FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Psykiatri April 2009
FORORD Denne forvaltningsrevisjonsrapporten er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget i i perioden april 2008 april 2009. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. denne undersøkelsen oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring har vært forvaltningsrevisor Regie Sjø Jodal. Bodø, den 6. april 2009 Arne Willy Hillestad oppdragsansvarlig revisor Regie Sjø Jodal forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 1
Innholdsfortegnelse FORORD... 1 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 2. PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER... 4 2.2 Problemstillinger... 4 2.3 Definisjoner... 5 2.4 Avgrensning... 5 3. METODE OG GJENNOMFØRING... 6 4. REVISJONSKRITERIER... 6 5. FAKTA OG VURDERINGER... 7 5.1 Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer?... 8 5.1.1 Fakta... 9 5.1.2 Vurderinger... 11 5.2 Ivaretas hensynet til brukermedvirkning?... 12 5.2.1. Fakta... 12 5.2.2 Vurderinger... 13 5.3 Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer?... 14 5.3.1 Fakta... 14 5.3.2 Vurderinger av samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer... 15 6. KONKLUSJONER... 16 7. ANBEFALINGER... 17 8. RÅDMANNENS UTTALELSE... 17 REFERANSELISTE... 18 Vedlegg 1 Rådmannens uttalelse... 19 Salten kommunerevisjon IKS 2
0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen forsøkt å kartlegge og vurdere i hvilken grad har et tjenestetilbud innenfor psykiatrien som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Opptrappingsplanen ble satt på dagsorden ved regjeringens fremlegg av St. prp. nr. 63 (1997-98). Planen etablerer konkrete tiltak og en forpliktende økonomisk opptrapping for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Planperioden strakk seg i første omgang over perioden 1999-2006, men ble ved nytt stortingsvedtak høsten 2003 utvidet til 2008. Gjennom overordnede prinsipper som normalisering og mestring av egen hverdag vektlegger opptappingsplanen betydningen av tilrettelagte boliger, utbygging av aktivitetstilbud, det å inngå i en sosial sammenheng, samt kulturell stimulans. Brukermedvirkning er et gjennomgående, underliggende prinsipp. Regelverket er i løpet av planperioden blitt godt utbygget og omfatter i dag lover, forskrifter, rundskriv fra departement og direktorat, samt veiledere til bruk i kommunene. Til tross for sterkt kommunalt selvstyre, er det for psykisk helsearbeid etablert er rekke plikter for kommunene. Opptappingsplanen etablerer i denne sammenheng en minstestandard for omfang og kvalitet på kommunens tilbud. I undersøkelsen ligger følgende problemstilling til grunn: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Innsamlingen av data baserer seg på dokumentstudier samt intervju med en rekke personer som arbeider med psykiatriske tjenester i kommunen. Våre funn i Beiarn viser: Brukerundersøkelser og registreringer i IPLOS bidrar til at kommunen har god oversikt over boligsituasjonen og kan sette i verk tiltak som sikrer tilrettelagte boliger for mennesker med psykiske lidelser. Vi anser at tilbud om aktiviteter og fellesskap er godt tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser i. har etablert brukermedvirkning i tråd med statlige føringer. Det er vårt inntrykk at samarbeid med andre faggrupper og forvaltningsnivåer fungerer bra. Salten kommunerevisjon IKS 3
1. INNLEDNING I følge forskrift om revisjon skal kommunens virksomhet være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Gjennomføringen av prosjektet er bestilt av kontrollutvalget i Beiarn kommune, sak 04/08. Kontrollutvalget ønsker vurdert i hvilken grad kommunen har et tjenestetilbud til voksne med psykiske lidelser, som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern jf. St. prp. nr. 63 (1997-98). Den nasjonale opptrappingsplanen for perioden 1999 2008 har som siktemål å styrke alle ledd i behandlingskjeden og skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, hvor brukerperspektivet hele tiden skal være i fokus. Behovet for en nasjonal opptrappingsplan ble avdekket i St. mld. nr. 25 (1996/1997), og hovedproblemene ble oppsummert slik i denne meldingen: Det forebyggende arbeidet er for svakt Tilbudene i kommunene er for få Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester er for dårlig Opphold i institusjon blir ofte for kortvarige Utskrivning er mangelfullt planlagt Oppfølgingen er ikke god nok Og videre at: Pasientene får ikke all den hjelp de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud. Det må forventes at kommunen har et tjenestetilbud innenfor psykiatrien som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Videre må det forventes at hensynet til brukermedvirkning er ivaretatt og at lovverket vedrørende utarbeidelse av individuelle planer er overholdt. Det forventes også at kommunen har etablert rutiner for samarbeid med andre forvaltningsnivåer, både internt i kommunen og utad. Og at det foreligger oppdaterte kommunale psykiatriplaner, som også dekker planperioden 2007 2010. 2. PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 2.2 Problemstillinger For å undersøke om tjenestetilbudet til psykisk syke i er tilfredsstillende i henhold til nasjonal opptrappingsplan og lovverk, er følgende problemstillinger utledet: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Salten kommunerevisjon IKS 4
