Forretningsstrategi. Driften av selskapet skjer i tråd med følgende generelle idégrunnlag:

Forretningsstrategi Det overordnede mål for selskapets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor den definerte risikoprofil, egen forretningsidé, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Driften av selskapet skjer i tråd med følgende generelle idégrunnlag: Selskapet skal ha en profil som en solid og kostnadseffektiv finansinstitusjon, og med en fleksibel og liten organisasjon. Selskapet skal forvalte sparemidler ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater. Selskapet skal drive pantelånsvirksomhet. Selskapet skal ha en lav risikoprofil i all sin virksomhet, herunder skal kreditt-, rente- og valutakursrisiko i størst mulig grad søkes redusert. Selskapet skal tilby konkurransedyktige vilkår basert på kostnadseffektiv drift ved markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester. 1

Dette er BNkreditt Årsrapport 2000 Kredittforetaket Bolig- og Næringskreditt ASA (BNkreditt) ble etablert i 1998 ved en overføring av Bolig- og Næringsbanken ASAs (BNbank) portefølje av lån til bedriftsmarkedet og borettslag (fellesgjeld). Selskapet er et 100 prosent eid datterselskap av BNbank. BNkreditt er et av norges største kredittforetak med en forvaltningskapital på 20,6 milliarder kroner ved utgangen av 2000. BNkreditt er konsernets leverandør av langsiktige pantelån til bedriftsmarkedet, offentlig virksomhet og deler av boliglånsmarkedet (fellesgjeld til borettslag). BNkreditt opererer som en egen markedskanal med hele landet som virkeområde. I tillegg til egne produkter tilbyr BNkreditt morbankens produkter i bedriftsmarkedet. Dette er byggelån, rammekreditter, 2. prioritets pantelån, garantier og innskudd/betalingsformidling. Utlånsmassen er konsentrert til sentrale strøk, og innenfor bedriftsmarkedet med flest kunder innenfor eiendomsdrift. Geografisk fordeling av utlån pr. 31.12.00 (%) I tillegg skjer en stor del av kredittilførselen til større foretak og kommuner ved direkte låneopptak i obligasjonsmarkedet og i utenlandske finansinstitusjoner. Organisasjon Ved utgangen av 2000 hadde BNkreditt 19 årsverk, direkte ansatt, fordelt på åtte ved selskapets hovedkontor i Trondheim og 11 ved selskapets avdelingskontor i Oslo. Avdelingen i Trondheim betjener i hovedsak kunder på Vestlandet og det nordenfjeldske Norge, mens avdelingen i Oslo hovedsakelig betjener kunder på Øst- og Sørlandet. Kredittforetaket er organisert i markedsfunksjoner og støttefunksjoner. De fleste støttefunksjonene er fellesfunksjoner med BNbank, som er organisert i morbanken og befinner seg ved konsernets hovedkontor i Trondheim. Finans, juridisk/administrasjon, IT, økonomi, regnskap og eiendom er fellesfunksjoner i konsernet. Medregnet andel av årsverk for ansatte i fellesfunksjoner, som delvis jobber for BNkreditt, er det totalt 33 årsverk engasjert i selskapets drift. 4 % Organisasjonsplan Adm. direktør Intern Kontroll 10 % 18 % 61 % 7 % BNkreditts hovedkonkurrenter i pantelånsmarkedet er banker, statsbanker, kredittforetak og livsforsikringsselskaper. Forretnings- og sparebankene opererer både i person- og bedriftsmarkedet. Forretningsbankene har imidlertid en større andel av sine samlede utlån i bedriftsmarkedet enn sparebankene. Statsbankene har på sin side store markedsandeler innenfor personmarkedet. Kredittforetakene gir hovedsakelig lån til bedriftsmarkedet og norske kommuner hvor fastrentelån er et viktig produkt. BNkreditt hadde et utlånsvolum på av 20,4 milliarder kroner ved utgangen av året. BNkreditts andel av det samlede norske kredittmarked på 1.465 milliarder kroner, utgjør 1,4 prosent. Av kredittforetakenes totale utlån til bedriftsmarkedet har BNkreditt en andel på omtrent 30 prosent. Fellesfunksjoner med BNbank Støttefunksjoner Depot Marked Oslo Juridisk Finans Marked Trondheim 3

Styrets beretning Oppsummering av 2000 BNkreditt oppnådde et driftsresultat etter tap på utlån på 252 millioner kroner, mot 216 millioner kroner i 1999. Høyere netto renteinntekter var den viktigste årsaken til resultatforbedringen. Etter en skattekostnad på 71 millioner kroner ble årsoverskuddet 181 millioner kroner. Dette ga en egenkapitalrentabilitet på 10,2 prosent som innebærer en egenkapitarentabilitet over risikofri rente på 5,3 prosent (etter skatt). Tilsvarende tall for 1999 var henholdsvis 156 millioner kroner, 9,1 prosent og 4,3 prosent. Styret ser gode muligheter for fortsatt lønnsom utlånsvekst. På den bakgrunn foreslås et utbytte på 9,45 kroner pr. aksje for 2000 som gir et utdelingsforhold på 31 prosent. Størrelsen på det foreslåtte tilbakeholdte overskuddet styrker den ansvarlige kapitalen og gir dermed kapasitet for videre lønnsom utlånsvekst. Selskapets styreformann og konsernets administrerende direktør Frode Hassel meddelte sin oppsigelse 14. september 2000. I fellesmøte av BNbanks representantskap og styre 25. januar 2001 ble administrerende direktør i BNkreditt, Gunnar Jerven, også ansatt som ny administrerende direktør i BNbank. På representantskapsmøte i BNkreditt samme dag ble nestformann i bankens styre, Torvall Lind, valgt til ny styreformann i BNkreditt. Styret ønsker å takke Frode Hassel for hans innsats for selskapet. BNkreditt, som er et av landets største kredittforetak, har fortsatt den gode utviklingen selskapet hadde i 1999. BNkreditt har styrket sin posisjon i bedriftsmarkedet og selskapet hadde en utlånsvekst på ti prosent i dette kundesegmentet i 2000. Virksomhet, mål og strategi Selskapets virksomhet er landsdekkende. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. Selskapet gir lån mot pant i fast eiendom til bedrifter, borettslag (fellesgjeld) og det offentlige. I tillegg tilbys morbankens produkter i bedriftsmarkedet. Dette er rammekreditter, byggelån, 2. prioritets pantelån, garantier og innskudd/betalingsformidling. Det tilbys lån med både flytende og fast rente. Det overordnede mål for selskapets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor egen forretningsidé, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Målsetningen om å gi en best mulig avkastning på egenkapitalen skal oppnås gjennom kostnadseffektiv drift, få og standardiserte produkter samt lav risiko. Med denne strategien skal BNkreditt i utvalgte kundesegmenter være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Økonomisk utvikling Resultatutvikling i 2000 Netto renteinntekter ble 293 millioner kroner, en økning på 41 millioner kroner i forhold til 1999. Dette tilsvarer 1,50 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK), mot 1,38 prosent i 1999. Forbedringen forklares av flere forhold. Forbedringen etter rentereguleringen på innlånsog utlånssiden i juni 1999, som medførte en mer normalisert sammenheng mellom renten på innlån og utlån, har hatt full effekt i 2000. Utlånsvirksomheten har gitt økt bidrag i 2000. Utlånsveksten har bidratt positivt, mens lavere marginer på lån med flytende rente i andre og tredje kvartal 2000 har bidratt negativt. Kostnadene forbundet med driften av selskapet i prosent av GFK ble 0,21 prosent, det samme som i 1999. Andre kostnader på fire millioner kroner er meravsetning på tidligere administrerende direktør i konsernet sin pensjonsavtale i forbindelse med hans fratreden. Pensjonsavtalen er tidligere stadfestet av morbankens representantskap ved flere anledninger. Selskapet har fortsatt tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger og det ble inntektsført to millioner kroner under tap på utlån, det samme som i 1999. Omfanget av misligholdte lån er lavt. Selskapets årsoverskudd ble 181 millioner kroner etter en skattekostnad på 71 millioner kroner. Balanseutvikling og soliditet i 2000 Forvaltningskapitalen økte med 1.626 millioner kroner i 2000 og var 20.564 millioner kroner ved utgangen av året. Økningen forklares med høyere utlånsvolum. 4

