Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018

Like dokumenter
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018

Norsk Kylling: Er integrerte verdikjeder løsningen på markedstilpasningen? Ved Produksjonsdirektør Hilde Talseth 20. november 2018

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Høns. Atferd og velferd hos høns. Naturlig atferd

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Registreringsskjema for slaktekylling i mobile hus

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018

HARMONI fôrsortiment til kyllinger

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

TINE er det kun melk i en kartong?

Informasjonen dekker ikke alle bransjer, bedrifter og prosjekter i Våler, men er eksempler på aktivitet i Våler.

Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

FAKTA OM KYLLINGER OG KYLLINGOPPDRETT

BAMA Storkjøkken Bærekraftstrategi

Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Vedlegg til kriterier for produksjon av slaktekylling storskala

Innst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )

DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad

Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen

Kyllingdrift i friluft

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Hva er bærekraftig utvikling?

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fiskevelferd hvorfor er det viktig?

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Verpehøns. Juni Verpehøns

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Hunder med kort nese og kuleøyne. Brachyocephale dyr og helseproblemer

HVORDAN JOBBE MED MILJØFYRTÅRN I BARNEHAGEN. Foto Ole Jacob Reichelt

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Velferdsprotokoll for slaktekylling, instruksjoner:

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Bacheloroppgave. Litteraturstudie: Bruk av miljøberikelse hos de ulike ledd i produksjon av slaktekylling

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

Til deg som er barn. Navn:...

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

God integrering en bivirkning? Brede Dokken personalsjef

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Månedsbrev fra Ekornstubben September 2016

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Barnehagens progresjonsplan

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker

NOR/305R T OJ L 182/05, p. 3-4

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Coop har tatt utfordringen

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Klimaundersøkelsen 2019

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Miljøberikelse til slaktekylling dokumentert bra for kyllingens velferd Tekst: Guro Vasdal Interessen for å gi slaktekyllingen miljøberikelse er

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

1. Et dyrevennlig landbruk

Hei alle sammen. Fotballspillet var også veldig populært, selv uten ball.

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Hva vil forbrukerne ha?

Transkript:

Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018

Innhold Side 3 Side 9

1 Om oss Norsk Kylling og Hugaas Rugeri

Om oss Nøkkeltall 018 1 Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert i Midtre Gauldal kommune. Sammen har vi hele verdikjeden for kylling, fra egg fra besteforeldredyr til slaktekyllingproduksjon og foredling. 378 ansatte Vi har Hubbard! Vår største merkevare er Solvinge som selges i REMA 1000. Siden høsten 017 har vi kun produsert kylling av rasen Hubbard. Dette er en kylling som lever lenger og vokser saktere. 14 Millioner kylling årlig 1 Milliard i årlig omsetning Norsk Kylling AS og Hugaas Rugeri AS er heleid av REMA 1000 4

Om oss Vi har fokus på en ansvarlig verdikjede 1 Hos oss er vi opptatt av at all produksjonen vår foregår på en ansvarlig måte Vi er et miljøfyrtårn Vi er stolte over å være sertifisert som miljøfyrtårn. Det gjenspeiler alt arbeidet vi har nedlagt med fokus på miljøansvar, å tenke nytt og å være fremtidsrettet. Vi bidrar til FNs bærekraftsmål Kylling er i utgangspunktet et magert og sunt produkt. Vi jobber for å lage enda sunnere produkter ved å redusere eksempelvis salter og tilsetningsstoffer. Vi bygger verdens mest energismarte produksjonsanlegg i Orkdal ˮKjell Stokbakken, Administrerende direktør, Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Vi har en god balanse mellom kvinner og menn i ledergruppen og i vår organisasjon for øvrig. I tillegg fikk vi i 018 prisen Årets snuoperasjon for å ha gjort store tiltak med fokus på forurensning og utslipp, arbeidsmiljø og HMS. Målet vårt er å bli verdens beste næringsmiddelverdikjede I egen organisasjon legger vi stor vekt på ordentlige arbeidsforhold. Samtidig stiller vi strenge krav til alle våre leverandører. Vi bygger nytt slakteri med mål om å bli verdens mest energismarte produksjonsanlegg. Her utnytter vi ny og ledende teknologi til å redusere utslipp og energiforbruk. Produksjonen må være bærekraftig. Vi har fokus på god dyrevelferd i alle ledd av produksjonen. Vi jobber også for å redusere energiforbruk, utslipp, samt bruke smarte løsninger for produktemballasje for å redusere matsvinn og plastforbruk. Kylling er et av de mest bærekraftige dyreslagene vi spiser. Vi ønsker likevel å bli bedre, og jobber derfor med å utvikle et mer bærekraftig kyllingfôr. 5

