Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. ved Sykehuset Østfold

Transkript

1 Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen ved Sykehuset Østfold Virksomhetens adresse: 1603 Fredrikstad Tidsrom for tilsynet: Kontaktperson i virksomheten: Marit Flåskjer og Karin Steen Sammendrag Fylkesmannen i Østfold har våren 2015 gjennomført tilsyn med om Sykehuset Østfold ved systematisk styring sikrer forsvarlig mottak og helsehjelp til pasient som blir skrevet ut fra Sykehuset Østfold til egen bolig. Tilsynet omfatter somatiske helsetjenester, og er ikke avgrenset til bestemte diagnoser eller aldersgrupper. Under tilsynet undersøkte Fylkesmannen i Østfold hvordan Sykehuset Østfold overholder krav til å varsle kommunen om innlagt pasient med forventet behov for kommunale tjenester etter utskrivning å varsle om utskrivningsklar pasient ivaretakelse av pasientenes krav til informasjon og brukermedvirkning i forbindelse med utskrivning utveksling av informasjon om legemiddelbehandling å formidle nødvendig relevant informasjon om pasienten i forbindelse med utskrivning Denne rapporten omhandler de avvik og merknader som ble gitt under tilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Funn gjort under tilsynene med kommunene er gjengitt i egne rapporter. Vi avdekket forhold som utgjorde ett avvik og én merknad: Avvik: Sykehuset Østfold sikrer ikke at korrekt legemiddelinformasjon overføres til hjemmesykepleien når de skal ha ansvar for å administrere pasienters medikamenter. Merknad: Sykehuset Østfold bør forbedre sin samhandling med kommunene Askim og Fredrikstad. Pasienter har rett til informasjon om kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, slik at de kan få uttrykke sin mening om dette, og så langt mulig medvirke ved utformingen av det. Det innebærer at pasienter i mange tilfeller skal ha informasjon og mulighet for å medvirke før de skrives ut fra sykehuset.

2 Dato: Håkon Steigum Løes revisjonsleder Svein Rønsen og Jan Edvard Karlsvik revisorer

3 Innhold Sammendrag Innledning Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold Gjennomføring Hva tilsynet omfattet Funn Regelverk Dokumentunderlag Deltakere ved tilsynet... 11

4 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Sykehuset Østfold (SØ) i perioden Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Fylkesmannen i Østfold gjennomfører i Dette tilsynets tema er valgt av Statens helsetilsyn som gjenstand for landsomfattende tilsyn inneværende år. Fylkesmannen i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 2. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om: hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold Sykehuset Østfold har 17 av Østfolds 18 kommuner som sitt opptaksområde. Det utgjør omtrent innbyggere. Sykehuset Østfold er organisert med en rekke avdelinger med administrerende direktør som øverste leder. Relevant for dette tilsynet er særlig Indremedisinsk avdeling, Avdeling for sykepleie og Nevrologisk avdeling. Avdelingssjefene rapporterer til administrerende direktør. Sykehuset har egen Samhandlingssjef som er plassert i linje under viseadministrerende direktør, som stabsfunksjon. Indremedisinsk avdeling har totalt 118 senger, mens nevrologisk avdeling har 26. Avdelingssjef for avdeling for sykepleie har ansvar for sykepleietjenesten på indremedisinsk og nevrologisk avdeling, herunder at prosedyrer for kommunikasjon med kommunene implementeres. Ansvaret for elektronisk kommunikasjon med kommunen vedrørende planlegging av pasienter med behov for hjemmesykepleie har pasientansvarlig pleier. Seksjonslederne ved nevrologisk og indremedisinsk avdeling har det faglige ansvaret. Det er overlegene i avdelingene som har ansvar for å vurdere om pasienten er utskrivningsklar. Samhandlingsavdelingen er ansvarlig for at samhandlingsrutinene holdes oppdatert.

