvis på snaufjellet i vestre deler, men det kan også være mindre kvaliteter i bjørkeskogen på vestsiden av elva. Det ligger en del hytter sørvest i delområdet. Området er et viktig nærområde for korte dagsturer med utgangspunkt i hyttene. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (Statskog) og fisking i Kopparvatnet og Kopparvassåga. Østerdalsknabben (1 116 m.o.h.) er beskrevet som en topptur på ski med mulighet for frisk nedkjøring i retning vestover mot Engesmoen. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som høstbeiteområde. Liten verdi (*) /Liten verdi (**/*) Liten verdi (*) Konfliktpotensial Det er ikke registrert potensiale for småkraftutbygging innenfor delfeltet. Det er likevel et potensiale for konflikt, mye på grunn av dagens inngrepsstatus hvor elva dessuten renner urørt i en region som ellers er karakterisert ved omfattende reguleringer. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som lavt. Det er ikke påvist spesielle verdier knyttet til vassdragene, og potensialet for slike virker også lite. Det er få tekniske inngrep i delområdet (noen inngrep i sørvest). Begrensede tekniske inngrep i nedre del av delområdet vurderes å ha små negative virkninger. Tekniske inngrep lenger opp i vassdraget vurderes som vesentlig mer konfliktfyllt pga av områdets inngrepsfrie karakter. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Reinen er minst var for tekniske inngrep i høstbeiteområdet. (--) / (--/-)

Bilder fra delfeltet Kopparvassåga før samløpet med Grønfjellåga. Foto: Morten W. Melby Kopparvassåga før samløpet med Grønfjellåga. Foto: Morten W. Melby Koparvassdalen. Foto: Kjetil Mork Koparvassåga. Foto: Kjetil Mork

Delfelt nr: 30 Navn: Messingåga Regine: 156.F1A, 156.F11 og 156.F12 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Hele delfeltet er avsatt som LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet, dvs. Messingådalen opp til ca kote 400, ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Øvrige deler av delfeltet ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet. INON: 29% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 40% ligger i INON sone 1 og hele 20% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Med unntak av nedre del av Messingådalen (Heimåsen Hjartåsen Storvollen) så fremstår dette delfeltet med andre ord som inngrepsfritt. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist flere mulige utbyggingsalternativer i nedre del av Messingåga (med inntak på ca kote 390 og flere alternative kraftstasjonsplasseringer fra kote 360 og ned til utløpet). Et prosjekt som tidligere er vurdert i Samla Plan, og som innebærer overføring av Kopparvatnet, Rismålsbekken og Skredbekken, vil berøre området dersom det blir realisert. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter Messingådalen som strekker seg nord-sør og dreneres av Messingåga som faller ned mot Ranelva fra sør. Delfeltets sørlige og øvre deler avgrenses av høgfjell på begge sider, men har en mindre tydelig avgrensning mot sør. Dalføret stiger relativt raskt, og vider seg samtidig ut. I øst fanger vassdraget inn et relativt stort vann, Kjerringvatnet (625 m oh.). Et tykt morenedekke fyller dalbunnen og er stedvis overdekt av mindre breelvavsetninger. I lavereliggende deler dominerer tette granplaninger men Stor/ verdi (***/**)

