Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012



Like dokumenter
Mobil energibruk kommunal transport

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Landbrukets klimabidrag

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Landbrukets klimautfordringer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Klima- og energiplan Akershus

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Klimakuttkampanje i landbruket

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Vedlegg G: HANDLINGSARK Klima- og energiplan for Lunner

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare.

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Tilleggshøring. Forbud mot bruk av fossil olje i landbruksbygg og midlertidige bygg

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Nittedal kommune

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Energi- og klimaplanlegging

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Status i arbeidet med vann

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Kommunenes klima- og energiplaner pr

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september H.M. Lien. Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12.

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Grøfting i Vestfold Innledning

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Klimatiltak i landbruket

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Eierseminar Grønn Varme

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Transkript:

Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Tiltak for redusert nitrogengjødsling og redusert høstpløying. Klimavennlig jordbearbeiding: 12 2. Ta i bruk bioenergi som energibærer til oppvarming i stede for el og olje. Konvertere fra olje til bio. Strategi for overgang til bio inne landbruk og veksthusnæringen: 9 3. Vurdere landbrukes mulighet for å støtte opp om etablering av biogassanlegg der husdyrgjødsel kan leveres: 3 (Horten, S-fjord og Stokke) 4. Legge til rette for etablering av varmeleveranser bondevarme: 11 5. Ta i bruk biodiesel på landbruksmaskiner: 3 (H-stand, Svelvik, Nøtterøy) 6. Økt skogproduksjon, skogskjøtsel som er positivt for klima: 5 (Horten, Svelvik, Sande, Hof, Lardal) Sammenfatning og drøfting Tiltak for å redusere klimautslippet fra jordbruket er nevnt ved redusert nitrogengjødsling og redusert omfang av høstpløying. 12 kommuner har nevnt dette som et tiltak. Horten kan synes å legge dette i en egen handlingsplan. Enkelte ønsker vil oppnå redusert klimagassutslipp ved overgang til økologisk drift. Gårdsbruk har gjennomgående god tilgang på biobrensel. 9 kommuner har som tiltak å bistå eller veilede landbruket til å ta i bruk mer bioenergi på eget gårdsbruk. En vil med det redusere bruken av el og olje. Holmestrand kommune vil etablere en arbeidsgruppe med representanter fra landbruket for legge opp til en strategi for gjennomføring. Enkelte trekker også inn veksthusnæringen når det gjelder konvertering fra olje/el til fornybar energi. Etablering av virksomheter som kan tilby varmeleveranse gjennom bioenergi med utgangspunkt i et gårdsbruk er et tiltak for 11 av kommunene. Eget firma tenkes etablert der flis produsert fra egen skog er viktig grunnlag. Det nevnes veiledning og info som utgangspunkt for etablering av varmeleverandørfirma. Utnyttelse av husdyrgjødsel til biogass er et mulig tiltak for 3 kommuner. Sandefjord kommune peker på muligheten for å tilføre husdyrgjødsel til deres biogassanlegg 1

ved Enga Renseanlegg. Tønsberg ønsker å se på nytten av å levere til og støtte opp om et mulig biogassanlegg på Taranrød. Landbruket har en rekke maskiner som bruker diesel som drivstoff. 3 kommuner har tiltak der det skal legges til rette for å ta i bruk biodiesel som drivstoff. Holmestrand kommune vil etablere en arbeidsgruppe med representanter fra landbruket for legge opp til en strategi for gjennomføring. Her bør det ligge til rette for en felles strategi for alle kommunene der landbruksnæringen står for gjennomføring via eksempelvis bondelaget. Skogens betydning for klimaarbeidet er trukket frem av 5 kommuner. Økt skogproduksjon er nevnt som tiltak uten at dette er trukket videre med tanke på hvordan en skal få til dette. Bedre skogskjøtsel er tilsvarende et tiltak. Dette er nok et tema som kan synes undervurdert. Et par kommuner har fokus på å informere om tilskuddsordninger for klima- og energitiltak i landbruket. Dette kan også gjelde tilskudd til bondevarmeselskap fra Innovasjon Norge. Den enkelte kommune Delmål Landbruk (oversikten over delmål er ikke fullstendig for alle kommuner) Horten Hovedmålsetting : Redusere utslippet av klimagasser i landbruket med 5% innen 2016 og 10% innen 2020 Delmål for 2016: (alle med basis i 2009-tall) 1. Redusere utslippene fra jordbruket med 5 % 2. Redusere utslippene fra husdyrhold med 5 % 3. Øke CO2-bindingen i skog 4. Øke bruken av lokal produsert bioenergi Tiltak innen Landbruk (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) 1. Samarbeide med landbruksorganisasjonene om å utarbeide handlings-planer for gjennomføring av omforente tiltak innenfor husdyrhold, jordbruk, skogbruk. 2. Sammen med næringen vurdere landbrukets nytte og muligheter i fht etablering av biogassanlegg på Taranrød. Leveranser av husdyrgjødsel, retur av utgjæret gjødsel, kontra transportkostnader og klimagass-regnskap. 3. Støtte opp om økt bruk av bioenergi ved å tilrettelegge for dette så langt mulig og vurdere energileveranser til kommunale bygg hvor dette kan være aktuelt. Merknad Ansvarsplassert 2