5 Samhandlingen mellom SØ og 17 av kommunene i Østfold er regulert gjennom en overordnet samarbeidsavtale med 16 retningslinjer. Av særlig relevans for dette tilsynet er retningslinjene «5. Utskrivning av pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester» og «16. Håndtering av avvik fra rutiner godkjent av administrativt samarbeidsutvalg i Østfold». 3. Gjennomføring Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter: Revisjonsvarsel ble utsendt Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Felles formøte for Sykehuset Østfold og kommunene Askim og Fredrikstad ble avholdt Åpningsmøte ble avholdt Intervjuer Ti personer ble intervjuet. Felles sluttmøte for de tre virksomhetene ble avholdt Hva tilsynet omfattet Tilsynet tok utgangspunkt i samhandling mellom sykehus og kommuner i forbindelse med utskrivning fra somatiske avdelinger av pasienter med behov for hjemmesykepleie etter endt sykehusopphold. Fylkesmannen har undersøkt om sykehuset ved systematisk styring sikrer forsvarlig utskrivning. Sykehuset skal vurdere og varsle antatt behov allerede ved innleggelse, og sikre at lege dokumenterer og vurderer at pasienten er utskrivningsklar før varsel om utskrivning sendes kommunen og pasienten skrives ut. Videre undersøkte vi om sykehuset venter med å skrive ut pasienter til kommunen har bekreftet at de kan ta imot, og om sykehuset sikrer overføring av nødvendig informasjon til kommunehelsetjenesten ved utskrivning. I kommunene har vi undersøkt om pasienter som skrives ut til eget hjem, sikres forsvarlig mottak og helsehjelp ved systematisk styring. Fylkesmannen har sett på kommunens forberedelser og tilrettelegging ved mottak av varsler fra sykehuset om innlagt og utskrivningsklar pasient. Vi har også vurdert mottakelsen i kommunen og det videre forløp med iverksetting av tjenester avgrenset til de første dagene etter hjemkomst. Ivaretakelse av pasienters og pårørendes rett til informasjon og medvirkning har vært fokus både overfor sykehus og kommune. Informasjon om legemidler har blitt vurdert som indikator for samhandling og informasjonsutveksling mellom tjenestenivåene og til pasienter og pårørende.

6 Fylkesmannen har ved journalgjennomgang sett nærmere på pasientforløpet til 47 pasienter med behov for hjemmesykepleie etter utskrivning fra indremedisinsk og nevrologisk avdeling ved SØ til kommunene Askim og Fredrikstad. Gjennomsnittlig liggetid blant pasientene var ca. 3 døgn. Om spørreundersøkelsene Vi inviterte de 47 pasientene i utvalget til å besvare et spørreskjema knyttet til utskrivningen fra sykehuset. Pasientenes fastleger ble bedt om å besvare et standardisert spørreskjema om sykehusets kommunikasjon med fastlegene og helse- og omsorgstjenesten ved utskrivning, kommunikasjonen mellom fastleger og hjemmesykepleien og organisatoriske forhold. Spørreundersøkelsene var en av flere informasjonskilder under tilsynet. Undersøkelsene sier noe om pasientenes subjektive opplevelser og fastlegenes erfaringer i forbindelse med utskrivningen. Undersøkelsen har begrenset statistisk verdi, men tilbakemeldingene ble brukt til å finne områder å se nærmere på, og til å støtte opp under funn som ellers ble gjort under tilsynet. 19 av 47 pasienter svarte på spørreundersøkelsen, som inneholdt i alt 17 spørsmål knyttet til sykehusoppholdet og den første tiden i kommunen etter utskrivningene. Svaralternativene var JA eller NEI, og spørsmålene var formulert slik at alternativ JA var en positiv informasjon om forløpet, mens NEI kunne tyde på svakheter. Pasientenes tilbakemelding om Sykehuset Østfold var stort sett positive, men en del uttrykte misnøye med informasjonen fra sykehuset og muligheten til å medvirke i utforming av tjenestetilbudet i kommunen før de ble utskrevet. 4 pasienter svarte at de ikke fikk muntlig informasjon om hva som hadde vært gjort på sykehuset, mens 12 hadde fått slik informasjon. Enda færre fikk tilsvarende skriftlig informasjon. 10 pasienter svarte at de ikke var informert om hva som skulle skje på utskrivningsdagen, mens bare 5 hadde fått slik informasjon. 9 pasienter svarte at de fikk informasjon om hvilken hjelp de skulle få fra kommunen da de kom hjem, mens 6 pasienter ikke fikk slik informasjon. 12 pasienter mente at de ikke ble tatt med på råd da opplegget etter utskrivning ble bestemt, mens bare 4 pasienter mente at de hadde blitt rådspurt. Alle 28 fastleger som vi henvendte oss til, svarte på undersøkelsen, og vi fikk inn svar på spørreskjema for 45 av 47 pasientforløp. Av svarene er det verdt å merke seg tidspunkt for fastlegens mottak av epikriser, og deres tilbakemelding om feil i legemiddellister. I 24 av pasientforløpene mottok fastlegen epikrise samme dag som utskrivningen, i 9 av pasientforløpene kom epikrisen innen to dager, mens i 11 pasientforløp gikk det tre dager eller mer før fastlegen fikk epikrisen. Lengste ventetid var 23 dager. I alle pasientforløp bortsett fra sistnevnte oppga fastlegene at epikrise kom tidsnok til å sørge for god oppfølging av pasienten. For 9 av 45 pasientforløp opplyste fastlegen at det hadde vært feil i medikamentlisten fra sykehuset. Flere leger fremhevet dessuten feil i medikamentlister som noe som er særlig sårbart, med betydning for pasientsikkerheten i deres samhandling med sykehuset.

