Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Like dokumenter
Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Samtykke- og beslutningskompetanse

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Selvbestemmelse, makt og tvang

Kurs i Lindrende Behandling

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Vurdering av samtykke

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Vurdering av samtykkekompetanse

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

En pasient to verdener

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Etiske spekter ved ernæringsbehandling til eldre Dilemmaer i livets sluttfase. Per Nortvedt, sykepleier, professor emeritus. UIO

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Pårørendes rolle i sykehjem

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Vurdering av samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Velferdsteknologi- hva sier loven

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Årsrapport 2017 KEK Helgelandssykehuset

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger

Etiske utfordringer i anestesifaget

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

mot voksne, barn og unge

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Forhåndssamtaler i sykehjem

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Transkript:

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig nyresvikt Noe høyt forbruk av stesolid og paralgin forte Skilt, ingen barn, dårlig sosialt nettverk Uførepensjonert. Jobbet tidligere i butikk Marianne 61 år

Marianne føler seg alene, er redd for å bli syk og føler seg avvist av sykehusvesenet som ikke vil gi henne hjemmeoksygen Hun har prøvd å slutte å røyke, men klarer det ikke Hun er redd for at legene ikke vil gi henne «skikkelig behandling» når hun blir syk siden hun røyker Besøk hos fastlegen

??

Kan Marianne kreve hjemmeoksygen og respiratorbehandling på sykehus dersom hun skulle få behov for det? Bør allmennpraktikeren ta opp eventuelle behandlingsbegrensninger med henne nå? Bør pasienten henvises lunge-poliklinikk for diskusjon og vurdering av behandlingsnivå? Forskjellsbehandles ressurssterke og ressurssvake pasienter i norsk helsevesen? Hva bør fastlegen gjøre?

Mariannes pusteproblem har tiltatt Hun røyker fortsatt og bruker mer benzo enn tidligere 6 innleggelser med KOLS-forverring siste år. Intubasjon har ikke vært nødvendig Hjemmesykepleie x 1 som tar blodsukker, og hjemmehjelp hver 14. dag Redd for ikke å få «best mulig behandling» på sykehus, svært redd for å dø av «luftmangel» Ett år senere

Aspirasjonspneumoni CT: mekanisk ileus i tykktarm og metastasesuspekte forandringer i lever Hva bør gjøres nå? Informere om at hun skal opereres og gjøre det? Spørre henne om hun ønsker kirurgi eller palliasjon? Tilby operasjon men ikke respiratorbehandling i fortsettelsen? Tilby operasjon og full behandling etterpå dersom hun ønsker det? Marianne legges inn på sykehus med blodig avføring, oppkast og magesmerter

Kirurgi viser utbredt kreftsykdom. Hun får stomi. Radikal kirurgi er ikke mulig. Massive levermetastaser Hun ekstuberes etter operasjon Bør behandlingsbegrensninger nå tas opp med Marianne? Når? Kreftbehandling? Intubasjon og respiratorbehandling? Resuscitering ved hjertestans? Palliasjon? Skal hun få bestemme selv eller informeres om begrensninger? Marianne opereres

R - Hva betyr det?

Helsepersonelloven Helsepersonell skal gi den helsehjelpen de evner Pasient- og brukerrettighetsloven En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling At du har rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester betyr ikke at du selv kan velge hva slags tjeneste eller hjelp du skal få. Det er en faglig vurdering av behovet ditt som avgjør hva du får Lovverk ved øyeblikkelig hjelp

Når er behandlingen nytteløs? Når pasienten helt sikkert dør i alle fall Når behandlingens kostnad (smerte, ubehag, ressursbruk) ikke oppveier nytten kostnad nytte Hva er et levverdig liv? Nytteløs behandling

Utgangspunkt Hvor syk er pasienten fra før? Fysisk og mental helse Alder og skrøpelighet Behandlingsbegrensninger Hvor behandlbart er det aktuelle? Prognose på kort og lang sikt Hva kan vi vente å redde pasienten til? Mulighet for å bli helt bra igjen? Mulighet for å leve godt og lenge Andre hensyn Hensyn til pasientens sterke ønske om behandling Hensyn til «den skyldige» Hensyn til pasientens pårørende Hensyn andre pasienter som ikke vil få plass på intensiv/operasjon Mulighet for organdonasjon Akuttbehandling og intensivbehandling eller ei?