2.3 Definisjoner Med psykisk helsearbeid i kommunen menes de tiltak som er rettet mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Oppgaver og tjenestetilbud overfor mennesker med psykiske lidelser følger av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. I helsesektoren er det vanlig å omtale personer som mottar tjenester som pasienter, og i de senere årene har også denne gruppen blitt omtalt som brukere. Et utvalg som utredet samordning av, og samhandling i helse- og sosialtjenestene, besluttet å benytte nøytrale begreper på helse- og sosialtjenester og mottakerne av disse tjenestene. Som erstatning for begrepene pasient, bruker, klient og lignende, benyttet utvalget tjenestemottaker 1. Personer som benytter seg av s tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser, tilhører ulike kategorier mennesker. Noen personer har langvarige psykiske lidelser, andre personer befinner seg i livskriser, og har ikke behov for et langvarig behandlingstilbud, andre igjen er pårørende til personer med psykiske lidelser. I tråd med ovennevnte utvalg blir begrepet tjenestemottaker brukt i det følgende som betegnelse på personer som benytter seg av kommunens tjenestetilbud beregnet for mennesker med psykiske lidelser. 2.4 Avgrensning Prosjektet avgrenses til å gjelde tilbudet som gis til voksne, psykisk syke personer over 18 år, som mottar kommunale helse- og sosialtjenester og som bor utenfor institusjon. Psykisk helsearbeid som innebærer bruk av tvang faller utenfor kommunens primære oppgaver på dette fagfeltet og omtales ikke i denne rapporten. 1 NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. Samordning og samhandling i sosial- og helsetjenestene, kap. 1. Salten kommunerevisjon IKS 5
3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Data er samlet inn gjennom intervju og dokumentanalyse. Undersøkelsene baserer seg på intervju med leder for Helse- og sosialtjenesten i Beiarn kommune, leder for Holmen aktivitetssenter, psykiatrisk sykepleier, samtale med teknisk sjef, samt studier av dokumenter. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de krav eller forventninger som er lagt til grunn for å vurdere kommunens virksomhet innen psykisk helsearbeid. Disse kriteriene er fastsatt med basis i følgende kilder; lovtekster og forskrifter, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og erfaringer. Revisjonskriteriene er viktig for å kunne vurdere avvik eller svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: Lov om helsetjenesten i kommunene (Lov av 19.11.1982 nr.66) Lov om psykisk helsevern (Lov av 2.7.1999 nr. 62) Lov om sosiale tjenester m. v. (Lov av 13.12.1991 nr. 81) Lov om spesialisthelsetjeneste m. m. (Lov av 2.7.1999 nr. 61) Forskrift om individuell plan (23.12.2004 nr. 1837) St. prp. nr. 63 (1997-1998). Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 Endringer i statsbudsjettet for 1998. ( I rapporten benevnt som opptrappingsplan) Kommuneplan for psykisk helse 2007-2010 Årsmelding 2007 Lovverket og opptrappingsplanen etablerer forpliktelser for kommunen som kan grupperes i fire hovedkategorier: Bolig- og hjemmebaserte tjenester Tilbud rettet mot sosialt fellesskap og aktiviteter Individuelt tilrettelagte tilbud Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil fremgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. Salten kommunerevisjon IKS 6
5. FAKTA OG VURDERINGER Innledningsvis i dette kapitlet beskrives psykisk helsearbeid i generelt. Videre vil kriterier, fakta og vurderinger for hver problemstilling blir gjennomgått. Psykisk helsearbeid i Det ble satt fokus på utvikling av tjenester for mennesker med psykiske lidelser i Beiarn kommune i 1998, da psykiatriplan for kommunen ble utarbeidet. Dette har ført til økt kunnskap og lokale endringer, samt endringer i rammebetingelsene. Utforming og innhold av plan for psykisk helse revideres i takt med tiden 2. har i utarbeidelsen av planen trukket inn de instanser og sektorer som har innvirkning på det forebyggende arbeidet, i tillegg til at brukermedvirkning vektlegges som viktig. Kommunale mål for tjenesten 3 : Mennesker med psykiske lidelser skal få best mulig hjelp av en helhetlig organisasjon med kvalifiserte og dyktige medarbeidere. Holmen aktivitetssenter, psykiatrisk sykepleier, hjemmetjenesten, legetjenesten og sosialtjenesten ivaretar i hovedsak tiltakene rettet mot den voksne befolkningen i Beiarn kommune. I tillegg har kirken og frivillige organisasjoner aktiviteter og tjenester som er av forebyggende karakter og som denne gruppen benytter seg av. 2 Kommunedelplan for psykisk helse 2007-2010 3 Kommunedelplan for psykisk helse 2007-2010 Salten kommunerevisjon IKS 7
