C-undersøkelse. Rundreimstranda

C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Feltarbeid 15.03.2018 Oppdragsgiver Marine Harvest Norway AS

Åkerblå AS Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 C-undersøkelse og ASC-undersøkelse for Generell informasjon: Rapporttittel: C-undersøkelse og ASC-undersøkelse for Rapportnummer: MCR-M-18047- Lokalitetsnavn: Lokalitetsnummer: 13612 GPS, senter i anlegg: 62.009967 N/5.331917 Ø Fylke: Sogn og Fjordane Kommune: Selje MTB-tillatelse: 4680 TN Driftsleder: Gunnar Silden Dato undersøkelse: 15.03.2018 Dato rapport: 30.05.2018 Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway Akkreditering: Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Hovedresultater fra C-undersøkelse (NS 9410:2016) Stasjon C1 Stasjon C2 Stasjon C3 Stasjon C4 Stasjon C5 Referanse- (Nærsone) (over/fjern) (overgang) (overgang) (overgang) stasjon (iht ASC) Antall arter (S) 6 56 55 35 38 72 Antall ind. (N) 1478 866 1031 526 580 660 Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013, rev. 2015) neqr 0,699 0,675 0,547 0,617 0,752 NQI1 0,745 0,720 0,590 0,642 0,756 SW (H`) indeks: SW, tilstand: 4,202 II God 4,141 II God 3,317 II God 3,821 II God 4,799 II God MOM-tilstand: 3 (Dårlig) Fauna, ASC > 2 highly abund. Taxa (2.1.3.) Fauna ift fotnote 7 (side 20) 1 2 Element Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: 56,0 God/ Moderat 18,0 Bakgrunn 30,0 God/ Moderat 48,0 God/ Moderat 35,0 God/ Moderat 13,0 Bakgrunn Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 2 av 63

Sammendrag Denne rapporten omhandler en ASC-undersøkelse og en C-undersøkelse med sammenligning ved lokaliteten i Selje, Sogn og Fjordane. C-undersøkelsen er utført i forbindelse med regulær overvåkning og resultatet angir neste prøvetidspunkt, mens sammenligning med eldre undersøkelser er utført for å avdekke eventuelle utviklingstrender. ASC-vurderingen er utført som et ledd i ASC-sertifisering ved lokaliteten. Inneværende undersøkelse Det var en god samlet vurdering av bunnfauna i overgangssonen (tabell side 2). Undersøkelsen viste at overgangssonen var noe påvirket nærmest anlegget, men lite påvirket lengre unna. Fauna ved alle stasjoner i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse god, med unntak av RUN-4, som ble klassifisert til moderat. Det var høye nivåer av organisk karbon i området, klassifisert til svært dårlig i hele overgangssonen. Kobbermengden i overgangssonen var generelt noe forhøyet. I ytterkanten av overgangssonen var det god tilstand ut fra fauna, i tillegg til noe lavere nivå av organisk karbon og kobber enn i overgangssonen. Stasjonen som lå nærmest anlegget ble klassifisert med miljøtilstand 3 (dårlig). Totalt sett var det høy biodiversitet, og god tilstand ut fra fauna i overgangssonen. På grunn av at tilstanden var god, vil undersøkelsesfrekvensen etter NS9410 (2016) være hver tredje produksjonssyklus. Tidligere undersøkelser Ved stasjonen som ble direkte sammenlignet, var det ingen nevneverdig endring i faunaindeksene. Det var heller ikke stor endring i sedimentene, men mengden organisk karbon, i tillegg til redokspotensialet, viste forbedring. Det hadde skjedd en økning i både mengden sink og mengden kobber ved stasjonen fra 2013 til inneværende undersøkelse. Den totale faunatilstanden i området var lignende ved alle undersøkelsene noe påvirket nære anlegget, og mindre påvirket lengre unna. Generelt var trenden i dette området at tilstanden holdt seg konstant, med hverken tydelig forverring eller forbedring fra undersøkelse til undersøkelse. ASC resultater Fauna innenfor AZE ble godkjent etter sammenligning med referansestasjon, og alle undersøkte kriterier utenfor AZE var akseptable. Resultatene i denne undersøkelsen er i overenstemmelse med den antatte utbredelsen av AZE sonen. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 3 av 63

C- og ASC-undersøkelse for Rapportnummer MCR-M-18047- Rapportdato / Dato feltarbeid 30.05.2018 / 15.03.2018 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Lokalitet / 4680 TN Selje, Sogn og Fjordane Lokalitetsnummer 13612 Oppdragsgiver Selskap Marine Harvest Norway AS Kontaktperson Gunnar Silden Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Akkreditering Distribusjon Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 Vegard Aambø Langvatn Vegard Aambø Langvatn Julie Mynors, Vegard Aambø Langvatn Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 4 av 63