1 Ola Gimse, Kyllingbonde på Melhus Hubbard-kylling, Kylling på Melhus

Om oss Vår verdikjede går fra besteforeldreegg til ferdig pakket produkt 1 141 Bønder Norsk Kylling har 16 bønder som fôrer og steller foreldredyrene i vår oppalsog rugeeggproduksjon. I tillegg har vi 15 bønder som passer på slaktekyllingene våre. Hele verdikjeden ligger i Midt-Norge med gårder spredt fra Alvdal i sør til Namdalseid i nord. Foreldredyrrugeri Oppal Rugeegg Rugeri Slaktekylling Slakteri Dyktige ansatte tar her varsomt imot egg som så ruges og klekkes til å bli foreldrene til kyllingene som selges i norske butikker. De små foreldredyrene får så vokse opp hos dedikerte bønder som passer på at de har det bra. Her har de tilgang på leker som oppfordrer dem til naturlig atferd. Før foreldredyrene begynner å legge egg flytter de til hus som er tilpasset egglegging. Her har de reirkasser og utstyr tilpasset voksne fugler i tillegg til leker som gjør at de kan utføre naturlig fugleatferd. Eggene transporteres så til et eget rugeri hvor de forsiktig ruges og klekkes. De små kyllingene får så vokse opp i fjøs hvor det er miljøberikelser som oppfordrer til naturlig atferd som strøbading, vagling, klatring i høyden og hakking. Etter en kort transportetappe er kyllingene fremme på slakteriet hvor de kjapt bedøves. Kyllingene er dermed bevisstløse og lider ikke under slaktingen. 7

Om oss I 01 åpner vi et nytt slakteri i verdensklasse 1 Vi bygger nå et helt nytt slakteri og foredlingsanlegg på Orkanger. I 018 ble tomten gjort klar for planlagt byggestart på våren 019. Prosjektet har fått navnet Føniks Våre mål er: Verdens mest energismarte anlegg Verdensledende på dyrevelferd Verdensledende på mattrygghet Verdensledende på miljø 8

Dyrevelferd i Norsk Kylling og Hugaas Rugeri

Dyrevelferd Hos oss skal alle fuglene ha det godt! Visste du at Dyrevelferd defineres ofte gjennom de fem friheter, og at vi har en egen dyrevelferdslov som ivaretar dyrenes rettigheter? De fem friheter Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra unormal kulde og varme Frihet fra frykt og stress Frihet fra skade og sjukdom Frihet til å utøve normal atferd Brambellkommisjonen, 1965 «Alle dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker» Dyrevelferdsloven, 3 Vi ser på dyrevelferd som: God helse Mental velvære Mulighet for positive opplevelser Følelsen av å mestre sine omgivelser Dyrevelferdserklæring Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Vi har lenge samarbeidet med Dyrevernalliansen for å bedre dyrevelferden gjennom hele verdikjeden Dette er Tor Inge, leder for dyrevelferdsavdelingen og en av 8 veterinærer og produsentveiledere som passer på at kyllingene våre har det bra 100% av våre bønder er del av dyrevelferdsprogrammet* *Dyrevelferdsprogrammet på slaktekylling er et bransjeutviklet nasjonalt rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger 10

Dyrevelferd Vi har dyrevelferd i sentrum I vår dyrevelferdserklæring forplikter vi oss til: Vi har Riktig rase Et godt kyllingliv forutsetter gode gener. Vi skal kun ha kyllinger av raser som er forenelig med god dyrevelferd. I dyrevelferdserklæringen vår beskriver vi vår tilnærming til dyrevelferd. Vi forplikter oss også til konkrete tiltak vi anser som viktige for dyrevelferden. Alle kyllingene har et Godt liv Vi bruker Minst mulig legemidler Kyllingen tilbringer nesten hele livet sitt hos bonden. Vi stiller derfor strenge krav til klima, lys, miljøberikelse og tetthet. I tillegg stiller vi strenge krav til hvordan kyllingen skal behandles på rugeri, under transport og på slakteri. Vi tar antibiotikaresistens på alvor og bruker aldri antibiotika forebyggende. Vi har ingen bruk av kunstige eller hormonelle vekstfremmende stoffer. Dette er Tøri, en av våre 8 dyktige veterinærer Vi har Høy kompetanse på dyrevelferd Kunnskap og kompetanse om dyrenes behov er essensielt for god dyrevelferd. Vi skal derfor ha høy kompetanse på dyrevelferd i alle ledd i verdikjeden. 11

