Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Budsjettdokument 2005-2007 Rapport 2005 - Plan for virksomheten 2006 - Budsjettforslag 2007 På grunn av de føringer som er gitt i tildelingsbrev for 2006 har AHO funnet det hensiktsmessig å fravike noe fra den disposisjon av budsjettdokumentet som departementet har anbefalt i sitt rundskriv om forlag til statsbudsjett for 2007. AHOs budsjettdokument har følgende inndeling: Strategier Rapport 2005 Plan for virksomheten 2006 Regnskap og budsjett: Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjettforslag 2007 Satsingsforslag (utenfor rammen) 2007 Strategisk plan for AHO 2003-2005 har vært institusjonens viktigste styringsdokument i forrige styreperiode. Fra 2006 har AHO gått over til nytt styringssystem med enhetlig ledelse og har startet arbeidet med strategisk plan 2006-2009. Denne vil bli endelig styrebehandlet i juni 2006. Det foreligger per i dag altså ikke en endelig vedtatt strategisk plan for denne styreperioden og budsjettdokumentet bygger på følgende formelle dokumenter på institusjonsnivå: Strategisk plan 2003-2005 Strategisk plan 2006-2009, prinsipielle problemstillinger (styrebehandlet høsten 2005) Forskningsstrategi 2005-2008 Virksomhetsplan 2006 Budsjett 2006 Satsingsforslag utenfor rammen 2007 1

Innhold 1 Strategier 4 1. 1 Visjon 4 1. 2 Strategisk plan 2003-2005, resultater 4 1.3 Utfordringer 2006-2009 5 1.4 Mål 2006-2009 7 1.5 Handlingsalternativer 7 1.6 Risikovurderinger 8 2 Rapport 2005 9 2.1 Introduksjon 9 2.2 Generell tilstandsvurdering 9 2.3 Kvalitet i utdanningen 10 2.4 Forskning og utviklingsarbeid 16 2.5 Samarbeid med samfunn og næringsliv 24 2.6 Administrasjon, personal, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 28 2.7 Bygg og leie 33 2.8 Spesielle områder 33 3 Plan for virksomheten 2006 34 3.1 AHO skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet 34 3.2 AHO skal oppnå resultater i forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet 37 3.3 AHO skal være et lærested og en forskningsinstitusjon med evne til å møte behovene i samfunnet 41 3.4 AHO skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene 43 4 Regnskap og budsjett 45 4.1 Regnskap 2005 45 4.2 Budsjett 2006 46 4.3 Budsjettforslag 2007 47 4.4 Satsingsforslag 2007 47 2

Tabellvedlegg 50 1 Studentdata 50 2 Forskningsdata 52 3 Persondata 52 4 Økonomidata 52 Noter AHO 56 5 Arealdata 64 6 Annet 64 3

1 Strategier 1. 1 Visjon AHO er en særegen og selvstendig institusjon i den norske universitetsverdenen. Et hovedmål er å utvikle denne institusjonens kvaliteter videre slik at den fortsatt nasjonalt og internasjonalt oppfattes som en eliteinstitusjon. AHO skal være internasjonalt orientert og måle sitt kvalitetsnivå i forhold til ledende kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner for arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design. AHOs styrke har vært den prosjektorienterte og profesjonsorienterte undervisningen. Det er et strategisk hovedmål å kvalitetssikre og videreutvikle denne undervisningen. Samtidig har AHO et betydelig potensial for å styrkes som forsknings- og utviklingsinstitusjon. AHO tar på seg et spesielt ansvar for å utvikle institusjonen til et ledende norsk senter for forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagfelter. En forutsetning for denne visjonen er at kompetanse- og kunnskapsutvikling kan gjennomføres slik at undervisning og forskning får et fruktbart samspill. 1. 2 Strategisk plan 2003-2005, resultater Strategisk plan har i praksis vært AHOs viktigste overordnete styringsdokument i forrige styreperiode. En av grunnene til at planen har fungert såpass godt er at den ved siden av å peke ut overordnete mål og strategier ( Langsiktige hovedlinjer ), også definerer helt konkrete tiltak ( strategier for virksomheten ). Vesentlige tiltak som følger opp strategisk plan og som nå er gjennomført er: - Innføring av enhetlig ledelse ved AHO, med ansatt rektor - Inndeling av AHO i institutter med ansatte instituttledere - Revisjon av AHOs generelle kvalitetssystem - Gjennomføring av kvalitetsreformen, godkjent kvalitetssystem for undervisning - Etablering av Akerselva Innovasjon som nettverkssamarbeid for innovasjon - Etablering av nasjonalt nettverk for utviklingsstudier - Revisjon av AHOs grunnutdanning - Ny diplomprosedyre ved AHO - Etablering av master i industridesign - Etablering av interaksjonsdesign som fagfelt ved AHO - Etablering av landskapsarkitektur som studieretning - Etablering av erfaringsbasert master i arkitekturvern - Utvikling av FoU-strategi for AHO - Reorganisering og styrking av forskerutdanningen - Systematisk arbeid med strategier for internasjonalisering 4