7 5. Funn Avvik: Sykehuset Østfold sikrer ikke at korrekt legemiddelinformasjon overføres til hjemmesykepleien når de skal ha ansvar for å administrere pasienters medikamenter. Avviket knyttes til følgende krav i lov og forskrift: - Helsepersonelloven ledd, jf. spesialisthelsetjenesteloven Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4, særlig 2. ledd bokstavene d) til h). Avviket bygger på følgende observasjoner: - Gjennom intervjuer har vi blitt kjent med at det ikke sjelden er uoverensstemmelser mellom legemiddellistene. Dette samsvarer med svarene fra fastlegene i spørreundersøkelsen. - I intervjuer i Askim kom det fra at hjemmesykepleien på bakgrunn av hyppig forekommende uoverensstemmelser alltid tar kontakt med fastlege og sammenholder legemiddellisten fra SØ med fastlegens. I intervjuer i Fredrikstad kom det fram at hjemmesykepleien kontakter enten fastlege eller SØ når man oppdager uoverensstemmelser. - Gjennom intervjuer og gjennomgang av pasientdokumentasjon kom det fram at pasienter ved utskrivning fra nevrologisk avdeling som regel har med kopi av epikrisen hjem. Fra indremedisinsk avdeling får pasienten med seg utskrivningsskjema. Begge dokumentene inneholder legemiddeloversikt, men har henholdsvis fastlege og pasient som mottaker. SØ har ingen direkte formidling av fullstendig legemiddelinformasjon til hjemmesykepleien. Den elektroniske meldingsutvekslingen fra SØ til kommunene inkluderer ikke legemiddelliste, noe som ville bidratt til forenkling og sikring av informasjonsutvekslingen. - I spørreundersøkelsen svarer fastlegene at epikrise er mottatt på utskrivningsdagen i 24 av 45 tilfeller. I 9 tilfeller etter 1-2 dager, og i 11 tilfeller etter 3 eller flere dager. Dermed har SØ ikke sikret at kommunen har nødvendig informasjon for å ivareta forsvarlig legemiddelbehandling ved utskrivning. - For 9 av 45 pasientforløp opplyste fastlegen at det hadde vært feil i medikamentlisten fra sykehuset. - I intervjuer ble det beskrevet at uoverensstemmelsene kan skyldes mangelfull eller feil i informasjon om legemiddelbruk ved innleggelse, enten fra kommunene, pasienten eller pga at SØ benytter legemiddelliste fra pasientens forrige innleggelse. Uoverensstemmelser kan også oppstå på bakgrunn av at lege ved opptak av innkomstjournal ikke innhenter korrekt informasjon. I alle tilfeller er det likevel SØ sitt ansvar å forsikre seg om at de har kunnskap om hvilke medisiner pasienten skal bruke. - I intervjuer har vi fått formidlet et konsistent inntrykk av at uoverensstemmelser mellom legemiddellister ved utskrivning forekommer med en viss hyppighet. Uoverensstemmelser avviksmeldes sjelden, men løses i direkte kontakt mellom involvert personell. Ledelsen ved SØ er kjent med at det forekommer feil, men kjenner ikke til omfang eller årsaker. Dette fordi viktig styringsinformasjon ikke samles gjennom det felles avvikshåndteringssystemet for samhandling mellom SØ og kommunene.