Forord Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse av lokalitet. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. ASC-undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Formålet med ASCundersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden og bunnforholdene med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012). For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Til ASC-undersøkelser utfører Åkerblå AS akkrediterte tjenester i henhold til NS-EN ISO 16665 (2014). Trondheim, 30.05.2018 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 5 av 63

Innhold INNHOLD... 6 1 INNLEDNING... 8 1.1 C-UNDERSØKELSE... 8 1.2 ASC-UNDERSØKELSE... 11 2 MATERIALE OG METODE... 12 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJONER... 12 2.2 PRØVETAKING OG ANALYSER... 16 2.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 19 2.4 PRODUKSJON... 20 2.5 ASC-UNDERSØKELSE... 21 3 RESULTATER... 22 3.1 BUNNDYRSANALYSE... 22 3.1.1 RUN-1... 22 3.1.2 RUN-2... 23 3.1.3 RUN-3... 25 3.1.4 RUN-4... 27 3.1.5 RUN-5... 29 3.1.6 RUN-REF... 31 3.1.7 Samlet neqr resultat... 32 3.2 HYDROGRAFI... 33 3.3 SEDIMENTANALYSER... 34 3.3.1 Sensoriske vurderinger... 34 3.3.2 Kornfordeling... 35 3.3.3 Kjemiske parametere... 35 3.4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 37 3.4.1 Bunnfauna... 37 3.4.2 Kornfordeling... 37 3.4.3 Kjemiske parametere... 37 3.4.4 Den totale tilstanden av området... 38 3.5 ASC-UNDERSØKELSE... 39 4 DISKUSJON... 40 4.1 C-UNDERSØKELSE... 40 4.1.1 Inneværende undersøkelse... 40 4.1.2 Tidligere undersøkelser... 40 4.2 ASC-UNDERSØKELSE... 40 5 LITTERATURLISTE... 41 6 VEDLEGG... 43 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 6 av 63

VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE)... 43 VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS... 45 VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD... 48 VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER... 50 VEDLEGG 5 INDEKS FOR C1... 53 VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER... 54 VEDLEGG 7 - ARTSLISTE... 56 VEDLEGG 8 CTD RÅDATA... 61 VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT... 63 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 7 av 63

1 Innledning 1.1 C-Undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2014). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO 16665 2014; Veileder 02:2013 2015). Normalt antall defineres som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:2013 2015). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:2013 2015). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS9410 2016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 8 av 63

Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02:2013 2015). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS9410 2016). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 9 av 63

Tabell 1.1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X dårligere* C2 Svært god (I) eller god X (II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (NS9410 2016). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 10 av 63

1.2 ASC-Undersøkelse ASC Salmon Standard angir blant annet krav til undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale (Eh) og kobbernivå (Cu) i sedimentene ved oppdrettslokaliteter. Tillatt sone for påvirkning (Allowable Zone of effect AZE; tabell 1.2.1) er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Innenfor AZE skal det være minst 2 ikke- forurensingsindikatorarter, som forekommer med over 100 individer per m 2 eller høyere eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 arter skal sørge for at AZE, som er under en grad av forurensing, tar hensyn til arter som er naturlig forekommende. Utenfor den tillate sonen for påvirkning (U-AZE) skal redoks-potensialet (Eh) eller sulfidnivåene være tilfredsstillende (tabell 1.2.1) og faunaindekser skal indikere god til svært god økologisk kvalitet i forekomstene av sediment. Tabell 1.2.1 Krav til reduksjonsoksidasjonspotensial (Eh), faunaindekser og kobberverdier (Cu) i henhold til ASC Salmon Standard (2012) fritt oversatt. Indikator Krav Eh- eller sulfidnivå i sedimentet utenfor AZE; etter Eh > 0 millivolt (mv) eller sulfid 1,500 mmol/l metoden i vedlegg I-1 i standarden. Faunaindeks som indikerer god til høy økologisk kvalitet i sedimentet på utsiden av AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. AMBI verdi 3.3, eller Shannon-Wiener Indeks verdi > 3, eller bentisk kvalitetsindeks (BQI) 15, eller infauna tropisk indeks (ITI) >25 Antallet makrofauna taxa i sedimentet innenfor AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. Bruk av not med kobberinnhold eller behandling 2 taxa med høyt antall som ikke er forurensingsindikatorarter. * < 34 mg Cu/kg sediment eller bevis for at det ligger innenfor referanseverdier gjeldende for dette området *Høyt antall: Mer enn 100 organismer per kvadratmeter (eller like mange som referansestasjonen(-e) om naturlig nivå er lavere enn dette). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 11 av 63

2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten ligger i Barmsundet i Selje kommune, Sogn og Fjordane. Anlegget ligger på østsiden av øya Barmen (Figur 2.1.1). I området finner man dyp mellom 40-90 meter, økende mot nord for anlegget. Målinger for området viser at strømretningen ved spredningsdypet går mot nordøst og sør-sørvest (figur 2.1.2). Den siste generasjonen er det ikke brukt kobbernøter, men dette var i bruk i foregående generasjoner (Gunnar Silden, pers. med.). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med en rød stjerne, og omkringliggende anlegg er merket med gule og blå sirkler. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Fiskeridirektoratet, 2018).

