Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007
Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i jord og biomasse Produsere bioenergi og trematerialer for å erstatte fossilt karbon Utnytte fotosyntesen
Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter offisielle tall) CO 2 Metan Lystgass Sum Kunstgjødsel 0,6 0,6 Husdyr og husdyrgjødsel 2,2 0,6 Dyrking av myr 0,3 2,8 0,3 Avrenning 0,2 0,2 Oppvarming/maskinbruk 0,4 0,4 Andre kilder 0,4 0,4 Sum 0,4 2,2 2,1 4,7 Er statistikken fullstendig?
Tap fra jord og vegetasjon Avskoging og brenning av regnskog står for 20 prosent av verdens klimautslipp Halve sannheten: En stor del av dette utslippet kommer fra jord CO 2 -utslipp siste 150 år: Fossil forbrenning + sement: 2/3 av utslippene Tap fra jord og vegetasjon: 1/3 av utslippene
Hvordan er tilstanden i Norge? Myr inneholder store mengder organisk karbon Drenering og dyrking fører til: Nedbryting av organisk materiale Tap av karbon som CO 2
Tap av CO 2 fra dyrket myr 2,2-3,2 tonn CO 2 /dekar og år 0,7 millioner dekar dyrket myr 1,8-2,0 millioner tonn CO 2 /år
Karbontap ved åkerdyrking Årsak: Lange perioder uten vekst Jordarbeiding okygentilgang økt nedbryting Gjennomsnitt for Østlandet: ca 200 kg CO 2 per dekar og år 2,5 millioner dekar ensidig åkerdyrking Til sammen: ca 0,5 millioner tonn CO 2 /år
Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (Korrigerte tall ) CO 2 Metan Lystgass Sum Offisiell statistikk 0,4 2,2 2,1 4,7 Dyrking av myr 1,9 1,9 C fra åkerjord 0,5 0,5 Sum landbruk 2,8 2,2 2,1 7,1 Gjødselproduksjon* 0,3 0,3 0,6 Landbr.inkl.gj.prod. 3,1 2,2 2,4 7,7 *Inngår i industriutslipp
Klimagassutslipp fordelt på produktgruppe 4 % 4 % Matkorn Andre vekster Fôrvarer og husdyrprodukter Omlegging av kostholdet stor effekt Opp til forbrukerne Stimulere til økt forbruk av frukt, grønnsaker, poteter og kornvarer 92 %
Bruk av N i kunstgjødsel Gjennomsnittsavling per kg N: 36 kg korn 24 kg halm Karbonbinding per kg N: 22 kg C 82 kg CO 2 Utslipp av CO 2 og N 2 O per kg N: Produksjon: 6 kg CO 2 -ekv. N 2 O fra jorda: 6 kg CO 2 -ekv. Til sammen 12 kg CO 2 -ekv. Karbonbindingen 7 ganger så stor som utslippet
Gjødslingspraksis i Norge Liten sammenheng mellom kornavling og gjødselforbruk Gjennomsnittlig N-gjødsling: Bygg: ca 25 % over norm Hvete: ca 15 % over norm Kan reduseres 10-20 % uten stor avlingsreduksjon 10 % reduksjon i N-gjødselforbruk: Utslippsreduksjon på 127 000 tonn CO 2 -ekvivalenter Ca 2 % av utslipp fra landbruk inkl. produksjon av kunstgjødsel
Metan fra husdyr- og husdyrgjødsel Utnytte beiteressurser - opprettholde kulturlandskapet Redusere gjødslingsintensitet og kraftfôrforbruk ved produksjon av storfe- og sauekjøtt Dreie kjøttforbruket mot svin og fjørfe
Virkning på metanutslipp 34 kg høy/kg N N 36 kg korn/kg N Bedre fôrutnyttelse 2-3 ganger mer kjøtt Mindre metan 1/10 per kg kjøtt?
