UTREDNING AV UNDERVISNINGSOPPLEGG KLIMA OG ENERGI



Like dokumenter
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Gjenvinn spenningen!

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

En skattekiste med søppel

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Årsplan Samfunnsfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for trinn

Rettferdig handel pensum i skolen

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Naturfag barnetrinn 1-2

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Samfunnsfag 8. trinn

Årsplan Naturfag

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Norge blir til. - IKT i naturfag

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Samfunnsfag 9. trinn

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Grønt flagg: Liakroken barnehage 2012

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Den naturlige skolesekken

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan: Samfunnsfag

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Miljøforvaltningens SKOLESATSING.

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Medialab: Vær journalist for en dag!

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

ÅRSPLAN Trinn: 9. klasse Lærer: Siri T. Solås og Tove Mørkesdal Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

Kan du se meg blinke? trinn 90 minutter

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Modul nr Fra fjord til bord

Transkript:

RÆLINGEN KOMMUNE UTREDNING AV UNDERVISNINGSOPPLEGG KLIMA OG ENERGI Desember 2014

2

FORORD Dette dokumentet inneholder en gjennomgang av ulike nettbaserte undervisningsopplegg for skole og barnehage innenfor temaet klima og energi (heretter bare referert til som undervisningsopplegg). Hensikten med utredningen er og skaffe til veie et godt grunnlag for en lokal læreplan innenfor temaet. Den lokale læreplanen skal fungere som en minimumsstandard for undervisningen i Rælingen kommune. Ved hvert undervisningsopplegg er det gitt en kort presentasjon av opplegget med innhold og aktiviteter. Alle oppleggene er deretter vurdert mot følgende kriterier. RELEVANS BRUK REALISME Dekker undervisningsopplegget kompetansemål innenfor klima og energi i kunnskapsløftet og rammeplanen for barnehage? Består undervisningsopplegget av gode pedagogiske verktøy? Er undervisningsopplegget realistisk å ta i bruk, herunder er det lettvint og enkelt, tilgjengelig, kostnadsfritt og lignende? Arbeidet med utredningen og med den lokale lærerplanen er gjort av en arbeidsgruppe bestående av deltagere fra skolene og barnehagene i Rælingen. 3

UNDERVISNINGSOPPLEGG RENOFIL... 6 LOOP Miljøskole... 8 Friluftsavdeling...10 Miljøagentene...11 LORAX...12 ROAF-skolen...13 TV2 skolen Levende naturfag...14 Energiutfordringen...15 FN sambandet...16 Skogveven...17 Det magiske klasserommet...18 Miljøjournalistene...20 Kraftskolen...22 Klimafilm.no...24 Viten.no...26 Polarfilm.no...27 Akershus energi...28 Den naturlige skolesekken...29 Subject Aid...30 Miljølære...31 Grønt flagg...32 Sortere.no...33 Miljøstatus.no...34 Kunstogkultursenteret.no...35 5

RENOFIL Skoler og barnehager i Rælingen. Siden 2011 har skolene og barnehagene, gjennom prosjektet Renofil, hatt fokus på holdningsskapende arbeid og tiltak som kan forhindre forsøpling. Prosjektets visjon har vært at Rælingen kommune skal fremstå som en kommune med aktive og engasjerte innbyggere som bryr seg om og tar ansvar for klimagassutslipp og et rent og pent miljø i egen kommune. Prosjektet skal blant annet ha bidratt til å styrke barn og unges forståelse og engasjement i forhold til et rent og pent miljø i egen kommune. Følgende aktiviteter er blitt arrangert på skolene og barnehagene gjennom prosjektet Renofil: Kick off Vårryddeaksjonen Konkurranser Utstyr Ansvar for et område Avfallshåndtering arrangement på skolene og barnehagene for barnehagene og alle trinnene på barneskolen Det er gjennomført ulike konkurranser hvor ROAF og kommunen har reist rundt til skolene og barnehagene ved konkurranseslutt. Det er laget sang, logo, drakt, manus, infobrosjyre, plakater og refleksvester som er delt ut på skolene med en oppfordring om aktivt bruk Skolene og barnehagene er blitt oppfordret til å ta ansvar for et område som skal holdes fritt for søppel og forurensning Det er jobbet med aktiv bruk av returpunkter i nærheten av skolene (det også opprettet flere punkter for glass og metall, samt nedgravde løsninger ved Rud og Sandbekken skoler.) I tillegg så har prosjektet oppfordret skolene og barnehagene til gjennomføring av egne prosjekter i tråd med Renofils visjon. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGE Læring Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. 6

