: subs x = 2, f n x end do



Like dokumenter
Oppgave x, x$1 f 1 x := K 1. x d diff. x 2. subs x = 2, f 2 K x, x$2 f 2 x := 2. x x, x$3 f 3 x := K 6.

with plots plot sin x, x =KPi..Pi Pi 3 eval tan eval cos K1 1 > evalf sin 3 2 K 2 $Pi

Eksempel: s d taylor sin x, x = 0, 9

Ekstraoppgave with plots. Vi plotter først de to flatene x 2 C y 2 = 1 og z = 4 K x for å få en ide om hvordan T ser ut.

Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen

120 x5 K x7 C O x 9

plot sin x, x =KPi..Pi

Newtons metode er en iterativ metode. Det vil si, vi lager en funksjon. F x = x K f x f' x. , x 2

Oppgave Iterasjonen ser ut til å konvergere sakte mot null som er det eneste fikspunktet for sin x.

Oppgave x d 1.0 for n from 1 by 1 to 200 do x d sin x end do

Nicolai Kristen Solheim

Ekstraoppgave

MAT 100a - LAB 3. Vi skal først illustrerere hvordan Newtons metode kan brukes til å approksimere n-te roten av et positivt tall.

x (logaritemen med a som grunntall) skrives log a

1 x 2 C 1. K 1 2 ek1 2 x C e x

Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen

Oppgave : For å plotte disse figurene, henter vi inn Maples plottekommandoer:

Krasjkurs MAT101 og MAT111

Tallinjen FRA A TIL Å

Funksjoner og andregradsuttrykk

Rungekuttametodene løser initialverdiproblemer på formen y' = F x, y, y x 0

Lær å bruke GeoGebra 4.0

Newtons metode er en iterativ metode. Det vil si, vi lager en funksjon. F x = x K f x f' x

Skal man tegne grafen til en likning, må Maples plotteprogrammer hentes inn. Det gjør man ved kommandoen

Løsning, Oppsummering av kapittel 10.

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

Oppgave P1 d implicitplot y = sinh x, x = 0..5, y = 0..5, color = red P2 := PLOT...

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Funksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Plotting av data. Kapittel Plott med plot-funksjonen

Velg mellom disse kommandoene: Dersom[<Vilkår>, <Så>, <Ellers>] Funksjon[<Funksjon>, <Start>, <Slutt>]

Sammendrag kapittel 9 - Geometri

Oppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der:

MAT Grublegruppen Uke 36

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-04

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

DEL 1 Uten hjelpemidler

Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100

Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai eksamensoppgaver.org

NTNU. TMA4105 Matematik 2 våren Maple-øving 1. Viktig informasjon. Institutt for matematiske fag. maple01 1.

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1T. Maple

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF

z = f x, y for x, y 2 D (kartesiske koordinater) Maplekommando: plot3d f x, y, x = a..b, y = c..d.

12 Vekst. Areal under grafer

Oppgave Vi importerer først både vektoranalyse- og plottekommandoene til Maple:

MAT 110A - VÅR 2001 OBLIGATORISK OPPGAVESETT

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen Bokmål

Fasit, Implisitt derivasjon.

Go with the. Niende forelesning. Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på.

Forelesning 10 MA0003, Tirsdag 18/ Asymptoter og skissering av grafer Bittinger:

GeoGebra i 1T. Grafer. Å tegne grafen til en funksjon. GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10.

MAPLE-LAB La oss utføre en enkel utregning.

Geogebra er viktig i dette kapitlet, samt passer, linjal, blyant og viskelær! Tommy og Tigern:

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3. Løsningsforslag

Høgskolen i Oslo og Akershus. sin 2 x cos 2 x = 0, x [0, 2π) 1 cos 2 x cos 2 x = 0 2 cos 2 x = 1 cos 2 x =

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Taylor- og Maclaurin-rekker

Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010

Analyse og metodikk i Calculus 1

Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i.

MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Eksamen. Fag: AA6524/AA6526 Matematikk 3MX. Eksamensdato: 6. desember Vidaregåande kurs II / Videregående kurs II

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P TI-84

Ekstraoppgave

Problem 1. Problem 2. Problem 3. Problem 4

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Trigonometriske funksjoner (notat til MA0003)

Tall og algebra Matematikk Side 1 av 6

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.)