med et frodig lauvinnslag i grensa mot innmarksarealene nedenfor. Bjørka danner skoggrensa. Størstedelen av delfeltet ligger imidlertid over skoggrensa. Messingåga har et svært dramatisk nedløp mot Ranelva, og er blant annet gjenstand for biologisk opppmerksomhet. Visuelt oppstår stor dramatikk, særlig i nedre deler. Dette avsnittet er imidlertid relativt lite eksponert. Jordbruksmark dominerer uttrykket i dalførets inngang og nedre deler. Ovenfor innmarka er det liten kulturpåvirkning, og indre deler av delfeltet er blant annet karakterisert ved sitt fravær av tekniske inngrep. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Delfeltets inngrepsstatus og Messingågas dramatiske løp mot Ranelva er vesentlige bidrag til landskapets mangfold, kontrastrikdom og inntrykksstyrke. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A2. Berggrunnsforholdene varierer noe, men under skoggrensa er det mye kalkrik berggrunn. Elva renner nedover ei ganske jevn li uten større bergvegger i lisida, men selve elva skjærer seg ned i ei trang kløft og danner et par markerte fossefall på strekningen, med tilhørende fosseenger. Området ligger i svakt oseanisk seksjon, samt nordboreal og lavalpin til mellomalpine vegetasjonssoner. Under skoggrensa er det primært fjellbjørkeskog, men denne er stedvis tilplantet med gran. Furu opptrer bare sparsomt. Jernbanelinja krysser vassdraget i nedre deler og rundt denne ligger et par gardsbruk. Skogen virker middels hardt utnyttet, og enkelte gammelskogskvaliteter er påvist, men sparsomt. Utenom selve vassdraget er det lite våtmark og myr under skoggrensa. Mye av skogen er ganske frodig høgstaudeskog, selv om det også finnes fattigere blåbær- og småbregneskog, særlig i øvre deler av lia. Velutviklede kildesamfunn ble observert i lisida. Vegetasjonen oppe på snaufjellet er lite kjent, men det bør forventes innslag av rike plantesamfunn flere steder. Stor verdi (***) Rødelistearten orejamnemose (NT) er funnet langs nedre deler av elva, en art som virker knyttet til fosseenger. I tillegg er enkelte rødlistede lav og planter funnet langs elva eller i nærområdet, og det er et klart potensial for flere slike. Vintererle hekket sannsynligvis i 2008, en meget sjelden art i Nord-Norge. Elvekløfta er registrert som verdifulle naturtyper både ovenfor og nedenfor jernbanelinja, i begge tilfeller lokaliteter av stor verdi. Det er potensial for verdifull beiteskog i nærområdet til gårdsbrukene, rike kildesamfunn i lisida, samt rik fjellvegetasjon oppe på snaufjellet. Samlet gis området stor verdi. Verdiene er særlig knyttet til elva med tilhørende fossefall og kløftmiljø, men det antas også å forekomme spredte verdier i lisidene rundt, samt oppe på snaufjellet. Den nordligste delen av delområdet er nærområde for korte dagsturer for lokalbefolkningen på Hjaråsen. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (statskog) og fisking i vatnan i delområdet. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som høstbeiteområde. Liten verdi (*) Liten verdi (*) Konfliktpotensial Det vil være vanskelig å unngå ødeleggelse av delfeltets største landskapskvaliteter (bekkekløft med stor inntrykksstyrke) ved en utbygging av Messingåga. Dette tilsier at utbygging av småkraftprosjekter i dette delområdet har et høyt. Siden naturverdiene i vesentlig grad er knyttet til selve elva og nærområdet til denne så vil vassdragsutbygging kunne påvirke og forringe disse sterkt. Konflikten vurderes derfor som stor. Utbygging vil særlig føre til tap av kvaliteter knyttet til fosseenger, men også øvrig artsmangfold i kløftmiljøene vil trolig kunne påvirkes negativt. Det er få tekniske inngrep i delområdet (bebyggelse og landbruk i nord). Begrensede tekniske inngrep i delområdet vurderes å ha få negative virkninger. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Reinen er minst var for tekniske inngrep i høstbeiteområdet og tekniske inngrep nord i delområdet har ubetydelige negative virkninger på reindrifta. Høyt (---) Høyt (---)

Bilder fra delfeltet Kalkrik fosseeng. Foto: Geir Gaarder Nedre deler. Foto: Morten W. Melby Sørover fra Heimåsen. Foto: Morten W. Melby Nedre deler. Bekkekløft (verdi A). Foto: Kjetil Mork