Unngå nydyrking av myr Unngår utslipp: 2-3 tonn CO 2 /dekar Forskrift om nydyrking Formål: Biologisk mangfold, kultuminner og landskapsbildet Klimaeffekten bør inngå i formålet
Restaurering av tidligere dyrket myr Tilbakeføring til naturtilstand Tiltetting av grøfter og heving av vannstand Gjeninnføre myrvegetasjon Mest aktuelt for: Grunn myr over fjell Problemer med pakking og dårlig bæreevne Lite fall for drenering Minst aktuelt for: Dyrket grunn myr over dyrkbar mineraljord Utfordring: Øke karbonbinding Redusere metantap
Karbonlagring i mineraljord Gras gir større karbonbinding enn åker Dilemma: Bare utnyttes av drøvtyggere - metanutslipp Vegetasjonsdekt jord gir større karbonbinding enn åpen åker
Motstridende ønsker Gras: - Større areal - Lavere avling Åker: - Mindre areal - Større avlinger
Strategier Grasdyrking: Opprettholde arealet Utnytte lavproduktive områder Redusere intensiteten Redusere produksjonen Åkerdyrking: Utnytte de mest produktive arealene Opprettholde intensiteten Minst mulig negative miljøeffekter per produsert enhet Opprettholde eller øke produksjonen Argument for kanaliseringspolitikken
Tiltak for karbonlagring i åkerjord Endret jordarbeiding ikke jordarbeiding på høsten Fangvekster Økt karbonbinding gjennom fotosyntese om høsten Mindre oksygentilgang - langsommere nedbryting av organisk materiale
Jordvern er også et klimatiltak Unngå nedbygging av høyproduktiv dyrket og dyrkbar jord: Stor produksjon av åkervekster Unngå nydyrking av myr og mindre produktiv jord
Skogens rolle: Lagre karbon i biomasse Produsere bioenergi - erstatte fossil energi
Hvor gammel bør skogen bli? Maksimal klimaeffekt? Middeltilvekst Økonomisk optimum? Maksimal tilvekst Alder Årlig tilvekst Tidsfaktoren viktig: Kortsiktig karbonbinding før alternative energiformer utvikles
Bruk av tre som byggemateriale Lagrer karbon hentet fra atmosfæren Erstatter sement - reduserer utslipp fra produksjon av sement Ca 1 tonn CO 2 /tonn sement Sementproduksjonen bidrar med 8 % av de globale CO 2 - utslippene
Bioenergi Totalproduksjon utgjør nesten 10 ganger energiforbruket av fossilt brensel Vil bli frigjort ved naturlige prosesser Kan grupperes i: Biobrensel Biodrivstoff
Råstoffer til bioenergi Skog og skogsavfall Ved Flis Pellets Briketter Jordbruksprodukter Halm og kornavrens Energivekster på marginale jordbruksarealer Vekstskifte med korn Husdyrgjødsel i kombinasjon med matavfall
Biodrivstoff Matavfall Husdyrgj. Slakteriavf. Slakteriavf. Oljevekster Korn, poteter Biogass Biodiesel Bioetanol God resursutnyttelse Lavalternativverdi Reduserer CH 4 -utslipp Lav utnyttelsesgrad Energinput i produksjon Konkurranse med matproduksjon Trevirke cellulose 2. gen.biodrivstoff Teknologi ikke utviklet
Hovedutfordringer klimatiltak Redusere forbruket av ikke fornybar energi Fossil energi Elektrisitet produsert på fossil energi Økt bruk av bioenergi på bekostning av elektrisitet og fossil energi Bruk bioenergi der den gir størst effekt Bruk olje og gass til drivstoff - ikke til elektrisitet og oppvarming
Klimaeffekt av biobrensel Erstatte fossil energi: Oppvarming Kraftproduksjon i kombinasjon med fjernvarme Avhengig av samfunnet for øvrig Utfasing av oljefyring Økt bruk av fjernvarme Redusert bruk av elektrisk oppvarming Flaskehals nr 1: Byggforskrifter tilknytning til vannbåren varme like obligatorisk som vann og avløp
Klimaeffekt av biogass Bruksområder: Drivstoff til motorkjøretøy Husholdning (koking og steking) Størst effekt. Erstatter fossilt drivstoff eller elektrisitet Oppvarming Produksjon av elektrisitet Lavere effekt. Erstatter annen bioenergi Sluttappell: Oppgrader biogass til drivstoff
Takk for oppmerksomheten