Figur 2.1.2 Strømforhold. Figur til høyre viser relativ vannfluks, som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Figur til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Strømmålinger utført på 50 meters dyp. Kartdatum WGS84 (Fjord-Lab AS, 2010). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS9410 2016). MTB er på 4680 tonn, og ifølge NS9410 skal det derfor opprettes 5 stasjoner for C-undersøkelsen. De fem stasjonene ble plassert ut fra bunntopografi og strømforhold, da bunnhardheten var akseptabel for prøvetaking i hele området. RUN-1 var plassert omtrent 45 meter fra anlegget i sørvestlig retning. RUN-2 var plassert i ytterkant av antatt overgangssone, 420 meter fra anlegget i sørvestlig retning. Dette ble gjort på bakgrunn av bunntopografien som skaper en undersjøisk vik med grunnere områder og dermed en sannsynlig endring i strømretning. Dette er, i tillegg til relativt grunne områder, årsaken til at denne stasjonen er lagt nærmere enn 500 meter unna anlegget som beskrevet i NS9410. De øvrige stasjonene i overgangssonen er plassert i den dypere rennen som ligger vest for anlegget. RUN-3 er plassert 190 meter sørvest for anlegget. RUN-4 er plassert 85 m vest for anlegget for å undersøke spredning til rennen nært anlegget. RUN-5 er plassert 130 meter nord-nordvest for anlegget, grunnet strømretningen mot nordøst kombinert med formen på den undersjøiske rennen. RUN-REF er lagt 2200 meter nord-nordvest for anlegget ved lignende dyp og sedimentkvalitet som i overgangssonen (figur 2.1.3-2.1.4; tabell 2.1.1). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 13 av 63

Figur 2.1.3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering, inkludert referansestasjon RUN- REF. AZE sone vist som rødt omriss rundt det rektangulære anlegget, overgangssone vist som sort omriss. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 14 av 63

Figur 2.1.4 Anleggsplassering og C-stasjonens innerste prøvestasjoner. AZE sone vist som rødt omriss rundt det rektangulære anlegget, overgangssone vist som sort omriss. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering (NS 9410) RUN-1 62 00.433'N /5 19.705'Ø 45 m 79 m FAU, KJE, GEO, PE C1 RUN-2 62 00.345'N / 5 19.311'Ø 425 m 72 m FAU, KJE, GEO, PE, CTD C2 RUN-3 62 00.400'N / 5 19.551'Ø 190 m 80 m FAU, KJE, GEO, PE C3 RUN-4 62 00.686'N / 5 19.679'Ø 85 m 87 m FAU, KJE, GEO, PE C4 RUN-5 62 00.885'N / 5 19.707'Ø 130 m 88 m FAU, KJE, GEO, PE C5 RUN-Ref 62 01.927'N / 5 18.994'Ø 2200 m 99 m FAU, KJE, GEO, PE Ref Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 15 av 63

2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 16 av 63

Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå AS Vegard Aambø NS-EN ISO Langvatn TEST 252 16665:2014 Grovsortering Åkerblå AS NS-EN ISO Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 16665:2014 Artsidentifisering Åkerblå AS NS-EN ISO TEST 252: P21 Ranga Jayawikrama 16665:2014 Statistiske NS-EN ISO Åkerblå AS TEST 252: P21 utregninger Ranga Jayawikrama 16665:2014 Vurdering og V02:2013 (2015), tolkning av Åkerblå AS SFT 97:03, NS bunnfauna Julie Mynors TEST 252: P32 9410:2016 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO 10694 mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN 18123 Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone, RUN-1, gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 17 av 63

henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 18 av 63

2.3 Tidligere undersøkelser Det ble utført undersøkelser ved i 2013 og 2016 (Langvatn 2013; Løkken Østebrøt 2016). Disse hadde svært lignende stasjonsplassering, men kun én stasjon lå på omtrent samme sted for alle tre undersøkelsene. Dette var St. 2 i 2013, C3 i 2016, og RUN-5 i 2018. Stasjonene lå på liknende dyp, men stasjon RUN-5 lå kun 130 meter unna anlegget, sammenlignet med de andre som lå 200 meter unna. Det liknende dypet gjør det mulig å sammenligne stasjonene direkte på tross av forskjellige avstander til anlegget. I tillegg vil den totale tilstanden for området kunne sammenlignes (Figur 2.3.1). Figur 2.3.1 Plassering av prøvestasjoner for C-undersøkelse utført i, fra venstre mot høyre, 2013, 2016 og 2018. Kartene har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 19 av 63

