SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising til eige vedtak om IKT-arbeidsplassar ved ungdomsskulane i høve budsjettet for inneverande år, at det vert etablert ei stasjonær pcløysing frå hausten 2007 for alle ungdomsskuleelevar. 2. Til investeringsdelen vert det løyvd kr 2.355.000,- (budsjett 2007), finansiert over disposisjonsfondet. Til driftsdelen vert det løyvd kr 225.000,- (2007) til programvare, stillingsressurs mv. Sistnemnde beløp vert finansiert ved kommunestyret si budsjettregulering pr 1.tertial 2007. 3. Ikt-planen for grunnskulen i Luster vert å revidere med tanke på implementering frå skuleåret 2008/09. Ny plan lyt ha som overordna mål at alle skulane skal oppfylle kravet om digital kompetanse/eksamen i samband med dei nye læreplanane og Kunnskapsløftet.
Saksutgreiing: Samandrag: Rådmannen tilrår i denne saka at det vert etablert IKT-arbeidsplassar for alle ungdomsskuleelevar gjennom ei stasjonær pc-løysing frå hausten 2007. Tilrådinga er ei oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i høve budsjett 2007 (des-06). Til investeringsdelen vert det i 2007 løyvd kr 2.355.000,- finansiert over disposisjonsfondet, medan det til driftsdelen vert løyvd (2007) kr 225.000,-, finansiert ved kommunestyret si budsjettregulering pr 1.tertial 2007. Ikt-planen for grunnskulen i Luster vert å revidere med tanke på implementering frå skuleåret 2008/09. Ny plan lyt ha som overordna mål at alle skulane skal oppfylle kravet om digital kompetanse og eksamen i samband med dei nye læreplanane og Kunnskapsløftet. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret. Fakta: Rådmannen er beden av kommunestyret om å utgreia ei ordning med bærbar/stasjonær iktarbeidsplassar for alle ungdomsskuleelevane i Luster. Utgreiinga skal skissera alternative løysingar med kostnadsvurdering av kjøp, drift og support. Saka skal leggast fram våren 2007, med tanke på ei (delvis) innføring frå hausten 2007. I høve til krav og signal krav frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet, som seier noko om kva for ferdigheiter elevane skal ha etter avslutta grunnskule, passar det svært godt at denne saka kjem opp på dette tidspunktet. Digital kompetanse er eit heitt tema i skulesamanheng, og skulane i Luster vil med eit slikt framstøyt vere heilt på line med det departementet ser føre seg. I høve til læreplanen og Kunnskapsløftet, er det å kunna bruka digitale verktøy no å sjå på som ein grunnleggjande ferdigheit på lik linje med lesing og skriving. Kunnskapsløftet seier at grunnleggjande ferdigheiter er integrert i kompetansemåla der dei bidreg til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. Desse ferdigheitene er: Å uttrykka seg munnleg Å uttrykka seg skriftleg Å kunna lesa Å kunna rekna Å kunna bruka digitale verktøy. Å kunna bruka digitale verktøy er no ein av dei grunnleggjande ferdigheitene elevane skal ha innanfor alle fag. Som døme kan ein sjå på norskfaget (frå departementet læreplan i norsk): Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
I tillegg skal alle ungdomsskuleelevar gjennomføra digital eksamen i 2008. Før denne tid lyt difor skulane vera i stand til å møta dette kravet i form av å stilla med tilstrekkeleg utstyr til at ei digital eksamensform let seg gjennomføra. Ikt-plan for grunnskulen i Luster kommune (av 2004) bør reviderast med tanke på implementering frå skuleåret 2008/09. Jf framlegg til vedtak. Planen lyt ha som overordna mål at alle skular i Luster kommune skal kunna oppfylla krava om digital kompetanse og digital eksamen i samband med dei nye læreplanane og Kunnskapsløftet. I prosessen med utarbeidinga av denne tilrådinga har begge ungdomsskulane vore involverte. Tilrådinga er eit resultat av eit samarbeid mellom desse og ikt-rettleiar for grunnskulen i Luster. Saka vil verta drøfta med Utdanningsforbundet før handsaminga i formannskapet. Vurderingar: To alternative løysingar har vorte vurdert. Ei stasjonær løysing og ei løysing med bærbart utstyr. Begge alternativa er basert på maskinar med windows-plattform. Stasjonær løysing Prisoverslag, inkl mva (pr mars 2007): Innkjøp: Maskiner, kabling, møblering, nettverksutstyr og reservermaskiner: Kr 2.355.000,- (Nye klassesett etter 3 år: Kr 960.000,-). Årlege kostnader: Antivirus og anna naudsynt programvare: Kr 31.000,- (full effekt 2007) Auka stilling til support og ikt-ansvar: Kr 260.000,- (halv effekt 2007) Vedlikehald/utskifting av delar og maskinar: Kr 64.000,- (full effekt 2007) Gjennomgang av føremoner og ulemper: Føremoner: Svært stabilt. Vil ha ei drastisk auka oppetid i høve til bærbare. Lett å drifta. Alltid tilkopla straum og nett. Gjer at ein kan fjerndrifta alle maskiner til ei kvar tid. Rimeleg å skifte maskiner og delar. Rimeleg ved innkjøp. Lengre levetid. Mindre attraktivt som tjuvgods. Vanskelegare å stjela. Kabla nett = auka bandbredde pr pc. Ulemper: Statiske arbeidsplassar Noko meir plasskrevjande Lyt gjera noko i høve til møblering i klasseromma. Bærbar løysing Prisoverslag, inkl mva (pr mars 2007):