Holmestrand Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming av gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen 2020. Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 30 % innen 2020. Landbruket skal levere 2,5 GWh fornybar energi i form av varme inne 2020. 1. Bistå gårdsbruk i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 2. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 3. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 4. Videreføre tiltak for redusert gjødsling, redusert høstpløying, og stimulere til overgang til økologisk drift. Ikke ansvarsplassering Noe samarbeidsprosesser Tønsberg Ingen spesifikke mål utover reduksjonsmål for klimagasser (s 40) 1. Veilede næringsutøvere i landbruket i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til fornybare oppvarmingskilder. Kommunen etablerer en prosjektgruppe med lokalt bonde- /skogbrukerlag. 2. Veilede og legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirma med grunnlag i landbruksnæringen. 3. Videreføre tiltak for redusert nitrogengjødsling og redusert høstpløying (reduksjon av N2O), nye gjødselsmetoder. Ikke ansvarsplassering Ikke økonomivurdering Ikke tidsplan Sandefjord Hovedmål Redusere utslipp fra metangass og lystgass i landbruksektoren så langt det er praktiskøkonomisk mulig. Redusere forbruket av fossilt brensel og drivstoff i landbruks-sektoren. Utvikle landbruket som energileverandør. Delmål Bidra til å fase ut fyringsolje og el som hovedoppvarmingskilde i landbruksnæringen 1. Vurdere en løsning hvor Biogassreaktor på Enga Renseanlegg tar imot husdyrgjødsel. 2. Informere og påvirke gårdbrukere til å ha en gårdsdrift som i størst mulig grad bidrar til å redusere utslippet av klimagasser fra landbrukets virksomhet. 3. Bistå gårdbrukere som kan utvikle næringsvirksomheter som kan ha positiv effekt for reduksjon av klimagassutslipp, for eksempel lokale varmeleverandørfirma basert på skogsressurser. Ikke ansvarsplassert. Ressursvurdert. Ikke tidsplanlagt utover planens virketid (2020?). 3

innen 2020. Oppfordre til å utnytte energiinnholdet i husdyrgjødsel. Legge til rette for å benytte uproduktiv skog til energiproduksjon. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandører med basis i landbruket. Bidra til at det benytte biodiesel på landbruksmaskiner. Larvik Aktuelle strategier: Arbeide for miljøvennlig stasjonær energibruk i landbruket, f.eks ved å erstatte fyringsolje med flisfyring. Stimulere til økt leveranse av fornybar energi fra landbruks-tilknyttet virksomhet til eksterne kunder. Motivere til metoder for gjødsling og jordarbeiding som gir lave klimagassutslipp (f.eks tilpasset gjødsling og redusert høstpløying). 1. Veilede næringsutøvere i landbruket i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til flisfyring, evt. til andre miljøvennlige løsninger. Etablere ei prosjektgruppe med repr. fra landbrukets organisasjoner. Opprette kontakt mellom næringsutøvere i landbruket og Innovasjon Norge mht. støtteordninger til biovarme-anlegg på gårder og i veksthus. 2. Veilede og legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør-firma med basis i landbruksnæringa. 3. Videreføre tiltak for tilpasset gjødsling og redusert høstpløying. Ikke ansvarsplassert. Ikke økonomisk beregning, men merknader om kompetansehevingsbehov. 4-årig handlingsplan. Beregning av klimagassgevinst. Svelvik Redusere utslipp av lystgass og metangass så mye som praktisk-økonomisk mulig Redusere bruken av fossilt drivstoff og fossilt brensel i landbruket Verdiskaping i landbruket basert på utnyttelse av bioenergiressursene 1. Videreføre og forbedre tiltak for redusert nitrogengjødsling, redusert høstpløying. 2. Bistå landbrukseiendommer i å ta i bruk egne bioenergiressurser. 3. Legge til rette for at landbruket kan ta bruk biodiesel på sine maskiner. 4. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirma, 5. Økt skogproduksjon. 6. Informere om statlige støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. Ansvarsplassering internt eller eksternt Tidsfrister Klimaeffekter beregnet / vurdert 4