1.3 Utfordringer 2006-2009 Kvalitetsbegrepet For AHO var det en svært arbeidskrevende oppgave å revidere vårt kvalitetssystem for utdanning, og på denne måten oppnå NOKUT-godkjenning (2004) Generelt sett vil videreføringen av reformarbeidet rette seg mot: - Større fokus på måling av resultater. - Tydeligere krav til dokumentasjon av samfunnsmessig relevans. - Videreutvikling av resultatfinansiering. - En dreining av fokus fra generell kvalitetsheving til styrking av institusjoner som kan vise til excellence innenfor sine felt. Internasjonal og nasjonal konkurranse Excellence måles opp mot internasjonalt og i mindre grad mot nasjonalt fagmiljø. Samtidig vil høyere utdanning i stadig økende grad konkurrere på et internasjonalt marked. Internasjonal studentutveksling og utveksling av lærere/forskere vil øke. Dette vil innebære at hele konkurransesituasjonen AHO driver innenfor, vil bli forsterket. Det er ikke en gitt forutsetning at AHO for alltid vil kunne opprettholde de svært gunstige søkertallene vi har i dag. Attraktiviteten må systematisk holdes ved like. I dag er AHOs internasjonale posisjon innenfor utdanning bedre og tydeligere i arkitektur og urbanisme enn i design. Også nasjonalt sett er konkurransen betydelig hardere innenfor design, med et stort antall utdanningsinstitusjoner som i økende grad konkurrerer med hverandre. Ser vi på konkurranse innenfor forskning i våre fag er bildet mer utydelig. En etablert og relativt velfungerende forskerskole er et konkurransefortrinn for AHO. Institusjonen forvalter etablerte vitenskapelige tradisjoner i de fagene det undervises i, men både den internasjonale og den nasjonale profilen er utydelig. Forskningsstrategien 2005-2008 definerer omfattende utfordringer og utviklingsoppgaver innen forskning ved AHO. Krav til kvalitet i ledelse og administrativ profesjonalitet Utviklingstrekkene i sektoren, med større vekt på institusjonenes autonomi koblet med strenge regler for intern og ekstern kontroll, skjerper kravene til ledelse og administrativ profesjonalitet. AHO er innenfor det norske UH-systemet en liten institusjon, og problemstillingene er hvordan vi skal utnytte fordelene ved å være en liten og handlekraftig institusjon, og hvordan vi skal arbeide med ulempene slik at disse blir mindre betydningsfulle. AHO har en rekke fordeler ved å være en liten og selvstendig institusjon: - god ekstern representasjon i organer for sektoren - kort veg til eier og oppdragsgiver - tydelig enhetlig ledelse - oversiktlig - handlekraft, mulighet for å gjøre prioriteringer og gjennomføre raske tilpassninger - korte saksbehandlingsveger internt, kort veg fra produksjon til ledelse - åpne dører 5

Dette er kjennetegn som har en nesten uvurderlig verdi i forhold til det å kunne utvikle og profilere institusjonen. Samtidig er ulempene med å drive en liten institusjon også blitt tydelige, for eksempel med stor administrativ belastning målt i forhold til institusjonens størrelse. Institusjonens størrelse og svært begrensete budsjett et problem sett i forhold til at kravene til profesjonalisering, og derfor også i noen grad kravene til spesialisering innen administrative tjenester i UH-systemet, har økt de seinere årene. Dette slår sterkere ut på mindre enn på større institusjoner. Ressurstilgang En av intensjonene i kvalitetsreformen er at UH-institusjonene skal få mer forutsigbare økonomiske rammer å forholde seg til. Reformen har også blitt fulgt opp av økninger i bevilgninger som har tilsvart økninger i studiepoengproduksjon. AHO må utvikle beredskap for å kunne møte krav til mer effektiv ressursutnyttelse uten ressursøkning. Dette må gjøres på prinsipielt sett ulike måter: - Gjennom å sikre og heve kvaliteten på våre resultater i undervisning, FoU og formidling. - Gjennom økt produktivitet. Dette kan skje ved økning av FoU-produksjonen, tildeling av flere doktorgrader per år, og utdanning av flere kandidater med de samme kvaliteter per år uten at ressurstildeling øker. - Gjennom å øke eksterne inntekter. Dette blir trolig også gjennom departementets budsjettsystem en forutsetning for å opprettholde nåværende bevilgning. - Gjennom å øke institusjonens økonomiske handlingsrom. I praksis innebærer dette å legge seg på et nivå for bundne utgifter som er lavere enn i dag. De resultatkravene AHO stiller innebærer at skolen må opprettholde et høyt ressursforbruk i undervisning. Samtidig har profesjonsorienterte utdanninger som de AHO gir, relativt store utstyrsbehov. Mulighetene for å øke handlingsrommet innenfor nåværende økonomiske rammer kan skje gjennom å: - Finansiere en større del av FoU gjennom bidragsprosjekter - Redusere driftskonstnader - Redusere bemanningskostnader Mulighetene for å øke AHOs økonomiske ramme er knyttet til: - Fullfinansiering av eksisterende studentopptak (diskusjon med UFD) - Økning i opptak, studiepoengproduksjon og doktorgradsproduksjon - Økt omsetning på eksterne prosjekter 6