2.4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i september 2016. Ved tidspunkt for inneværende undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent 3 257 tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 7 174 tonn (figur 2.4.1; Gunnar Silden, pers. med.). Tidligere undersøkelser ble utført ved eller noe etter maks biomasse ved de to foregående generasjonene. Figur 2.4.1 Produksjonsinformasjon ved for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for inneværende C- undersøkelse. Rød pil angir prøvetidspunkt for inneværende undersøkelse, og blå piler angir prøvetidspunkt for tidligere undersøkelser. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 20 av 63

2.5 ASC-undersøkelse Metode for og gjennomføring av prøvetaking for ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er beskrevet med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2017), samt i ASC Audit Manual (2017). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til Allowable Zone of Effect (AZE). Grensen for AZE er anslått fra hovedstrømretning og -styrke, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold, og er vist i figur 2.1.4. Med utgangspunkt i antatt AZE er stasjonene plassert med stasjon RUN-1 som nærstasjon inntil anleggets ramme (innenfor AZE), mens RUN-4 er plassert 48 meter utenfor AZE og 85 meter unna anleggsramma. Stasjon RUN-2 ble plassert i hovedstrømretning 425 meter utenfor anleggets ramme, og 375 meter utenfor antatt grense for AZE. Stasjon RUN-3 ble plassert i hovedstrømretning 190 meter utenfor anleggets ramme, og 142 meter utenfor antatt grense for AZE. Stasjonene RUN-5 er lagt i returstrømmens retning med en avstand fra antatt AZE på 130 meter. Referansestasjonen RUN-Ref ble plassert 2200 meter fra anleggsområdet (figur 2.1.3-2.1.4 og tabell 2.5.1). Tabell 2.5.1 Stasjonsbeskrivelser etter ASC Salmon Standard. Stasjon Avstand til anlegg (m) Dyp (m) Plassering (ASC) RUN-1 45 79 i-aze RUN-2 425 72 u-aze RUN-3 190 80 u-aze RUN-4 85 87 u-aze RUN-5 130 88 u-aze RUN-Ref 2200 99 u-aze,ref Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 21 av 63

3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse 3.1.1 RUN-1 Ved RUN-1 ble det registrert 1478 individer fordelt på 6 arter (tabell 3.1.1.1 og figur 3.1.1.1). Den forurensingsindikerende arten Capitella capitata var svært dominerende, med 97% av individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 3 (dårlig; NS9410 2016). Tabell 3.1.1.1 De seks artene funnet ved RUN-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata 5 1 433 97,0 Thyasira sarsi 4 22 1,5 Paramphinome jeffreysii 3 12 0,8 Scolelepis sp. 1 8 0,5 Corbula gibba 4 2 0,1 Prionospio plumosa i.a. 1 0,1 Thyasira sarsi 1 % Paramphinome jeffreysii 1 % Øvrige arter 1 % Capitella capitata 97 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RUN-1. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 22 av 63

3.1.2 RUN-2 Ved RUN-2 ble det registrert 866 individer fordelt på 56 arter (tabell 3.1.2.1, tabell 3.1.2.2 og figur 3.1.2.1). Det var hovedsakelig forurensingsnøytrale og forurensingstolerante arter blant de ti hyppigst forekommende. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre del av tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.2.2). Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved RUN-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall Prosent (%) Amphiura chiajei 2 168 19,4 Diplocirrus glaucus 2 91 10,5 Pholoe baltica 3 91 10,5 Corbula gibba 4 88 10,2 Thyasira flexuosa 3 72 8,3 Thyasira equalis 3 43 5,0 Kurtiella bidentata 4 37 4,3 Abra nitida 3 32 3,7 Prionospio fallax 2 29 3,3 Nemertea 3 25 2,9 Øvrige arter i.a. 190 21,9 Amphiura chiajei 19 % Øvrige arter 60 % Diplocirrus glaucus 10 % Pholoe baltica 11 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RUN-2. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 23 av 63

Tabell 3.1.2.2 Resultater for RUN-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks RUN-2-1 RUN-2-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 40 46 43 56 N 453 413 433 866 NQI1 0,744 0,732 0,738 0,745 0,714 0,721 H' 3,965 4,295 4,130 4,202 0,726 0,734 J 0,745 0,778 0,761 0,724 H'max 5,322 5,524 5,423 5,807 ES100 22,370 26,490 24,430 24,570 0,687 0,689 ISI 8,104 7,998 8,051 8,164 0,652 0,663 NSI 23,061 22,115 22,588 22,610 0,704 0,704 DI 0,606 0,566 0,586 0,888 Tilstandsverdi 0,697 0,702 Tilstandsverdi - Gj. snitt 0,699 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 24 av 63