Vann i rør Ford Fulkerson method

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Løsningsskisser - Kapittel 6 - Differensialligninger

Funksjoner 1T, Prøve 2 løsning

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: John Haugan: Formler og tabeller. Rottmanns formelsamling (tillatt som overgangsordning)

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

EKSAMEN Løsningsforslag

Plotting av grafer og funksjonsanalyse

Løsningsforslag B = 1 3 A + B, AB, BA, AB BA, B 2, B 3 C + D, CD, DC, AC, CB. det(a), det(b)

Eksamen REA3026 S1, Høsten 2012

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Eksamen REA3028 S2, Høsten 2012

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9. Løsningsforslag

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

Løsningsforslag heldagsprøve 1T DEL 1 OPPGAVE 1. a1) Regn ut

Bokmål. Eksamensinformasjon

TMA4100 Matematikk 1, 4. august 2014 Side 1 av 12. x 2 3x +2. x 2

Løsningsforslag eksamen 1T våren 2010 DEL 1. Oppgave 1. a) Funksjonen f er gitt ved f x 2x 3. Tegn grafen og finn nullpunktene for f f x 2x 3 Grafen

Laboratorieøvelse 2 N

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Del 1. Generelle tips

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Transkript:

Oppgave 2..5 a) Vi starter med å finne de deriverte til funksjonen av orden opp til og med 5 i punktet x = 2. Det gjør vi ved å bruke kommandoen diff f x, x$n der f x er uttrykket som skal deriveres, x er navnet på den variable som vi deriverer med hensyn på, og tallet etter tegnet $ gir hvilken orden den deriverte skal ha. Svaret vi da får, er uttrykket for f n x. Men vi skulle ha f n 2. Det klarer vi med kommandoen subs x = 2, f n x som betyr at x skal settes lik 2 i uttrykket f n x. Nå liker ikke Maple konstruksjonen f n x, så vi skriver f n x. Dette gir: f x d diff x, x$ subs x = 2, f x f 2 x d diff x, x$2 subs x = 2, f 2 x f x d diff x, x$ subs x = 2, f x og så videre. Legg merke til at det står kolon foran likhetstegnet når vi definerer f x, f 2 x,... Det er nødvendig for at dette skal virke. Men dette kan bli ganske mye arbeid. Vi har en kvikkere måte: en for-løkke: for n from by to 5 do f n x d diff, x$n x : subs x = 2, f n x end do Denne kommandoen ber Maple om først å sette n =, og så gjøre de beregningene som er listet opp mellom do og end do der det brukes at n =.. Deretter skal Maple øke n med til 2, og så gjøre de beregningene som er listet opp mellom do og end do der det brukes at n = 2. Deretter skal Maple øke n med til, og så gjøre de beregningene som er listet opp mellom do og end do der det brukes at n =. osv. Siste gang Maple skal gjøre dette er når n = 5.

Det er to ekstra ting å merke seg her:. Det står kolon mellom de to kommandoene diff og subs som er listet opp. Det er nødvendig for å forklare Maple at den skal gjennomføre begge disse to kommandoene for hver verdi av n 2. Vi kan ikke trykke linjeskift mellom do og end do når vi skriver inn teksten, for linjeskift betyr UTFØR KOMMANDOEN. Så hvis ikke hele kommandoen er skrevet inn, inklusive end do, skjønner ikke Maple hva som menes. Blir uttrykkene så lange at de ikke får plass på linjen, fortar Maple et ufarlig linjeskift på egen hånd. for-løkken ga oss de fem deriverte det spørres etter i oppgaven. Siden f 2 = 2 p x = 2 K x K 2 C x K 2 2 8 K x K 2 C! 2!! er polynomet vi skal bruke gitt ved! x K 2 K 5 8 5! x K 2 5 P d plot x, x = 0.5..5, color = red! 2! P2 d plot 2 K x K 2 C x K 2 2 K x K 2 C with plots display P, P2 Polynomet approksimerer funksjonen ganske godt i nærheten av x = 2 må man si. 8!! x K 2 K 5 8 5! x K 2 5, x = 0.5..5, color = blue Oppgave 2..6 a) Når vi bare skal ha den førstederiverte, trenger vi ikke skrive $ inne i diffkkommandoen. f d diff ln tan x, x

subs x = Pi, f simplify C tan p 2 tan p Vi kan nå skrive opp likningen for tangenten og normalen til grafen til denne funksjonen i punktet der x = p og funksjonsverdien er ln()=0: Tangent: y = 0 C 2 x K p, Normal: y = 0 K 2 x K p For å plotte selve kurven, lar vi x variere i et lite intervall om x = p. Det kan ikke nå helt ned til x = 0, for der er tan x = 0 og derfor ln tan p udefinert. Det kan heller ikke strekke seg helt opp til x = p 2 for tan x går mot når x vokser mot p 2. 7 p Vi velger derfor å la x gå fra 0.5 til, og ser hvordan det blir: 6 with plots Kurven d plot ln tan x Tangenten d plot 2 x K Pi Normalen d plot K 2, x = 0.5.. x K Pi 7$ Pi 6, color = red, x = 0.5.. 7$Pi, color = blue 6 7$ Pi, x = 0.5.. 6, color = green display Kurven, Tangenten, Normalen Dette ser jo slett ikke riktig ut. Tangenten og normalen skal jo stå normalt på hverandre. Det store spørsmålet er: hva har gått galt.