Delfelt nr: 31 Navn: Virvasselva Regine: 156.GA0 og 156.GB0 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Noe LNF-sone 2 nede ved utløpet av Virvasselva (Andfjell-Andfjellneset), ellers LNF-sone 1. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet, dvs. det meste av Virvassdalen, ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Fjellområdet på vestsida av dalføret ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet, mens fjellområdet på østsida ligger i landskapsregion 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Saltfjellet. INON: 27% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 11% ligger i INON sone 1 og 11% er klassifisert som villmarkspregede naturområder. Kraftutbygging: Området er påvirket av tidligere vannkraftutbygging. Både Andfjellbekken, Daudmannselva, Blerekelva, Kaffebekken og øvre del av Virvasselva er overført til Kaldvatn i forbindelse med byggingen av Rana kraftverk. NVEs ressurskartlegging har påvist to mulige småkraftprosjekter (Blerekelva og Jordbekken), samt tre mulige minikraftverk (Kotamobekken, Kotabekken og Jordbekken) i området. Regulering av Jordbekkvatnet har vært vurdert i Samla Plan sammenheng. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter Virvassdalen samt et parti i vest som strekker seg helt opp mot Litlkjerringfjellet (1066 m oh.). Dalformen stiger svakt innover og sørover, samtidig som dalformen smalner gradvis. Dalføret er tett skogkledd i lavereliggende deler med gran og bjørk i blandingsbestand. I indre deler blir bjørka mer enerådende, og på den kalkrike grunnen blir kalklågurtskogen framtredende. Virvassåga er tydelig preget av regulering, og i øvre deler av hovedvassdraget er det omtrent ingen vannføring. Flere av /Liten verdi (**/*)

tilløpsbekkene både fra øst og vest er også regulerte og svært reduserte, mens Jordbekken nærmest som kontrast faller inn i dalrommet fra vest og er et svært tydelig element i landskapet. Kotamobekken, ved siden av, er langt mindre iøynefallende. Fra samløpet med Jordbekken og videre ned til Ranelva, er Virvassåga relativt markert selv om elva renner noe dypere i terrenget over denne strekningen. Det er litt jordbruksmark tilknyttet bruket Andfjell i inngangen til dalføret. For øvrig virker dalføret lite berørt. Unntaket er selvfølgelig reguleringen av hovedelva og flere sideelver samt vegen innover mot inntaksdammene. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Landskapet er lite variert, selv om Jordbekken er et vesentlig element med inntrykksstyrke innenfor delfeltet. Virvassåga har tidligere hatt et spennende og variert løp, men er svært redusert i dag. Med et lite unntak i inngangen til dalføret (bruket Andfjell) er kulturelementet nærmest fraværende hvis vi ser bort fra reguleringsinngrepene. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B2 I dalen, inkludert lisidene, dominerer kalkrike bergarter. Oppe på snaufjellet er det mer varierende, med både rike og fattige typer. Det er noe løsmasser, men disse virker for det meste ganske grove. Berg i dagen forekommer i liten grad under skoggrensa, men stedvis i den østvendte lia. Dette er en av svært få fjelldaler i landsdelen som ligger i overgangsseksjonen mellom kontinentalt og oseanisk klima. Helt nederst i dalen forekommer glissen furuskog, mens det oppover er fjellbjørkeskog, iblandet en del granplantefelt. Det er bare så vidt litt kulturmark i ytre deler av dalen. Under skoggrensa er det et par små tjern nederst, samt litt myr i nedre deler. En del av bjørkeskogen er ganske gammel og storvokst, men det er også en del bjørkeskog som virker yngre. Furuskogen er middelaldrende, og har i liten grad gammelskogskvaliteter. I tillegg finnes som nevnt en del granplantefelt i nedre og midtre deler av dalen. Den rike berggrunnen i dalen medfører at høgstaudeskog og kalkrik lågurtskog er utbredt, men det er også noe fattigere blåbær- og dels bærlyngskog. I tillegg innslag av fattigmyr. Det er en del reinbeite i dalføret, noe som sannsynligvis er medvirkende til god forekomst av artsrik og halvåpen engpreget bjørkeskog. Stor verdi (***) 5 verdifulle naturtyper er kjent (særlig kalkbjørkeskog) i delområdet. I tillegg er enkelte rødlistearter (unntatt virvelldyr) knyttet til kalkrike engsamfunn er kjent. Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er ganske høyt. Dette gjelder primært for kalkrike typer, som kalkskog/rik høgstaudeskog, rike rasmarker, rike kilder/rikmyr og kalkrik fjellvegetasjon. Dels kan slike ligge tilknyttet vassdrag som kommer ned den østvendte lisida. Samlet gis området stor verdi. Verdiene er særlig knyttet til kalkrike miljøer, både i skog og åpent terreng, og i noen grad våtmarkstilknyttet. I tillegg kommer det relativt kontinentale klimaet, som gjør at dalføret skiller seg ut fra andre fjelldaler i regionen. Sørvest i delfeltet finner en Blerekvatnan som er et vassdrag med en rekke småvann og elver. Turen dit kan starte ved å kjøre E6 mot Saltfjellet og ta av ved Elvmøtheia og opp Virvassdalen. Fra Kaffebekken følger en stien opp lia øst for Blerekelva. Fiske kan starte fra Holmtjønna. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (Statskog) i delområdet. Store deler av delområdet benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt som høstbeiteområde. verdi (**) Liten verdi (*) Konfliktpotensial En av de tydeligste og mest inntrykkssterke landskapselementene vil kunne forsvinne fra delfeltet hvis Jordbekken bygges ut. Jordbekken er vidt eksponert innenfor delfeltet i dag. Inngrep i de øvrige bekkene vurderes som mindre konfliktfyllt. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som høyt. Det kan være konflikter både knyttet til anleggsvirksomhet som påvirker kalkrike miljøer, men også kvaliteter som ligger mer direkte knyttet til vassdrag som renner over kalkrik berggunn. Det er enkelte tekniske inngrep i delområdet (anleggsvei og spor av vassdragsregulering). Begrensede tekniske inngrep i delområdet vurderes å ha få negative virkninger. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Reinen er minst var for tekniske inngrep i høstbeiteområdet. Permanente installasjoner og annen infrastruktur langs de aktuelle bekkene vil ikke ha nevneverdige konsekvenser for reindriftsnæringen i driftsfasen. Høyt/middels (---/--) Høyt (---) / (--/-)