RENOFIL KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag mangfold i naturen 1-2 årstrinn Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. Naturfag Forskerspiren 1-2 årstrinn Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og mennesket plass i naturen Gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys Naturfag Fenomener og stoffer - 1-2 årstrinn Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn. Naturfag - Mangfold i naturen 3-4 årstrinn Praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig. Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og mennesket plass i naturen Gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys. Prosjektet Renofil knytter seg til, og vil være med på å oppfylle svært mange av temaene i rammeplanen for barnehage og kompetansemålene i skolene. Rælingen kommune anser at prosjektet i perioden 2011-2014 har vært vellykket og at det har bidratt til større bevissthet rundt avfallshåndtering og miljøproblematikk på skolene og barnehagene. Prosjektet har, gjennom utarbeidelsen av logo, egen maskot og utvikling av egen sang og film, skapt en lokal forankring. Renofil og Reno Ræling er særegent for kommunen og har vært med på å styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet og skapt en økende interesse blant barn og unge til å bidra aktivt for et rent og pent miljø. I 2012 og 2013 er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse på skolene og barnehagene om bruk og effekten av Renofilprosjektet. Undersøkelsen fra 2013 avdekket et ønske om flere aktiviteter knyttet til konkurranser og arrangementer, samt besøk av Reno Ræling. Bruk Det anbefales at Renofil slik det har vært jobbet med til nå fortsettes å brukes og utvikles for barnehagene og småtrinnene, men at det jobbes med å finne alderstilpassede aktiviteter som kan inngå i Renofil. For at opplegget skal kunne videreføres på samme måte som mellom 2011 og 2014 og for at begrepene og konseptet skal leve videre ved den enkelte skole og barnehage vil det være behov for en koordinering av dette arbeidet. Det foreslås derfor at tiltakene som foreslås ikke inngår i den lokale læreplanen men at de legges direkte inn i tiltaksplanen for kommunedelplan klima og energi. Det vil fremgå av denne hvem som vil være ansvarlig for dette arbeidet; om det er skolene og barnehagene selv eller om det er administrasjonen sentralt. Videre bør skolene og barnehagene oppfordres til å ta i bruk logo og sangen etc. ved gjennomføring av andre aktiviteter som har sammenheng med prosjektets formål. Det foreslås at følgende aktiviteter legges inn i tiltaksdelen til kommunedelplan klima og energi: Konkurranser og arrangementer Aktiviteter utover dette Materiale bør arrangeres sentralt, men også lages en idebank for hva som kan arrangere på den enkelte barnehage/skole Det lages en idebank for arrangementer på den enkelte barnehage/skole kan gjennomføre Skolene og barnehagene oppfordres til å ta i bruk Renofil materialet og bruke det aktiv i sitt arbeid med miljø og klima. 7

LOOP Miljøskole Barnehage, barneskole og ungdomsskole. LOOP Miljøskole tilbyr undervisningsopplegg om kildesortering og gjenvinning for alle alderstrinn. Opplegget er variert og består av hefter, tegneserier, musikk, film, spill, en teaterforestilling og oppgaver. LOOP Miljøskole er tilpasset kompetansemålene i læreplanene, og kan brukes i ulike fag og i tverrfaglige prosjekter. Miljøskolen gjennomfører også andre tiltak som bidrar til å spre kunnskap om kildesortering og gjenvinning. LOOP Miljøskoles abonnementsordning er et spleiselag hvor kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper er med og gjør det mulig at skoler og barnehager kan bestille undervisningsmateriell om kildesortering og gjenvinning helt gratis. Rundt 60 kommuner og interkommunale selskaper er i dag med på ordningen. Som abonnent mottar man nyhetsbrev, deltar på årlige skolesamlinger, får oppdatert retur- og gjenvinningsinformasjon og siste nytt om relevante informasjonsverktøy. LOOP kan også bistå om man ikke har kapasitet til å drive skolearbeid selv, for eksempel ved å markedsføre tilbudet direkte til skolene i det aktuelle området. Medlemsavgiften er i 2013 på 2500,- eller 6000,- avhengig av antall innbyggere. Aktiviteter (alle oppleggene tar mellom 1 4 timer) For barnehage Barnetrinn Ungdomsskole Kompost Adopter et sted Hva slag avfall har butikkene? Undersøk en stubbe Detektiver Fotoutstilling av avfall (1 uke) Se meitemarken arbeide Gaver Kildesorteringsdebatt Undersøk hvordan Hva blir ordet Kildesortering hjemme hos deg nedbryterne arbeider Intervju Ditt eget forbruk Kryssord Undersøke innpakkete tegneserier Uglequiz Å undersøke emballasje Duppeditter Bærekraftig utvikling Undersøk skolegården Forbrukersamfunnet Pass på det du har Kaster vi mer enn før Lag mindre avfall Hva blir det til Lag fortellinger En råvare er en råvare Kompost Undersøk en stubbe Se meitemarken arbeide Undersøk hvordan meitemarken arbeider Undersøk hvordan nedbryterne arbeider Leker som bruker strøm Undersøk innpakkete tegneserier En annerledes bursdag Å undersøke emballasje Avfallsreduksjon 8

LOOP Miljøskole Aktivitetene retter seg mot fagene norsk, matte, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk. I tillegg er det utarbeidet filmer som er knyttet til de ulike aktivitetene og kompetansemålene. I tillegg har Miljøskolen også utarbeidet spillet Aksjon Fraksjon. Aksjon Fraksjon er et fysisk læringsspill, der barn kan tilegne seg kunnskap gjennom aktivitet og bevegelse. Dette spillet koster 1000 kr dersom skolene skal kjøpe det inn. Avfallspyramiden Bildelotto og samlebånd Albert Åberg hefte er et interaktivt og digitalt undervisningsopplegg som kommer i to utgaver en tilpasset kompetansemålene etter 4. trinn og en tilpasset kompetansemålene etter 10. årstrinn. Et interaktivt spill for 4. klasse Aktivitetshefte for barnehage LOOP Miljøskole inneholder svært mange gode verktøy som er tilpasset konkrete kompetansemål. Er enkle å ta i bruk og har kort varighet. LOOP Miljøskole utvikler også stadig nye aktiviteter og er således oppdatert. Alt av materiale er i utgangspunktet gratis, men det koster å være medlem for å få dekket porto. ROAF betaler denne avgiften og skolene og barnehagene i Rælingen kan dermed bestille materialet fritt fra LOOP Miljøskole. Siden består av svært mange hefter, aktiviteter etc. og det kan være utfordrende å velge ut hva man skal bruke. Bruk Konkrete aktiviteter fra LOOP miljøskole er foreslått som supplerende materiell mot enkelte av kompetansemålene i den lokale læreplanen. Avfallspyramiden, sorteringsbånd og bildelotto ligger digitalt og det anbefales at dette brukes for 3 og 4. klasse. Det foreslås også at aktiviteter herfra blir brukt som en utgangspunkt for en idebank som utarbeides sentralt av administrasjonen i kommunen tilknyttet Renofil prosjektet. 9

Friluftsavdeling Friluftsavdelingen Troll er en avdeling med 13 barn mellom 4 og 5 år på Sannum barnehage. Troll er en nystartet friluftsavdeling som gir et annet tilbud til barn enn en tradisjonell avdelingsbarnehage. Sannum har felles årsplan, men på friluftsavdelingen har de en litt annen tilnærming til temaene, da de er ute hele året. Avdelingen benytter seg av en hytte og en gapahuk og barna bruker skogsområde rundt til å spikke, leke og sage, bygge hytter eller hinderløyper. Barna lærer å bruke natur, samt gleden ved å være ute hele året rundt. Avdelingen har et veldig lavt energiforbruk og barna lærer hvordan man erstatter strøm. Blant annet fyrer avdelingen bål inne eller ute til å koke vann, lage mat eller drikke. Snart får avdelingen solarstrøm for å unngå bruk av batterier og lignende. Friluftsavdelingen er et stort læringsareal i mange forskjellige områder både for barn og voksne. Den innfrir mange av målene hentet fra rammeplanen for barnehage. Det er en mulighet for overføring fra denne barnehagen men det kan være utfordrende og organisere. Anbefalt bruk Som sagt over så er det en mulighet for overføring og samarbeid med andre barnehager for å gjennomføre lignende aktiviteter hos dem. Det er vår vurdering at dette i tilfelle må være på frivillig basis og initieres av barnehagene selv. Det legges derfor ikke inn føringer om dette i den lokale lærerplanen. 10

Miljøagentene Barnehage og barneskoler. Miljøagentene er barnas egen miljøvernorganisasjon. Miljøagentene ønsker et renere miljø og en tryggere framtid for jorden og menneskene som bor på den. Som medlem får skolen/barnehagen fem nummere av medlemsbladet til miljøagentrapporten i året. Aktiviteter (det er også flere enn de som er listet opp her) Forslag til aktiviteter og aksjoner som kan gjennomføres som miljøagent er listet opp på siden. Et utvalg er: Tomgangsaksjon Butikksjekk Gulrottest Gå til skolen Miljøjournalist Hjemmelagde julegaver Redd regnskogen Si fra på vegne av jordkloden Regnsjekken Vårrydding Skyll brett stapp Lag ny jord Sorter søpla Kjøkkenhage Flere av aktivitetene som beskrives hos miljøagentene gjennomføres allerede i dag på noen av skolene og barnehagene. Blant annet gjennomfører mange av skolene allerede gå til skolen aksjon, lager hjemmelagde julegaver, driver med vårrydding og resirkulering. Det koster 100 kroner per person i året å være miljøagent. Skoler og barnehager kan bli gruppemedlem. Det koster 545 kroner for en klasse eller en barnehage. Medlemskapet koster 245 kroner påfølgende år. Bruk Det anbefales at det ikke kreves medlemskap for barnehagene. Det foreslås også at aktiviteter herfra blir brukt som en utgangspunkt for en idebank som utarbeides sentralt av administrasjonen i kommunen tilknyttet Renofil prosjektet. 11

LORAX Barneskole. Redd verden med LORAX er et spill laget av Grønt Punkt i samarbeid med Regnskogfondet. Spillet skal motivere skoleelever og barnehagebarn til å skylle, brette og stappe drikkekartonger hver dag. På reisen rundt i verden vil barna også bli kjent med mange fantastiske og truede arter som lever i regnskogene. Spillet består av et stort verdenskart som henges på veggen. På kartet er det en rute som barna skal følge, dette vil ta de med på en reise gjennom regnskogen. For hvert stopp vil man få et spørsmålskort, totalt 32 stk. Disse inneholder fakta og spørsmål om en art.et er helt gratis! Opplegget lettvint og enkelt, samt kostnadsfritt og det retter seg mot et kompetansemål. Dette er et lærerikt og morsomt spill som engasjerer og informerer barna. Anbefalt bruk Det anbefales at LORAX brukes når man kildesorterer i skolen på 3. og 4. trinn der avfallssortering skal være tema. KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag - Mangfold i naturen 3-4 årstrinn Praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig. 12

ROAF-skolen Alle 4. klasser og barnehageansatte. ROAFs miljøskole er et gratis undervisningsopplegg for alle 4. klasser i kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum. ROAF ønsker å innarbeide gode holdninger hos barn når det gjelder miljø, natur/klima, gjenvinning og ombruk. Vi ønsker å bidra til bedre kildesortering og tilbyr alle barneskolene i ROAF et gratis opplegg som tar for seg disse temaene. ROAF-skolen tar omtrent tre timer. På denne tiden går ROAF gjennom hva de gjør, og hva elevene kan bidra med både hjemme og på skolen miljømessig. ROAF benytter returselskapet LOOP sine hefter. Alle elevene får utdelt ROAF-skolen permer. I permen ligger det LOOP hefte som er tilpasset alderstrinnet, blyant, viskelær, linjal og tegneblokk. ROAF tilbyr i tillegg opplæring til barnehageansatte, hvordan lage en kompost, mottar også kompost startpakke. Retter seg direkte mot et kompetansemål for rett trinn. ROAF har svært gode erfaringer med ROAFskolen. Siden oppstart er det er blitt veldig populært og ROAF har nå sett seg nødt til å dele opp tidspunkt blant kommunene for at alle skal få tid. Rælingen er prioritert på vårsemesteret i perioden 15. april -15. juni. Det er lettvint å ta i bruk, svært tilgjengelig og kostnadsfritt for skolene. Men det kan være en utfordring å organisere, når hver skole aktivt må melde seg på selv. Anbefalt bruk Det anbefales at alle 4. klassene i Rælingen deltar på ROAF-skolen. Det anbefales at ansatte i barnehagene deltar på kompostkurs hos ROAF og at kompostering legges inn som tema for barnehagene. Undervisningsopplegget bør samkjøres med oppgaver fra LOOP miljøskole. KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag - Mangfold i naturen 3-4 årstrinn Praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig. 13

TV2 skolen Levende naturfag Naturfag for mellomtrinnet (5-7 klasse). Undervisningsopplegget består av små filmsnutter i form av nyhetssendinger som er laget for barn av barn og rettet seg i dette tilfellet mot temaet energi, vær og klima. Tilhørende hvert klipp er det utarbeidet et undervisningsopplegg for SmartBoard, skriftlige oppgaver og videooppgaver der elvene selv kan lese inn lyden på sendingene. Det er også en egen lærerveiledning knyttet til de ulike temaene. Aktiviteter Videosnutter Undervisning for SmartBoard Skriftlige oppgaver Videooppgaver Quiz Opplegget retter seg direkte mot kompetansemål for naturfag, men kan med fordel behandles tverrfaglig med tema klima- og vegetasjonssoner i geografi og er velegnet for tema utregning av gjennomsnitt, for statistikk og for grafiske fremstillinger i matematikk. Rælingen kommune har kjøpt inn opplegget for naturfag for mellomtrinnet og noen av skolene har benyttet seg av opplegget. Undervisningsopplegget er tatt godt imot blant lærere og elever. Erfaringer fra bruken er at temaene blir forklart på en svært god måte og opplegget anses som et godt pedagogisk verktøy som aktiviserer og engasjerer elevene. Bruk Det anbefales at undervisningsopplegget brukes i naturfagundervisningen og samfunnsfagundervisningen på 6. og 7. trinn. KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag fenomener og stoffer 5-7. årstrinn Forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Gjør rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt. Samfunnsfag geografi 5-7. årstrinn Gjør greie for klima- og vegetasjonssoner i verden og hvordan menneske nyttegjør seg av dem. 14

Energiutfordringen Mellomtrinnet (5-7 trinn) og ungdomstrinnet. Energiutfordringen er et digitalt læringsverktøy fra Enova tilpasset 5.-7. trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Alt forankret i læreplanen for naturfag. Lansering høsten 2014. Opplegget er inndelt i fire temaer og hvert av temaene består av et undervisningsopplegg som varer i 90 minutter. Aktiviteter Undervisningsprogrammet er delt inn i fire oppdrag: Kjedereaksjonen Energikilder Energibruk Klimareisen Hvert oppdrag inneholder konkrete oppgaver og et spesialoppdrag. Opplegget er tilpasset kompetansemål, men det er helt nytt og derfor ikke utprøvd. De fire oppdragene er konkrete og ikke for lange og svært enkle og ta i bruk. Bruk Det anbefales at undervisningsopplegget inngår i den lokale lærerplanen for 5-7 trinn. KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag fenomener og stoffer 5-7 årstrinn Gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt. 15

FN sambandet 5-7. årstrinn FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. På deres nettsider har de ulike aktiviteter og undervisningsopplegg for skole. Noe er åpent for alle, og noe er forbeholdt medlemsskoler. Aktiviteter Åpne aktiviteter er i hovedsak to ulike opplegg som begge kan gjennomføres i løpet av et par skoletimer. Drivhuseffekten og ekstremvær Elevene blir forklart hva drivhuseffekten og ekstremvær er så blir de delt inn i grupper som får hvert sitt ekstremvær og skal jobbe med det. Historien om en jakke Hver elev tar for seg et plagg de har på seg, for eksempel jakke, genser eller bukse. Så ser de på merkelappen hvilken informasjon de finner. Hvor kommer det fra og hvilke stoffer består det av. Eleven skal skrive historien om sitt plagg. Fortelles høyt i klassen lages statistikk. Diskusjon. De to undervisningsoppleggene knytter seg direkte til hvert sitt kompetansemål. De er enkle, gratis og ikke svært tidkrevende. Bruk Anbefales at de tas i bruk under tema ekstremvær og klima og produktutvikling på 6. og 7. trinn KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag fenomener og stoffer 5-7. årstrinn Forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær. Naturfag teknologi og design 5-7. årstrinn Beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling 16

Skogveven 5-7. årstrinn Undervisningsopplegget består av eget faktahefte og oppgavehefte til eleven, samt faktahefte og lærerveiledninger til læreren. Man kan følge opplegget gjennom en hel uke, eller velge ut deler av det, og det er både utendørs- og innendørsaktiviteter Heftet tar opp forskjellen på vær og klima, klimaendring, og hva er årsakene til at temperaturen stiger. Og, ikke minst, hva kan du og jeg gjøre for å motvirke dette. Ferdig trykte hefter kan bestilles i Skoleskogbutikken. Læremidlene er gratis. Frakt og ekspedisjonskostnad kr. 240. Det er noen, men ikke veldig store kostnader knyttet til opplegget. Det forutsetter imidlertid at skolene bestiller opp materialet. Det fremgår ikke av nettstedet hvilke kompetansemål det knytter seg til og det vil medføre merarbeid for den enkelte lærer når opplegget skal tilpasses undervisningen. Bruk Skog og klima kunne vært tema i 5. klasset når skolene har skoleskogdagen. Men faglig fremstår stoffet vanskelig og burde komme i etterkant av at det undervises om klima og klimaendringer, noe som ikke er foreslått før i 6. og 7. klasse. Temaet blir dekket av øvrige undervisningsopplegg som er foreslått. Det anbefales ikke at undervisningsopplegget inngår i den lokale læreplanen. Men det kan foreslås som en tilleggsressurs for ungdomsskole. KOMPETANSEMÅL SKOLE Naturfag fenomen og stoffer 5-7 årstrinn Forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær. 17

Det magiske klasserommet Undervisningsmateriellet er laget for 5. 10. trinn (men dekker kompetansemål også fra 1.-4. trinn). Redd barna - Det magiske klasserommet- klima består av tre nettbaserte undervisningsopplegg som inneholder filmer, nettbrett og oppgavespill, med en tilhørende trykt lærerveiledning med ulike undervisningsopplegg som kan bestilles gratis. Aktiviteter Hvert opplegg er på 90 minutter. Undervisningsopplegget retter seg mot svært mange kompetansemål. Materiellet som trengs for å ta det i bruk må bestilles men det er kostnadsfritt. Anbefalt bruk Det anbefales at opplegget i sin helhet legges inn i den lokale lærerplanen for 5-7 trinn. Dekker flere kompetansemål enn de øvrige oppleggene som er foreslått som hovedmål. Og det foreslås derfor at dette kan brukes som supplement til de kompetansemålene der det er overlapp. KOMPETANSEMÅL SKOLE RLE Filosofi og etikk 1-4 årstrinn Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barnets rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. RLE Filosofi og etikk 5.-7. årstrinn Samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn. RLE Filosofi og etikk 8. - 10 årstrinn Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Samfunnsfag samfunnskunnskap 1.-4 årstrinn Drøfte oppfatninger av rettferdighet og likeverd. Samfunnsfag geografi 5.-7- årstrinn Beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. Samfunnsfag geografi 5.-7. årstrinn Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt. Naturfag Mangfold i naturen 3.-4. årstrinn Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull f Naturfag Fenomener og stoffer 3.-7. årstrinn Forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær. Naturfag Mangfold i naturen 8.- 10. årstrinn Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 18

19

Miljøjournalistene Miljøjournalistene er rettet mot ungdomsskolen og videregående skole. Miljøjournalistene er en nettavis for miljø. Elevene skal lære om miljøutfordringene med utgangspunkt i nettsiden Miljøstatus i Norge (Miljødirektoratenes felles nettsted om miljø) for å utarbeide og publisere artikler eller legge ut filmer på nettsiden. Det er også mulighet for å få svar på spørsmål om miljøutfordringene fra fagfolk i miljødirektoratene. Undervisningsverktøyet gir elevene: Økt kunnskap om miljøutfordringer og hvordan de kan løses Øvelse i kritisk kildebruk Forståelse for medienes roller Innsikt i forvaltningen av lokalsamfunnet Øvelse i å bruke nettmedier i en faglig kontekst Hvert år kåres det en vinner av beste artikkel/film. Fristen for å ha lagt inn artikler og filmer er 1. juni hvert år. Følgende mulige utgangspunkt for artikkelen kan deles slik: Hvordan blir klimaet hos deg Hvordan kan vi ha kalde norske vintre når jorda blir varmere Hvordan tilpasser vi oss et klima i endring Hva gjøres for å redusere utslippene Hva kan gjøres for å redusere utslippene dine Det fremgår av nettsiden til miljøjournalistene at deres hovederfaring er at elevene, ved å jobbe som miljøjournalister, blir engasjert og motivert til å lære om miljø. Enkelt nettverktøy og nyttige tips både for lærere og elever, gjør det lett å delta. Omtrent 1000 elever fra 20 skoler har deltatt i Miljøjournalistene siden oppstarten i 2011. I spørreundersøkelser som ble gjennomført i 2012 og 2013 gir lærerne følgende tilbakemeldinger: stort engasjement fra elevene som synes det er moro å jobbe som journalister godt læringsutbytte og forståelse for miljøutfordringene. Elevene har skrevet mange gode artikler og filmer, men kvaliteten på filmene og artiklene var bedre på de skolene som hadde tett oppfølging fra faglærerne i norsk, samfunnsfag og naturfag. Alle skolene sier de vil være med videre. Miljøjournalistene kan brukes på ulike måter etter hvor mye tid og ressurser det er stilt til rådighet i undervisningen. For eksempel i et enkeltfag, som et større tverrfaglig prosjekt eller koblet til andre praktiske undervisningsopplegg om natur og miljø. Nettsiden inneholder fine lærer veiledninger, og vurderingsskjemaer og er således enkel å ta i bruk for lærerne. Det kan være mer utfordrende å ta i bruk undervisningsopplegget dersom man skal sette i gang større, tverrfaglige prosjekter, fordi det krever koordinering. Anbefalt bruk Anbefales at opplegget benyttes med en hovedforankring i naturfag, samfunnsfag og norsk. Kan gjennomføres i enkeltfag eller som tverrfaglige oppgaver. 20

Miljøjournalistene KOMPETANSEMÅL SKOLE RLE filosofi og etikk 8.-10. årstrinn Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Naturfag forskerspiren 8-10. årstrinn Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk. Naturfag mangfold i naturen 8. 10. årstrinn Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. Samfunnsfag Utforskeren 8-10. årstrinn Vis hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere formål og relevans til kildene. Skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av fagbegrep, grunngitte konklusjoner og kildehenvisninger. Samfunnsfag Historie 8.-10. årstrinn Drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Samfunnsfag geografi 8. -10. årstrinn Undersøk og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt. 21

Kraftskolen Elever i videregående skole og ungdomsskolen. Filmene vil også være nyttige for alle som ønsker å sette seg inn i temaet energi. Kraftskolen 2.0 er en filmbasert læringsressurs om energi. Målet med Kraftskolen er å gi seerne økt kunnskap og bevissthet om de utfordringer og muligheter vi står overfor i energisektoren. Læringsressursen Kraftskolen 2.0 består av 20 korte filmer (mellom 5 og 12 minutter) om energi tilgjengelig både på dvd og Internett. Hver film gir en innføring i et deltema innenfor energi og er ment som et grunnlag til å arbeide videre med. Her på dette nettstedet finnes foruten filmene forslag til spørsmål og fordypningsoppgaver, quiz, læreplanreferanser, lenkesamlinger og tips til læreren. I tillegg har nettstedet et energispill som kan brukes gratis. Det er lagt opp til at filmene og oppgavene skal kunne brukes og tilpasses hver skoles og lærers eget opplegg. Forlag til måter filmene kan brukes på: Se en eller flere filmer som introduksjon til temaet energi Se en film som utgangspunkt for en klassediskusjon Bruke en film som lærestoff for én skoletime om, det vil si se filmen, ta den tilhørende quiztesten, svare på spørsmål til filmen og eventuelt velge besvare en fordypningsoppgave Bruke filmene som en ressurs i et prosjekt- eller gruppearbeid om temaet energi Bruke filmene som et supplement til læreboka når elevene arbeider individuelt Se filmene og ta quizene som del av en oppsummering om temaet energi Hver av filmene knytter seg direkte mot ulike kompetansemål. Noen av filmene er knyttet til flere kompetansemål. Filmene og tilhørende oppgaver er gratis og lett tilgjengelig på nettet. De kan brukes i kombinasjon med lærebøker eller til selvstendig bruk. Filmene kan fungere som en fengende innfallsvinkel til det en del elever oppfatter som et utfordrende og til dels tungt lærestoff. Slik sett er filmene et ypperlig supplement til lærebøkene. Det er lagt opp til at filmene og oppgavene skal kunne brukes og tilpasses hver skoles og lærers eget opplegg og kan gjøre arbeidet med temaet energi både mer variert og spisset. Anbefalt bruk Det anbefales at undervisningsopplegget tas i bruk på ungdomstrinnet. Det bør fremgå tydelig av den lokale læreplanen hvilke filmer som knytter seg til de ulike kompetansemålene. 22