1.4 Mål 2006-2009 To hovedmål trekkes opp som styrende for det strategiske arbeidet i perioden: - Målet om å videreutvikle AHO som en eliteskole - Målet om at AHO skal være en selvstendig institusjon i det norske universitetssystemet også i 2010 Excellence AHO er vel den av institusjonene innenfor høyere utdanning i Norge som klarest eksplisitt har flagget at vi er, og ønsker å utvikle oss videre som en eliteutdanning. Excellence diskuteres da i forhold til kvalitet på resultater. Dreining av fokus på kvalitetsdiskusjonen er både en gyllen mulighet og en enorm utfordring for AHO. Dersom dette målet skal nås, må det forankres på alle nivåer i vår kultur og være bestemmende for våre strategiske beslutninger. Selvstendighet Vår argumentasjon er at selvstendighet for oss er en forutsetning for å videreutvikle excellence. De viktigste utfordringen i denne sammenhengen er å: - Tydeliggjøre institusjonens profil - Profesjonalisere organisasjonen - Gi institusjonen en mer solid og formelt sett dokumenterbar internasjonal forankring - Arbeide svært bevisst i nasjonale og internasjonale nettverk - Tydeliggjøre institusjonens samfunnsmessige relevans 1.5 Handlingsalternativer Faglige prioriteringer Målene vil kreve sterkere faglige prioriteringer. AHO kan ikke være på et topp internasjonalt nivå innenfor alle de fagfelter som vi arbeider med. De faglige satsingene som gjøres må ses i forhold til de fagtradisjonene som vi er sterke innenfor, den konkurransemessige situasjonen innenfor det enkelte fagfeltet og de potensialene som eksisterer ved AHO og generelt i det norske miljøet. Målene vil også kreve at vi er bevisst på hvilke deler av vår virksomhet som skal dokumentere vår kvalitet. Dette er: - Vår masterutdanning (siste del av utdanningen, 2 eller 21/2 år) - Sammenhengen mellom vår masterutdanning og vår FoU - Spesifiserte deler av forsknings- og utviklingsarbeidet ved AHO (bygging av tematiske fagmiljøer) Nettverksorientering Arbeid i nettverk er den lille institusjonens strategi for å gi små og spisse fagmiljøer større ressurser, inspirasjon/kritikk og handlingsrom. Nettverksorienteringen må ved AHO både gjelde den faglige og den administrative delen av vår virksomhet. 7

Internasjonalisering AHO har en sterk tradisjon som en internasjonalt orientert institusjon. Vi er fortsatt en interessant samarbeidspartner innenfor de feltene vi dokumenterer styrke. AHO har også gjennom det siste året arbeidet bevisst for å utvikle det internasjonale kontaktnettet. Utdanning og FoU innen arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design er snart uinteressant å diskutere innenfor en nasjonal kontekst. Skal AHO være en internasjonalt konkurransedyktig institusjon, kreves at arbeidet med internasjonalisering gis en helt annen prioritering enn i dag og tilføres ressurser. Profesjonalisering - styrking av AHOs administrative funksjonsdyktighet AHO har innenfor administrative tjenester både et kapasitets- og kvalitetsproblem. Ytterligere profesjonalisering er en forutsetning for at de målene som settes opp i den strategiske planen skal nås. Mulighetene for å styrke funksjonsdyktigheten er knyttet til: - Øking av effektiviteten i administrative tjenester ved AHO gjennom opplæring og omorganisering. - Mer effektiv bruk av faglig/administrative stillinger. - Administrativt samarbeid med andre institusjoner i vår sektor, utvikling av fellestjenester. - Kapasitetsøkning gjennom nye stillinger. Trolig må en benytte seg av alle disse handlingsalternativene. En diskusjon av administrativ organisasjon ved AHO vil bli gjennomført i 2006. 1.6 Risikovurderinger Aktuelle risikovurderinger ved AHO er i hovedsak: - Sektorens finansieringsmodell. - Internasjonal konkurransedyktighet. - Resultater av ressursinnsatsen innen FoU. - Konkurranseevne i ekstern virksomhet. Finansieringsmodellen har AHO innenfor driften ingen innflytelse på. De tre andre kan påvirkes ved en aktiv holdning fra AHO for å motvirke de evt. negative virkningene. Det må settes fokus på disse som viktige elementer i vår strategiske satsning for årene fremover. Innenfor driften av AHO er de store risikofaktorene knyttet til: - Økonomistyring og økonomiadministrasjon. - En del sentrale forvaltningsdoppgaver som grenser mot det juridiske. 8

2 Rapport 2005 2.1 Introduksjon 2005 er et overgangsår i forhold til rapportering til departementet. AHO har valgt å presentere rapport for 2005 etter den mal og disposisjon som departementet la fram høsten 2005. Planer for virksomheten i 2006 er derimot lagt fram med den disposisjon som departementet foreslår i budsjettdokumentet. Dette gir en viss fare for gjentagelse og overlapping, men oppfyller etter AHOs oppfatning de nye krav til rapportering på en god måte. 2.2 Generell tilstandsvurdering AHO hadde også i 2005 meget god søkning og er en av institusjonene innenfor høyere utdanning i Norge som har flest søkere per studieplass. AHO har i 2005 gjennomført sine studieprogrammer som planlagt og har hatt en tilfredsstillende gjennomstrømming. Studiepoengsproduksjonen har økt. Det er gjennomført tiltak for å øke gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen. Dette har gitt gode resultater. Mens arbeidet i 2004 i stor grad var fokusert mot de kravene som ble stilt i kvalitetsreformen, har fokus i 2005 vært: - Resultatkvalitet i utdanning - Institusjonens FoU-produksjon - Sammenhengen mellom masterutdanning og FoU-arbeidet - Internasjonalisering AHOs hovedutfordring er målet om høy internasjonal kvalitet både innenfor utdanning og FoU. I utdanningen har dette ført til en grundig gjennomgang både av grunnundervisning og masterundervisning. Skolen har startet opp tilbud om master i landskapsarkitektur og erfaringsbasert master i arkitekturvern. Samtidig er det lagt stor vekt på tiltak for å øke FoU-aktiviteten og eksternt finansiert virksomhet. Dette er nedfelt i AHOs forskningsstrategi som ble vedtatt av det nye styret i september 2005. Skolen har i 2005 administrativt sett hatt fokus på organisasjonsutvikling. En hovedutfordring i administrativ sammenheng har vært kvalitetsheving av institusjonens økonomistyring. Revisjon av rutiner for økonomiforvaltning har hatt høgste prioritet. Nedlegging av den kommersielle virksomheten innen Rapid Prototyping representerer et tilbakeskritt i forhold til samarbeid med samfunns- og næringsliv. Dette er søkt kompensert ved at AHOs arbeid innenfor innovasjon nå i stor grad skjer innenfor Akerselva Innovasjon. RP/RT 9

