Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya
Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler bortfall av sameieretter på ulovfestet grunnlag. Høyesterett deler seg i et flertall og et mindretall i synet på om det foreligger «sterke grunner» som tilsier at eiendomsrett skal bortfalle på grunn av passivitet. Spørsmål: Hensynene til klarhet og forutberegnelighet på den ene siden og hensynet til konkret rimelighet på den annen side står ofte mot hverandre i rettsanvendelsen. Redegjør kort for hva som kjennetegner disse formene for reelle hensyn (vurderinger), og sammenlign flertallets og mindretallets vektlegging av disse hensynene i Fårøya-dommen (se dommen avsnitt 33 41 og 47 56). Teorispørsmål + domsanalyse (Eksamen JUS1211 Vår 2018; Sensorveiledning) Plan for forelesningen
Teorispørsmålet Redegjør kort for hva som kjennetegner hensynene til klarhet og forutberegnelighet samt konkret rimelighet som reelle hensyn. Hva menes med «reelle hensyn»? Reelle hensyns rolle i rettsanvendelsen (kort) Typer reelle hensyn (kort) Debatten om reelle hensyn Klarhet/forutberegnelighet; konkret rimelighet Generelle regler vs. rimelige resultater «står ofte mot hverandre» (?) Kan også trekke i samme retning Reelle hensyn ved tolkning og subsumsjon (?)
Innledende om domsanalyse En (metodisk) domsanalyse er: En undersøkelse og forklaring av den rettslige argumentasjonen i en eller flere dommer Hvilke rettsspørsmål drøftes? Hvilke kilder vises det til? Hvilke slutninger trekkes fra kildene? Hvilken vekt tilkjennes de? Hvordan avveies de? Hvordan er argumentasjonen bygget opp? Hvorfor argumenteres det på denne måten? Ev. med problematisering og egne vurderinger Er den i samsvar med god juridisk metode? Er argumentasjonen overbevisende?
Generelt om innholdet Vil alltid bero på en tolkning av oppgaven! Men vil som oftest (alltid) inneholde: Kort presentasjon av rettslige problemstillinger Ev. presentasjon av sentralt faktum Ev. kort redegjørelse for sakens parter, utfallet og ev. dissenser Analysen med ev. egne vurderinger
Mulige disposisjoner Introduksjon Sakens rettslige problemstillinger Relevant faktum mv. Analysen Følge dommens disposisjon Løpende sammenligning av to vota Strukturert etter rettskilder Strukturert etter underproblemstillinger mv. (Avslutning med egne vurderinger mv.)
Noen vanlige fallgruver Ren gjenfortelling, eller oppramsing, av argumentasjonen, uten selvstendige analyser og vurderinger For mye drøftelse av materielle spørsmål For mye teoretiske utlegninger om juridisk metode
Noen konkrete råd Les oppgaveteksten nøye! Hva skal oppgaven inneholde? Hva skal den ikke inneholde? (Tolkning og avgrensning) Les dommen(e) grundig, og gjerne i sin helhet Ev. minus partenes anførsler m.m. Bruk god tid på analysen og disposisjonen
Analysedelen Sammenlign flertallets og mindretallets vektlegging av hensynene til klarhet og forutberegnelighet samt konkret rimelighet i Fårøya. Les oppgaveteksten grundig! Sammenligning redegjør for og forklar likheter og forskjeller mellom votaene Egne vurderinger må også være tillatt Så fremt angår vektlegging av de nevnte reelle hensyn Ikke andre kilder mv. Les dommen i sin helhet (ev. minus anførsler)! Ikke mulig å forstå argumentasjonen isolert Mulige disposisjoner: Ett og ett votum, så sammenligning (og vurderinger) Løpende sammenligning, med utg. pkt. i flertallet Løpende sammenligning, med utg. pkt. i hensyn
Introduksjon Hva er spørsmålet i saken? 1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder bortfall av sameieretter på ulovfestet grunnlag. Det er spørsmål om én av sameierne til en eldre hytte som stod til nedfalls, er blitt eneeier av hytten fordi han gjennom en periode på 18 år foretok en fullstendig rehabilitering av hytten, som de øvrige sameierne forholdt seg passive til. Hva var faktum? (avsnitt 5, 6 mv.) Spørsmålet i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) var om én av sameierne til en eldre hytte som stod til nedfalls, var blitt eneeier av hytta fordi han Fragmenter til en mulig besvarelse
