Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen ved Fredrikstad kommune Virksomhetens adresse: Postboks 1405, 1602 Fredrikstad Tidsrom for tilsynet: 02.03.2015 21.07.2015 Kontaktperson i virksomheten: Maren Cathrine Heldahl Sammendrag Fylkesmannen i Østfold har våren 2015 gjennomført tilsyn med om Fredrikstad kommune ved systematisk styring sikrer forsvarlig mottak og helsehjelp til pasient som er skrevet ut fra Sykehuset Østfold til egen bolig. Tilsynet omfatter somatiske helsetjenester og er ikke avgrenset til bestemte diagnoser eller aldersgrupper. Under tilsynet undersøkte Fylkesmannen i Østfold hvordan Fredrikstad kommune forbereder mottak av pasienter i kommunen sikrer etablering og evaluering av nødvendige tjenester de første dagene etter hjemkomst sikrer nødvendig samhandling mellom hjemmesykepleien og fastlegene de to første ukene etter utskrivning sikrer forsvarlig legemiddelbehandling - som indikator for samhandling og informasjonsutveksling mellom tjenestene og til pasientene ved utskrivning sikrer ivaretakelse av pasientenes krav til informasjon og brukermedvirkning ved utskrivning Denne rapporten omhandler avvik og merknader som ble gitt under tilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Funn gjort under tilsynet ved sykehuset er gjengitt i egen rapport. Vi avdekket forhold som grunnlag for ett avvik og én merknad: Avvik 1: Fredrikstad kommune mangler systematikk som sikrer forsvarlige kliniske vurderinger ved de første besøkene hos pasienter etter utskrivning fra SØ. Merknad: Fredrikstad kommune bør forbedre sin samhandling med SØ. Pasienter har rett til informasjon om kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, slik at de kan få uttrykke sin mening om dette, og så langt mulig medvirke ved utformingen av det. Det innebærer at pasienter i mange tilfeller skal ha informasjon og mulighet for å medvirke før de skrives ut fra sykehuset.
Dato: Håkon Steigum Løes revisjonsleder Svein Rønsen og Jan Edvard Karlsvik revisorer
Innhold Sammendrag... 1 1. Innledning... 4 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold... 4 3. Gjennomføring... 5 4. Hva tilsynet omfattet... 5 5. Funn... 5 6. Regelverk... 8 7. Dokumentunderlag... 10 8. Deltakere ved tilsynet... 11
1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Fredrikstad kommune i perioden 02.03.2015 21.07.2015. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Fylkesmannen i Østfold gjennomfører i 2015. Dette tilsynets tema er valgt av Statens helsetilsyn som gjenstand for landsomfattende tilsyn inneværende år. Fylkesmannen i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 2. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om: hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold Fredrikstad er Norges sjette største by. Antall innbyggere er omtrent 77 500. Omtrent 1700 personer har vedtak om hjemmesykepleie fra Fredrikstad kommune. Administrasjonen er delt i fem seksjoner med hver sin kommunalsjef. Seksjon Helse og velferd er igjen delt i ni enheter. Av disse er tre særlig relevante for tilsynets tema. Virksomhet tildelingskontoret som vurderer søknader om hjemmesykepleie, foretar førstegangsbesøk, fatter vedtak og har hovedansvaret for kommunikasjonen om utskrivningsplaner med Sykehuset Østfold innenfor vanlig kontortid. I tildelingskontoret er det 53 årsverk, 14 av disse i avdeling 2 der pasientkoordinator er organisert. Etat hjemmesykepleie yter hjemmesykepleie, har ansvaret for å gi respons på meldinger fra sykehuset og foretar førstegangsbesøk hos pasienter som hadde hjemmesykepleie før innleggelsen. Hjemmesykepleien er delt i fire virksomheter, som deretter er delt i tre avdelinger. I Etat hjemmesykepleie er det 670 ansatte i knapt 400 årsverk. Etat medisinske tjenester har det overordnete ansvaret for fastlegene. Kommunen har fire kommuneoverleger hvorav to særlig har ansvar for samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingen mellom SØ og 17 av kommunene i Østfold er regulert gjennom en overordnet samarbeidsavtale med 16 retningslinjer. Av særlig relevans for tilsynet er retningslinjene «5. Utskrivning av pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester» og «16. Håndtering av avvik fra rutiner godkjent av administrativt samarbeidsutvalg i Østfold». 