kompetansen videreføres i forskningsprosjekter der både NFR og næringslivet deltar. AHO har et tilfredsstillende lærings- og arbeidsmiljø og lavt sykefravær. 2.3 Kvalitet i utdanningen 2.3.1 Elementer i Kvalitetsreformen Kvalitetssystemet har gitt studenter og alle grupper ansatte informasjon om regelverk og rutiner på en mer tilgjengelig måte. Systemet har bidratt til en større grad av bevissthet rundt regelverk og håndtering/saksbehandling for alle grupper tilhørende AHO. AHOs første årsrapport ble utarbeidet i forbindelse med NOKUTs evaluering av kvalitetssystemet i 2004 og var basert på studieåret. I ettertid har en sett at det mer hensiktsmessig å basere årsrapporter på kalenderåret, i samsvar med øvrige rapporteringer og søknader. Vesentlig utvikling av kvalitetssystemet har skjedd ved: - Tiltak for å øke svarprosentene i studentevalueringer (i 2005 ca. 60 %), evalueringer gjort av faglærere og evalueringer av undervisningsopplegg gjennomført av sensorer. - Ny programvare er innført for å forenkle både utfylling og bearbeiding av data. - Komplettering av systemet på punkter der det var mangelfullt - Systemet er gjort bedre kjent i organisasjonen Sensorordninger Sensorordningen ved AHO er nedfelt i forskrift for masterstudiene ved AHO 6-12 og 6-13, samt i retningslinjer for undervisningsutvalget. Begge dokumentene er tilgjengelig på www.aho.no under kvalitetssystemet. AHO har valgt ikke å gjennomføre vesentlige endringer i sensorordningen etter den nye universitetsloven, men fortsetter en utstrakt bruk at eksterne sensorer. Dette innebærer min. to sensorer på all sensurering: - I grunnundervisningen (de tre første årene) består sensorteamet av min. to interne sensorer. - I masterundervisningen er sensorordningen ulik for temakurs (6 sp) og studiokurs (12-24 sp). Temakursene har samme ordning som grunnundervisningen, mens sensorteamet for studiokursene skal bestå av min to sensorer, hvorav min. en skal være ekstern. - For bedømmelse av den avsluttende diplomeksamen benytter AHO tre eksterne sensorer. Alle sensorer ved AHO skal fra 2005 godkjennes av undervisningsutvalget. Eksterne sensorer leverer evalueringsrapport til undervisningsutvalget. Sensorenes evaluering av undervisningen og uttalelse om nivå er et svært viktig verktøy for AHO. AHO har på bakgrunn av de omfattende ordningene med eksterne sensorer som brukes, ikke funnet det nødvendig å gjennomført en ekstern evaluering av sensorordningen i 2005. 10

Utdanningsplaner Studenter tatt opp fra og med høsten 2004 har nettbaserte utdanningsplaner gjennom FS. Planen for studieadministrasjonen er at samtlige studenter skal ha nettbaserte utdanningsplaner i løpet av 2006. Profesjonsstudiet ved AHO har et relativt fast løp de første 3 år. I de avsluttende masterstudiene skaper den enkelte student sin egen profil gjennom valg av studietilbud og diplomoppgave (masteroppgave). Dette stiller spesielle krav til studieveiledning/utdanningsplaner de siste delene av studiet. Undervisningsutvalget vedtok derfor endring av rutiner og bemanning i studieveiledning høsten 2005 2.3.2 Kapasitet og gjennomføring i utdanningen 2005 Endring fra 2004 Studiepoeng 361,7 15,9 Søkertall 2199-179 Opptakstall 75 73 Registrerte studenter 416,5* 15 Kandidattall 62 27 *) gjennomsnitt for hele 2005 Spesielt om produksjon av studiepoeng Endringene i opptakstallene framkommer som følger: Arkitektur 1. år 44 (-6) Industridesign 1. år 22 (-3) Landskapsarkitektur 8 (ny linje) Senere i studiet 12 (-6). Til sammen 86 (-7) - Ved opptak senere i studiet er en student tatt opp på særskilt grunnlag fra NTNU. - Søknaden til studiene er gått ned med 179 søkere for 2005, mens det var 47 færre innsendte opptaksprøver i 2005 i forhold til året før. - I 2005 var det ingen studenter som avbrøt studiet på de ordinære masterkursene, mot 4 studenter i 2004. - Reduksjonen i strykprosenten fra 2004 til 2005 var på 0,7 %. - Økningen i avlagte studiepoeng ligger i hovedsak i kandidattallet. Omlegging av diplomen ga et lavt kandidattall i 2004. Etterslepet etter dette, ble som forutsatt, tatt igjen i 2005. Omgjøring til studiepoenggivende emner Høsten 2005 startet AHO masterstudium i landskapsarkitektur. Dette studiet har utgagnspunkt i institusjonens egne faglige behov og den kompetansen AHO har utviklet gjennom lengre tid innenfor fagfeltet urbanisme. Studiet vil fokusere på urban landskapsarkitektur, og bygges opp som en blanding av nye og allerede etablerte undervisningstilbud. Det vil også være mulig for arkitektstudenter å ta enkeltstående studiokurs i landskapsarkitektur. Bemanningen i studiet er eksisterende lærerkrefter i instituttet, dels lærerkrefter som er rekruttert spesielt for dette. 11

