Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei



Like dokumenter
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Hva skjer med våre sjøfugler?

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Miljøverdi og sjøfugl

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Status for de pelagiske bestandene

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

Vågøyvannet Konsekvensanalyse for bruk etter år 2006

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Mette Skern-Mauritzen

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

How to keep the Barents Sea clean?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Pensjonsprosessen i NINA. Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust

Elvemuslingens forunderlige verden

«Purse Seine Catch Control»

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Tilstanden for norske sjøfugler

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Versjon Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Bæredygtige fiskerier

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Tilleggsopplysningar, kommentarar, og vurderingar i forhold til naturmangfaldet (Jf. Naturmangfaldlova 8-12)

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Effektivisering: Drøm eller virkelighet? erfaringer fra Forsvaret

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Offentlige anskaffelser og innkjøp av forskningsbaserte tjenester noen erfaringer fra NINA. Jon Museth og Norunn S. Myklebust

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Levervekten i en gytebestand - et godt mål for dens reproduserende evne?

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/

Livshistorie. Elv Hav.

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Statistikk og havressurser

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

Elgrapport for Oppdal kommune

Bruk av geodatatjenester i Norge digitalt. Geodatasamverkan 22. november

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Offshore vind og sjøfugl

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Transkript:

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015

Bakgrunn Tilbakeregnede data på rekruttering av 3 årig sei (3 gruppe) fra HI viser sterk korrelasjon med mange hekkeparametre hos toppskarv som hekker på Sklinna og Røst (f. eks. hekketidspunkt, bestandsendring og kullstørrelse). Diettdata samlet inn fra toppskarvene viser (selvfølgelig) de samme korrelasjonene med sterkere forklaringsgrad Kan man bruke diettdata hos toppskarv som indikator på rekruttering hos sei, og således få en tidlig indikasjon på rekruttering til gytebestanden?

Litt om sei Pelagisk gytebestand Sklinna 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Litt om sei www.imr.no foto Hege Iren Svensen 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 grp 1 grp 2 grp 3 grp 4 grp Oppvekstområde i tareskogen Pelagisk stadium

Litt om toppskarv Kystbunden dykkende sjøfugl Ca. 28 000 hekkende par i Norge (SEAPOP 2015) Norsk ansvarsart (Norge har 35% av den globale bestanden) Innsamling av diettprøver ca25 pellets (gulpeboller) samles inn hver 5 dag gjennom hele hekkesesongen Otolittene artsbestemmes og måles => lengde/vekt fisk

Toppskarv diettvalg Må ikke publiseres uten tillatelse fra S. H. Lorentsen shl@nina.no. Not to be published without permission from S. H. Lorentsen shl@nina.no 100 Sei-Saithe Sypike-Poor Cod Torsk-Cod Andre-Other % of total biomass 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Year

Toppskarv diettvalg fordeling på aldersgrupper sei Mean biomass/pellet 300 250 200 150 100 50 0-group 1-group 2-group 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Year Må ikke publiseres uten tillatelse fra S. H. Lorentsen shl@nina.no. Not to be published without permission from S. H. Lorentsen shl@nina.no

Rekruttering av 3 gruppe sei IMR abundance of 3-group saithe 3x10 5 3x10 5 2x10 5 2x10 5 10 5 5x10 4 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Year

Korrelasjoner mellom 0 gruppe og HI indekser 3x10 5 3x10 5 2x10 5 2x10 5 10 5 5x10 4 Mean biomass/pellet 300 250 200 150 100 50 0-group 1-group 2-group 0 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Year Year Må ikke publiseres uten tillatelse fra S. H. Lorentsen shl@nina.no. Not to be published without permission from S. H. Lorentsen shl@nina.no

Korrelasjoner mellom 1 gruppe og HI indekser IMR abundance of 3-group saithe 3x10 5 3x10 5 2x10 5 2x10 5 10 5 5x10 4 0 Mean biomass/pellet 300 250 200 150 100 50 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Year Year 0-group 1-group 2-group Må ikke publiseres uten tillatelse fra S. H. Lorentsen shl@nina.no. Not to be published without permission from S. H. Lorentsen shl@nina.no

Korrelasjoner mellom 0 gruppe og HI indekser IMR abundance of 3-group saithe lagged 2,6x10 5 r 2 = 0.16 2,4x10 5 2,2x10 5 2,0x10 5 1,8x10 5 1,6x10 5 1,4x10 5 1,2x10 5 10 5 8,0x10 4 10 15 20 25 30 35 IMR abundance of 3-group saithe lagged 2,6x10 5 r 2 = 0.50 2,4x10 5 2,2x10 5 2,0x10 5 1,8x10 5 1,6x10 5 1,4x10 5 1,2x10 5 10 5 8,0x10 4 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 Mean 0-group biomass/pellet Mean number of 0-group saithe/pellet Må ikke publiseres uten tillatelse fra S. H. Lorentsen shl@nina.no. Not to be published without permission from S. H. Lorentsen shl@nina.no

Korrelasjoner mellom 1 gruppe og HI indekser IMR abundance of 3-group saithe lagged 2,6x10 13 r 2 = 0.85 2,4x10 13 2,2x10 13 2,0x10 13 1,8x10 13 1,6x10 13 1,4x10 13 1,2x10 13 10 9 8,0x10 12 6,0x10 12 50 100 150 200 250 300 IMR abundance of 3-group saithe lagged 2,6x10 5 2,4x10 5 2,2x10 5 2,0x10 5 1,8x10 5 1,6x10 5 1,4x10 5 1,2x10 5 10 5 8,0x10 4 6,0x10 4 r 2 = 0.96 0 1 2 3 4 5 6 Mean 1-group biomass/pellet Mean number of 1-group saithe/pellet Må ikke publiseres uten tillatelse fra S. H. Lorentsen shl@nina.no. Not to be published without permission from S. H. Lorentsen shl@nina.no

Flere nye studier dokumenter at sjøfugl kan være viktige indikatorer for størrelse på fiskebestander

Toppskarv vs. HI som kilde til data på rekruttering av sei www.imr.no foto Hege Iren Svensen Ser ut til å kunne forutsi framtidig rekruttering av sei på et tidlig stadium (2 3 år før HI) Åpner for adaptiv forvaltning av fiske på ungsei? Billig i drift! + + Standardisert datainnsamling (?), tetthetsuavhengig? Usikker respons ved lave tettheter av sei > «switcher» over på andre byttedyr Estimater av rekruttering først ved 3 år reduserer mulighetene for adaptiv forvaltning av fiske på ungsei Dyr i drift!

Konklusjoner Toppskarv ser ut til å ha et potensiale som «plattform» for innsamling av data på rekruttering hos sei Det må forskes mer på toppskarvenes respons ved lave tettheter av ungsei generelt Mulighetene for å kombinere innsamling av data på rekruttering mellom toppskarv og HI bør videreutvikles En slik modell har potensiale for en styrket forvaltning av unge aldersklasser av sei, spesielt med tanke på notfiske på 3 4 åringer

Takk for meg