3. Gjennomføring Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter: Revisjonsvarsel ble utsendt 2.3.2015. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Felles formøte for Sykehuset Østfold og kommunene Askim og Fredrikstad ble avholdt 18.3.2015. Åpningsmøte ble avholdt 27.5.2015. Intervjuer Tolv personer ble intervjuet. Det ble gjennomført et oppsummeringsmøte i Fredrikstad 29.5.2015. Felles sluttmøte for de tre virksomhetene ble avholdt 9.6.2015. 4. Hva tilsynet omfattet Tilsynet tok utgangspunkt i samhandling mellom sykehus og kommuner i forbindelse med utskrivning fra somatiske avdelinger av pasienter med behov for hjemmesykepleie etter endt sykehusopphold. Fylkesmannen har undersøkt om sykehuset ved systematisk styring sikrer forsvarlig utskrivning. Sykehuset skal vurdere og varsle antatt behov allerede ved innleggelse, og sikre at lege dokumenterer og vurderer at pasienten er utskrivningsklar før varsel om utskrivning sendes kommunen og pasienten skrives ut. Videre undersøkte vi om sykehuset venter med å skrive ut pasienter til kommunen har bekreftet at de kan ta imot, og om sykehuset sikrer overføring av nødvendig informasjon til kommunehelsetjenesten ved utskrivning. I kommunene har vi undersøkt om pasienter som skrives ut til eget hjem sikres forsvarlig mottak og helsehjelp ved systematisk styring. Fylkesmannen har sett på kommunens forberedelser og tilrettelegging ved mottak av varsler fra sykehuset om innlagt og utskrivningsklar pasient. Vi har også vurdert mottakelsen i kommunen og det videre forløp med iverksetting av tjenester avgrenset til de første dagene etter hjemkomst. Ivaretakelse av pasienters og pårørendes rett til informasjon og medvirkning har vært fokus både overfor sykehus og kommune. Informasjon om legemidler har blitt vurdert som indikator for samhandling og informasjonsutveksling mellom tjenestenivåene og til pasienter og pårørende.
Fylkesmannen har ved journalgjennomgang sett nærmere på pasientforløpet til 47 pasienter med behov for hjemmesykepleie etter utskrivning fra indremedisinsk og nevrologisk avdeling ved SØ til kommunene Askim og Fredrikstad. Gjennomsnittlig liggetid blant pasientene var ca. 3 døgn. Om spørreundersøkelsene Vi inviterte de 47 pasientene i utvalget til å besvare et spørreskjema knyttet til utskrivningen fra sykehuset. Pasientenes fastleger ble bedt om å besvare et standardisert spørreskjema om sykehusets kommunikasjon med fastlegene og helse- og omsorgstjenesten ved utskrivning, kommunikasjonen mellom fastleger og hjemmesykepleien og organisatoriske forhold. Spørreundersøkelsene var en av flere informasjonskilder under tilsynet. Undersøkelsene sier noe om pasientenes subjektive opplevelser og fastlegenes erfaringer i forbindelse med utskrivningen. Undersøkelsen har begrenset statistisk verdi, men tilbakemeldingene ble brukt til å finne områder å se nærmere på, og til å støtte opp under funn som ellers ble gjort under tilsynet. Spørreskjemaet inneholdt i alt 17 spørsmål knyttet til sykehusoppholdet og den første tiden i kommunen etter utskrivning. Svaralternativene var JA eller NEI, og spørsmålene var formulert slik at alternativ JA var en positiv informasjon om forløpet, mens NEI kunne tyde på svakheter. 