3.1.3 RUN-3 Ved RUN-3 ble det registrert 1031 individer fordelt på 55 arter (tabell 3.1.3.1, tabell 3.1.3.2 og figur 3.1.3.1). Det var hovedsakelig forurensingstolerante arter blant de ti hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre del av tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.3.2). Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved RUN-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall Prosent (%) Amphiura chiajei 2 157 15,2 Pholoe baltica 3 154 14,9 Corbula gibba 4 122 11,8 Abra nitida 3 94 9,1 Thyasira equalis 3 77 7,5 Nemertea 3 59 5,7 Thyasira sarsi 4 55 5,3 Prionospio fallax 2 46 4,5 Thyasira flexuosa 3 38 3,7 Thyasira sp. 3 28 2,7 Øvrige arter - 201 19,5 Amphiura chiajei 15 % Øvrige arter 58 % Pholoe baltica 15 % Corbula gibba 12 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RUN-3. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 25 av 63

Tabell 3.1.3.2 Resultater for RUN-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks RUN-3-1 RUN-3-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 30 47 39 55 N 388 643 516 1031 NQI1 0,688 0,717 0,703 0,720 0,677 0,695 H' 3,662 4,088 3,875 4,141 0,697 0,727 J 0,746 0,736 0,741 0,716 H'max 4,907 5,555 5,231 5,781 ES100 18,900 23,820 21,360 23,240 0,651 0,673 ISI 8,025 7,676 7,851 8,141 0,633 0,661 NSI 21,783 21,522 21,652 21,620 0,666 0,665 DI 0,539 0,758 0,649 0,963 Tilstandsverdi 0,665 0,684 Tilstandsverdi - Gj. snitt 0,675 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 26 av 63

3.1.4 RUN-4 Ved RUN-4 ble det registrert 526 individer fordelt på 35 arter (tabell 3.1.4.1, tabell 3.1.4.2 og figur 3.1.4.1). Den forurensingsindikerende arten Capitella capitata var hyppigst forekommende, med 23% av individantallet. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av tilstandsklasse III (moderat; Tabell 3.1.4.2). Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved RUN-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata 5 123 23,4 Thyasira flexuosa 3 107 20,3 Corbula gibba 4 66 12,5 Nemertea 3 64 12,2 Paramphinome jeffreysii 3 63 12,0 Thyasira sp. 3 18 3,4 Pholoe baltica 3 16 3,0 Thyasira sarsi 4 13 2,5 Heteromastus filiformis 4 10 1,9 Glycera lapidum 1 7 1,3 Øvrige arter - 39 7,4 Øvrige arter 44 % Capitella capitata 23 % Thyasira flexuosa 20 % Corbula gibba 13 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RUN-4. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 27 av 63

3.1.5 RUN-5 Ved RUN-5 ble det registrert 580 individer fordelt på 38 arter (tabell 3.1.5.1, tabell 3.1.5.2 og figur 3.1.5.1). Det var hovedsakelig forurensingstolerante arter blant de ti hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av intervallet for tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.5.2). Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved RUN-5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall Prosent (%) Thyasira flexuosa 3 122 21,0 Corbula gibba 4 113 19,5 Nemertea 3 70 12,1 Thyasira sarsi 4 41 7,1 Paramphinome jeffreysii 3 32 5,5 Thyasira sp. 3 29 5,0 Pholoe baltica 3 22 3,8 Abra nitida 3 20 3,4 Capitella capitata 5 20 3,4 Nucula tumidula 2 12 2,1 Øvrige arter - 99 17,1 Thyasira flexuosa 21 % Øvrige arter 47 % Corbula gibba 20 % Nemertea 12 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RUN-5. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 29 av 63

3.1.6 RUN-REF Ved RUN-REF ble det registrert 660 individer fordelt på 72 arter (tabell 3.1.6.1, tabell 3.1.6.2 og figur 3.1.6.1). Det var hovedsakelig forurensingsnøytrale og forurensingstolerante arter blant de ti hyppigst forekommende. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av intervallet for tilstandsklasse II (god; Tabell 3.1.6.2). Tabell 3.1.6.1 De ti hyppigst forekommende artene ved RUN-REF oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 94 14,2 Amphiura chiajei 2 58 8,8 Nemertea 3 57 8,6 Prionospio fallax 2 52 7,9 Pholoe baltica 3 47 7,1 Diplocirrus glaucus 2 42 6,4 Abra nitida 3 31 4,7 Thyasira equalis 3 27 4,1 Lumbrineridae 2 20 3,0 Galathowenia oculata 3 16 2,4 Scolelepis sp. 1 16 2,4 Øvrige arter - 200 30,3 Paramphinome jeffreysii 14 % Amphiura chiajei 9 % Øvrige arter 68 % Nemertea 9 % Figur 3.1.6.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RUN-REF. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 31 av 63