Innkjøp: Maskiner, kabling, trådlaust nettverk, skap, reservermaskiner, møblering, nettverksutstyr: Kr 3.310.000,-. (Nye klassesett etter 3 år: Kr 1.690.000,-). Årlege kostnader: Antivirus og anna naudsynt programvare: Kr 31.000,- (full effekt 2007) Auka stilling til support og ikt-ansvar: Kr 390.000,- (halv effekt 2007) Vedlikehald/utskifting av delar og maskiner: Kr 125.000,- (full effekt 2007) Gjennomgang av føremoner og ulemper: Føremoner: Mobile arbeidsstasjonar = fleksibel bruk. Bærbare maskiner tek liten plass. Lett å gjennomføra digital eksamen (fordela elevar der ein vil) Ulemper: Dyrt i innkjøp. Vesentleg meir tid til drifting og support. Kort levetid pr pc. Delar som forsvinn (td straumadaptar). Lett å stela. Forventa batterilevetid = 8-10 mnd med hard bruk. Ekstrakostnader ved utbygging av trådlaust nettverk. Inn/ut av skap, og inn og ut av klasserom kvar dag, gjer at risikoen er høg for at maskiner vert øydelagde. Lyt til ei kvar tid ha 20 reservermaskiner på lager. Kabling og ommøblering av klasseromma (sjå kommentar*) *) For å få akseptabel stabilitet og kapasitet (bandbredde) ved dagleg bruk og drifting lyt alle klasserom kablast med straum og nettverk til alle arbeidsstasjonar. Trådlaust nett vert berre å sjå på som supplement. Dette medfører ommøblering av klasseromma på lik linje med stasjonær løysing. Ut frå dette kan me sjå at ei bærbar løysing vil vera ei dyr løysing over tid. Løysinga er fin når alt verkar, men det vert fort vanskar sidan trådlaust alltid vil vera mindre stabilt og har mindre kapasitet enn kabla nettverk. Begrensa batterikapasitet, og begrensa bandbredde via trådlaust nett gjer at ein likevel lyt satsa på straum og nettverk via kabel, og då er maskinane nær sagt stasjonære likevel. Bærbare maskiner i ungdomsskulen har truleg ei levetid på ca 3 år (hard bruk mykje fram og tilbake). Dette inneber også at kvart 3. år lyt ein skifta samtlege maskinar. Driftsmessig byr bærbare pc ar på ei stor utfordring sidan maskinane vil måtte plasserast i låsbare skap når dei ikkje er i bruk. Ved oppdatering og liknande lyt ein då fyrst ta alle maskinene ut av skapa (ca 220 maskiner), kobla dei til straum og nettverk, og så ta til med oppdateringa. Alternativet her hadde vore store spesialtilpassa skåp med dockingstasjonar som maskinene stod i når dei ikkje var i bruk. Dette hadde medført vesentlege ekstra-kostnader. For stasjonære maskinar vil utfordringa liggje i plassering i klasseromma og gjennomføring av digital eksamen. Dette er ei utfordring som let seg løysa, men som vil medføra ein eingongsinvestering i kabling og møblering av samtlege klasserom på ungdomsskulane. Det ein eventuelt mister då er fleksibiliteten ein har med å kunna flytta pc ane frå rom til rom. Denne fleksibiliteten er likevel ikkje
eit sterkt nok argument til at vi kan tilrå ei bærbar løysing. Ved å ha eit sett med bærbare til utlån, til dei som treng det, er dette ikkje lenger eit problem. Ved å satsa på stasjonære maskiner vil ein også kunna kjøpa inn nyare brukte kraftige maskiner (nye skjermar, mus og tastatur). Dette er svært fordelaktig prismessig. Ei stasjonær løysing gir store fordelar i form av stabilitet og kapasitet. Ei slik løysing vil truleg vera den som gjer mest valuta for pengane, og som vil gje elevane mest utbyte i undervisninga i form av eit system med høg oppetid. Løysinga vil også vera den mest fornuftige med tanke på drift og support. Løysinga krev ein del rundt plassering og møblering, men når ein fyrst har funne ei løysing på dette, vil dei stasjonære maskinene kunne bidra til at elevane får godt utbyte av dei i undervisninga i form av auka digital kompetanse. Dato: 30.03.07 Tore Eriksen Inger Marie Evjestad rådmann rådgjevar Særutskrift skal sendast: m/kopi til: