DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

Like dokumenter
DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

DRI2001 : Informasjonsinfrastrukturer Forelesning Arild Jansen, AFIN

Hva er kommunikasjon en enkel modell. DRI 2010 Internet fra TCP/IP til semantisk web. Hva er datakommunikasjon? Ulike typer datanettverk

Hvordan gi veven mening? Semantisk web: W3C, emnekart mm. FINF 4001 Design av nettsider og informasjonsarkitektur Semantisk web, emnekart mm

DRI2010 Databaser, arkiver og fritekst-systemer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin

Nasjonal informasjonsinfrastruktur for eforvaltning Hva kan vi lære av Internet?

Felles grunndata som Informasjons infrastrukturer FINF Arild Jansen, Afin

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Organisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

DRI1002 IKT og Informasjonssøking Våren forelesning 16. Januar Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

SERES og Tjenesteutvikling i Altinn. Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte

«Standard for begrepsbeskrivelser»

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur

SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring?

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning

Kontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014

Del 1. Infrastruktur. Figur 1.

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?

Oppgave 1 (Etter forelesning 31/8) Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak.

Hva har vi gjort og hva har vi tenkt å gjøre?

Tidstyvseminar - DIFI 2015

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

IT-styring i departementene

Deretter en åpen debatt. NOKIOS Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1

Samarbeid kommunesektoren Digitalisering. Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Disposisjon. Digitalt førstevalg

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Politikk for bruk av åpne standarder Referansegruppe 2

Synkron overføring - Digitalt skapt materiale fra kommunene. Petter B. Høiaas Rådgiver, IKA Kongsberg

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

IKT-STRATEGI

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Elektronisk samhandling i offentlig sektor

SERES. Espen Slotvik 4. desember 2013

Slik skal vi gjøre det enklere for bedriftene! Lars Peder Brekk, direktør Brønnøysundregistrene Forenklingskonferansen, 16.

Næringslivets oppgaveplikter

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Målbildet for digitalisering arkitektur

MPEG-7. Problemstilling:

Læringsmål XML. Markering av tekst. SGML-familien. Forstå prinsippene bak XML og XHTML. Forstå hva XML kan brukes til og hvordan.

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Struktur og arkitektur

Hvem skal samordne samordningen? Når forenkling forvansker og samordning roter det til

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan?

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning , Arild Jansen, AFIN

AUTORITETSREGISTRE I NRK

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

«Standard for begrepsbeskrivelser»

Standarder for en tjenesteorientert arkitektur

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

Systemutvikling i forvaltningen: Rammer, prinsipper og retningslinjer

Spesifikasjon for utfylling og innsending av opplysninger over tilskudd til vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring til Skatteetaten.

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as

Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor. Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009

Velkommen til Tegnsett seminar

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Veileder for harmonisering av geografiske data

Digitalisering av offentlig sektor

Geomatikkdagene 2018 Stavanger

HTML: Del inn nettsiden

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Om pensum innen temaet. Pensumlitteratur til dagens forelesning. Noen spørsmål. Hva er forvaltningspolitikk?

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Folloarkivets dagskonferanse 2014

Transkript:

Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm Temaer: Overblikk over pensum Lit tom styring, arkitektur med mer Litt om semantiske teknologier, XML samhandling Relevant Pensumstoff: Kjos, Innføring i Informasjonsteknologi, 2009 Kap 72-73 Om XML Se nettside Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES), se nettside Om semantisk web Se nettside Se også : http://wwwbrregno/samordninghtml Engels & Myrseth: Åpne og lenkede data En informajonsinfrastruktur for elektronisk samhandling, Kap 3 Demokrati edemokrati Åpenhet, medvirkning Evalg Problem Løsning IKT Infrastrukturer Informasjonssystemer Generelt, bredt formål Bestemt, avgrenset formål Delvis utviklet nedenfra Utviklet ovenfra Evigvarende Begrenset levetid Evolusjonær utvikling (Ofte) Revolusjonær utvikling Ingen kontrollerer helt Noen kontrollerer (sentralt) Standardiserte grensesnitt mv Standardisering etter behov Innsyn, offl mv Forvaltning eforvaltning Infrastruktur Informasjonssystem Som rettslig beslutningsprosess Transformering Styring og organiserin g Digitalisering sprogrammet Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig Begreper Semantisk web Systemutvikling Prinsipper Organisering outsourcing 739 Hvordan styres een Forvaltningspolitikken: St mld 19(08-09) + Økonomi-regl budsjett-rutiner, KS1/KS2 m - Nasjonal IKT politikk: St17) Digitaliseringsprogrammet: Felles IKT-arkitektur Digitalt førstevalg mm - Generelle mål, rammer og virkemidler for IKT-politikken - Departementenes Departementenes IKT-mål, strategi, IKT-mål, strategi, prinsipper, prinsipper, organisering, organisering, Departementenes IKT-mål, strategi, prinsipper, organisering, Politikk styring og prioritering Ledelse, juss og organisering Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og Etatene : Konkrete Etatene : Konkrete Etatene : Konkrete prosjekter, prosjekter, løpende drift og løpende drift og prosjekter, løpende drift og Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og Operativt : IKT ogfag SOFTWARE 2013 - Arild Jansen AFIN, 3UiO

Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Prinsippene Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Difi om arkitekturprinsippene tp://wwwdifino/digital/virksomhetsarkitektur/arkitekturprinsipperrkitekturp rinsippene Felles arkitektur i offentlig sektor I Sematiske teknologier : Hva dere bør kunne Hva betyr sematikk Kort hva er semantisk web Hva brukes XML til, forskjell mellom XML og HTML Hva RDF er (på et overordnet nivå Generell t forståelse av web-services, Hvilken rolle har SERES i arbeidet med samhandling ( Interoperabilitet)

Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN Semantikk: Hvorfor forstår dere dette? Arild Jansen Professor AFIN, UiO Pb 6706, St Olavs plass, N 0130 Oslo, Norway + 47 22850075, +47 95954421 Professor Arild Jansen UiO, AFIN Pb 6706, St Olavs plass, N 0130, Oslo, Norway +47 95954421, + 47 22850075 Semantikk: Er den grenen av språkvitenskapen som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte) (Syntakser læren om hvordan ord settes sammen til større enheter setninger En del av en grammatikk) Data og metadata : Noen definisjoner Data : [Her forstått som] formalisert representasjon av informasjon i en eller annen form (, lyd, bilde) Data kan være fri strenger eller strukturerte data med bestemt formell betydning Dataelement: Enhet av data som er udelelig, f eks f navn, enavn pnr, telefonnr, Datadefinisjon: Type og formatbeskrivelse av et dataelement Metadata : Data om dataelementer, inkl datadefinisjon, dataeierskap, tilgangsrettigheter,» Metadata brukes både i tradisjonelle (relasjons) databaser og andre typer databaser, f eks XML-baserte databaser Metadata omfatter mer enn [rene]datadefinisjoner Grunndata :» Det er nøkkelinformasjon som benyttes av flere virksomheter/sektorer for identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer, se f eks: Litt om organisering av lig informasjon Et lig dokument kan (blant annet) karakteriseres ved Innhold: Hva en utrykker/formidler (semantikk)» Eks: Roman, dikt, fagstoff, lov, offentlig rundskriv, brosjyre, Struktur :Måten innholdet er organisert, (Syntaks )» Eks Bind, kapitler, avsnitt, nummerering, referanser, Form/utseende (Layout, design )» Skrifttyper/størrelser, farger/grafikk, sidestørrelse, spalter, bokser, Disse er ikke uavhengige av hverandre

Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN HTML: Markup språk : Beskriver utseende (layout,format), ikke innhold (noe) I HTML merkes tagges for å angi format (Stammer fra boktrykkeriene, eks å markere ingresss, avsnitt i margen på en side) Eks: HTML-sekvensens: Vanlig <B> uthevet <B/> <I> kursiv </I> <br> ny blir såleledes : Vanlig uthevet kursiv ny HTML består av et bestem sett av markeringer (Tag-typer) HTML setninger kan leses av alle nettlesere (forutsatt at de bruker standard)»word kan oversette fra doc format til html (men lager dårlig htmlkode!!! Kort om XML Extensible Markup Language (XML) er enkelt språk for å beskrive dataformater (struktur og innhold: semantikk, XML kan brukes til å utveksle data mellom systemer XML kan brukes til å lagring av semistrukturerte data, f eks boker, web-sider, XML har en strengere syntaks (grammatikk) enn HTML Se mer: http://wwww3org/xml/ Se eksempler på http://wwwbrregno/samordning/grunndata/gr1b_basisdata minihtml XML Extensible markup language XML kan beskrive struktur og innhold Eks en beskrive struktur i en bok Bok Bok-tittel Forord Indeks Kapittel Tittel Avsnitt

Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN Eksempel på XML-kode, inkludert HTML-kode <?XML versjon = 10 Encoding = ISO-8859-1?> <bok> <desciption> <title> Elektronisk </title> <author> <first-name> Arild </first name>, <Last-name Jansen </last-name> </author> </description> <body> <Forord > I dag er det stort sett forord> <chapter title = Innledning > <p> I dette kapitlet ser vi på </chapter > Chapter title = Fra Emma til AltInn </body> <book> ( ) SW: RDF-data uttrykt med N3 @prefix skdf: <http://smsskatteetatenno/freg#> @prefix sms: <http://smsnorgeno/#> sms:peder skdf:navn "Peder Ås"; skdf:barn sms:synnove 8112007 Steinar Skagemo 14 SW: RDF-data og tabeller id skdf:navn skdf:barn sms:peder Peder Aas sms:synnove 8112007 Steinar Skagemo 15

Forelesning 11107 Arild Jansen, AFIN Noen forskjeller mellom HTML og XML HTML beskriver bare utseende ikke hva dataene betyr HTML har en løs syntaks (feil oppdages ikke lett) HTML har et begrenset sett av fast definerte markeringer og tilhørende attributter (egenskaper) XML kan beskrive både struktur og utseende XML har en strengere syntaks» Dette gjør at feil kan oppdages før et program brukes XML tillater egendefinerte markeringer og attributt-navn Hvorfor trenger vi felles grunndata i en? Det er et generelt ønske om å forenkle, samhandling mellom myndigheter og borgere, og med næringslivet» Vi skal slippe å sende samme data til mange offentlige etater» Det er ønskelig å unngå at samme data lagres mange steder Det er ønskelig å effektivisere og forbedre samhandlingen mellom offentlige etater Målsetningene i enorge 2009 og spesielt MinSide forutsetter bedre samhandling Dette krever standardisering og økt tilgjengelighet av grunndata og andre felles data Samordningsarbeidet av næringslivets innrapportering til det offentlige Opprettelsen av Enhetsregisteret i 1995: De samarbeidende registrene: Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Statistisk Sentralbyrås bedriftsregister, Foretaksregisteret Oppgaveregisteret ble opprettet i 1997 Hovedoppgaven er åholde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter til samordning og forenkling» Oppgaveregisteret sørger for at etatene får kunnskap om hvilke data som allerede finnes hos andre, og opplysningene kan dermed utveksles ved hjelp av organisasjonsnummeret SERES(forkortelse for SEmantikkRegisterfor Elektronisk Samhandling) er en nettbasertløsning hvor brukere kan etablere og forvalte sine egne metadata til bruk i informasjons og tjenesteproduksjon Se: http://wwwbrregno/ https://altinnettbrregno/no/seres/