Tabell 3.1.6.2 Resultater for RUN-REF fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks RUN-REF-1 RUN-REF-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 56 56 56 72 N 283 377 330 660 NQI1 0,759 0,748 0,754 0,756 0,730 0,732 H' 4,712 4,617 4,665 4,799 0,785 0,800 J 0,811 0,795 0,803 0,778 H'max 5,807 5,807 5,807 6,170 ES100 34,680 30,480 32,580 32,570 0,783 0,783 ISI 8,810 8,855 8,833 8,840 0,727 0,728 NSI 22,742 23,601 23,171 23,232 0,727 0,729 DI 0,402 0,526 0,464 0,770 Tilstandsverdi 0,750 0,754 Tilstandsverdi - Gj. snitt 0,752 3.1.7 Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell 3.1.7.1). På grunn av at tilstanden var god, vil undersøkelsesfrekvensen etter NS 9410 være hver tredje produksjonssyklus. Tabell 3.1.7.1 Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3 til C5. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) RUN-2 0,702 II (God) Overgangssonen (C3, C4 osv.) RUN-3, RUN-4, RUN-5 0,717 II (God) Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 32 av 63

3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon RUN-2 (figur 3.2.1). Saliniteten og temperaturen økte jevnt fra overflaten ned mot bunnen. Oksygennivåene var stabile ned til omtrent 55 m, før det sank ned til omtrent 65 meter og deretter økte noe ved 70 meter. Oksygeninnholdet ved bunnen var 75,5 % (7,32 mg/l), og ble klassifisert til beste tilstandsklasse, I; Bakgrunn. Figur 3.2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 33 av 63

3.3 Sedimentanalyser 3.3.1 Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet lys farge og bestod av en blanding av silt og leire. Det ble ikke registrert lukt ved noen stasjoner, med unntak av RUN-1. Sedimentet hadde fast konsistens ved alle stasjoner, og det ble ikke registrert noe organisk materiale (Tabell 3.3.1.1). Tabell 3.3.1.1 Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus RUN-1 RUN-2 RUN-3 RUN-4 RUN-5 RUN-REF Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Blanding av silt og sand, og noe leire Lys/grå Noe Fast Ikke observert Blanding av skjellsand, silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ikke observert Blanding av silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ikke observert Blanding av silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ikke observert Blanding av silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ikke observert Blanding av silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ikke observert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 34 av 63

3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen i prøvene viste mest sand, men også en del leire og silt (Tabell 3.3.2.1). Tabell 3.3.2.1 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Summen ved hver stasjon kan overskride 100% grunnet feilmarginer i analysemetoden. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) RUN-1 25 76 <1 RUN-2 33 67 4 RUN-3 39 62 <1 RUN-4 22 79 <1 RUN-5 24 77 <1 RUN-REF 8,7 91 4 3.3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 (meget god) ved alle stasjonene (Tabell 3.3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410 2016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand RUN-1 7,76 69 1 1/Meget god RUN-2 7,71 61 1 1/Meget god RUN-3 7,71 70 1 1/Meget god RUN-4 7,63 75 1 1/Meget god RUN-5 7,87 88 1 1/Meget god RUN-REF 7,82 95 1 1/Meget god Innholdet av karbon ble klassifisert med tilstandsklasse V (Svært dårlig) i hele området unntatt RUN-2 med tilstandsklasse IV (Dårlig) og RUN-REF med tilstandsklasse III (Moderat). Nivåene av kobber ble klassifisert med tilstandsklasse god/moderat ved alle stasjoner unntatt RUN-2 og RUN-REF, som ble klassifisert med tilstandsklasse I (Bakgrunn). Zink-innholdet ble klassifisert med tilstandsklasse I (Bakgrunn) i hele området, med unntak av RUN-1 med tilstandsklasse III (Moderat), og RUN-4 med tilstandsklassse II (God). Mengden nitrogen var lavere ved RUN-2 og RUN-REF enn ved øvrige stasjoner. Mengden fosfor var høyere enn flertallet av stasjoner ved RUN-1 og lavere ved RUN-REF (Tabell 3.3.3.2). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 35 av 63

Tabell 3.3.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK RUN-1 13,9 63,5 V 6570 7,61 2400 140,0 III 56,0 II/III RUN-2 6,0 34,1 IV 2390 9,21 1300 52,0 I 18,0 I RUN-3 10,7 44,0 V 4760 6,93 1300 75,0 I 30,0 II/III RUN-4 15,8 61,0 V 6840 6,87 1600 120,0 II 48,0 II/III RUN-5 12,7 48,7 V 5910 5,92 1400 90,0 I 35,0 II/III RUN-REF 5,6 27,4 III 2350 4,68 980 39,0 I 13,0 I Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 36 av 63