Masterstudiet går over 4 semestre. AHO vil søke om utvidelse av studiet til 5 semestre for å bedre koordineringen med det ordinære arkitektstudiet. Studiet har en egen referansegruppe med bl.a. deltagelse fra Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Gjennomstrømning I henhold til utdanningsplaner for 1.-3. studieår skulle det vært avlagt 11.88 studiepoeng. Disse studentene avla totalt 10.432 sp, dvs. en reduksjon på 956 sp i forhold til planlagt. En grunn til det gjennomsnittlige tapet av 0,65 studiepoeng er manglende eksamensgjennomføring i teoretiske fag i grunnundervisningen. For å motvirke dette har AHO gjennomført innstramming i forskriftene for oppflytting til masterstudiet. Nye studier/fag og nedlegging av studier/fagtilbud Det nye studiet til master i landskapsarkitektur startet høsten 2005. Til dette studiet ble det tatt opp 8 studenter med avlagt bachelorgrad eller tilsvarende fra annen institusjon. En eksternt finansiert erfaringsbasert mastergrad i arkitekturvern - hvor det er tatt opp 12 studenter - ble startet høsten 2005. Utvikling av masteren har skjedd i samarbeid med institusjoner med både kompetanse innen feltet og behov for utdanning av egne medarbeidere. Eksempler på dette er Riksantikvaren, Byantikvaren i Oslo og NIKU. 2.3.3 Internasjonalisering Tabell 1.9 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogrammet Antall totalt Antall kvinner Institusjonsorganiserte Innreisende Utreisende Innreisende Utreisende program Leonardo da Vinci 0 0 0 0 Socrates/Erasmus 21 5 9 3 Nordplus 6 3 6 2 Øst-Europaprogrammene 0 0 0 0 NUFU (4) 0 0 0 NORFA 0 0 0 0 NORAD 0 0 0 0 Bilaterale avtaler 0 1 0 1 Kulturavtaleprogrammer 0 0 0 0 Praksisprogrammer 0 0 0 0 Barentsplus 0 0 0 0 North2North 0 0 0 0 NOVA 0 0 0 0 Kvoteordningen 6 0 1 0 Andre program 0 0 0 0 Delsum 33 9 16 6 Individbaserte avtaler 17 1 8 0 Totalt 50 10 24 6 12

AHO er i en relativt unik posisjon ved at den internasjonale søkningen er større enn våre egne studenters ønske om utveksling. AHO har som intensjon å øke egen studentutveksling, men vil samtidig peke på at våre studenters trofasthet i forhold til egen institusjon nok har sammenheng med de ressursene vi legger i vår undervisning og den kvaliteten denne undervisningen har. AHO oppfordrer alle studenter til utvekslingsopphold i ett eller to semestre etter grunnundervisningen (3. år). Det har imidlertid vist seg vanskelig å få dette gjennomført, samtidig som studentene ser ut til å foretrekke halvårige utvekslingsopphold framfor to semestre. Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjonen ut til studentene via web og arrangementet internasjonal dag. AHOs politikk om å begrense utveksling av egne studenter til masterundervisningen har i praksis redusert antall studenter som reiser ut. Denne politikken vil bli diskutert og eventuelt revidert i 2006. Det er ikke inngått noen nye avtaler på studentutveksling i 2005. AHO ønsker å redusere antall institusjonsavtaler. Skolen ser det som mer nyttig å knytte forpliktende samarbeid med noen færre institusjoner. Disse avtalene formaliseres i hovedsak på grunnlag av etablert faglige samarbeid mellom vitenskapelig personale og kan i enkelte sammenhenger inngå i allerede etablerte IP-programmer. AHO har fire aktive studenter under NUFU-programmet på PhD-nivå. I tillegg er en student per tiden ikke aktiv på grunn av sykdom. De fire aktive studentene er tatt opp på kvoteprogrammet og er følgelig rapportert under dette. 13