Dyrevelferd Vi har riktig rase Vi har byttet kyllingrase til Hubbard Bakgrunn Dyrevelferd for kylling handler om hvor raskt kyllingene vokser, hvor god plass de har, underlag og strø, og hvor utsatt de er for sykdom og plager. Derfor er kyllingrasen like viktig som omgivelsene. Det hjelper ikke å bo i et romslig palass om du ikke er i stand til å bevege deg. Kyllingen som har vært vanlig i Norge de siste 0 årene, Ross 308, har over tid utviklet egenskaper som har gjort det vanskeligere å opprettholde dyrevelferden på nivået vi i Norsk Kylling ønsker. Vi er opptatt av å produsere varer på en ansvarlig måte og god dyrevelferd er avgjørende for å få dette til. I 018 byttet vi derfor til den nye rasen, Hubbard, som vokser saktere og lever lengre. Dette betyr at vi ikke lengre har den konvensjonelle kyllingen som er vanlig å produsere i Norge. Nå trenger vi tre millioner færre kyllinger hvert år! ˮHilde Talseth, Produksjonsdirektør Norsk Kylling AS Visste du at Vi nå trenger tre millioner færre kyllinger hvert år for å oppnå samme mengde kjøtt som følge av vår satsning innen dyrevelferd og ny rase? Hubbard vs Ross 308: - Vokser saktere - Lever lenger 1

Dyrevelferd Vi har riktig rase fordi Hubbard er en friskere fugl Hubbard er en kylling som har det bedre fordi den: vokser saktere har sterkt hjerte har mindre bryst har sunnere appetitt (fordi den vokser saktere) har større vinger har større lår For fuglen betyr det Et mer aktivt liv Naturlig god helse Et lengre liv har god balanse (pga. normal fordeling mellom bryst og lår) har sterke bein 13

Dyrevelferd Vi har riktig rase og et bedre alternativ enn «vanlig» kylling Hubbard Sammenlignet med nasjonale gjennomsnitt 017 17% mindre daglig vekst Hubbard er en frisk og aktiv kylling 39% Lenger liv 48% Lavere dødelighet Visste du at Den vanligste kyllingrasen i Norge (Ross 308) er avlet for raskest mulig vekst og for å gi mest mulig kyllingfilet. Dette gjør at fuglen får et så stort brystparti at den sliter med balansen og blir inaktiv. 14

Dyrevelferd Vi har riktig rase Dyrevernalliansen hyller overgang til ny rase Dette er historisk, og en revolusjon i landbruks- Norge og for forbrukeren! Å bytte til Hubbard er et viktig virkemiddel for å bedre dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon. ˮ Live Kleveland, Grunnlegger og kommunikasjonsleder, Dyrevernalliansen Overgangen til Hubbard ble gjort i samarbeid med Dyrevernalliansen 15

Dyrevelferd Alle kyllingene har et godt liv Vi jobber for å gjøre miljøet best mulig Det er mange faktorer som påvirker kyllingens liv hos bonden: Miljøberikelser oppfordrer til naturlig adferd Riktig vann og fôr gir kyllingen godt med energi Riktig lys gir en aktiv kylling Godt inneklima gir bedre helse I 018 har vi jobbet med: Lys Klima Vann og fôr Vi vil at alle kyllingene skal få fullt dagslysspekter. Et eget lysprosjekt jobber med å finne den beste løsningen som så skal installeres i alle fjøs. Vi har utarbeidet egne retningslinjer for teknisk utstyr og bruk av dette i fjøset. Der stiller vi strenge krav til hvordan kyllingen skal ha det mtp. temperatur, luftfuktighet og -kvalitet. Hubbard er annerledes enn Ross 308. Vi har derfor et tett samarbeid med fôrmøllene for å utvikle det beste fôret for vår Hubbard. Det er viktig at kyllingen har et tørt og fint strø å gå på Tetthet Strøkvalitet Det er viktig at fuglene har plass til å utfolde seg og utføre naturlig atferd. Vi sikter derfor alltid på å ha minimum 5% lavere tetthet enn forskriftskrav Kyllingen går på strøet og det må derfor være tørt og fint. Ettersom Hubbard er så aktiv så hjelper den selv med å gjøre strøet tørt ved å leke seg. 16

Dyrevelferd Alle kyllingene har et godt liv i tillegg får alle fuglene miljøberikelse Miljøberikelser er leker og klatrestativer som tilrettelegger for at fuglene kan oppføre seg som de naturlig ville gjort i det fri Hubbard er en aktiv fugl som bruker alle miljøberikelsene ivrig Plattformene er alltid populære Visste du at Kyllingen stammer fra jungelhøna og derfor liker å komme seg opp i høyden slik den opprinnelig ville sittet i trær? Alle våre fugler har en spesialtilpasset pakke av miljøberikelser som er utarbeidet i samarbeid med Dyrevernalliansen. Pakken består av en kombinasjon av høyballer, hakkeblokker, strøbad, vagler og plattformer. Høyballer Populære klatreapparater som også brukes til å plukke i, ligge inntil for litt ly eller til å spise av Hakkeblokker Dekker fuglenes naturlige behov for å hakke, i tillegg til at de gir nødvendige næringsstoffer Strøbad Et slags badekar fylt med torv eller strø brukes til strøbading. Noen fugler velger å bare sitte på kanten Vagler Fuglene slapper ordentlig av når de kan sitte på pinner litt over resten av flokken Plattformer Store plattformer gir fuglene mulighet til å komme opp i høyden og skue over flokken, eller til å søke ly under 17

Dyrevelferd Alle kyllingene har et godt liv Vi er stolte av karakteren A i etisk regnskap Målet vårt er toppkarakter i etisk regnskap på slakteri og alle våre rugerier. Det forutsetter god dyrevelferd i alle ledd. Hva er etisk regnskap? Et etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på rugeriet, i fjøs, under transport og på slakteriet. Regnskapet avsluttes med en skriftlig rapport som bedriften kan bruke i sitt arbeid for å forbedre forholdene. I Norge er det bransjeorganisasjonen Animalia som reviderer etisk regnskap 3x strengere Vår egen øvre grense for transporttid er på fire timer, noe som er 1/3 av det lovpålagte kravet på 1 timer. Eli Stenstad og datter Camilla Kyllingbonde på Byneset A Slakterikarakter, Etisk regnskap 018 Revidering av rugeriene er påbegynt, men ferdigstilles først i 019 Norges beste bedøvingssystem Hos oss bedøves alle kyllingene på den absolutt mest skånsomme måten før slakting 18

Dyrevelferd Vi bruker minst mulig legemidler Verdens friskeste dyr Forbruk 018: Antibiotika 0 Friske dyr trenger ikke medisin! Vi tror at en kylling som har det bedre, smaker bedre! Dyrevelferden i Norge er allerede god, men vi tror at man alltid kan bli bedre og vil alltid strekke oss for å kunne gi våre kyllinger de beste forutsetninger for å leve gode liv! ˮMerete Forseth Fagsjef dyrevelferd Norsk Kylling AS Alle innsatsfaktorene påvirker kyllingene. Vi ser at våre tiltak resulterer i at kyllingene våre har det bra, bruker miljø-berikelsene aktivt og har god dyrevelferd. Da trenger de lite medisin! 19

Dyrevelferd Vi har høy kompetanse på dyrevelferd Vi jobber alltid for å øke kompetansen God dyrevelferd er ikke mulig uten kompetanse og kunnskap om dyrenes behov. For å øke denne gjennom hele verdikjeden har vi derfor startet opp «Kyllingskolen». Vi startet opp med Kyllingskolen i 018, og mange kurs er allerede avholdt for bønder og plukkere Kurs for alle! Absolutt alle som er involvert i vår verdikjede må gjennom relevante kursmoduler Visste du at Forskning viser at bonden og hans eller hennes daglige stell i fjøset er den faktoren som påvirker dyrevelferden mest? Per Olav Tranmæl Kyllingbonde og kursdeltaker Hva er Kyllingskolen? Norsk Kyllings eget utdanningsprogram for kompetanseheving i hele verdikjeden. Programmet er et tillegg til nasjonale krav og er obligatorisk for alle bøndene og andre som er i kontakt med fuglene. Tema som dekkes: Kyllingens behov Kyllingens helse Fôring Lys Klimastyring Strø Miljøberikelse Plukking Transport Håndtering 0

Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018