3.4 Tidligere undersøkelser Det ble utført undersøkelser i 2013 og 2016 (Langvatn 2015; Løkken Østebrøt 2016), i tillegg til inneværende undersøkelse. Kun én stasjon var sammenlignbar mellom undersøkelsene, og forskjellige parametere er sammenlignet i kapittel 3.4.1, 3.4.2 og 3.4.3. I kapittel 3.4.4 er den totale tilstanden av området ved de tidligere undersøkelsene presentert. 3.4.1 Bunnfauna Det har vært lite endring i faunaindeksene mellom undersøkelsene, men den hyppigst forekommende arten har endret seg for hver gang en undersøkelse har blitt utført. Tabell 3.4.1.1 Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i de sammenlignede undersøkelsene. Verdier i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men inngår ikke vurderingene for stasjonen. i.a. = ikke aktuelt. Verdiene er farget etter klassifisering. Ingen av klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Verdier i kursiv er ikke brukt for klassifisering av stasjonen. Stasjon Antall arter/individer (stasjonsverdi) Hyppigst forekommende art Miljøtilstand (NS9410) «Meget god» H ES (100) neqr Tilstand (iht. Veileder 02:2013) St.2 2013 39 / 605 Abra nitida (23,80%) 3,872 22,130 0,655 i.a. C3 2016 57 / 1085 Thyasira sarsii (33,1%) i.a 3,884 24,030 0,640 II: God RUN-5 Thyasira flexuosa 38 / 580 2018 (21%) i.a 3,821 21,470 0,617 II: God 3.4.2 Kornfordeling Sedimentbeskrivelsen ved stasjonen har gått fra grovere til finere sediment, men finstoffprosenten har gått noe ned. Det ble registrert lys farge og noe eller ingen lukt ved alle undersøkelser. Tabell 3.4.2.1 Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon St.2 2013 C3 2016 RUN-5 2018 Dyp (m) Avstand fra anlegg (m) Farge Lukt Finstoff (%) 85 200 Lys/grå Ingen 31,96 Sedimentbeskrivelse Skjellsand, sand, silt og leire 86 200 Lys grå Ingen til noe 22,6 Mest sand og silt 88 130 Lys/grå Ingen 24 Blanding av silt og leire 3.4.3 Kjemiske parametere Mengden karbon har sunket, men er fortsatt innenfor dårligste tilstandsklasse. Redokspotensialet ved stasjonen har økt fra undersøkelse til undersøkelse, med forbedring i ph/eh miljøtilstand fra 2 (god) til 1 (svært god). Mengden sink har økt, og det har også kobbermengden. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 37 av 63

Tabell 3.4.3.2 Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS), inkludert ph og Eh. Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter gjeldende klassifisering da undersøkelsen ble utført. Fosfor (P; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser. Manglende data er merket med i.a. Ingen klassifiseringer er oppdatert etter dagens grenser. ph og Eh er oppgitt, med tilhørende klassifisering (MT = miljøtilstand) Stasjon ntoc TK ph/eh MT P Zn TK Cu TK St.2 2013 122,25 V 7,4 / -153 2 0,236* 56,7 I 32,0 I C3 2016 i.a. 7,7 / -5,5 1 0,12* 63 I 25 I RUN-5 2018 48,7 V 7,87/88 1 1400 90,0 I 35,0 II/III *% av tørrstoff 3.4.4 Den totale tilstanden av området 2013 C-undersøkelsen viste at nærsonen var noe påvirket, med miljøtilstand 2, nær grensen til miljøtilstand 3. Overgangssonen og fjernsonen var ikke nevneverdig påvirket av oppdrettsvirksomheten. De vektlagte indeksene for fauna hadde alle tilstandsklasse god ved både overgangssonen og fjernsonen. Innholdet av organisk materiale i sedimentet var relativt høyt, klassifisert til tilstandsklasse V; Meget dårlig, ved alle stasjoner. Nivåene av sink og kobber ble klassifisert med tilstandsklasse II; God i nærsonen og I; Bakgrunn for overgangssonen og fjernsonen. Oksygenverdiene i bunnvannet ved alle stasjoner ble klassifisert med tilstandsklasse II; God (Langvatn 2015). 2016 Totalt sett viser denne C-undersøkelsen området bærer preg av oppdrettsvirksomheten. Verdiene for sink og kobber er noe forhøyet i nærsonen, mens det ved overgangssonen og fjernsonen viste mer nøytrale verdier. Verdiene av ph/eh er noe forhøyet for nærsonen, mens overgang- og fjernsonen er mer nøytrale (Løkken Østebrøt 2016). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 38 av 63