8 Merknad: Sykehuset Østfold bør forbedre sin samhandling med kommunene Askim og Fredrikstad. Pasienter har rett til informasjon om kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, slik at de kan få uttrykke sin mening om dette, og så langt mulig medvirke ved utformingen av det. Det innebærer at pasienter i mange tilfeller skal ha informasjon og mulighet for å medvirke før de skrives ut fra sykehuset. Merknaden er knyttet til krav om informasjon og medvirkning for pasienter i lov og forskrift: - Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, 3-2 og 3-3, jf. spesialisthelsetjenesteloven Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4, særlig 2. ledd bokstav g). Merknaden bygger på følgende observasjoner: - Ved gjennomgang av sykehusets styringsdokumenter finner vi ikke at pasienters rett til informasjon og medvirkning i utforming av helse- og omsorgstjenester er beskrevet. Dette gjelder også retningslinje 5 og underliggende rutine 5.1 i samarbeidsavtalen mellom SØ og kommunene. - Retningslinjen inneholder kun én formulering om pasientinformasjon; SØ har ansvar for å dele ut brosjyre med generell informasjon om utskrivning. Brosjyren deles i praksis ut kun ved noen avdelinger. For øvrig mangler uttrykte forventninger om å informere og involvere pasienter slik at de kan medvirke i planleggingen av utskrivning og videre behandling. - I intervjuer fremkommer det at både ved nevrologisk og indremedisinsk avdeling har lege utskrivningssamtale med pasientene. Legen gir der den nødvendige informasjon om hva som har skjedd under innleggelsen, og hva som kreves av oppfølging. Innholdet dokumenteres unntaksvis. Ved indremedisinsk avdeling får pasientene alltid med seg et utskrivningsskjema med tilsvarende informasjon skrevet av lege, i et språk beregnet på pasienten. - Ved gjennomgang av 47 Planer for utskrivning har vi sett at SØ i 25 tilfeller ikke har dokumentert pasientens eller pårørendes ønsker for utskrivning og formidlet disse til kommunen. - I intervjuer og ved gjennomgang av kartleggingsskjema, journalnotater og sykepleiesammenfatninger har vi sett at pasientenes ønsker i noen tilfeller kommer til uttrykk. Det fremstår imidlertid ikke slik at sykehuset systematisk legger til rette for dette, eller hvordan eventuell motstrid mellom pasientønsker og helsefaglige vurderinger håndteres. - Uttrykk for at pasientene er informert eller har egne oppfatninger forekommer noen steder i den elektroniske kommunikasjonen mellom SØ og kommunene, men mangler systematikk. I skjema for varsel om utskrivningsklar pasient finnes egen rubrikk for pasientens ønsker. Denne benyttes svært sjelden. - Gjennom intervjuer og gjennomgang av meldte avvik har det kommet fram at det sjelden skrives avviksmeldinger innenfor tilsynets tema. En del uønskede hendelser samles opp og tas med i møter mellom sykehuset og kommunene, uten at de registreres systematisk. Dette medfører risiko for at pasientenes rett til informasjon og medvirkning ikke blir ivaretatt, og at sakene deres blir for dårlig opplyst.