Sande Verdiskaping i landbruket basert på utnyttelse av bioenergiressursene. Redusere utslipp av lystgass og metangass så mye som praktisk-økonomisk mulig. Redusere bruken av fossilt drivstoff og fossilt brensel i landbruket 1. Redusert høstpløying. Kornproduksjon på areal med stort avlingspotensiale. Riktig sortsmateriale. Forbedre jordkvaliteten ved drenering, kalking, vekstskifte. Økt bruk av fangvekster. Utnytte marginale arealer til gras og energivekster. Økt produksjon av hvitt kjøtt (gris, fjærkre). 2. Bistå landbrukseiendommer i å ta i bruk egne bioenergiressurser. 3. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 4. Økt skogproduksjon Ansvar og samarbeidsparter. Merknader til klimagevinst og prosessforløp av tiltaket. Hof Målsettinger - landbruk Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming av gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen 2020. Etablere flere gårdsvarmeanlegg. Landbruket skal levere 2,5 GWh fornybar energi i form av varme innen 2020 Bedre skogskjøtsel skal føre til økt binding av CO2. 1. Bistå gårdsbruk i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Etablere en arbeidsgruppe med repr. Fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 2. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 3. Tilby kurs for drift av gårdsanlegg og etablering av firma for varmeleveranser. 4. Videreføre tiltak for redusert gjødsling, redusert høstpløying. 5. Stimulere til økt og tettere skogplanting og betre skjøtsel av skogen slik at produksjonen økes. Ansvarsplassering, Samarbeidsparter og prosess, prioritering Re Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg. Redusere utslipp av lystgass (NO) i landbruket. 1. Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen. 2. Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/ hydrotekniske tiltak, redusert areal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås. Ikke ansvarsplassert Ikke tidsplanlagt 5

3. Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser. Andebu Redusere klimagassutslipp i landbrukssektoren så langt det er praktisk og økonomisk mulig. 1. Kartlegge muligheter til å forbedre klima og muligheter for energiproduksjon. 2. Stimulere til vedlikehold og nygrøfting av jordbruksareal. 3. Sikre elvekanter og vannveier mot erosjon. 4. Minske arealer med høstpløying. 5. Bruk av eksisterende tilskuddsordninger i forbindelse med klima og energi skal økes. Ansvarsplassert Tidsplanlagt Stokke Fase ut bruken av fyringsolje/elkjeler som grunnlast til oppvarming av veksthus, gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen 2015. 2 lokale leverandører av ferdig varme innen 2015 Redusere utslippene av metan og lystgass. 15% av jordbruksarealet skal dyrkes etter klimavennlige prinsipper innen 2015. 1. Bistå gårdsbruk og veksthusnæringen i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, halmfyring, evt. andre løsninger. 2. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 3. Påvirke Fylkesmannen i fht, tilskuddsordninger på åker i stubb. 4. Vurdere tiltak i fht husdyrhold. 5. Tiltak for økt CO2-binding - planting, skogkultur. 6. Større fokus på grøfting, drenering. 7. Utnyttelse av gjødsel til metangass. 8. Klimavennlig Jordbearbeiding. Ansvar Tidsplan Arbeidsinnsats Prosessveiledning Nøtterøy Redusere utslippene av klimagasser med ca 1 500 tonn CO2-ekvivalenter per år. Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming og erstatte dette med lokale energikilder innen 2018 (Utgjør ca 1 000 tonn CO2-ekvivalenter per år). Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 50 % innen 2018 (Utgjør ca 250 tonn CO2- ekvivalenter per år.). 1. Bistå landbrukseiendommer i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. 2. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirmaer, 3. Videreføre tiltak for redusert nitrogengjødsling og redusert høstpløying. Hensikt: Redusere utslipp av lystgass. 4. Redusere klimagassutslipp fra husdyrhold ved å endre fórblanding og prosessere husdyrgjødsel. 5. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Undersøke om maskinene kan benytte biodiesel og 6 Ansvarsplassering Tidsplan for flere av tiltakene Vurdert ressursbruk Klimagassberegning Samarbeidsformer

Landbruket skal levere 3 GWh fornybar energi innen 2018 (inkludert egen virksomhet. ). etablere tankfylling på kommunens driftseiendom. Alternativ også for kommunens maskiner. Tjøme Fase ut bruken av fyringsolje/elkjeler som grunnlast til oppvarming i landbruket og erstatte dette med lokale energikilder innen 2020. 1. Bistå landbruket i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Organisering av arb. gruppe, internt ansvar Lardal Redusere klimagassutslipp fra primærnæringen 2. Redusere utslipp av klimagasser fra jordbruksareal. 3. Aktiv skogpleie for å sikre CO2-binding. Samarbeidsform Kostnadsvurdering Planperioden 7