Svaret er: ingenting. Siden det ikke er samme målestokk på koordinataksene, blir vinkelen skjev. Det kan vi fikse: display Kurven, Tangenten, Normalen, scaling = constrained Nå står de normalt på hverandre! b) f d diff cos x 2, x subs x = sqrt Pi, f simplify % Dette betyr at gafen har en horisontal tangent og en vertikal normal i punktet der x = p og derved y = cos p =K Tangent: y =K Normal: x = p For å tegne grafen til normalen, holder det ikke å bruke kommandoen plot som bare tegner grafer til funksjoner. Derfor bruker vi implicitplot Kurven d plot cos x 2, x = 0.., color = red Tangenten d plot K, x = 0.., color = blue Normalen d implicitplot x = sqrt Pi, x = 0.., y =K2.., color = green display Kurven, Tangenten, Normalen Oppgave 2..7 a)

x K x plot x 2, x =K2..2, color = red C Husk at du skal skissere en kurve for den deriverte for hånd, før du fortsetter!!! x K x g x = diff x 2 C, x x 2 K simplify x 2 C K 2 x K x x x 2 C 2 x C x 2 K plot x 2 C 2, x =K2..2, color = blue Stemmer det med den kurven du tegnet? Hvis ikke, tenk nøye igjennom hvorfor kurven ble som den ble. Det er kanskje lettere å sammenligne hvis vi tegner dem i samme koordinatsystem med samme målestokk på de to aksene: P d plot x K x x 2 C, x =K2..2, color = red x C x 2 K P2 d plot x 2 C 2, x =K2..2, color = blue display P, P2, scaling = constrained Oppgave 2..8 Jeg velger funksjonen f x = x 5 K x K 5 x C 2 x 2 K 8 plot x 5 K x K 5$x C 2$x 2 K 8, x =K..2, color = red Som vi ser, er grafen voksende for x!k2 og for x O 0, sånn omtrent. Det betyr at den deriverte må være positiv i disse to intervallene.. Videre er grafen avtakende for K2! x! 0, så her må den deriverte være negativ. I skillepunktene x =K2 og x = 0 har grafen en horisontal tangent, så der må den deriverte være lik 0. Grafen er jevn og pen, uten spisser og hjørner. Altså gjetter jeg at den deriverte eksisterer overalt og er jevn og pen.

Vi kontrollerer: plot 5$x K $x K 5$x 2 C 2$x, x =K..2, color = blue, red Det er kanskje lettere å se sammenhengen hvis vi tegner de to grafene i samme koordinatsystem: P d plot x 5 K x K 5$x C 2$x 2 K 8, x =K..2, color = red diff x 5 K x K 5$x C 2$x 2 K 8, x P2 d plot 5$x K $x K 5$x 2 C 2$x, x =K..2, color = display P, P2 blue, red Den røde kurven er grafen til f x. Den viser at f x er en voksende funksjon for x!k2 og for x O 0. Det stemmer med den blå kurven som er grafen til f' x som viser at f' x O 0 i akkurat de samme intervallene. Oppgave 2..9 c) x 2 C plot x 2, x =K0..0 K Av figuren ser det ut til at grafen har tre asymptoter, nemlig de to vertikale asymptotene x =K og x = og den horisontale asymptoten y =. Det stemmer da også med uttrykket for f x. (Det ser egentlig ut som om Maple har tegnet de to vertikale asymptotene på egen hånd, men det er ikke helt slik...) P d plot x 2 C x 2 K, x =K0..K., color = red P2 d plot x 2 C x 2 K, x =K0.9..0.9, color = red

x 2 C P d plot x 2, x =...0, color = red K P d implicitplot y =, x =K0..0, y =K0..0, color = green P5 d implicitplot x =K, x =K0..0, y =K0..0, color = blue P6 d implicitplot x =, x =K0..0, y =K0..0, color = blue display P, P2, P, P, P5, P6 Asymptotene er grønn og blå, mens grafen er rød.