Kommunens helse-, sosial- og omsorgstjeneste pr 01.01.07 4 : Sosialtjeneste, barnevern m.m. Helse og sosialleder 100 % Sosialkonsulent 60 % Medarbeider 140 % Fellessekretærtjenester 10 % Pleie og omsorgstjenesten Sykehjem: 27,66 årsverk Hjemmetjenesten: 11.03 årsverk 100 % PLO leder Legekontor Kommunelege I og II - 175 % Legesekretærer 150 % Øvrig helsetjeneste Helsesøster 80 % Jordmor 20 % Fysioterapi, avtale med driftstilskudd 100 % Holmen aktivitetssenter Leder Aktivitetssenter 100 % Psykiatrisk sykepleier 80 % Hjelpleier 40 % Vernepleier 60 % Omsorgsarbeider 100 % Landbruk/Kultur og miljø Barne- og ungdomsarbeider 100 % Tabell 1 Kommunens helse-, sosial- og omsorgstjeneste Registreringer foretatt i 2007 viser at 31 voksne personer mottar psykiatriske tjenester i 5. Utfordringene fremover vil være rettet mot etableringen av Nav kontor i kommunen, med oppstart 3. kvartal 2009 6. Kommunen legger vekt på å sikre og videreutvikle tjenesten, slik at befolkningen i Beiarn skal få et godt helhetlig og samordnet tilbud i fremtiden. 5.1 Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? Revisjonskriterier for bolig og hjemmebaserte tjenester Kommunen har en lovpålagt plikt til å skaffe midlertidig og permanent bolig til mennesker som ikke kan skaffe seg det på ordinært vis, herunder også boliger med heldøgns omsorg 7. Opptrappingsplanen skisserer klare målsettinger for å bedre boligsituasjonen for mennesker med psykiske lidelser. På bakgrunn av dette kan det utledes hva kommunen skal og bør gjøre for å ivareta målsettingene på området: Kommunen skal: Skaffe oversikt over boligsituasjonen for mennesker med psykiske lidelser. Skaffe boliger til de som har slikt behov, herunder å bygge flere boliger. Sørge for tilstrekkelig bistand og opplæring for å kunne bo i egen bolig. 4 Kommunedelplan for psykisk helse 2007-2010 5 Årsmelding 2007 6 Årsmelding 2007 7 Jf. Lov om sosiale tjenester 3-4, 4-2 ledd d. og 4-5. Salten kommunerevisjon IKS 8
Sikre årlig rapportering til Sosial- og helsedirektoratet om antall ressurskrevende brukere og kostnadene fra foregående år. Kommunen bør: Planlegge boliger for denne gruppen i sammenheng med kommunens øvrige planverk. Nedfelle tiltak for å sikre tilrettelagte boliger i kommunens psykiatriplan. Revisjonskriterier for tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det er ingen lovpålagte eller entydige krav til innrettningen av kommunens aktivitetstilbud. Det ligger likevel sterke føringer for hva slags tilbud kommunen bør ha, gjennom hva slags tilbud det blir gitt statlige tilskudd til å styrke. Dagsenterilbud, støttekontakter og kultur- og fritidstiltak nevens særskilt 8. Noen underliggende prinsipper blir nevnt som plikter for hva kommunen bør fokusere på: Bringe mennesker med psykiske lidelser ut av isolasjon og apati Trekke det eksisterende nettverket rundt den enkelte med i planleggingen av tjenester Styrking av sosiale og praktiske ferdigheter Tilrettelegge for fysisk aktivitet Legge til rette for aktiviteter som oppleves meningsfylte Etablering av sosiale møteplasser, hvor samhandling baseres på gjensidighet og likeverd mellom tjenestemottakere og ansatte 5.1.1 Fakta Bolig og hjemmebaserte tjenester kartlegger boligbehovet for mennesker med psykiske lidelser via registreringer av behov i deres registreringssystem, IPLOS. I dette systemet registreres også behov for støttesamtaler og praktisk hjelp. I tillegg er det gjennom brukerundersøkelse blitt fanget opp og registrert de behov som tjenestemottakere har for tilrettelegging av sine boliger 9. Det viser seg at behov for boliger beregnet for kortvarige opphold ikke er dekket for mennesker med psykiske lidelser 10. Omsorgsboliger blir derimot tildelt ved behov, og det forsøkes å legge til rette for at tjenestemottakere skal kunne bo der de allerede bor 11. Det finnes et botilbud i kommunen, Hesteskoen, her er det 4 leiligheter inklusiv fellesrom. Psykiatritjenesten og sosialtjenesten disponerer boretten til to leiligheter hver. Bygging av flere omsorgsboliger foreslås i økonomiplan for 2009, men det kommer ikke fram om noen av disse vil bli øremerket for psykisk syke mennesker 12. Psykiatritjenesten har dagtilbud mellom 08.00 og 15.45 og samarbeider ellers med hjemmetjenesten for å gi tilbud ved behov mellom kl. 16.00 og 22.00. Resten av døgnet er 8 St. prp. nr. 63 (1997 1998) 9 I følge uttalelse fra Helse- og sosialsjef i 10 Uttalelse fra psykiatrisk sykepleier 11 Uttalelse fra Helse- og sosialsjef i 12 Uttalelse fra Teknisk sjef i Salten kommunerevisjon IKS 9