Bilder fra delfeltet Jordbekken. Foto: Morten W. Melby Andfjellåga (regulert). Foto: Morten W. Melby Virvassåga, indre deler. Foto: Morten W. Melby Virvassåga, indre deler. Foto: Morten W. Melby Virvassdalen. Foto: Kjetil Mork

Delfelt nr: 32 Navn: Ranelva (Bjøllåga Gubbeltåga) Regine: 156.G0 og 156.H0 Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1. Området rundt utløpet av Virvasselva er avsatt som LNF sone 2. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Solhaug naturreservat (barskog) på nordsida av Ranavassdraget ble vernet i 1992. I tillegg ligger den nordlige delen av delfeltet innenfor Saltfjellet Svartisen nasjonalpark. Landskapsregion: Lavereliggende deler av delfeltet, dvs. under ca kote 700, ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Fjellområdet på sørsida av dalføret ligger i landskapsregion 35.9 Lågfjellet i Nordland og Troms, underregion Rostafjellet/Kaldavatnet, mens fjellområdet på nordsida ligger i landskapsregion 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Saltfjellet. INON: 43% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 7% ligger i INON sone 1. Det finnes ikke lenger villmarkspregede naturområder i dette delfeltet. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist sju mulige prosjekter i dette området. Disse ligger i Heimre Tørrbekken, Austre Tørrbekken, Breiddalsbekken, bekken ved Vakkermoen og i Ranelva (tre prosjekter). De tre sistnevnte prosjektene er småkraftprosjekter (1-10 MW), mens de fire førstnevnte dreier seg om minikraftverk (0,1 1 MW). Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter et avsnitt av Dunderlandsdalen mellom tilløpet fra Virvassdalen (øverst) til samløpet med Messingåga. Dalformen er utpreget U-formet med massive dalsider som strekker seg opp mot 800 m oh. på begge sider. Tykke morenemasser er gjennomgående dekt av breelvsedimenter langs elveløpet. Tresjiktet er tett. Grana dominerer i sidene, stedvis i blanding med lauv. Furua trer inn på de lettdrenerte løsmassene i dalbunnen, mens bjørka alene danner skoggrensa mot snaufjellet. Et lite furuskogsreservat verdi (**)