Selskapet hadde en kapitaldekning (og kjernekapitaldekning) på 9,7 prosent pr. 31. desember 2000, basert på en risikovektet balanse på 18.582 millioner kroner og en ansvarlig kapital, som består av egenkapital, på 1.803 millioner kroner. Selskapets soliditet, i forhold til den lave risiko som ligger i selskapets virksomhet, anses å være betryggende. Forutsetningene for fortsatt drift er tilstede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Styret vurderer mulighetene for fortsatt lønnsom utlånsvekst som gode. Dette begrunnes med generelt styrket forretningsmessig posisjon i bedriftsmarkedet. Samtidig er avkastningskurven fallende ved inngangen til 2001, noe som erfaringsmessig er fordelaktig for selskapets konkurranseevne. På denne bakgrunn anbefaler styret å dele ut et utbytte på 9,45 kroner, noe som gir et utdelingsforhold på 31 prosent. Størrelsen på det foreslåtte tilbakeholdte overskuddet styrker den ansvarlige kapitalen og gir dermed kapasitet for videre lønnsom utlånsvekst. Styret foreslår følgende disponering av BNkreditts årsoverskudd på 181 millioner kroner: Millioner kroner Utbytte (9,45 kroner pr. aksje) 57 Overført annen egenkapital 124 Sum 181 Virksomheten Utvidelse av virksomheten For å skape et bedre grunnlag for vekst og lønnsomhet besluttet styret i morbanken i 2000 å gradvis utvide produkt- og tjenestespekteret. Utviklingen skjer i morbanken innenfor dagens forretningsstrategi og konsernets lave risikoprofil ligger fast. På bakgrunn av dette vedtok generalforsamlingen i andre kvartal 2000 å endre morbankens vedtekter når det gjelder kravet til sikkerhet for bankens lån og garantier. Dette kravet har vært et avvik i forhold til normalvedtekter for forretningsbanker og har sitt opphav i BNbanks historie som kredittforetak. BNkreditts vedteksbestemmelser om krav til sikkerhet for selskapets lån og garantier er ikke endret. Innenfor bedriftsmarkedet er pantelånsproduktet utvidet til å omfatte rammekreditter, byggelån, 2. prioritets pantelån og garantier. Dette er produkter som har nær tilknytning til konsernets tradisjonelle virksomhet. Hittil har markedsføringen av de nye produktene hovedsakelig vært rettet mot eksisterende kunder. Produktutvidelsene gjør at konsernet fremstår som en mer komplett tilbyder av finansielle tjenester til utvalgte segmenter i bedriftmarkedet. Dette medfører i tillegg et bedre grunnlag for vekst innenfor den tradisjonelle virksomheten. Utvikling og salg av nye produkter har hittil skjedd uten vesentlige kostnadsøkninger og påviselige negative konsekvenser for den øvrige virksomheten. Renteutviklingen i 2000 Mens de korte rentene falt i 1999 steg de i 2000. 3-måneders statssertifikatrente var 5,7 prosent ved inngangen til året, mot 7,4 prosent pr. 31. desember 2000. I gjennomsnitt har de korte rentene vært på omtrent samme nivå i 2000 og 1999. De lange rentene har vært relativt stabile gjennom 2000. Renten på tiårs statsobligasjoner var 6,0 prosent ved utgangen av 2000 mot 6,2 prosent ved inngangen til året. Renteutviklingen medførte at avkastningskurven endret helning fra stigende til fallende gjennom 2000. 8,00 7,50 7,00 6,50 6,00 5,50 % Renteutviklingen i Norge i 2000 5,00 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 3-mnd. stat 10-års stat Rentedifferansen mellom staten og private obligasjonsutstedere var stabil gjennom 2000. Differansen mellom lange obligasjoner utstedt av BNkreditt og den norske stat var omtrent 0,8 prosentpoeng gjennom året. 5