det bakvaktsystem via hjemmetjenesten og ansatte på sykehjemmet og ved behov kontaktes legevakt 13. Det er for tiden ingen tjenestemottakere i kommunen som har behov for heldøgns omsorg. Noen tjenestemottakere har behov for hjelp morgen og kveld, og da er det hjemmetjenesten som yter slik hjelp på kveldstid. Ellers er det psykiatritjenesten som yter miljørettet og utadrettet arbeid mot enkeltpersoner, hvor alt fra praktisk hjelp til samtaler med den enkelte og dennes familie inngår 14. Psykiatritjenesten gir i tillegg til gruppetilbud også individuelt tilrettelagte tilbud til tjenestemottakere. Tilbudet kan være alt fra matlaging, turer, innkjøp til personlig hygiene. Bo- og trening i dagliglivets gjøremål, såkalt ADL-trening, for å hjelpe tjenestemottakere til å bli mest mulig selvstendig og mestre eget liv, blir ivaretatt av miljøtjenesten 15. Kommunen har sett at det er behov for å styrke bistanden til de som bor hjemme, og har derfor nettopp ansatt en miljøterapeut og en aktivitør. Miljøterapeuten skal styrke det miljørettede - og det utadrettede arbeidet mot enkeltpersoner. Aktivitøren skal betjene dagsenteret, hjemmesykepleien og sykehjemmet 16. Tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Aktivitetstilbudet til mennesker med psykiske lidelser i er organisert i psykiatritjenesten ved Holmen Aktivitetssenter. Dette er et møtested som er åpent for mennesker med alle typer psykiske plager. Det er åpent alle hverdager fra kl. 10.00 14. 00, inklusiv sommeren. I tillegg har det tidligere også vært tilbud om aktiviteter i enkelte høytider, men for tiden er det ikke behov for å gi slikt tilbud. Når det gjelder ettermiddager og helger deltar tjenestemottakerne i de ordinære aktivitetstilbud som finnes for innbyggerne i kommunen. Senteret har egen bil som kan benyttes til å hente tjenestemottakere som ikke kommer seg til aktivitetssenteret selv 17. I tillegg benyttes andre biler som kommunen disponerer for å hente tjenestemottakere dersom senterets bil er opptatt 18. Ved Holmen aktivitetssenter arrangeres turer og ekskursjoner til områder i og utenfor kommunen, og det arrangeres også ulike aktiviteter innendørs. En aktivitet er at tjenestemottakerne deltar i utarbeidelsen av meny, for hva som skal serveres til middag hver tirsdag. Aktivitetsnivå for turene avpasses også individuelt ut fra hvor fysisk aktiv de er de som deltar på turene. 3 dager i uka à 2 timer er det tilbud om å delta på helsestudio. Hver torsdag er det ute dag med innslag av ulike aktiviteter, blant annet tur i skogen. Fredag er det tilgang på basseng for tjenestemottakerne 19. Aktivitetssenteret organiserer også fysiske aktivitetsgrupper som settes sammen og vurderes ut fra hver enkelt tjenestemottakers behov. Aktivitetsleder har gjennomført teoretisk og praktisk kurs for å kunne være aktivitetsleder på helsestudio. Fysioterapeut deltar hver gang en ny bruker begynner på helsestudio. Ofte er det psykiatritjenesten som melder opp behov 13 Uttalelse fra psykiatrisk sykepleier 14 Uttalelse av psykiatrisk sykepleier 15 I følge Helse- og sosialsjef i 16 Uttalelse av leder for Holmen Aktivitetssenter 17 Uttalelse av leder for Holmen Aktivitetssenter 18 I følge Helse- og sosialsjef i 19 Uttalelse av leder for Holmen Aktivitetssenter Salten kommunerevisjon IKS 10
for støttekontakt 20. Sosialtjenesten i samråd med psykiatritjenesten eller pleie- og omsorgstjenesten bestemmer hvem som har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor støttekontakter 21. Noe konkret samarbeid med kultur- og fritidsenheten er det ikke, men støttekontakter og miljøtjenesten kan bidra til at tjenestemottakerne deltar i ulike sosiale og kulturelle aktiviteter som blir arrangert gjennom lag og foreninger i bygda 22. 5.1.2 Vurderinger Vurdering av bolig og hjemmebaserte tjenester Kommunen benytter IPLOS som system for registrering av behov for bolig, tilrettelegging av bolig og hjemmetjenester for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Det er behov for boliger beregnet for kortvarige opphold 23 og det er da positivt at det i kommunenes økonomiplan for 2009 kommer frem at de planlegger å bygge flere omsorgsboliger og at de som har behov for omsorgsbolig får tildelt dette uten noen ventetid. Kommunen benytter IPLOS og brukerundersøkelser for å kartlegge behov for bolig og behov for tilrettelegging av eksisterende bolig, for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Vi vurderer det slik at er en liten og oversiktlig kommune, hvor de som arbeider i psykiatritjenesten