8 av 25 pasienter i Fredrikstad kommune svarte på spørreundersøkelsen. Pasientenes tilbakemeldinger var i all hovedsak positive. Det som utmerker seg i negativ retning er at tre av åtte pasienter opplyser at de ikke ble tatt med på råd da utformingen av tjenestetilbudet etter utskrivning ble bestemt. Alle 20 fastleger som ble tilskrevet svarte på undersøkelsen, og vi fikk inn svar på spørreskjema til legene for alle 25 pasientforløp. Tilbakemeldingene var gjennomgående positive om samhandling med kommunen. Flere leger ga tilbakemelding om at det forekom feil i pasienters legemiddellister ved utskrivning fra sykehus, og pekte på dette som en særlig risiko for pasientsikkerheten. En annen tilbakemelding var at systemet med å skrive elinkmeldinger til fastlegen er sårbart ved legens fravær. 5. Funn Avvik: Fredrikstad kommune mangler systematikk som sikrer forsvarlige kliniske vurderinger ved de første besøkene hos pasienter etter utskrivning fra SØ. Avviket knyttes til følgende krav i lov og forskrift: - Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 første setning, jf. bokstav c). - Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4, særlig 2. ledd bokstav g). I intervjuer og ved dokumentgjennomgang fremgår det at Virksomhet tildelingskontoret ved førstegangsbesøk benytter skjemaet «Førstegangsbesøk samtale» som sjekkliste for en helhetlig kartlegging. Dette er en systematisk
tilnærming, men skjemaet dekker ikke de vurderingene som kan være aktuelle med henblikk på pasientenes kliniske tilstand. Ved gjennomgang av kommunens styringsdokumenter og intervjuer har vi ikke funnet at det i tilstrekkelig grad er beskrevet hvordan hjemmesykepleien skal observere og vurdere pasientenes aktuelle sykdomstilstand etter utskrivning. Hjemmesykepleien har et kartleggingsskjema for bruk ved akutte sykdomstilstander, men mangler tilsvarende systematisk tilnærming for å fange opp kliniske endringer tidligst mulig. Gjennom intervjuer og ved gjennomgang av 25 pasientjournaler og 8 tiltaksplaner har det kommet frem at kartlegging av pasientens kliniske tilstand etter hjemkomst skjer på bakgrunn av den enkelte sykepleiers faglige vurderinger. Manglende systematikk bidrar til fare for svikt. Det fremkommer ikke ved intervjuer eller gjennomgang av kommunens styringsdokumenter at ledelsen har noen systematisk måte å innhente informasjon om hvorvidt de observasjoner og vurderinger hjemmesykepleien gjør de første dagene etter utskrivning tilfredsstiller kravene til faglig forsvarlighet. Merknad: Fredrikstad kommune bør forbedre sin samhandling med SØ. Pasienter har rett til informasjon om kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, slik at de kan få uttrykke sin mening om dette og så langt mulig medvirke ved utformingen av det. Det innebærer at pasienter i mange tilfeller skal ha informasjon og mulighet for å medvirke før de skrives ut fra sykehuset. Merknaden er knyttet til krav om informasjon og medvirkning for pasienter i lov og forskrift: - Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, 3-2 og 3-3, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og 4-2a. - Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4, særlig 2. ledd bokstav g). Merknaden bygger på følgende observasjoner: - Retningslinje 5 og underliggende rutine 5.1 i samarbeidsavtalen med SØ inneholder kun én formulering om pasientinformasjon; SØ har ansvar for å dele ut brosjyre med generell informasjon om utskrivning. Dette gjøres fra enkelte avdelinger men ikke alle. For øvrig mangler uttrykte forventninger om å informere og involvere pasienter slik at de kan medvirke i planleggingen av utskrivning og videre behandling. - I intervjuer og ved gjennomgang av kartleggingsskjema, tiltaksplaner og journalnotater ser vi at pasientenes ønsker i noen tilfeller kommer til uttrykk. Det