Utvekslingsavtaler studieåret 2005/2006 Land Institusjon Web A/ID* Australia University of Newcastle www.newcastle.edu.au A/ID Belgia Inst. Supèriur d Architecture Saint-Luc de Wallonie www.saint-luc.org A/ID Chile Pontificia Universidad Catolica di Chile www.puc.cl A Danmark Det kgl. Danske Kunstakademiets Arkitektskole www.karch.dk A/ID Danmarks designskole, København www.dkds.dk ID Designskolen Kolding www.designskolenkolding.dk ID Arkitektskolen i Aarhus www.aarch.dk A/ID Estland Eesti Kunstakadeemia,Tallin www.artun.ee A/ID Finland Helsinki Tekniska Högskolan-Arkitektavdelningen, www.hut.fi, A University of Art and design UIAH, Helsinki www.uiah.fi ID Lahti Polytechnic www.lpt.fi ID Oulu Universitetet - Arkitektavdelningen www.oulu.fi A University of Lapland, Faculty of Art and Design www.urova.fi ID Tampere Tekniska Universitet www.tut.fi A Frankrike Stratè College Designers www.stratecollege.fr ID École d Architecture de Paris La Villette www.paris-lavillette.archi.fr A École d Architecture de Paris-Belleville www.paris-belleville.archi.fr A École Speciale d Architecture, Paris www.esa-paris.fr A Hellas Technological Educational Institution of Athens www.teiath.gr ID Irland University College Dublin www.ucd.ie A Island Iceland Academy of the Arts, Reykjavik www.lhi.is ID Italia Instituto di Architettura di Venezia www.iuav.it A Politecnico di Milano www.polimi.it A/ID Nederland Technische Universiteit Delft www.tudelft.nl A/ID Portugal Universidade do Porto www.up.pt A Faculdade de Arquitectura da Univ. de Lisboa www.fa.utl.pt A/ID Singapore Singapore-National University of Singapore www.arch.nus.edu.sg A Spania Escola Superior de Disseny Elisava, Barcelona www.iccic.edu/elisava ID ETSAB, Universidad Politecnica de Catalünya www.upc.es A Universidad Autonoma Barcelona, Escola Massana www.escolamassana.es ID Sverige Kungliga Tekniska Högskolan, KTH, Stockholm www.kth.se A Konstfack, Stockholm www.konstfack.se ID Högskolan för Konsthantverk och Design, Gøteborg www.hdk.gu.se ID Lunds universitet: Lunds Tekniska Högskola, LTH www.lth.se A Umeå Universitetet Designskolan www.umu.se ID Tyskland Universität der Künste Berlin www.hdk-berlin.de A Universität Essen www.uni-essen.de ID Universität Hannover www.uni-hannover.de A Technische Universität München www.tu-muenchen.de A Bauhaus Weimar www.uni-weimar.de A Uganda Makerere University www.makerere.ac.ug A Østerrike Universität für Angewante Künst, Wien www.uni-ak.ac.at A/ID *) AHO har avtale om 1 til 2 plasser med hvert lærested. (A-arkitektur/ID-industridesign) 14

2.3.4 Læringsmiljø Læringsmiljøkvaliteten sikres gjennom studiekvalitetssystemet. Studentenes og lærernes årlige skriftlige evaluering av læringsmiljøet er viktige for kvalitetssikringen. Evalueringen av læringsmiljøet er i hovedsak positiv. Det er utviklet rutiner for oppfølging av evalueringsresultatene. AHO har generelt et meget godt læringsmiljø med tett kontakt mellom student og lærer, døgnåpne lokaler, tegnesaler med god plass, godt utstyrte verksteder, godt bibliotek, egen studentpub m.v. AHO samarbeider med SiO når det gjelder studentvelferd. Siden innflytting i Maridalsveien 29 har arbeidsforholdene på tegnesalene i perioder blitt kritisert. Det er i 2005 lagt ned et betydelig arbeid for å bedre forhold knyttet til ventilasjon, varme og lys. Forholdene er nå i all hovedsak tilfredsstillende, men det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til å oppnå behaglig temperatur i deler av lokalene ved høg utetemperatur og stor belastning. Ytterligere kvalitetsheving vil imidlertid kreve store investeringer og må derfor planlegges på sikt. Planarbeid er igangsatt. Læringsmiljøet er utformet ut fra prinsippet om universell utforming, og det har kun i enkelte tilfeller vist seg nødvendig å tilrettelegge særskilt for enkelte studenter. I forbindelse med rehabilitering av 3. etasje vest er det lagt betydelig vekt på å unngå ulemper for læringsmiljøet. Til tross for dette medførte byggearbeidene tidvis noe støy i høstsemesteret 2005. 2.3.5 Samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner AHO tok i 2005 over ledelsen i det norske profesjonsrådet for arkitektur. Profesjonsrådet har viktige oppgaver bl.a. i forbindelse med kanaler for vitenskapelig merittering og klarlegging av prinsipper for merittering av kunstnerisk utviklingsarbeid, verk og kunstnerisk formidling. Men AHO prioriterer først og fremst sitt internasjonale samarbeid. AHO deltar i profesjonsrådet for designutdanningene. Innenfor dette feltet er situasjonen mer åpen og det er etter AHOs oppfatning større behov for diskusjon av samarbeid og oppgave/rollefordeling. Nasjonalt og regionalt utdanningssamarbeid skjer i første rekke gjennom Akerselva Innovasjon (AI) der tre utdanningsinstitusjoner (UiO, KHiO og AHO) deltar sammen med andre nasjonale institusjoner og næringslivspartnere. I regi av AI arbeides det med felles studieopplegg i forbindelse med Master i interaksjonsdesign. AHO har en formalisert samarbeidsavtale med Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Dette innebærer bl.a. betydelig samarbeid i forbindelse med AHOs nye master i landskapsarkitektur. 15