har oversikt over hvem som har behov for tjenester, i tillegg til samarbeid med hjemmetjenesten, som også har oversikt over hvem som har behov for tjenester. Ut fra vår vurdering blir boligtilbudet til mennesker med psykiske lidelser i Beiarn kommune utviklet i tråd med føringer gitt i opptrappingsplanen. I og med at det har vært behov for å styrke bistanden til de som bor hjemme, så anser vi det som positivt at kommunen har iverksatt tiltak for å skape et bedre tilbud innenfor psykiatriske tjenester, ved å ansette en miljøterapeut og en aktivitør 24. Vurdering av tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Holmen aktivitetssenter har åpent på hverdager mellom 10.00 og 14.00, hvor det gis et variert tilbud. I tillegg deltar tjenestemottakerne i de aktivitetstilbud som finnes for alle innbyggerne i kommune, noe som bidrar til at tjenestemottakerne har anledning til å delta i ulike aktiviteter på ettermiddager, kvelder og i helgene. Det er positivt at aktivitetssenteret disponerer egen bil som benyttes i arbeidet med tjenester innen psykisk helse, og at denne benyttes for å hente tjenestemottakere som ikke kommer seg til aktivitetene ved egen hjelp. Og videre at kommunens øvrige biler kan benyttes for å hente tjenestemottakere til ulike aktiviteter dersom aktivitetssenterets egen bil er opptatt. 20 Uttalelse av leder for Holmen Aktivitetssenter 21 I følge Helse- og sosialsjef i 22 I følge Helse- og sosialsjef i 23 I følge psykiatrisk sykepleier 24 Ansatt fra og med 2008 Salten kommunerevisjon IKS 11
Det er ikke noe konkret samarbeid med kulturetaten, utover det som støttekontakter og miljøtjenesten bidrar med for å bringe tjenestemottakere i kontakt med de arrangementer som foregår i kommunen. Samarbeid med kulturetaten er etter vårt skjønn viktig for å følge de føringer som er gitt i opptrappingsplanen, og kan med fordel videreutvikles. Vår vurdering er at aktivitetstilbudet for mennesker med psykiske lidelser i er tilfredsstillende. Det er etablert et variert aktivitetstilbud som i følge krav, opptrappingsplan og lovverk tar sikte på å trekke mennesker ut av isolasjon og etablere nye sosiale nettverk. 5.2 Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? Revisjonskriterier for individuelt tilrettelagte tilbud Opptrappingsplanen legger opp til at tjenestemottaker skal ha innflytelse over det tjenestetilbudet som gis, både til en selv og generelt i kommunen. Individuelle planer og brukermedvirkning er sentrale elementer i så henseende. Kommunen har, i følge forskrift, hovedansvar for etablering og iverksetting av individuell plan til tjenestemottaker, som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, og som ønsker slik plan 25. Kommunen forplikter å sørge for: At det etableres systemer for individuell plan Opplæring av ansatte i utarbeidelse og bruk av individuell plan At det etableres en koordinator for planarbeidet At det utarbeides individuelle planer som beskrevet i forskrift At koordinator finner frem til samarbeidende instanser At planen evalueres i samarbeid mellom tjenestemottaker og koordinator Tjenestemottakerne skal delta i utforming av aktivitetshus og informasjonssentre etc. Tjenestemottakerne skal delta med representanter i ulike fora og arenaer 5.2.1. Fakta Brukermedvirkning er i følge kommunen utgangspunkt for alle tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Det er tjenestemottaker som går veien og så er det psykiatritjenesten som går veien sammen med dem 26. Fra og med 2008 utarbeider kommunen enkeltvedtak om psykiatriske tjenester. Også utarbeidelse av Individuelle planer(ip) er ment å bidra til å styrke tjenestemottakernes innflytelse over det tjenestetilbudet som gis i kommunen. Det visere seg imidlertid at mange tjenestemottakere ikke ønsker slik plan, fordi de ikke helt oppfatter hvilken nytte de kan ha av å få utarbeidet en egen IP. Opplæring i bruk av IP har frem til nå foregått ved at kommunens ansatte har tilegnet seg den kunnskapen selv. deltar nå i et prosjekt i regi av Nav for å utvikle rutiner og systemer for utarbeidelse og bruk av IP. Beiarn, Steigen, Saltdal, Fauske og Sørfold 25 Jf. Lov om sosiale tjenester 4-3a. og 8-4. 26 I følge Helse- og sosialsjef i Salten kommunerevisjon IKS 12