ligger i dalbunnen sentralt i delfeltet. Ranelva renner vid og stort sett nokså rolig over strekningen. Nabbforsen er imidlertid et markert unntak. Tilløpsbekkene fra nordøst er godt synlige fra dalrommet, og særlig Mobekken og Storbekkken er tydelige blikkfang på forsommeren. Det finnes et spennende landbruksmiljø innenfor delfeltet med flotte bygninger og mindre partier med innmark spredt på flere lokaliteter. E6, jernbane og en høyspentlinje følger dalbunnen og hovedelva gjennom hele delfeltet. Det er registrert en fangstgrop (ulv) like ved Krokstrand, Ranelva i kombinasjon med bebyggelse og innmarksarealer skaper variasjon innenfor delfeltet selv om elementene er gjentakende. Dalsidene er på sin side svært massive med en monotoni som kun brytes av enkelte livgivende tilløpsbekkker over skoggrensa. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Berggrunnen er noe varierende, med en del fattige typer i øvre deler, og mer rike i nedre deler. Sistnevnte inkluderer foruten mye glimmerskifer også mindre innslag av kalkfyllitt/kalkspatmarmor). Det er noe løsmasser i området, primært nokså grove, men berg i dagen finnes hist og her i lisidene. Klimaet er forholdsvis kontinentalt, og dette er trolig det beste delområdet for østlige trekk i floraen under skoggrensa i kommunen. Øverst i liene og innover på sidene er det snaufjell, primært i lavalpin sone. Nede i dalen er det en del fjellbjørkeskog, men barskogsinnslaget øker gradvis nedover i dalen. Det er mest furu, og dette er antagelig det viktigste furuskogsområdet (biologisk sett) innenfor Rana kommune. Det er også plantet litt gran, og helt nederst kommer det så vidt inn naturlig granskog. For øvrig begrenser ferskvann seg til vassdrag, inkludert små flommarker og sidebekker til hovedelva. Her finnes også en del små myrflekker, fuktsig og antagelig kildeframspring. Disse har ofte et intermediært til ganske rikt preg. Furuskogen varierer fra fattig lavfuruskog, via bærlyngskog (kanskje vanligst) til røsslyngfuruskog. Det er en del ung til middelaldrende furuskog i dalen, men også noe eldre furuskog. Granskogen er nyetablert og ganske ung. Bjørkeskogen er av varierende alder, men trolig forekommer innslag av eldre lauvskog flere steder. Det finnes enkelte kulturlandskap i området, og selv om mye er preget av gjengroing, så medfører det relativt kontinentale klimaet at dette tar noe tid. Det er kjent et par verdifulle naturtyper (gammel furuskog, bjørkeskog med høgstauder) og et par rødlistearter (dels knyttet til gammel furuskog og dels rikmyr). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er ganske høyt. Dette gjelder særlig ulike kalkrike typer (rikmyr, rike kilder, rik fjellvegetasjon), men i noen grad også gammelskog (gammel furuskog, gammel bjørkeskog) og kulturlandskap (naturbeitemarksrester, både tilknyttet gammel jordbruksmark, men også skogsenger og kantsonemiljøer). Generelt er det grunn til å være særlig oppmerksom på østlige elementer og arter. Ranelva har tidligere hatt stor laksebestand (tapt som følge av Gyrodactylus), og har sjøaurebestand i kategori 4a (redusert, men fortsatt stor bestand), samt sjørøyebestand i kategori Y (ikke selvreproduserende). Anadrom laksefisk kan vanligvis vandre opp til Raufjellforsen innenfor delfeltet, men fisketrappen nede i Reinforsen er stengt inntil friskmelding av Ranelva (sannsynligvis i 2011). Samlet gis området høy verdi. Begrunnelsen ligger delvis i registrerte og potensielle verdier, men også i at dette er en av få områder i regionen der det forekommer kontinentalt pregede skogsmiljøer. Verdiene er geografisk spredt og knyttet til ulike naturtyper, men i begrenset grad selve vassdraget. Med utgangspunkt i campingplassene på Krokstrand/Elvmøthei er delområdet nærområde for friluftslivsaktiviteter. Statskog har hytteutleie ved Krokstrand (Krokstua). Det er muligheter for stor- og småviltjakt (Statskog) og fisking i elvene i delområdet. Området er også inngangsport til Saltfjellet, og mange turister passerer gjennom delområdet. Ranelva danner grense mellom Ildgruben og Saltfjellet reinbeitedistrikt. Nabbvollia benyttes som høstbeiteområde av Ildgruben reinbeitedistrikt. Hele delområdet nord for Ranelva benytter Saltfjellet reinbeitedistrikt som høst- og vårbeite (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Saltfjellet reinbeitedistrikt benytter det samme arealet som vinterbeite. De østlige delene brukes tidlig på vinteren, mens området nordøst for Krokstrand også benyttes utover seinvinteren. Stor verdi (***) /Liten verdi (**/*) Stor/ verdi (***/**) Konfliktpotensial Det er særlig tilløpsbekkene fra nordøst som utgjør blikkfang innenfor delfeltet. Dette er viktige elementer som bryter med dalsidenes ensartede uttrykk. Det er imidlertid tilløpsbekkene fra sørvest som har beregnet lønnsomhet i en eventuell utbygging. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som lavt. Det er ikke påvist spesielle verdier knyttet til vassdragene, og potensialet for slike virker også lite. Det er tekniske inngrep i delområdet (E6, jernbane, boligbebyggelse m.m.). Begrensede tekniske inngrep i delområdet vurderes å ha få negative virkninger.

Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner sør for Ranelva har ubetydelige negative virkninger på reindrifta. Tekniske installasjoner i kalvingslandet (områdene nord for Ranelva) kan skremme simlene og føre til at de ikke bruker dette kalvingslandet. De negative virkninger for reindrifta kan bli store. Bilder fra delfeltet Storbekken vest for Storholmen. Foto: Morten W. Melby Pista mellom E6 og Ranelva. Foto: Morten W. Melby Ranelva ved Raudfjellet. Foto: Morten W. Melby Ranelva ved Raudfjellet. Foto: Morten W. Melby

Delfelt nr: 33 Navn: Gubbeltåga - Randalen Regine: 156.J og 156.HA Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1, men også et mindre område som er avsatt som planlagt Område for råstoffutvinning (gruvedrift). Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Øvre del av delfeltet ligger innenfor Saltfjellet Svartisen nasjonalpark. Landskapsregion: Nedre del av Randalen ligger i landskapsregion 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. Delfeltet for øvrig ligger i landskapsregion 36.7 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Saltfjellet. INON: 39% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 21% ligger i INON sone 1 og 6% er klassifisert som villmarksprege naturområder. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist fire mulige prosjekter (< 1 MW, dvs. minikraftverk) i dette området. Ett av disse ligger i Randalselva, mens de tre øvrige ligger i Gubbeltåga. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet utgjør øvre del av kommunen mot Saltfjellet. Dalsidene vides ut og høyfjellet presenterer seg med trebare vidder over 700 m oh. Dalføret preges av mektige løsmasseavsetninger, og stedvis blir disse tydelige formelementer i landskapet. Dette gjelder særlig i øvre deler, hvor også tresjiktet er borte. Et relativt tykt, sammenhengende morenedekke blir enkelte plasser overdekket av mindre breelvavsetninger i dalbunnen. Bjørka dominerer i dette øvre skogbandet, med enkelte innslag av rogn og vierarter. Noen små granplantinger finnes i nedre deler. Gubbeltåga har vasket ut finstoffet over strekningen og slynger seg nedover mellom grov blokk og over fjellterskler. Elva renner stedvis bratt, og former flere uttrykksfulle fall og fosser som er tydelig eksponerte i øvre del og over skoggrensa. Det finnes ikke jordbruksmark innenfor delfeltet. Enkelte spredt beliggende hytter langs E6, jernbanen, Bolna stasjon og høyspent- Stor/ verdi (***/**)