2.4 Forskning og utviklingsarbeid 2.4.1 Forsknings- og utviklingsaktivitet Antall vitenskapelige publiseringer har gått ned fra 2004. Disse svingningene skyldes tilfeldigheter som lett oppstår innenfor en liten rapporteringsenhet. Flere bokprosjekter er i gang med forventet publisering 2006 (seks bøker, hvorav fem engelskspråklige og tre på nivå- 2, samt en lærebok). Det er også flere nivå-2 artikler som er akseptert for publisering i 2006. Forskningsvirksomheten registreres i BIBSYS Forskdok. I prosjektdatabasen Forskpro er det for 2005 i alt registrert 60 prosjekter (pågående eller avsluttet i 2005). Prosjektene fordelt på kategorier. Grunnforskning PhDprosjekter Anvendt forskning Faglig utviklingsarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid 10 18 14 5 10 3 AHOs budsjettmodell sikrer tildeling av driftsmidler og undervisningsstillinger avhengig av studentenes undervisningsvalg. På denne måten blir departementets resultatbaserte finansiering reflektert i den interne budsjettfordelingen til undervisning. AHO har ikke utviklet resultatbasert fordeling av midler til FoU. Dette er en oppgave som blir prioritert i 2006 og det foreligger midlertidige ordninger for tildeling av FoU som gjelder for dette året. En har i 2005 lagt økt vekt på kompetanseutvikling knyttet til FoU: - Det ble iverksatt tiltak for kompetanseoppbygging, støtte til søknadsskriving og drift av forskningsprosjekter - Avsatt kr. 500 000 til strategisk satsing som ble tildelt etter konkurranse mellom søknader fra ulike institutter - Tildelt 3 årsverk forskningstermin - Reglementet for forskningstermin er revidert, og det er lagt økt vekt på AHOs FoUbehov, kvalitet, personlig kompetanseoppbygging og redusert vekt på ansiennitet Skolen har generelt sett meget god og internasjonal rekruttering til ledige stillinger. Doktorgradsprogrammet er viktig i rekrutteringssammenheng og en har ved utlysing av nye stipendiatstillinger lagt vesentlig større vekt på dette ved utforming av kriterier for tilsetting av stipendiatene. Ref. pkt. 2.4.3 2.4.2 Strategiske prioriteringer AHO skal drive FoU innenfor fagfeltene arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur, industridesign og interaksjonsdesign. Skolen må øke og kvalitetsheve sin innsats på FoUområdet og utarbeidet i 2005 en egen forskningsstrategi for perioden 2005-2008. Det enkelte institutt har utviklet sin FoU-strategi med basis i AHOs FoU-strategi. Det ble i 2005 avsatt kr 500 000 i strategiske forskningsmidler. I prioriteringen ble det lagt vekt på å forberede søknader og aktiviteter som kan bringe større forskningsprosjekter til skolen. 16

Dette, sammen med andre støttetiltak og initiativ fra AHOs ledelse og instituttledelse, ført til en økning i antall søknader som ble sendt for å oppnå ekstern finansiering. Dette har også gitt resultater. To eksempler på dette er: - AHO (Institutt for industridesign) har fått innvilget midler til forskningsprosjektet Touch hos NFR. Prosjektet har en total ramme på over seks millioner kroner over tre år. - AHO har fått sin første NFR-finansierte postdoc-stilling ved Mari Lending (Institutt for form, teori og historie). En intensjon i arbeidet med forskningsstrategien var også å etablere tydelige fagtematiske satsinger som skal brukes ved ressurstildeling og rekruttering: Grunnforskning - Historisk rettet forskning i arkitektur, urbanisme og industridesign - Arkitektur- og designteori - Byteoretisk forskning Anvendt forskning - Nye forutsetninger for praksis - Byens transformasjon Innovasjon - Research by design - Metoder i innovasjonsorientert produktutvikling - Utvikling av industrielt produserte bygningsdeler Faglige utviklingstema - Interaksjonsdesign - Arkitekturvern - Landskapsarkitektur - Utviklingsstudier habitat 2.4.3 Doktorgradsutdanning AHO tildelte fire doktorgrader i 2005. Dette innebærer at gjennomstrømningen er tilfredsstillende i forhold til måltallet på 4-5 doktorgrader per år. AHO arbeider for å bedre gjennomstrømningen. Det ble oppnevnt et programstyre for forskerutdanningen som startet sitt arbeid i februar 2005. Programstyret har siden den gang arbeidet med utviklingen av en ny studieplan, som vil bli implementert ved neste opptak i september 2006. Den nye studieplanen fordrer en helt annen medvirkning fra instituttenes side, og en del av undervisningen vil foregå på instituttnivå. Det forventes at større involvering fra instituttenes side vil føre til mer målrettet opplæring og tettere oppfølging av stipendiater, som igjen forventes å føre til forbedret gjennomstrømning. 17

Før neste opptak av doktorgradsstudenter vil også alle forskrifter som gjelder PhD-studiet bli revidert med tanke på å få fjernet eventuelle uklarheter og gjøre doktorandenes plikter og rettigheter mer tydelige for alle involverte parter. De nye stipendiatstillingene er utlyst med utgangspunkt i AHOs tematiske satsingsområder. Dette vil føre til en mindre tematisk spredning blant kandidatene og en styrking av AHOs kjerneområder. AHOs veiledningskapasitet er fortsatt for liten innenfor enkelte av de tematiske satsingsområdene. Det er også fortsatt et behov for utdanning, kvalitetskontroll og oppfølging av veiledere. Tabell 2.1 Nye doktorgradsavtaler, hele 2005 1 Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt 0 0 0 0 0 0 AHO har opptak av nye doktorgradsstudenter annet hvert år, nye stipendiater tas opp hvert fjerde år. Det var opptak i 2004, og det ble derfor ikke tatt opp noen nye doktorander i 2005. Tabell 2.2 Samtlige doktorgradsavtaler Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 14 4 1 1 21 13 Totalt 14 4 1 1 21 13 AHO opererte i 2004 et stort antall doktorander, hvorav en del ikke lenger hadde gyldige avtaler. I 2005 ble det foretatt en gjennomgang av listene for å få en mer reell oversikt over institusjonens aktive doktorander. Tabell 2.3 Avlagte doktorgrader, hele 2005 Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 2 1 1 1 1 1 Totalt 2 1 1 1 1 1 1 Man har i tabellene valgt å ikke dele opp i henhold til DHBs studiumskategorier. AHOs nåværende doktorander har en rekke ulike temaer for sine avhandlinger, innen arkitektur, urbanisme, industridesign, interaksjonsdesign, designdidaktikk og kunstfag. Mange avhandlinger er tverrfaglige. Alle tas likevel opp til ett felles doktorgradsprogram. 18