6 ulike historier. Generelt ja til å starte opp aggressivt P=0,019 P= 0,011 P=0,010 P=0,397 50 40 30 20 10 0 Leger Totalt Sjukepleiarar Andre 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kreft Kirurgisk Anna Totalt Medisinsk Intensiv/anestesi Ja eller nei til akutt resuscitering 50 40 30 20 10 0 Totalt Etikkskolering Ikkje etikkskolering 60 50 40 30 20 10 0 Totalt 20-30 år 30-40 år 40-50 år 50-60 år 60-70 år

Tar vi feil?

Enkemann, tre barn bor et stykke unna Nylig fast sykehjemsplass Lett demens En del diagnoser Akutte magesmerter innleggelse? Pårørende ønsker innleggelse Asbjørn 91 år

Litt forvirret og sløv Fri luft, perforert ventrikkel? Pårørende ønsker operasjon kirurg og anestesilege er tvilende Opereres med kikhullsoperasjon Blir ikke mobilisert Komplikasjon dag 4 Asbjørn 91 år innlegges

Overbehandling og underbehandling

Overbehandling og underbehandling

To grep mot overbehandling 1) Gode beslutningsprosesser

To grep mot overbehandling 1) Gode beslutningsprosesser 2) Forhåndssamtaler

Veileder: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (2013) Bakgrunn: Hyppig og vanskelig Overbehandling Opprivende saker Ofte uenighet

Hva er behandlingsbegrensning?

Gode beslutningsprosesser 1. Betydningen av samtykkekompetanse

Hva er samtykkekompetanse? (1) Fire ingredienser Forstå informasjonen Anerkjenne betydningen for en selv Resonnere Evne til å uttrykke et valg Pasienten er blitt fratatt samtykkekompetansen Demens og samtykkekompetanse Hvem vurderer samtykkekompetanse? Blir det vurdert og dokumentert?

Hva er samtykkekompetanse? (2) Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter Pbrl. 4-3

Gode beslutningsprosesser 1. Betydningen av samtykkekompetanse 2. Pårørendes rolle 3. Legens rolle 4. Hva er til pasientens beste?

Fra Veilederens oppsummering Beslutninger om livsforlengende behandling skal bygge på hva som ut fra en medisinsk og helsefaglig vurdering er forsvarlig og til pasientens beste, og på hva pasienten selv ønsker. Dersom beslutningsgrunnlaget er usikkert, skal behandling startes inntil dens nytte er avklart.

Gode beslutningsprosesser 1. Betydningen av samtykkekompetanse 2. Pårørendes rolle 3. Legens rolle 4. Hva er til pasientens beste? 5. Drøfting i teamet klinisk etikk-komité - fornyet faglig vurdering

Etisk analyse SME-modellen 1. Hva er det etiske problemet? 2. Hva er fakta i saken? 3. Hvem er berørte parter, og hva er deres syn og interesser? 4. Hvilke etiske og juridiske momenter er relevante? 5. Mulige handlingsalternativer 6. Drøfting, konklusjon med begrunnelse for akseptable handlingsalternativer

Forhåndssamtaler

P. Friis & R. Førde. Tidsskr nor legeforen 2015

Timing av forhåndssamtaler ved utskrivelse/reinnleggelse for komplikasjoner/forverring av kronisk sykdom før store risikofylte inngrep når man kan svare nei på spørsmålet blir du overrasket om pasienten er død innen et år? når kurativ behandling går over i palliativ når pasientens prognose er svært dårlig

To grep mot overbehandling 1) Gode beslutningsprosesser 2) Forhåndssamtaler