er deltakere i prosjektet. Det er opprettet lokale prosjektgrupper i hver kommune. Den lokale prosjektgruppa består av helse- og sosialsjef, pleie- og omsorgssjef, en representant fra Nav trygd Beiarn, samt en brukerrepresentant. Systemet skal være ferdig ved utgangen av 2008 27. Målet med IP - prosjektet er at det skal bli oversiktlig for tjenestemottaker og ansatte i kommunen. Systemet skal være felles for all bruk av IP i kommunen. Gjennom den individuelle planen skal det også utpekes koordinator som er hensiktsmessig for hver enkelt tjenestemottaker, denne kan være fra SPS, fra andre helseinstanser eller fra kommunen selv. IP prosjektet vil også legge vekt på å opprette systemer og rutiner for evaluering av tilbudet til hver tjenestemottaker. Det er klart at tilbudet vil bli evaluert ut fra behovet til tjenestemottakerne, og at evaluering vil foregå med de personer som er i samhandling med tjenestemottaker på det tidspunkt som evalueringen gjelder for 28. har en brukerrepresentant som foruten å delta i utforming av systemer og rutiner i IP - prosjektet, også deltar i utformingen av tilbud om fysisk aktivitet ved Holmen aktivitetssenter. Ellers er alle brukerne med og deltar i utformingen av aktivitetene ved senteret. I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober 2008, ble det tatt initiativ til å få opprettet en lokalavdelig av brukerorganisasjonen Mental Helse. Dette har initiativtakerne lykkes med, og det er opprettet et interimsstyre som fungerer fram til et ordinært årsmøte som skal avvikles i løpet av januar 2009. Den lokale avdelingen av Mental helse er dermed blitt en naturlig samarbeidspartner for psykiatritjenesten 29. 5.2.2 Vurderinger I en liten kommune som Beiarn er mulighetene for å gi informasjon gode. Utarbeidelse av plan - dokumenter vil gi en god oversikt over planer og samtidig sikre at de er i tråd med kravene i forskriften. Å utpeke hensiktsmessig koordinator for å arbeid med IP kan gi mulighet for gode samarbeidsrelasjoner for alle parter. Det opplyses at mange tjenestemottakere ikke ønsker å få utarbeidet IP i, fordi de ikke helt oppfatter nytten av det. Vi vurderer det slik at selv om det er frivillig å få utarbeidet IP og det må respekteres at noen ikke ønsker slik plan, så har kommunen et ansvar for å gi informasjon og skape trygghet rundt utarbeidelse og bruk av IP, noe kommunen selv har gitt uttrykk for at de er oppmerksomme på 30. Utrygghet blant tjenestemottakerne bør bare unntaksvis være en forklaring på at noen ikke ønsker IP. Etter vår vurdering er Beiarn kommune godt i gang med å utarbeide rutiner og system for etablering av individuelle planer gjennom IP - prosjektet. Det er positivt at kommunen har begynt å utarbeide enkeltvedtak, også når det gjelder psykiatriske tjenester, slik at det blir forutsigbart for mottakerne av tjenestene, og videre at det således gis mulighet til å klage. 27 I følge Helse- og sosialsjef i 28 Uttalelse fra leder ved Holmen aktivitetssenter 29 I følge Helse- og sosialsjef i 30 I følge Helse- og sosialsjef i Salten kommunerevisjon IKS 13
Det er positivt at en brukerrepresentant er med i utarbeidelsen av systemer og rutiner for individuelle planer, og i utformingen av aktiviteter ved Holmen aktivitetssenter. Det er også positivt at det er opprettet en lokalavdeling av brukerorganisasjonen Mental Helse, og at denne er blitt en naturlig samarbeidspartner for psykiatritjenesten i kommunen. Ut fra dette mener vi at har etablert brukermedvirkning i tråd med statlige føringer. 5.3 Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Revisjonskriterier for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Sosialtjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten har en gjensidig, lovpålagt plikt til samarbeid om tjenestemottakere og de krav de har på ulike tjenester 31. Dette innebærer at kommunen både har forpliktelser og rettigheter. Ut fra dette kan følgende utledes: 5.3.1 Fakta Samarbeid internt i kommunen Interkommunalt samarbeid Samarbeid med lokale, statlige organer (NAV) Samarbeid med Distriktspsykiatriske sentre (DPS) Samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeid med spesialisttjenester Kommunen har hovedansvar for å følge opp og koordinere tjenester Vi har fått opplyst at psykiatritjenesten i har jevnlige møter med andre faggrupper. Med hjemmetjenesten har de faste møter en gang i måneden. Her utveksles informasjon om felles klienter, angående blant annet praktisk bistand. Tjenesten har faste arbeidsmøter med lege- og sosialtjenesten en gang i måneden 32. Psykiatritjenesten har kontakt med Nav trygd og sosionom/sosialkontor ved behov 33. I det daglige foregår samarbeidet mellom de kommunale instanser. Det vil si mellom psykiatrisk sykepleier, hjemmetjenesten og miljøtjenesten. Det er hjemmetjenesten som foretar medisinering av tjenestemottakerne som har behov for tjenesten 34. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og, kommer i stand når slike institusjoner forespør kommunen om praksisplass for studenter innen psykisk helse 35. Røsvik bo - og behandlingshjem inviterte våren 2008 ansatte innen psykiatri i Beiarn til infomøte om sin virksomhet. Noe som har resultert i at kommunen ser at de kan ha nytte av å søke personer inn til behandling der 36. 31 Jf. Lov om sosiale tjenester 3-2. 32 I følge psykiatrisk sykepleier 33 I følge Helse- og sosialsjef i 34 I følge psykiatrisk sykepleier 35 I følge leder ved Holmen aktivitetssenter 36 I følge leder ved Holmen aktivitetssenter Salten kommunerevisjon IKS 14