Som nevnt over hadde AHO fire disputaser i 2005, jf. tabellen over. Vi har for øyeblikket en rekke doktorander som er i avslutningsfasen, og det forventes betydelig økning av antall avlagte doktorgrader i 2006. Tabellene nedenfor viser gjennomstrømningen i det organiserte doktorprogrammet, for kandidater finansiert over henholdsvis institusjonens grunnbudsjett, Norges forskningsråd og andre eksterne kilder. Tabell 2.4 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning, studenter finansiert over institusjonens grunnbudsjett, hele 2005. Studium (DBHkategorier) Antall avlagte doktorgrader Gjennomsnitt årsverk, brutto Gjennomsnitt årsverk, netto Antall avbrutte Avtaler 5 år eller doktorgradsavtaler eldre Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 2 1 9,125 8,08 5,57 5,04 1 0 1 1 Totalt 2 1 9,125 8, 08 5,57 5,04 1 0 1 1 Tabell 2.5 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning, studenter finansiert over Norges Forskningsråd, hele 2005. Studium (DBHkategorier) Antall avlagte doktorgrader Gjennomsnitt årsverk, brutto Gjennomsnitt årsverk, netto Antall avbrutte doktorgradsavtaler Avtaler 5 år eller eldre Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 1 1 4,67 4,67 3,25 3,25 1 0 Totalt 1 1 4,67 4,67 3,25 3,25 1 0 Tabell 2.6 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning, studenter finansiert over andre eksterne kilder hele 2005. Studium (DBHkategorier) Antall avlagte doktorgrader Gjennomsnitt årsverk, brutto Gjennomsnitt årsverk, netto Antall avbrutte doktorgr.avtaler Avtaler 5 år eller eldre Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Tabell 2.6 står tom. Det understrekes i departementets forklaring til tabellene at kun de personer som AHO selv har arbeidsgiveransvar for skal rapporteres. Derfor er følgende informasjon ikke tatt med i tabellen: - En eksternt finansiert kandidat (sponset av privat bedrift som ikke er arbeidsgiver) har disputert i 2005. Hun hadde en gjennomstrømning på brutto og netto 4,83. 19

- I forbindelse med den gjennomgang av doktorandavtaler som ble foretatt i 2005, var det 13 eksternt finansierte doktorander (hvorav 8 kvinner) som ikke hadde gyldige avtaler, og som ikke lenger regnes som aktive doktorander. Disse kan dermed kategoriseres som avbrutte avtaler. Det kan ikke utelukkes at en andel av disse likevel kan komme til å disputere i løpet av de nærmeste årene. Dette må i tilfelle ses på som en positiv utvikling og vil bli tatt med i den årlige rapporteringen. - En eksternt finansiert doktorand er aktiv som doktorand, med har en avtale som er eldre enn 5 år. Tabellen nedenfor viser antall årsverk i stipendiatstillinger i 2005. Tabell 3.2 Årsverk i stipendiatstillinger Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 8 2 1 1 Totalt 8 2 1 1 0 0 AHO har 10 stipendiatstillinger hvorav den siste ble tildelt i budsjettet for 2004 og da med halvårsvirkning. 9 av stillingene ble besatt i 2001, men en av de tilsatte sluttet i 2003. Stillingen ble ikke utlyst på nytt, men lønnsmidlene er blitt benyttet til avslutningsstipend for å stimulere gjennomstrømning. AHO vedtok at alle stipendiatstillingene skulle lyses ut samlet i 2005 med tiltredelse i 2006. Faglige prioriteringer og satsingsområder skal være bestemmende for rekruttering av stipendiater og i forbindelse med postdoc-stillinger. Ved rekruttering av stipendiater vektlegger AHO følgende: - Samsvar mellom forskningstema og institusjonens/det enkelte institutts faglige satsinger - Søknadens kvalitet - Søkerens faglige kompetanse - Søkeren sett i sammenheng med AHOs langsiktige rekrutteringspolitikk. 2.4.4 Vitenskapelig utstyr Bortsett fra mindre investeringer i oppbyggingen av et laboratorium for interaksjonsdesign, har AHO i 2005 ikke foretatt spesielle investeringer i vitenskapelig utstyr. Investeringsbehovet er betydelig (ref. satsingsforslag utenfor rammen) særlig innenfor RP/RT sektoren. Aktiviteten innen Rapid Prototyping ble etablert som kommersiell virksomhet for å sikre midler for oppdatering og fornying av maskinpark og software. Virksomheten er nå organisert som et verksted med eget budsjett og med liten grad av inntjening. Det satses nå i hovedsak på produksjon og utvikling i forbindelse med modeller til studenter og egne forskningsprosjekter. 2.4.5 Vitenskapelige publikasjoner AHO har også i 2005 hatt en aktiv innsats i forhold til arbeidet med vitenskapelig publisering som utføres i regi av Universitets- og høgskolerådet og NSD/DBH. Gjennom profesjonsrådene 20