Det rettslige grunnlaget/utgangspunktet Førstvoterende avsnitt 32 og 33 46) Jeg er enig med førstvoterende i at det på ulovfestet grunnlag er mulig å erverve eiendomsrett til fast eiendom basert på en sammensatt, konkret vurdering av partenes opptreden - henholdsvis erververs aktivitet og opprinnelig eiers passivitet - selv om vilkårene for hevd og alders tids bruk ikke er oppfylt. Jeg er også enig med ham i at det må foreligge «sterke grunner» før det kan konkluderes med at eiendom har blitt overført på denne måten Både flertallet og mindretallet var enige om at det på ulovfestet grunnlag er mulig å erverve eiendomsrett til fast eiendom basert på en sammensatt, konkret vurdering I den konkrete vurderingen skilte flertallet og mindretallet lag. Flertallet, som konkluderte med at sameieren var blitt eneeier av hytta, la, slik jeg leser avgjørelsen, størst vekt på rimelighetshensyn, mens mindretallet, som konkluderte motsatt, la større vekt på hensynene til klarhet og forutberegnelighet. I min analyse av dommen vil jeg ta utgangspunkt i, for så å
Analysen Hensynene til klarhet og forutberegnelighet (47) Hensynet til klarhet tilsier at det må stilles et slikt strengt krav. Endringer i eierskap til fast eiendom er gjennomgående viktige disposisjoner for partene Den som mener å erverve en slik rett, har derfor en klar oppfordring til å sørge for at overdragelsen klargjøres og formaliseres. 49) Tore Greger Nilsen var før han igangsatte rehabiliteringen av hytta, klar over at eiendommen - og hytta - lå i sameie. Dersom han mente at rehabiliteringen skulle eller burde få konsekvenser for eierskapet, burde han derfor tatt initiativ overfor de øvrige sameierne med sikte på en avklaring. Men det initiativet tok Nilsen ikke. Annenvoterende påpekte at kravet om «sterke grunner» hadde støtte i hensynet til klarhet. Fordi endringer i eierskap til fast eiendom har stor betydning for partene, I sin konkrete vurdering viste han til
36) Jeg er uten videre enig med lagmannsretten i at Nilsen, som den aktive parten, «var den som først og fremst hadde oppfordring til å bringe klarhet i forholdene», 37) Men jeg er også enig med lagmannsretten i at ettersom tiden gikk og rehabiliteringen skred frem «ble handleplikten mer og mer skjøvet over» på de øvrige sameierne. Når de da ikke foretok seg noe, fikk Nilsen gradvis en bestyrket forventing om at de heller ikke hadde eierinteresser i den rehabiliterte hytten - at hytten og verdien av den var hans alene. Jeg vil i så måte spesielt peke på det følgende: Flertallet var ikke uenig med mindretallet om at [Nilsen] i utgangspunktet hadde sterkest oppfordring til å bringe klarhet i forholdene, men Her pekte flertallet spesielt på at
Hensynet til rimelighet (41) At Nilsen anses som eneeier av hytten er, etter mitt syn, også rimelig. Men er ikke hele argumentasjonen til førstvoterende gjennomsyret av rimelighetsbetraktninger (38 40)? (54) Uten at det er avgjørende for mitt syn, nevner jeg også at jeg heller ikke uten videre er enig med førstvoterende i at det vil virke rimelig å anse Nilsen som eneeier av hytta. Hytta okkuperer den gunstigste plasseringen på eiendommen, og det er usikkert om det kan påregnes tillatelse til ytterligere hytter på den. Rimelig av hensyn til hvem? Sml. med flertallet.
OBS!: Subsidiær anførsel i avsnitt 56. 56) Nilsen har subsidiært krevd at hans sameieandel skal økes etter rettens skjønn, særlig med hjemmel i en analogi til de regler om økning av sameieandeler ved egeninnsats som gjelder i ekteskaps- og samboerforhold, se blant annet Rt- 1978-1352 og ekteskapsloven 31 tredje ledd. Det er jeg ikke enig i. De reglene er avgrenset til situasjoner hvor sameierne lever i et livsfellesskap. Er det noen reelle hensyn som er styrende for denne vurderingen?
Takk for meg!