9 6. Vurdering av styringssystemet Det er betydelige utfordringer knyttet til å gi pasienter og brukere et sikkert, helhetlig og koordinert tilbud av forsvarlige tjenester over nivå, oppgave- og tjenestegrenser. Svikt oppstår ofte der flere tjenester skal samhandle og hvor lovverk regulerer tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. For pasienten vil overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kunne representere risiko for svikt i form av avbrudd i behandling, feilbehandling, manglende sammenheng i behandling og helsehjelp. Det vil være fare for at pasientens rett til informasjon og medvirkning ikke blir ivaretatt når flere tjenester og nivåer er involvert samtidig, og forflytning mellom tjenestenivåer skjer raskt. Myndighetene stiller krav til den interne styringen i virksomheter som gir helsehjelp. Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4 bokstav a) h) lister opp elementene som denne internkontrollen skal inneholde. Retningslinje 5 i samarbeidsavtalen mellom kommunene og SØ er detaljrik, og plasserer tydelig ansvar og oppgaver knyttet til planlegging og utskrivning av pasienter innlagt i somatiske avdelinger. Retningslinje 16 beskriver hvordan brudd på retningslinjene skal håndteres i felles avvikshåndteringssystem. Interne rutiner og prosedyrer for SØ beskriver hvordan praksis forventes å være. Etablert praksis varierer systematisk mellom de ulike avdelingene og mellom ulike medarbeidere. Vi har sett at variasjonene noen ganger innebærer brudd på interne rutiner eller samarbeidsavtalen. Andre ganger representerer de ulike former for forsvarlig praksis. Brudd på rutiner meldes sjelden. Ledelsen har systemer som innhenter ufullstendig informasjon om hva som er praksis. Dermed vil de ikke vite om variasjoner i praksis også innebærer lovbrudd. Et uttrykk for denne svikten i innhenting av styringsinformasjon er at vi ved gjennomgang av elink-meldinger har sett at SØ ikke sikrer at kommunene varsles innen 24 timer om pasienter med behov for kommunale tjenester etter utskrivning. Varsel 1 er sendt innen 24 timer i kun 25 av 47 pasientforløp. Ved intervjuer og gjennomgang av PLO-meldinger i pasientsakene fremgår det at SØ ofte sender varsel 1 i to etapper. Først sendes et tidlig varsel innen tidsfristen og senere helseopplysninger. Disse opplysningene skal i følge rutine 5.1 sendes inne 24 timer, som er det kravet betalingsforskriften stiller. Avvik fra rutinen om varsel innen 24 timer avviksmeldes sjelden. Det fremgår ikke at ledelsen på andre måter kan innhente informasjon om årsak til forsinket varsel. I noen tilfeller vil årsaken være endring i pasientens tilstand, eller komplementerende utredning av ergoterapeut for eksempel. I andre tilfeller skyldes det forglemmelser eller mangel på kjennskap til rutinen. Ved at ledelsen ikke systematisk innhenter informasjon om årsakene til at rutinen ikke følges på dette punktet i 47% av utvalgte pasientforløp, mangler de nødvendig styringsinformasjon for å korrigere. Seksjonslederne tematiserer daglig i sin kontakt med medarbeidere om det er noe spesiell problematikk knyttet til samhandlingen med kommunene. Seksjonslederne forventes å holde avdelingssjefene underrettet, mens avdelingssjefene skal melde videre til samhandlingssjefen som vurderer avvik. Innhenting av informasjon om hvorvidt samhandlingsutfordringer medfører pasientsikkerhetsrisiko eller risiko for svikt i ivaretagelse av pasientenes rett til informasjon og medvirkning, foregår i denne møtevirksomheten tilfeldig. Det er overlatt til den enkelte å bringe på bane, og er ikke gjenstand for systematisk innsamling.