fremstår imidlertid ikke slik at hjemmesykepleien systematisk legger til rette for dette, eller hvordan eventuell motstrid mellom pasientønsker og helsefaglige vurderinger håndteres. - Når pasientene har hjemmesykepleie før innleggelse, vil tildelingskontoret kun unntaksvis være involvert i planleggingen av utskrivning. Hjemmesykepleien avventer involvering av pasienten, kartlegging og planlegging til pasienter kommer hjem. - Gjennom intervjuer og gjennomgang av pasientdokumentasjon har vi sett at det kan oppstå uoverensstemmelser mellom hva SØ har forespeilet pasienten av kommunale tjenester, hva tildelingskontoret gir av vedtak og hva hjemmesykepleien konkluderer med som nødvendig. Dette kan skyldes at
pasientens behov har endret seg rundt utskrivningstidspunktet, men oppfattes ofte som konsekvens av mangelfull kartlegging eller mangelfull pasientinvolvering - Av svarene fra pasientene på spørreundersøkelsen fremgår det at det pasientene er minst fornøyd med er måten retten til medvirkning blir ivaretatt på. Dette samsvarer med svarene brukere av hjemmesykepleien ga i siste brukerundersøkelse gjennomført av kommunen. - Gjennom intervjuer og gjennomgang av meldte avvik har det kommet fram at det sjelden skrives avviksmeldinger innenfor tilsynets tema. En del uønskede hendelser samles opp og tas med i møter mellom sykehuset og kommunene, uten at de registreres systematisk. Dette medfører risiko for at pasientenes rett til informasjon og medvirkning ikke blir ivaretatt, og at sakene deres blir for dårlig opplyst. 6. Vurdering av styringssystemet Det er betydelige utfordringer knyttet til å gi pasienter og brukere et sikkert, helhetlig og koordinert tilbud av forsvarlige tjenester over nivå, oppgave- og tjenestegrenser. Svikt oppstår ofte der flere tjenester skal samhandle og hvor lovverk regulerer tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. For pasienten vil overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kunne representere risiko for svikt i form av avbrudd i behandling, feilbehandling, manglende sammenheng i behandling og helsehjelp. Det vil være fare for at pasientens rett til informasjon og medvirkning ikke blir ivaretatt når flere tjenester og nivåer er involvert samtidig, og forflytning mellom tjenestenivåer skjer raskt. Myndighetene stiller krav til den interne styringen i virksomheter som gir helsehjelp. Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4 bokstav a) h) lister opp elementene som denne internkontrollen skal inneholde. Ansvar og oppgaver i kommunikasjonen med SØ omkring planlegging og utskrivning av pasienter innlagt i somatiske avdelinger er tydelig plassert i kommunen. Den beskrivelsen som gis i kommunens styringsdokumenter gjenfinnes i konsistent praksis, og blir dokumentert. Kommunikasjonen med SØ foregår primært med elink og i en del tilfeller telefonsamtaler, særlig i tilfeller hvor innlagte pasienter ikke mottok hjemmesykepleie før innleggelse. Ansvaret for den elektroniske meldingsutvekslingen er ivaretatt ved tydelig plassering og systemer for overvåkning. Organiseringen med tildeler-utførermodell bidrar til rolleavklaring. Ansvar og myndighet er tydelig plassert. Beslutning om nye tjenester tas av tildelingskontoret, og blir iverksatt med eller uten vedtak. Vedtaket kan fattes etterskuddsvis innen 14 dager ved behov. Ved behov for endring av tjenesteomfang kan hjemmesykepleien iverksette det umiddelbart, med evt. etterfølgende vedtak fra tildelingskontoret. Etat hjemmesykepleie har felles prosedyreverk for å styre enhetlig praksis. De understøtter dette med blant annet tiltaket praksisnær lederstøtte. Etat hjemmesykepleie har som regel ansvaret for planlegging av utskrivning og mottak av pasienter som hadde hjemmesykepleie før innleggelse. For nye pasienter eller pasienter med vesentlig endrede behov for bistand har Tildelingskontoret ansvaret. Etablert praksis varierer en del mellom Tildelingskontoret og Etat hjemmesykepleie med hensyn til kontakt med SØ og pasienten under innleggelsen. De
har også ulik systematikk i kartleggingen ved de første besøk etter hjemkomst. Variasjonene er systematiske. Tildelingskontoret møter ofte ansatte og pasienter på SØ under innleggelse, mens Etat hjemmesykepleie kun svært sjelden gjør det. Når kommunen på den måten etablerer ulike praksiser må de ha systemer som fanger opp behov for å avvike fra disse måtene å arbeide på. Kommunens egen brukerundersøkelse viser at pasientene i begrenset grad opplever å medvirke i eget behandlingsopplegg, særlig i planleggingen av dette. Undersøkelsen har en svarandel på 33% noe som i seg selv tilsier at ledelsen må søke supplerende informasjon gjennom andre kilder. En slik kilde kan være klager og misnøyeytringer fra pasienter, evt. deres representanter. Pasientene klager sjelden. Kommunen har en rutine for hvordan klager skal behandles som legger opp til løsning på lavest mulige nivå. Den har også et kontrollspørsmål om hvorvidt klagens innhold kan gjelde flere. Dette oppfatter vi som et systemrettet spørsmål. Det er imidlertid ingen beskrivelse av hvordan denne typen klagebehandling skal samles til styringsinformasjon for ledelsen i kommunen. Løses saken på et nivå, bringes den ikke rutinemessig til nivået over for informasjon. Noen ganger medfører klager møter mellom hjemmesykepleien, ulike ledernivåer, pasient og evt. pårørende. Disse sakene behandles også som enkeltstående saker, ikke som kilder til informasjon om hvordan tjenestene treffer og hva som eventuelt bør justeres. En annen kilde til styringsinformasjon er avviksmeldinger. Ved svikt i ivaretagelsen av pasienters rett til informasjon og medvirkning i planlegging av kommunale tjenester meldes det ikke avvik, hverken av kommunen eller SØ. Pasientene skrives ut etter kortere liggetid enn før. De beskrives både som sykere og mer hjelpetrengende. Det fremkommer i intervjuer at pasienter som mottar hjemmesykepleie har mye av sin kontakt med fastlege via hjemmesykepleien. Ansvaret for at hjemmesykepleien systematisk innhenter og vurderer medisinske data øker, ved at de blir ansvarlige for pasientens tilgang til høyere medisinsk kompetanse. Kommunen er i ferd med å innføre ALERT som kartleggingsverktøy i etat hjemmesykepleien. Vi oppfatter dette som en indikasjon på at kommunen har identifisert behovet for å standardisere denne formen for kartlegging. Kommunen planlegger å ta i bruk ALERT fra høsten 2015. Det fremkommer ikke verken av de forelagte planer eller i intervjuer når og av hvem ALERT skal benyttes. Det fremgår heller ikke hvordan ledelsen skal følge med på at dette tiltaket sikrer en forsvarlig kartlegging og vurdering av pasientens tilstand og behov ved mottak etter innleggelse i sykehuset. Hjemmesykepleien har erfaring med at det kan være uoverensstemmelser mellom legemiddellistene fra SØ og legemiddellistene i kommunen. Uoverensstemmelser mellom legemiddellister forekommer relativt ofte, i følge fastlegene i 9 av 45 saker. Når hjemmesykepleien har ansvar for å administrere pasienters medikamenter, er det nødvendig at de mottar korrekt legemiddelinformasjon fra SØ ved utskrivning. I dag er hjemmesykepleien ikke primærmottaker av legemiddelinformasjon fra SØ. Informasjon overføres enten i epikrise til fastlege, eller i utskrivningsskjema til pasientene. Epikrisen er i nær halvparten av forløpene forsinket med ett døgn eller mer. Hjemmesykepleien er avgjørende for å sikre at pasientene får de riktige medisinene de første døgnene etter utskrivningen og informasjonsoverføringen innebærer for stor risiko for svikt.
7. Regelverk er lagt til grunn ved tilsynet er: Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m. Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift av 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 8. Dokumentunderlag Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen: Gjeldende samarbeidsavtale mellom kommunene og Sykehuset Østfold, med retningslinjer Redegjørelser i oversendelsesbrev av 10.april og 23. april 2015 Organisasjonskart over Fredrikstad kommune, Seksjon helse og velferd, Virksomhet tildelingskontoret, Etat hjemmesykepleie og Etat medisinske tjenester Beskrivelse av kommuneoverlege (85%) sine arbeidsoppgaver Fagrådgiver i hjemmesykepleien sin beskrivelse av gjeldende rutiner for mottak av pasienter fra sykehuset Etatsplan for hjemmesykepleien 2015 Årsrapport for Tildelingskontoret 2014 Rutinebeskrivelser for: o Saksbehandling av søknader om hjemmesykepleie o Pleie og omsorg tilpasset den enkelte bruker, med hjelpeskjema o Legemiddelhåndtering ny bruker o Sjekkliste ved nye pasienter o E-link o Brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet o Klage på tjenesteutøvelsen o Avvik til spesialisthelsetjenesten o Stabsfunksjon i seksjon helse og velferd o Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid Resultatbeskrivelse fra brukerundersøkelser for Seksjon helse og velferd i 2014 Forvaltningsrevisjonsrapport for rådmannens internkontroll 2014 Fem meldte avvik relevante for tilsynets tema Ansattlister for de aktuelle tjenestene, inklusive leger og administrativt personell Stillingsbeskrivelser for o hjelpepleier /omsorgsarbeider/ helsefagarbeider med videreutdanning o sykepleier o vaktsykepleier o assisterende avdelingssykepleier o avdelingssykepleier o virksomhetsleder o Helsesekretær
o Assistent o Hjemmehjelp/assistent o Ressursperson lindrende behandling o Spesialsykepleier o Pasientkoordinator arbeidsoppgaver og ansvarsområde Pasientjournaler fra hjemmesykepleien i 25 pasientforløp Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: Åtte tiltaksplaner Korrespondanse mellom Fredrikstad kommune og Fylkesmannen i Østfold: - Brev av 07.01.2015 fra Fylkesmannen i Østfold til alle fylkets kommuner med generell orientering om det landsomfattende tilsynet - Brev av 02.03.2015 fra Fylkesmannen i Østfold til Fredrikstad kommune med varsel om tilsyn og invitasjon til formøte - Brev av 10.04. og 23.04.2015 fra Fredrikstad kommune med oversendelse av dokumentasjon - Diverse eposter og telefoner mellom revisjonsleder og kommunens kontaktperson for klargjøring av praktiske sider ved tilsynet 9. Deltakere ved tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funksjon / stilling Åpnings møte Nina Tangnes Grønvold Jon Erik Olsen Intervj u Oppsum merings møte Sluttmøte Kommunalsjef X X X X stabsleder seksjon Helse og velferd X X X Wenche Halvorsen etatsleder hjemmesykepleie X X X X Aino Hermanrud saksbehandler tildelingskontoret X X X X Ingebjørg Olsen leder tildelingskontoret X X X X Minna Mourier Lise Meland helsefagarbeider hjemmesykepleien syd samhandlingssykepleier hjemmesykepleien syd X X X X X X Ann Kristin Nitter Kommuneoverlege X X X Guro Steine Letting Maren Cathrine Heldahl kst. etatsleder medisinske tjenester X X X Kommuneoverlege X X X
Tone Aabrek Gjerløw Else Helland Ingeborg Rugland Atle Grønneberg Anne Herwander Kvarsnes Nina Waagbø Rigmor Huth Torstein Olaussen avdelingsleder hjemmesykepleien syd sykepleier hjemmesykepleien øst avdelingsleder hjemmesykepleien øst Virksomhetsleder hjemmesykepleien syd Fagrådgiver etat hjemmesykepleie Virksomhetsleder hjemmesykepleien nord Spesialkonsulent seksjon Helse og velferd Virksomhetsleder hjemmesykepleien øst X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Fra tilsynsmyndighetene deltok: Jan Edvard Karlsvik, rådgiver (revisor) Svein Rønsen, assisterende fylkeslege (revisor) Håkon Steigum Løes, rådgiver (revisjonsleder)