Enhetsleder for Helse- og sosialtjenesten i kommunen deltar i Rådet for Salten psykiatrien. Her deltar også representanter fra brukerorganisasjonene Mental Helse og Landsforeningen for pårørende til psykisk syke(lpp) 37. Interkommunalt samarbeid mellom Salten - kommunene foregår gjennom Regionalt kompetansekontor(rkk), som har tilholdssted i Fauske kommune. RKK arrangerer relevante kurs som ansatte i kommunen deltar på 38. Salten Psykiatriske Senter(SPS), som er en underavdeling av Nordland Psykiatriske Senter(NPS), og fungere som DPS, holder kurs for kommunens ansatte. SPS har laget håndbok for de 11 kommunene som er underlagt dem. Denne inneholder god informasjon om hver kommune og det tjenestetilbud som finnes, samt relevante ting som tjenestemottaker er avhengig av for å fungere i det daglige(f. eks. om det finnes apotek i kommunen) 39. Ved SPS foregår kontakten i det daglige med kommunen slik 40 : En egen koordinator ved SPS holder oversikt over kommunenes - og tjenestemottakernes behov. Telefonkontakt ved behov for praktisk veiledning. Reiseteamet ved SPS (psykolog og miljøterapeut) kommer tilkommunen hver 6. uke. Det kan her tas opp spesielle problemstillinger, og da byttes teamet ut slik at de som er spesielt utdannet for det feltet kommer. SPS kan også, ved forespørsel, anbefale utdanningsmoduler for de som ønsker videreutdanning og samtidig hjelpe til med praksisplass. Årlig evaluering av samarbeidet. 5.3.2 Vurderinger av samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Det virker som om det etablerte samarbeidet innad i kommunen fungerer bra. Vi vurderer at samarbeidet med SPS er tilfredsstillende. Det som allikevel kan bemerkes er at det ikke eksisterer noen form for brukermedvirkning overfor SPS, men dette vil trolig bli forbedret nå da det nylig er blitt opprettet en lokalavdeling av Mental Helse i kommunen. Det er videre positivt at det er opprettet kontakt med Røsvik bo - og behandlingshjem, hvor det aktivt vurderes om noen tjenestemottakere kan ha utbytte av opphold der. Det er også positivt at enhetsleder for helse og sosialtjenesten i kommunen deltar i Rådet for Salten psykiatrien og at representanter fra brukerorganisasjonene Mental Helse og Landsforeningen for pårørende til psykisk syke også deltar i dette rådet. Videre er det også positivt at det er et Interkommunalt samarbeid mellom Salten - kommunene gjennom RKK, og at det gjennom RKK arrangeres relevante kurs som ansatte i kommunen deltar på. 37 I følge Helse- og sosialsjef i 38 I følge leder ved Holmen aktivitetssenter 39 I følge leder ved Holmen aktivitetssenter 40 I følge psykiatrisk sykepleier Salten kommunerevisjon IKS 15
6. KONKLUSJONER Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad kommunen har et tjenestetilbud innenfor psykiatrien, som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. I forhold til de tre problemstillingene har vi følgende konklusjoner: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? Kommunens forpliktelser har i denne forbindelse blitt gruppert som bolig og hjemmebaserte tjenester og tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap. Konklusjon for bolig og hjemmebaserte tjenester Kommunen benytter IPLOS for å registrere behov for bolig, og behov for tilrettelegging av bolig, i tillegg benyttes brukerundersøkelse for å avdekke behov for bolig og behov for tilrettelegging av tjenestemottakernes boliger. Vår vurdering er at er en liten og oversiktlig kommune, hvor psykiatritjenesten har oversikt over hvem som har behov for tjenester, i tillegg til samarbeid med hjemmetjenesten, som også har oversikt over hvem som har behov for tjenester. Det er bra at de som har behov for omsorgsbolig får tildelt dette uten noe ventetid. I tillegg har kommunen nylig ansatt aktivitør og miljøterapeut, for å gi hjelp til tjenestemottakere som har behov for ekstra hjelp morgen og kveld. Vår konklusjon er følgelig at boligtilbudet til mennesker med psykiske lidelser i blir utviklet i tråd med føringer gitt i opptrappingsplanen. Konklusjon for tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det er et variert aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser i kommunen og aktivitetssenteret disponerer egen bil som blant annet benyttes til å hente og bringe tjenestemottakere slik at de kan delta på aktiviteter. I tillegg kan andre biler som kommunen disponerer benyttes for å bringe tjenestemottakere til og fra aktiviteter, dersom senterets egen bil er opptatt. At støttekontakter gis veiledning og oppfølging vurderer vi som bra, da det etter vårt skjønn er nødvendig for å sikre tilstrekkelig faglig tyngde og for å gjøre støttekontaktene tryggere i sitt arbeid. Vår konklusjon er at det er et bra aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser i kommunen, sett i forhold til lovverk og statlige føringer gitt i opptrappingsplanen. Noe konkret samarbeid med kultur- og fritidsenheten er det ikke, utenom at støttekontakter og miljøtjenesten kan bidra til at tjenestemottakerne deltar i ulike sosiale og kulturelle aktiviteter. Ut fra føringer gitt i opptrappingsplanen er samarbeid med kulturenheten noe som med fordel kan videreutvikles. Salten kommunerevisjon IKS 16