10 Sykepleiere som oppdager avvik mellom de medikamentene pasienten skal ha i følge innkomstjournal, og de medikamentene kommunen i innleggelsesmeldingen opplyser at pasienten skal ha, melder ikke dette som avvik, men sender en gul lapp i DIPS til vedkommende lege. Dermed fanges ikke dette opp som styringsinformasjon i samhandlingen mellom SØ og kommunene. SØ har ikke mottatt noen klager fra pasienter vedrørende samhandling om utskrivning. Av de ansatte meldes det få avvik innenfor tilsynets tema. Den informasjonen om risiko, svikt og avvik som behandles løpende internt i SØ eller i dialog med kommunene, samles i liten utstrekning. Dermed mangler partene kunnskap om både omfang og årsaker. Samlet mangler ledelsen nødvendig informasjon for å vurdere om samhandlingsrutinen følges eller fungerer etter hensikten. 7. Regelverk er lagt til grunn ved tilsynet er: Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m. Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Forskrift av 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift av 18. november 2011 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 8. Dokumentunderlag Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen: Gjeldende samarbeidsavtale mellom kommunene og Sykehuset Østfold, med retningslinjer Redegjørelser i oversendelsesbrev av 13.april og 17. april 2015 Organisasjonskart over Sykehuset Østfold Prosessbeskrivelse samhandling utskrivning av pasient Rutine for PLO meldingsutveksling med kommune Prosedyre PLO Melding om innlagt pasient Sjekkliste for planlagt nedetid på pasientrelatert meldingsutveksling Nevrologisk lommebok Beskrivelse av avdeling for sykepleie Målsetting og handlingsplan for Avdeling for sykepleie Opplæringsplan for nyansatte A7 Informasjon til nyansatt seksjonsleder Rutiner og diagnoser Nevrologisk avdeling Oversikt over avviksmeldinger fra kommunene Fredrikstad og Askim 2014/2015 Resultater fra pasientundersøkelsen ved norske sykehus i 2013 Oversikt over sykehusets informasjonskanaler

11 Ansattlister for de aktuelle tjenestene Funksjonsbeskrivelser for o Avdelingssjefer o Seksjonsledere o Sykepleiere o Vaktansvarlig sykepleier o Fagsykepleier 1 med stedfortrederansvar o Hjelpepleier /helsefagarbeider Pasientjournaler for 47 pasienter Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: Planer for utskrivning i 47 pasientforløp Korrespondanse mellom SØ og Fylkesmannen i Østfold: - Brev av fra Fylkesmannen i Østfold til alle fylkets kommuner med generell orientering om det landsomfattende tilsynet - Brev av fra Fylkesmannen i Østfold til Fredrikstad kommune med varsel om tilsyn og invitasjon til formøte - Diverse eposter og telefoner mellom revisjonsleder og SØs kontaktpersoner for klargjøring av praktiske sider ved tilsynet 9. Deltakere ved tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funksjon / stilling Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Just Ebbesen Administrerende direktør Stein Bruland Fagdirektør Tore Krogstad Hilde Larsen Janne Myrvang Anne Karine Østby Roos Linda Bjørkman Widnes Fungerende avd. sjef Indremedisinsk avdeling Rådgiver Nevrologisk avdeling Rådgiver Indremedisinsk avdeling Avdelingsrådgiver og stedfortreder for avdelingssjef avdeling for sykepleie Seksjonsleder B6, nevrologen, avdeling for sykepleie Marit Flåskjer Kvalitetssjef Tomasz Gajdzik Overlege nevrologisk avdeling Andrea Møller Sykepleier nevrologisk

12 Mona Martinsen Ronny Andre Lagerkrantz-Heie Gunhild Bekkevold Larsen Line Jelsness Jørgensen Volker Solyga avdleing Sykepleier indremedisinsk avdeling Seksjonsoverlege indremedisinsk avdeling Sykepleier indremedisin Sykepleier nevrologisk avdeling Avdelingssjef nevrologisk avdeling Odd Petter Nilsen Samhandlingssjef Fra tilsynsmyndighetene deltok: Jan Edvard Karlsvik, rådgiver (revisor) Svein Rønsen, assisterende fylkeslege (revisor) Håkon Steigum Løes, rådgiver (revisjonsleder)