ledning i nedre deler, er karakteristiske, tekniske inngrep innenfor delfeltet. Stedvis har jernbaneframføringen resultert i store masseforflytninger som fremdeles er godt synlige i dag. Også de massive treoverbygningene langs deler av jernbanetraséen framstår som svært iøynefallende i dette landskapet. Sør-Randalen faller inn mot hoveddalføret fra sørøst. Elva gjennnom den skogkledte delen av dalføret er regulert og restvannføringen er minimal. Det er ikke gjort arkeologiske registreringer innenfor delfeltet. Landskapet utviser en storskala variasjon samtidig som både elva og tidligere glasifluviale prosesser har utviklet et spennende, kontrastrikt småskalalandskap. Elva representerer betydelig inntrykksstyrke over enkelte partier. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A2 Bare areal utenfor nasjonalparken behandles her. Mye av berggrunnen består av relativt harde bergarter som gir opphav til nøysom vegetasjon, men det er også mindre innslag av kalkrik berggrunn. Det er en del løsmasser, men primært virker de nokså grove. Berg i dagen forekommer bare i begrenset grad under skoggrensa. Området har fjellbjørkeskog nede i dalførene og snaufjell ovenfor. Bartrær mangler. Det er lite myr og ferskvann unntatt det som finnes av elver og bekker. Kulturlandskap begrenser seg til infrastruktur og noen hytter/boliger. Skogen virker lite utnyttet, men er fjellnær og ganske småvokst, og sannsynligvis med lite potensial for gammelskogstilknyttede arter. Det er en del storbregneskog, men også en del fattigere blåbær- og kreklingskog. I tillegg finnes innslag av høgstaudeskog. Ingen verdifulle naturtyper eller rødlistearter (unntatt virvelldyr) er kjent. Potensialet for slike vurderes også som generelt lavt. Størst mulighet er det for innslag av kalkrik fjellvegetasjon. Samlet gis området lav verdi. Eventuelle verdier er knyttet til områder med kalkrik vegetasjon, og disse ligger mest sannsynlig på snaufjellet. Det går tursti gjennom delområdet i retning Nasa sølvgruver, et historisk sted med rester etter perioder med gruvedrift. Nordlandsruta går gjennom delområdet, passerer E6 ved Bolna og fortsetter videre i nordvestlig retning. Bolnastua ligger 200 meter fra nedlagte Bolna stasjon og er ei ubetjent turistforeninghytte. Det er muligheter for stor- og småviltjakt (Statskog) og fisking i Gubbeltåga. Store deler av delområdet benyttes av Saltfjellet reinbeitedistrikt vinterbeiteområde. Distriktet benytter området som ligger vest for E6 og sør for Polarsirkelsenteret til høst- og vårbeite (kalvingsland). Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Det går flytt- og trekkleier i gjennom delområdet, bl.a. på østsiden av E6 ved Bolna og vestsiden av E6 sør for Polarsirkelsenteret. De nordre delene av det aktuelle delområdet utgjør deler av kjerneområdet til Saltfjellet reinbeitedistrikt og disse områdene har svært stor verdi for distriktet. Liten verdi (*) verdi (**) Stor verdi (***) Konfliktpotensial De største konfliktene knytter seg til reguleringer i Gubbeltåga. Elva er et nokså sammenhengende, inntrykkssterkt landskapselement som skaper kontrast og variasjon innenfor delfeltet. Det grønne slamførende brevannet er en ytterligere kvalitet. Tilløpsbekkene til Gubbeltåga representerer i liten grad disse kvalitetene. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som lavt. Det er ikke påvist spesielle verdier knyttet til vassdragene, og potensialet for slike virker også lite. Det er allerede flere inngrep i delområdet (skjæringer langs jernbanen, E6, gruvedrift m.m.). Delområdet representerer starten på det åpne landskapet som fortsetter opp på Saltfjellet og selv begrensede tekniske inngrep i dette området og i synsfeltet langs Nordlandsruta kan få betydelige negative virkninger. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner i kalvingslandet vest for E6 kan ha store negative virkninger for reindrifta dersom disse inngrepene fører til at reinen unngår området. (--) (--) / (--/-)

Bilder fra delfeltet Randalselva ved Bolna. Foto: Morten W. Melby Randalselva ved Randalsvollen. Foto: Morten W. Melby Randalselva ved Vakkermoen. Foto: Morten W. Melby Elvemøte ved Andfjellneset. Foto: Morten W. Melby Randalselva. Foto: Kjetil Mork Randalselva. Foto: Kjetil Mork