2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? Konklusjon for individuelt tilrettelagte tilbud Vårt inntrykk er at er godt i gang med å utarbeide rutiner og systemer, for etablering av individuelle planer gjennom IP-prosjektet. Herunder opplæring av ansatte i bruk av IP, samarbeid mellom instanser, utvelgelse av koordinator, samt utvikle systemer for evaluering. Videre er det nylig opprettet lokalavdeling av Mental helse, noe som vi mener vil bidra positivt i arbeidet for å ivareta brukermedvirkning innen psykiatriske tjenester i kommunen. Vår konklusjon er følgelig at har etablert brukermedvirkning i tråd med lovverk og de føringer som er gitt i opptrappingsplanen. 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Konklusjon for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Det er vårt inntrykk at samarbeid innad i kommunen fungerer bra og at samarbeid med SPS også er tilfredsstillende. Vi antar at det er hensiktsmessig for kommunen at det er opprettet kontakt med Røsvik bo- og behandlingshjem. Det er videre positivt at enhetsleder for Helseog sosialtjenesten og representanter fra brukerorganisasjonene deltar i Rådet for Salten Psykiatrien. Videre er det også positivt at det er et Interkommunalt samarbeid mellom Salten - kommunene gjennom RKK, som arrangerer relevante kurs for ansatte i kommunene. Vårt inntrykk er at samarbeid med andre faggrupper og forvaltningsnivåer fungerer godt og er i tråd med lovverk og statlige føringer gitt i opptrappingsplanen. 7. ANBEFALINGER Sosiale aktiviteter og fellesskap: Etter vår vurdering er samarbeid med kultur- og fritidsenheten et område som med fordel bør videreutvikles. 8. RÅDMANNENS UTTALELSE Slik vi ser det endrer ikke rådmannens kommentarer på rapportens vurderinger og konklusjon vedrørende psykiatritjenesten i. Rådmannens uttalelse angående forvaltningsrevisjonsrapporten er i sin helhet tatt med i vedlegg 1. Salten kommunerevisjon IKS 17
REFERANSELISTE IS-1253/2005 Veileder til forskrift om individuell plan. IS-1332/2005 Veileder til psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Rundskriv IS-7/2005. Sosial og helsedirektoratet. NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten Styrings- og informasjonshjulet 2006 Kostra-tall Kommunedelplan for psykisk helse 2007-2010 Årsmelding psykisk helse 2007 http://www.beiarn.kommune.no http://www.saltenpsyk.no/info/kommunene/beiarn_psykisk.html Salten kommunerevisjon IKS 18
Vedlegg 1 Rådmannens uttalelse Rådmannens kommentarer til rapporten er her gjengitt i sin helhet: FORVALTNINGSREVISJON PSYKIATRI - RÅDMANNENS UTTALELSE Det vises til rapport oversend pr. mail 18. mars. Rådmannen viser også til de konstruktive diskusjonene vi har hatt rundt det foreløpige materialet som ble oversendt oss 29. januar då. Faktaopplysningene i rapporten av 18.mars kjenner vi oss godt igjen i. Rådmannen har ingen anmerkninger til de momenter som tas opp der. Forvaltningsrevisjonen har ellers pekt på mulige forbedringsområder og gjort kommunen oppmerksom på slike. Vi tar vurderingene og anbefalingene som er gjort til etterretning og vil søke å innarbeide disse i vårt videre arbeid for et godt psykiatritilbud også i fremtiden. Kommunen bruker betydelige ressurser på psykiatritilbudet og det skal vi fortsatt gjøre. Fokuset vil, slik rådmannen ser det, bli satt på intern kompetanseutvikling, på et ennå bedre aktivitetstilbud på dagsentertilbudet og på botilbudet. I tillegg til det arbeidet som direkte kan henføres til kommunens fagfolk opplever rådmannen at en rekke frivillige personer, pårørende og andre, gjennom ulikt sosialt nettverksarbeid gir et vesentlig bidrag til psykiatritilbudet. Gjennom å bry seg i hverdagen om personer som ellers ville opplevd mye ensomhet, dras enkeltpersoner med i sosiale nettverk som er av stor positiv betydning. Det foregår mye godt sosialt arbeid i tillegg til det kommunen rår over og gjør. Det er ikke lett å finne arenaer eller situasjoner der jeg får takket for slik innsats, så jeg velger å nevne det i tilknytning til denne rapporten. Med hilsen Ole P. Nybakk rådmann Tel. 75 56 90 11/*00 Fax. 75 56 90 01 mail: ole.p.nybakk@beiarn.kommune.no Salten kommunerevisjon IKS 19