Innlån Nye obligasjonslån i norske kroner utstedes i hovedsak av BNkreditt. Ved utgangen av 2000 hadde BNkreditt 7.042 millioner kroner i egne verdipapirinnlån, som tilsvarer 38 prosent av selskapets rentebærende gjeld. Av konsernets samlede verdipapirinnlån utgjør BNkreditts andel 42 prosent. Utlån Landets totale kredittvekst, målt ved utviklingen i publikums innenlandske bruttogjeld, var omlag 13 prosent i 1999, og utlån fra kredittforetak økte med ca. 14 prosent. BNkreditt har hatt en utlånsvekst på åtte prosent i 2000. Lån til bedriftsmarkedet har hatt en vekst på ti prosent, mens lån til borettslag er redusert med fem prosent i 2000. Lån til bedriftsmarkedet utgjør 89 prosent av totale utlån pr. 31. desember 2000, mot 88 prosent ved forrige årsskifte. Tilsvarende tall for lån til borettslag var henholdsvis 11 prosent og 12 prosent. Avkastningskurven har stort sett vært flat eller fallende i 2000, noe som erfaringsmessig er fordelaktig for selskapets konkurranseevne. Dette bekreftes ved veksten i lån til bedriftsmarkedet som hovedsakelig har kommet i lån med rentebinding. Konsernet har de senere år hatt større etterspørsel etter lån med fast rente, særlig i bedriftsmarkedet. 59 prosent av utlånsmassen hadde rentebinding ut over et år pr. 31. desember 2000, mot 57 prosent ved forrige årsskifte. Konkurransesituasjonen og renteutviklingen i 2000 medførte et press på marginene på lån med flytende rente særlig i andre og i tredje kvartal. Marginene i porteføljen av lån med fast rente har vært stabile gjennom 2000. Risikostyring Selskapet har som del av sin forretningside å holde en lav risikoprofil i all sin virksomhet. Selskapet har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. Styret har vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikotyper og mottar statusrapporter månedlig. De samme prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. Styret mottar, som en del av selskapets kvalitetssikring, årlig rapportering av status for alle vesentlige risikotyper i selskapet. Finansiell risiko Selskapet har begrenset eksponering i rentemarkedene og ingen eksponering i valuta. Som et ledd i denne strategien har selskapets frie midler (egenkapital) kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. I tråd med målsetningene har ikke renteendringer for øvrig i 2000, medført vesentlige resultatutslag i løpet av året. Selskapet har fastsatt en strategi for å sikre tilgang på nødvendig likviditet. Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende gjennom 2000. Selskapet har ingen eksponering i aksjemarkedet. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for overvåking av finansielle risikoer. Styret har vedtatt retningslinjer for styring av finansielle risikoer, og disse utøves av en egen komite. Komiteen har jevnlige møter hvor administrerende direktør deltar. Styret har fastsatt maksimumsrammer for renterisiko. Renteposisjonen rapporteres månedlig til styret. Det er vedtatt rammer for hvor store forfall selskapet kan ha på innlånssiden innenfor gitte tidshorisonter. Likviditetsposisjonen rapporteres månedlig til styret. I tillegg fremlegges særskilte rapporter som viser likviditetssituasjonen i forkant av alle større refinansieringer av innlån. Styret har fastsatt rammer for selskapets valutaeksponering. Selskapet har ikke hatt eksponering i valuta i 2000. Selskapets valutaposisjon rapporteres månedlig til styret. Kredittrisiko Kredittrisikoen innenfor utlånsvirksomheten er lav. Målsetningen om en lav kredittrisikoprofil er ikke endret gjennom 2000. Kredittrisikoen er en funksjon av to forhold. Det ene er muligheten for manglende betalingsevne hos låntakerne. Det andre forholdet er at verdien av den underliggende pantesikkerhet ikke er tilstrekkelig til å dekke selskapets tilgodehavende ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. I kredittvurderingen legges det derfor vekt på låntakerens økonomiske stilling, betalingsvilje og egenkapital samt pantets beliggenhet/anvendelighet og leietakere. 6

Den høye andelen av lån til bedriftsmarkedet som har rentebinding ut over et år reduserer risikoen for at misligholdet skal øke som følge av et høyt kortrentenivå. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for sin overvåking av kredittrisiko. Ifølge vedtektene bevilges lån av styret. Det er gitt fullmakter innenfor beløpsmessige og saksrelaterte begrensninger fastsatt av styret. Styret har også vedtatt selskapets kredittpolicy. De fleste lån ytes etter rådgivende kredittkomitemøter hvor den som er representert med høyeste fullmakt bevilger. Administrerende direktør møter normalt i komitéen. Alle bevilgede lån til bedriftsmarkedet blir referert for styret. Utlån og garantier risikoklassifiseres og porteføljen deles inn i meget lav, lav og middels risiko. Porteføljen fordelt på risikoklasse rapporteres månedlig til styret. Se note 15 for ytterligere informasjon om risikoklassifisering. Styret kontrollerer i tillegg kredittrisikoen i utlånsporteføljen gjennom årlig oppfølging av alle engasjementer med lav eller middels risiko over 25 millioner kroner samt årlig oppfølging av de største tapsutsatte og misligholdte engasjementer. Styret har fastsatt rammer som regulerer kreditteksponeringen innenfor finansaktivitetene. Motpartseksponeringen rapporteres månedlig til styret. Risiko for tap på utlån Nedenfor følger en vurdering av risikoen for tap innenfor den virksomheten som drives av selskapet over en konjunktursyklus. Vurderingen tar utgangspunkt i hva som kan anses som normale tap for selskapet og er basert på historiske tall og kvaliteten på utlånsporteføljen. Det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av fremtidige tap. Misligholdet i prosent av utlån har vært stabilt lavt de senere år, og det gjennomsnittlige misligholdsnivået de fire siste årene utgjør omtrent 15 prosent av nivået i årene fra 1990 til 1993. Virksomheten har ikke hatt netto tap på utlån siden 1993. I perioden fra 1988 til 1993 tapte virksomheten i gjennomsnitt 0,32 prosent av brutto utlån pr. år (til sammen 261 millioner kroner i perioden), mens det i perioden fra 1994 til 2000 i gjennomsnitt ble netto inntektsført 0,06 prosent av brutto utlån pr. år under tap på utlån (58 millioner kroner). I hele perioden fra 1988 til 2000 har dermed virksomheten tapt i gjennomsnitt 0,11 prosent av brutto utlån pr. år (203 millioner kroner). Til sammenligning tapte kredittforetak for øvrig i gjennomsnitt 0,6 prosent av brutto utlån i perioden fra 1988 til 1993 og i gjennomsnitt 0,3 prosent i perioden fra 1988 til 1999. Tapsomfanget for virksomheten fra 1988 til 1993 var hovedsakelig en konsekvens av uvanlig sterke økonomiske nedgangstider med høy arbeidsledighet og store fall i eiendomsprisene. Sannsynligheten for at en slik situasjon skal oppstå igjen de nærmeste årene vurderes som liten. Over en normal konjunktursyklus vurderes det gjennomsnittlige tapsnivået for denne type virksomhet å være betydelig lavere enn i perioden fra 1988 til 2000. I 2000 hadde selskapet netto inngang på tap. Selskapets låntakere har god gjeldsbetjeningsevne, kvaliteten i utlånsporteføljen er høy, de historiske tapene er lave og utsiktene for norsk økonomi er positive. Selskapet forventer derfor et lavere tapsnivå de nærmeste årene enn gjennomsnittet over en konjunktursyklus. Det understrekes at vurderingene er beheftet med betydelig usikkerhet. Selskapets økonomiske stilling og soliditet anses betryggende for å møte eventuelle endringer i norsk økonomi og et eventuelt økende tapsnivå. Styret vurderer selskapets tapsavsetninger som tilstrekkelige. Endringer i styresammensetning og ledelse Frode Hassel meddelte 14. september 2000 at han av personlige grunner ønsket å gå av som administrerende direktør i BNbank og styreformann i BNkreditt. Hassel har vært styreformann i BNkreditt siden oppstarten i 1998. Styret ønsker å takke Frode Hassel for hans innsats for selskapet. 7

I fellesmøte av BNbanks representantskap og styre 25. januar 2001 ble Gunnar Jerven ansatt som ny administrerende direktør i BNbank. Gunnar Jerven har vært i BNbank siden 1993 og har siden 1998 vært administrerende direktør i BNkreditt. Jerven fortsetter som administrerende direktør i BNkreditt. Samtidig ble Stig Helberg ansatt som viseadministrerende direktør. Helberg er administrerende direktørs stedfortreder og har i tillegg ansvar for finans og Investor Relations. På representantskapsmøtet i BNkreditt 25. januar 2001 ble nestformann i bankens styre, Torvall Lind, valgt til ny styreformann i BNkreditt. Arbeidsmiljø og organisasjon Selskapet hadde 19 årsverk engasjert ved utgangen av 2000. Ordningen med prestasjonslønn for alle ansatte i BNbank-konsernet som ble innført i 1999 er vedtatt videreført. Målsetningen med ordningen er å spore til entusiasme og innsats for å videreutvikle aksjonærverdiene. Selskapet har få ansatte og oppnådde resultater er derfor sterkt knyttet til innsatsen hos den enkelte. Prestasjonslønnen fastsettes med utgangspunkt i konsernets egenkapitalrentabilitet over risikofri rente det enkelte år. Det er således sammenfall i aksjonærog ansatteinteresser gjennom at prestasjonslønnen utløses av faktorer som også er positive for aksjonærenes verdiutvikling. Styret vil takke de ansatte for innsatsen i 2000 og har avsatt to millioner kroner til prestasjonslønnsordningen. Ordningen er nærmere omtalt i note 5. Samarbeidet mellom ledelse og de ansatte er godt. Det har vært avholdt fem møter i arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalget som består av representanter fra ledelsen og funksjonærforeningen. Sykefraværet var 4,1 prosent i 2000, 0,8 prosentpoeng lavere enn finansnæringen for øvrig. For selskapet er dette en reduksjon på 0,2 prosentpoeng i forhold til 1999. Det er gjennomført tiltak for å bedre inneklimaet både ved Trondheims- og Oslokontoret. Styret vurderer arbeidsmiljøet i selskapet som godt. Selskapets virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet og vil blant annet være avhengig av renteutviklingen, helningen på avkastningskurven, den generelle kredittetterspørselen og konkurransen i markedet. Gjennom konkurransedyktige vilkår og markedsbearbeiding av utvalgte kundesegmenter vil selskapet arbeide for å ytterligere styrke sin posisjon i de markeder det opererer. På den bakgrunn forventer styret økende etterspørsel etter selskapets utlånsprodukter og dermed grunnlag for videre lønnsom utlånsvekst. Trondheim, 13. februar 2001 Torvall Lind (formann) Terje Namtvedt Trond Søraas Lars Tvete Gunnar Jerven (adm. dir.) 8

BNkreditt Årsrapport 2000 Resultatregnskap Millioner kroner Note 2000 1999 1998 Renteinntekter og lignende inntekter 2 1.388 1.257 1.044 Rentekostnader og lignende kostnader 3 1.095 1.005 854 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 293 252 190 Andre driftsinntekter 4 2 1 0 Lønn og generelle administrasjonskostnader 5,6,7,8 35 32 27 Andre driftskostnader 9 6 7 7 Andre kostnader 10 4 0 0 Sum andre driftskostnader 45 39 34 Driftsresultat før tap på utlån 250 214 156 Tap på utlån 11-2 -2-17 Driftsresultat etter tap på utlån 252 216 173 Skattekostnad 12 71 60 48 Årsoverskudd 181 156 125 Disponering: Utbytte 57 92 Overført annen egenkapital 124 64 Sum disponeringer 181 156 9

BNkreditt Årsrapport 2000 Balanse pr. 31.12. Millioner kroner Note 2000 1999 1998 Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 13 1 0 0 Utlån 14,15 20.371 18.804 17.242 Spesifiserte tapsavsetninger 11 6 8 10 Uspesifiserte tapsavsetninger 11 25 25 25 Netto utlån 20.340 18.771 17.207 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 16 223 167 141 Sum eiendeler 20.564 18.938 17.348 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 17 11.408 11.086 15.604 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 18 7.042 5.863 0 Annen gjeld 19 57 92 0 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 20 253 217 128 Sum gjeld 18.760 17.258 15.732 Aksjekapital 600 600 600 Fond 1.204 1.080 1.016 Sum egenkapital 21 1.804 1.680 1.616 Sum gjeld og egenkapital 20.564 18.938 17.348 Renteinstrumenter 23 Garantiansvar 24 Trondheim, 13. februar 2001 Torvall Lind (formann) Terje Namtvedt Trond Søraas Lars Tvete Gunnar Jerven (adm. dir.) 10

BNkreditt Årsrapport 2000 Kontantstrømanalyse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder 1.334 1.231 1.013 Utbetaling av renter på andre lån -1.059-971 -826 Andre innbetalinger 0 1 0 Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester -19-18 -16 Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader -20-20 -18 Utbetalinger av skatter -61-7 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 175 216 153 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger på utlån til kunder -4.476-4.471-4.414 Innbetalinger på utlån til kunder 2.909 2.910 2.471 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1.567-1.561-1.943 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner 322-4.518 1.790 Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer 1.163 5.863 0 Utbetaling av utbytte -92 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1.393 1.345 1.790 Netto kontantstrøm for perioden 1 0 0 Beholdning av kontanter pr. 1.1. 0 0 0 Beholdning av kontanter pr. 31.12. 1 0 0 11

Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper 1 utlånsengasjement, blir planmessig inntektsført frem til Generelt første rentereguleringstidspunkt/forfallsdato. Årsregnskapet utarbeides i henhold til Lov om årsregnskap Andre provisjoner, gebyrer o.l. resultatføres etter som de m.v. (regnskapsloven), Forskrift om årsregnskap m.m. for opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og god regnskapsskikk. I forhold til 1999 er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene. Inntektsføring av renter på tapsutsatte engasjementer er omtalt under avsnittet om tap og avsetninger for tap på utlån. Forretningsforhold mellom konsernselskapene Generelt gjelder at alle inntekter, kostnader, tap og gevinster fordeles mellom konsernselskapene på en slik måte at selskapsregnskapene reflekterer det reelle økonomiske resultat av den aktivitet som har vært bedrevet i foretaket i regnskapsperioden. Inntekter, kostnader, tap og gevinster fordeles mellom konsernselskapene etter følgende kriterier: Alle inntekter, kostnader, tap og gevinster som direkte angår ét konsernselskap, belastes/inntektsføres dette konsernselskapets regnskap. Av fellesfunksjonenes driftskostnader belastes det enkelte selskap den andel som vedrører dette selskapets aktiviteter. Konsernintern finansiering prises tilsvarende de priser som er oppnådd i markedet på opptakstidspunktet (fastrente) eller til markedspriser (flytende rente). Det er ikke stilt noen form for garantier mellom selskapene i konsernet. Når det gjelder utbytte og andre resultatdisponeringer, foreligger det ikke noen spesielle avtaler e.l. mellom selskapene i konsernet. Inntekts- og kostnadsføring Generelt gjelder at periodisering av renteinntekter på langsiktige eiendeler skal reflektere den effektive avkastning på eiendelen ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende gjelder renteutgifter og gjeld. Underkurs ved utbetaling og overkurs ved innfrielse av utlån samt over-/underkurs på innlån, resultatføres som en justering til renteinntekt/-kostnad etter følgende prinsipp: For lån med regulerbar rente periodiseres over-/underkursen frem til første rentereguleringstidspunkt. For lån med fast rente periodiseres over-/underkursen frem til forfallsdato. Over-/underkurs ved oppkjøp av egne obligasjoner/ sertifikater for refinansieringsformål, periodiseres på samme måte som over-/underkurs på innlån beskrevet i foregående avsnitt. Det foretas ikke periodisering av over-/ underkurs for egne obligasjoner som inngår i markedspleie. Inntekter fra gebyrer, provisjoner o.l. som overstiger de direkte kostnadene ved opprettelse/endring av Renteinstrumenter utenfor balansen Renteinstrumenter utenfor balansen er avtaler som inngås for å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. Renteinstrumenter benyttes for å sikre fremtidige rentevilkår innenfor utlån-/innlånsvirksomheten. Inntekter og utgifter vedrørende renteinstrumenter innenfor utlån-/ innlånsvirksomheten og de tilhørende balanseposter periodiseres og grupperes på samme måte. Obligasjoner og sertifikater Selskapet har to kategorier av obligasjoner/sertifikater. Den ene er obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, og som er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån med hensyn til periodisering av over-/ underkurser og verdsettelse. Den andre er obligasjoner/sertifikater oppkjøpt for refinansieringsformål og går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Oppkjøpte egne obligasjoner og sertifikater verdsettes til anskaffelseskost korrigert for periodiserte over-/ underkurser. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak av engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Tapsutsatte lån defineres som misligholdte lån og lån hvor selskapet er blitt kjent med faren for fremtidig mislighold. 12

Tap på utlån og netto ikke inntektsførte renter I resultatregnskapet består posten tap på utlån av periodens konstaterte tap og endring i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger i perioden, med fradrag for inngang på tidligere perioders konstaterte tap. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger presenteres i balansen som separate fradragsposter under brutto utlån. Ved konstaterte tap på overtatte eiendommer og løpende lån, blir de respektive postene direkte nedskrevet i balansen. Netto ikke inntektsførte renter omfatter årets opptjente ikke betalte renter frem til inntektsføring stoppes, opptjente renter etter at inntektsføring av renter er stoppet og inngang på tidligere års ikke inntektsførte renter. Netto ikke inntektsførte renter justeres mot brutto renteinntekter i resultatregnskapet. Mislighold og tapsvurdering Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall anses i alle tilfeller som misligholdt, og disse rapporteres som misligholdt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor selskapet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger skal dekke påregnelig tap på engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Alle tapsutsatte lån gjennomgås i forbindelse med hver regnskapsavleggelse. Når det gjelder den ikke misligholdte utlånsmasse, blir alle lån som har restgjeld på minst 25 millioner kroner vurdert jevnlig. Hvert enkelt tapsutsatt lån blir gjennomgått med henblikk på å finne antatt realisasjonsverdi av underliggende pantesikkerheter og hvordan selskapet er sikret i forhold til denne. I tillegg blir låntakers økonomiske stilling vurdert. Hvis antatt realisasjonsverdi av pantesikkerheter vurderes å dekke det totale engasjementet inklusive renter og provisjoner (engasjementets bokførte verdi) med god margin, fortsettes inntektsføring av renter. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være mindre betryggende i forhold til engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, stoppes inntektsføring av renter. Samtidig blir årets inntektsførte ikke betalte renter tilbakeført, og tidligere års inntektsførte ikke betalte renter blir ført som spesifiserte tapsavsetninger. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være lavere enn engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, foretas nødvendig spesifisert tapsavsetning på hovedstol, i tillegg til at renter behandles som beskrevet i foregående avsnitt. Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som måtte være oppstått i den øvrige del av utlånsmassen og som ikke er identifisert som tapsutsatt, og dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. Behovet for uspesifiserte tapsavsetninger vurderes ut fra erfaringstall fra tidligere år vedrørende de tap som oppstår i denne del av utlånsmassen. Pensjonskostnader og -forpliktelser Pensjonskostnader og -forpliktelser behandles etter norsk regnskapsstandard vedrørende pensjonskostnader. Etter standarden er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Note 8 gir ytterligere informasjon om pensjonskostnader og -forpliktelser. Skatt Skatt behandles etter «Foreløpig standard for resultatskatt». Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. 13

BNkreditt Årsrapport 2000 Renteinntekter og lignende inntekter 2 Millioner kroner 2000 1999 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 1.388 1.257 Renteinntekter og lignende inntekter 1.388 1.257 Rentekostnader og lignende kostnader 3 Millioner kroner 2000 1999 Renter og lignende kostnader på gjeld til morbank 691 822 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 404 176 Andre rentekostnader og lignende kostnadder 0 7 Rentekostnader og lignende kostnader 1.095 1.005 Andre driftsinntekter 4 Millioner kroner 2000 1999 Diverse driftsinntekter 2 1 Andre driftsinntekter 2 1 14

BNkreditt Årsrapport 2000 Lønn og generelle administrasjonskostnader 5 Lønn til ansatte og honorarer til tillitsvalgte 1 17 16 14 Netto pensjonskostnader 2 2 2 1 Sosiale kostnader 3 3 3 Lønn og andre personalkostnader 22 21 18 Edb-kostnader 4 3 2 Porto og telefon 0 0 0 Kontorholdskostnader 5 4 4 Reiseutgifter og representasjon 2 2 2 Markedsføring 2 2 1 Generelle administrasjonskostnader 13 11 9 Lønn og generelle administrasjonskostnader 35 32 27 Antall fast ansatte på heltid pr. 31.12. 17 18 18 Antall fast ansatte på deltid pr. 31.12. 3 0 0 Antall vikarer pr. 31.12. 0 0 0 Antall årsverk pr. 31.12. 19 18 18 Gjennomsnittlig antall årsverk 19 18 18 1 Selskapet har en ordning med prestasjonslønn. Ordningen omfatter alle fast ansatte. Prestasjonslønnen utløses dersom konsernet oppnår et bestemt nivå for egenkapitalrenteabilitet over risikofri rente, og er progressiv ved økende avkastning. Kostnaden for konsernet er maksimert til summen av to månedslønner, og er beregnet til omtrent to millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift for BNkreditt i 2000. 50 prosent av prestasjonslønnen utbetales året etter opptjening, mens 25 prosent utbetales hvert av de to påfølgende år. De to siste utbetalingene er betinget av at egenkapitalrentabiliteten i året før utbetaling er lik eller høyere enn den definerte minimumsavkastning (i %) for opptjeningsåret. 2 Se note 8 for nærmere detaljer. Godtgjørelse til administrerende direktør, tillitsvalgte og valgt revisor 6 Kroner 2000 1999 1998 1 Godtgjørelse til styre 241.500 269.166 0 Godtgjørelse til øvrige tillitsvalgte 135.325 238.825 0 Lønn, pensjonskostnader og annen godtgjørelse til administrerende direktør 1.359.916 1.159.122 168.523 Ordinært honorar til valgt revisor 170.000 160.000 0 Honorar for utvidede kontrolloppgaver etter selskapets ønske 30.000 30.000 0 Sum honorar til revisor 200.000 190.000 0 1 Perioden 1. desember - 31. desember 1998. Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold 7 Tusen kroner 2000 1999 1998 Lån til ansatte pr. 31.12. 16.201 13.741 13.893 Lån til tillitsvalgte pr. 31.12. 340 0 0 Lån til selskaper der tillitsvalgte er styremedlem pr. 31.12. 128.511 116.989 29.423 Rentesubsidiering av lån til ansatte 1 127 108 109 1 Denne subsidieringskostnaden vises ikke i resultatregnskapet fordi renteinntektene fra lån til ansatte bokføres til faktisk avtalt rente. Kriteriene for lån til ansatte inkludert ledende ansatte er de samme som for ordinære personkunder. Det vil si at alle ansatte er underlagt den samme kredittvurdering og de samme låneutmålingskriterier som øvrige kunder. Den eneste forskjellen er at de ansatte får en subsidiert rente for lån inntil 1.250 tusen kroner. Renten på disse lånene settes lik konsernets rentekostnad på lånet. Lån til tillitsvalgte og lån til selskaper der tillitsvalgte er styremedlem, ytes på ordinære kundevilkår. Alle lån til ansatte ytes av morbanken. 15

BNkreditt Årsrapport 2000 Pensjonskostnader og -forpliktelser 8 Selskapet har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte plassert i livsforsikringsselskap. Forpliktelsen omfatter20 ansatte pr. 31. desember 2000. Selskapet har i tillegg usikret pensjonsforpliktelse overfor administrerende direktør og ansatte med lønn over 12G. Ansattes fremtidige mulighet til å tiltre AFP-ordning er hensyntatt ved beregning av den usikrede forpliktelsen. Beregninger vedrørende den usikrede pensjonsforpliktelsen vises for seg. Pensjonsordningene behandles etter norsk regnskapsstandard vedrørende pensjonskostnader. I henhold til denne standarden skal selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner der de fremtidige pensjonsytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Selskapets kollektive pensjonsordning er en differansepensjonsordning, mens den usikrede pensjonsforpliktelsen er en bruttopensjonsordning. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. Akkumulert virkning av endringer i de underliggende økonomiske og aktuarmessige forhold som har medført at verdien av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har blitt endret, resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av livsforsikringsselskapet basert på informasjon fra selskapet. Den regnskapsmessige registrerte pensjonsforpliktelsen er ikke juridisk forpliktende for selskapet. Ved beregningene er følgende forutsetninger lagt til grunn for begge årene % Diskonteringsrente 7,0 Forventet lønnsregulering 3,3 Forventet regulering av løpende pensjoner 2,5 Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,5 Forventet avkastning på pensjonsmidler 8,0 Frivillig avgang for ansatte under 40 år 2,0 Frivillig avgang for ansatte over 40 år 0,0 Andel som benytter seg av AFP-ordning 1 30,0 1 50 % i 1999 og tidligere. Sammensetningen av netto pensjonskostnad 2000 1999 Nåverdi av årets pensjonsopptjening kollektiv ordning 1 1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening usikrede ordninger 1 0 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser kollektiv ordning 1 1 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser usikrede ordninger 0 1 Forventet avkastning på pensjonsmidler -1-1 Periodisert arbeidsgiveravgift 0 0 Netto pensjonskostnad 2 2 Avstemming av pensjonsforpliktelser og -midler: 1 Estimert brutto pensjonsforpliktelse kollektiv ordning 14 12 11 Avvik pensjonsforpliktelse kollektiv ordning 1 1 0 Estimert pensjonsforpliktelse usikrede ordninger 4 5 3 Avvik pensjonsforpliktelse usikrede ordninger 0-2 -2 Estimert verdi av pensjonsmidler -15-12 -10 Estimert netto pensjonsforpliktelse 4 4 2 Arbeidsgiveravgift på estimert netto pensjonsforpliktelse 0 0 0 Balanseført netto pensjonsforpliktelse 4 4 2 1 Pensjonsforpliktelsen og -midlene ble overført fra BNbank til BNkreditt ved etableringen av selskapet. 16

BNkreditt Årsrapport 2000 Andre driftskostnader 9 Millioner kroner 2000 1999 Driftskostnader faste eiendommer 1 2 Diverse driftskostnader 5 5 Andre driftskostnader 6 7 Andre kostnader 10 Andre kostnader på fire millioner kroner i 2000 er meravsetning på tidligere administrerende direktør i konsernet sin pensjonsavtale i forbindelse med hans fratreden. Pensjonsavtalen er tidligere stadfestet av morbankens representantskap ved flere anledninger. Tap og avsetninger for tap på utlån 11 De forskjellige elementene som inngår i tap og avsetninger for tap på utlån, er omtalt i note 1. 1 Konstaterte tap utover tidligere års tapsavsetninger 0-1 -2 Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere tapsavsetninger 0 0 1 Periodens spesifiserte tapsavsetninger: Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år 0 0 0 Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger 0 0 0 Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år -2-1 -8 Brutto tap på utlån -2-2 -9 Inngått på tidligere konstaterte tap 0 0-8 Tap på utlån -2-2 -17 1 Perioden 1. desember - 31. desember 1998. Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr. 1.1. 8 10 19 Konstaterte tap dekket av tidligere års spesifiserte tapsavsetninger 0-1 -2 Periodens avsetning: Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år 0 0 0 Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger 0 0 0 Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år -2-1 -7 Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr. 31.12. 6 8 10 Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr. 1.1. 25 25 25 Periodens uspesifiserte avsetning til dekning av tap på utlån 0 0 0 Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr. 31.12. 25 25 25 Lån misligholdt mer enn 3 måneder pr. 31.12. Millioner kroner Brutto hovedstol 47 23 24 Nedskrivninger 4 4 4 Netto hovedstol 43 19 20 Øvrige lån hvor det er foretatt spesifisert tapsavsetning pr. 31.12. Millioner kroner Brutto hovedstol 14 18 14 Nedskrivninger 2 4 6 Netto hovedstol 12 14 8 17

BNkreditt Årsrapport 2000 Lån misligholdt over 3 måneder uten ordinær rentebetjening 1 pr. 31.12. Brutto misligholdte lån 12 22 10 Nedskrivninger 4 4 4 Netto misligholdte lån 8 18 6 Lån uten ordinær rentebetjening 1 pr. 31.12. Brutto hovedstol 26 40 23 Nedskrivninger 6 8 9 Netto hovedstol 20 32 14 1 Lån uten ordinær rentebetjening er definert som lån hvor inntektsføringen av renter er stoppet, og som ikke betjenes i.h.t. den opprinnelige låneavtale på vurderingstidspunktet. Som førsteprioritetsinstitusjon kan selskapet likevel få tilgang på inntekter, enten ved tvangsbruk eller ved frivillige løsninger. Endring i ikke inntektsførte renter på lån Beholdning opptjente, ikke inntektsførte renter pr. 1.1. 2 2 3 Inntektsføring av tidligere perioders renter på lån -1 0 0 Opptjente, ikke inntektsførte renter på lån som har gått ut av balansen 0 0-1 Opptjente, ikke inntektsførte renter på lån som er identifisert som tapsutsatt 0 0 0 Beholdning opptjente, ikke inntektsførte renter pr. 31.12. 1 2 2 Selskapet har ikke hatt resultateffekt av netto ikke inntektsførte renter de siste tre regnskapsårene. Skatt 12 Millioner kroner 2000 1999 Betalbar skatt 71 61 Endring i utsatt skatt 0-1 Skattekostnad 71 60 Beregning av betalbar skatt Millioner kroner 2000 1999 Resultat før skattekostnad 252 216 Permanente resultatforskjeller: 0 0 Endringer i midlertidige resultatforskjeller knyttet til: Omløpsmidler/kortsiktig gjeld 1 0 Anleggsmidler/langsiktig gjeld 0 2 Skattepliktig inntekt 253 218 Betalbar skatt (28 %) 71 61 Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel Skattereduserende midlertidige forskjeller: Netto pensjonsforpliktelse 4 4 2 Kostnadsavsetninger 1 0 0 Sum skattereduserende midlertidige forskjeller 5 4 2 Utsatt skattefordel (28 % av skattereduserende midlertidige forskjeller) 1 1 0 18

BNkreditt Årsrapport 2000 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 13 Selskapet har fordringer på kredittinstituasjoner på en million kroner pr. 31. desember 2000. Utlån 14 Nedbetalingslån 20.104 18.708 17.136 Utlån via ihendehaverobligasjoner 267 96 106 Utlån 20.371 18.804 17.242 Utbetalinger, avdrag og innfrielser i 2000 fordelt på sektor 1 Millioner kroner Bedriftsmarkedet Borettslag Totalt Utlån pr. 1.1.00 16.540 2.264 18.804 Periodens utbetalinger 4.339 137 4.476 Periodens avdrag -690-131 -821 Periodens innfrielser -1.961-127 -2.088 Utlån pr. 31.12.00 18.228 2.143 20.371 1 Lån til offentlig sektor inngår i sektor bedriftsmarkedet. Andel i prosent pr. 1.1.00 88 12 100 Andel i prosent pr. 31.12.00 89 11 100 Kreditteksponering 15 Utlån og garantier klassifiseres ved etablering og ved engasjementsendringer. Alle næringslån skal klassifiseres minimum årlig. Det benyttes et klassifiseringssystem hvor det vektlegges to dimensjoner, debitor (prosjektets økonomi) og sikkerhet (låneutmåling og pantets beliggenhet/beskaffenhet). Disse forholdene klassifiseres fra utvilsomt gode debitorer eller sikkerheter til middels gode sikkerheter eller debitorer, og basert på dette deles porteføljen inn i risikogrupper. Porteføljen fordelt på risikoklasse rapporteres månedlig til styret. I tabellen under følger et sammendrag av risikoklassene fordelt på 3 hovedrisikogrupper pr. 31. desember 2000. Klassifiseringsmatrise Total Spesifiserte Millioner kroner Utlån Garantier eksponering tapsavsetn. Meget lav risiko 12.856 11 12.867 - Lav risiko 7.320-7.320 - Middels risiko 195-195 6 Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke tilordnet de ulike risikoklassene. 20.371 11 20.382 6 Alle lån til bedriftsmarkedet, trekkfasiliteter og garantier prises individuelt basert på blant annet konkurransesituasjonen og risiko. Prisingen gjenspeiler derfor blant annet risikoen i engasjementet og oppnådde marginer er gjennomgående større ved høyere risiko. Det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av risikoen for fremtidige tap på utlån og garantier. Som det fremgår av styrets beretning, vurderes risikoen for tap på utlån de nærmeste årene som lav. Dette har blant annet sammenheng med at risikoen i porteføljen er gjennomgående lav. I utgangspunktet vil forventet tap være størst for utlånene med høyest risiko. Tilsvarende er forventede netto renteinntekter høyere på utlånene med den største risikoen. Klassifiseringssystemet for lån til bedriftsmarkedet er basert på årlige klassifiseringer av hvert enkelt kredittengasjement. Gjennom år 2000 har det vært en positiv utvikling i porteføljen. Utlån fordelt på kundegrupper pr. 31.12. Industri og bergverksdrift 290 466 518 Handelsvirksomhet 586 588 687 19

BNkreditt Årsrapport 2000 Tjenesteyting 515 371 274 Eiendomsdrift 16.007 13.912 12.068 Hotelldrift 425 527 502 Bygge- og anleggsvirksomhet 249 360 336 Andre kundegrupper 104 257 314 Lån til borettslag (fellesgjeld) 2.143 2.264 2.474 Offentlig sektor 52 59 69 Utlån 20.371 18.804 17.242 Misligholdte utlån (totalt tapsutsatte utlån 1 ) fordelt på kundegrupper pr. 31.12. Tjenesteyting 0 ( 0) 1 ( 1) 2 ( 3) Eiendomsdrift 38 (50) 21 (33) 22 (28) Hotelldrift 0 ( 0) 0 ( 6) 0 ( 6) Bygge- og anleggsvirksomhet 0 ( 0) 1 ( 1) 0 ( 1) Andre kundegrupper 9 (11) 0 ( 0) 0 ( 0) Utlån 47 (61) 23 (41) 24 (38) 1 Misligholdte lån over 3 måneder og øvrige tapsutsatte utlån som ikke er misligholdt. 20

BNkreditt Årsrapport 2000 Spesifiserte tapsavsetninger fordelt på kundegrupper pr. 31.12. Tjenesteyting 0 0 1 Eiendomsdrift 4 5 7 Hotelldrift 2 3 2 Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 0 Andre kundegrupper 0 0 0 Utlån 6 8 10 Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke tilordnet de enkelte kundegruppene. Geografisk fordeling av utlånsmassen pr. 31.12. Oslo/Akershus 12.357 11.318 8.571 Sør-/Østlandet for øvrig 1.423 1.435 2.354 Vestlandet 3.627 3.156 3.372 Sør-Trøndelag 2.087 1.857 1.765 Nord-Trøndelag og Nord-Norge 877 1.038 1.180 Utlån 20.371 18.804 17.242 Sør-/Østlandet for øvrig: Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Hedmark, Oppland Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 16 Opptjente ikke betalte-inntekter og forskuddsbetalte ikke-påløpte kostnader 222 166 141 Utsatt skattefordel (se note 11) 1 1 0 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 223 167 141 Gjeld til kredittinstitusjoner 17 Gjeld til morbank 1 11.408 11.086 15.604 Gjeld til kredittinstitusjoner 11.408 11.086 15.604 Den gjennomsnittlig renten på gjeld til kredittinstitusjoner var 6,7 prosent pr. 31. desember 2000. Gjennomsnittlig rente er beregnet ved at hver enkelt posts rente er vektet med bokført verdi. 21

BNkreditt Årsrapport 2000 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 18 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 2.622 2.804 0 Egne ikke-amortiserte sertifikater -4-96 0 Netto sertifikatgjeld 2.618 2.708 0 Pålydende verdi obligasjonsgjeld 8.434 6.461 0 Kursdifferanser -83-35 0 Obligasjonsgjeld 8.351 6.426 0 Pålydende verdi egne ikke-amortiserte obligasjoner -3.953-3.278 0 Kursdifferanser 26 7 0 Egne ikke-amortiserte obligasjoner -3.927-3.271 0 Netto obligasjonsgjeld 4.424 3.155 0 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.042 5.863 0 Markedsverdi egne obligasjoner 3.772 3.122 0 Den gjennomsnittlig renten på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var 7,0 prosent pr. 31.desember 2000. Gjennomsnittlig rente er beregnet ved at hvert enkelt posts rente er vektet med bokført verdi. Effekten av av renteinstrumenter er hensyntatt i beregningen. For ytterligere omtale av verdipapirgjelden, vises til sidene 29-30. Annen gjeld 19 Avsatt til aksjeutbytte 57 92 0 Annen gjeld 57 92 0 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 20 Påløpte ikke forfalte kostnader/innbetalte ikke opptjente inntekter 178 152 119 Betalbar skatt (se note 11) 71 61 7 Netto pensjonsforpliktelse (se note 8) 4 4 2 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 253 217 128 Egenkapital 21 Egenkapitalbevegelse i 2000 Balanse pr. Overføringer og Balanse pr. Millioner kroner 31.12.2000 årets resultat 1.1.2000 Aksjekapital (6.000.000 aksjer à 100 kroner) 600 0 600 Overkursfond 1.000 0 1.000 Annen egenkapital 204 124 80 Sum egenkapital 1.804 124 1.680 22

BNkreditt Årsrapport 2000 Kapitaldekning pr. 31.12. 22 Regelverk Med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven 3-17 har Finansdepartementet gitt forskrifter om beregning av ansvarlig kapital og minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner. Kravet er at ansvarlig kapital skal være minst åtte prosent av risikovektet balanse. Kravene til kapitaldekning gjelder for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, herunder kredittforetak og forsikringsselskaper. Finansdepartementet har også fastsatt forskrift om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. BNkreditt har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert i forskriften. Disse reglene har dermed ingen betydning for selskapets kapitaldekning. Etter reglene består ansvarlig kapital av to hovedkomponenter: 1. Kjernekapital: Egenkapital (aksjekapital, overkursfond og annen egenkapital) 2. Tilleggskapital: Evigvarende og tidsbegrenset ansvarlig lånekapital Til fradrag i kjernekapitalen kommer immaterielle eiendeler (utsatt skatt). Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital medtas som tilleggskapital etter følgende regler: - Lånet skal ha en opprinnelig løpetid på minst fem år. Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital avkortes forholdsmessig de siste fem årene før forfall med 20 prosent hvert år. - Summen av de postene som inngår i tilleggskapitalen kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av kjernekapitalen, og tidsbegrenset ansvarlig lånekapital kan ikke utgjøre mer enn 50 prosent av kjernekapitalen. Til fradrag i ansvarlig kapital kommer eierandeler i andre finansinstitusjoner ut over visse rammer. Kapitaldekning Aksjekapital 600 600 600 Overkursfond 1.000 1.000 1.000 Annen egenkapital 204 80 16 Fradrag for: Immaterielle eiendeler 1 1 0 Kjernekapital 1.803 1.679 1.616 Tilleggskapital 0 0 0 Sum ansvarlig kapital 1.803 1.679 1.616 Risikovektet balanse 18.582 17.013 15.031 Kjernekapitaldekning (%) 9,7 9,9 10,7 Kapitaldekning (%) 9,7 9,9 10,7 Spesifikasjon av risikovektet balanse Risikovektet balanse Millioner kroner 0 % 20 % 50 % 100 % 31.12.2000 31.12.1999 Utlån 130 243 3.107 16.890 18.492 16.751 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 0 0 223 0 111 83 Sum eiendeler 130 243 3.330 16.890 18.604 16.834 Rente- og valutainstrumenter utenfor balansen 4 1 Andre poster utenfor balansen 5 211 Sum eiendeler og poster utenfor balansen 18.613 17.046 Fradrag for: Spesifiserte tapsavsetninger -6-8 Uspesifiserte tapsavsetninger -25-25 Risikovektet balanse 18.582 17.013 23