3.5 ASC-undersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for samtlige stasjoner i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden. Fauna for i-aze viste akseptable verdier ved sammenligning med referansestasjon (Tabell 3.5.1). Tabell 3.5.1 Resultat for redokspotensial (Eh), Shannon-Wiener faunaindeks (H`) eller AMBI for fauna utenfor AZE (U-AZE), Antall ikke-forurensingsindikatorer som er likt eller flere i forhold til referansestasjonen (Fauna i- AZE) og mengde kobber (Cu) på lokaliteten. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel, i.a = ikke analysert (STF 97:03, veileder 02:2013, ASC Salmon Standard, 2012). Stasjon Millivolt (mv) Eh Fauna U-AZE Fauna i-aze TK Verdi TK Antall TK RUN-1 2 A* RUN-2 61 A 4,202 A RUN-3 70 A 4,141 A RUN-4 75 A 3,317 A RUN-5 88 A 3,821 A *Akseptabel på bakgrunn av sammenligning med referansestasjon. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 39 av 63

4 Diskusjon 4.1 C-undersøkelse 4.1.1 Inneværende undersøkelse Denne C-undersøkelsen viste at overgangssonen var noe påvirket nærme anlegget, men lite påvirket lengre unna. Fauna ved alle stasjoner i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse god, med unntak av RUN-4, som ble klassifisert til moderat. Denne stasjonen lå kun 85 meter unna anlegget. Det var høye nivåer av organisk karbon i området, klassifisert til svært dårlig i hele overgangssonen. Likevel er det ikke uvanlig med høye karbonnivåer i skjermede viker og fjorder. Kobbermengden i overgangssonen var noe forhøyet, men det ble ikke brukt kobber i nøtene i den siste generasjonen. Det er derimot brukt kobber i tidligere generasjoner, men det antas at mengden kobber i sedimentet vil synke i fremtiden, ved fortsatt bruk av kobberfrie nøter. I ytterkanten av overgangssonen var det god tilstand ut fra fauna, i tillegg til noe lavere nivå av organisk karbon og kobber enn i overgangssonen. Stasjonen som lå nærmest anlegget ble klassifisert med miljøtilstand 3 (dårlig). Totalt sett var det høy biodiversitet, og god tilstand ut fra fauna i overgangssonen. 4.1.2 Tidligere undersøkelser Ved stasjonen som ble direkte sammenlignet, var det ingen nevneverdig endring i faunaindeksene, selv om den hyppigst forekommende arten ved stasjonen var endret mellom hver undersøkelse. Det var heller ikke stor endring i sedimentene, men mengden organisk karbon, i tillegg til redokspotensialet, viste forbedring. Det hadde skjedd en økning i både mengden sink og mengden kobber ved stasjonen fra 2013 til inneværende undersøkelse. Den totale tilstanden i området var lignende ved alle undersøkelsene noe påvirket nære anlegget, og mindre påvirket lengre unna. Generelt var trenden i dette området at tilstanden holdt seg relativt konstant, med hverken tydelig forverring eller forbedring fra undersøkelse til undersøkelse. 4.2 ASC-undersøkelse Fauna innenfor AZE ble godkjent etter sammenligning med referansestasjon, og alle undersøkte kriterier utenfor AZE var akseptable. Resultatene i denne undersøkelsen er i overenstemmelse med den antatte utbredelsen av AZE sonen, som vist på kartene i kapittel 2.1. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 40 av 63

5 Litteraturliste ASC Salmon Standard (2017). ASC Salmon Standard version 1.1. Aquaculture Stewardship Council, hentet 01.08.17 fra https://www.asc-aqua.org/wp-c ontent/uploads/2017/07/asc-salmon-standard_v1.1.pdf ASC Salmon Standard Audit Manual (2017). ASC Salmon Standard Audit Manual V1.1, hentet 01.08.17 fra https://www.asc-aqua.org/wp-content/uploads/2017/07/asc-salmon-audit- Manual_v1.1-1.pdf Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Fiskeridirektoratet (2018) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet 23.05.2018 fra http://kart.fiskeridir.no/ Fjord-Lab AS (2010), Rapport for strømmåling, Lokalitet: Rundereimstranda NV, Side 28. Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 Langvatn V A (2015), MOM C undersøkelse (NS 9410);, Fiske-Liv AS Løkken T S, Østebrøt E O (2016), C-undersøkelse for, Åkerblå AS. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 41 av 63

NS-EN ISO 16665 (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 42 av 63

6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Kunde Marine Harvest Norway Lokalitet/P.nr. Dato 15.02.2018 Toktleder Vegard Aambø Langvatn Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell Vær Ok Sjøtemperatur 3,6 Utsyr ID / Kalibrering Grabb: Sil: Eh: ph: phkal: Sjø; Eh: 151 ph: 8,01 Stasjonsnr./navn C1 / RUN-1 C2 / RUN-2 C3 / RUN-3 Koordinater (WGS84) 62 00.433'N / 5 19.705'Ø 62 00.345'N / 5 19.311'Ø 62 00.400'N / 5 19.551'Ø Dybde (meter) 79 72 80 Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 2 1 1 1 1 1 1 1 1 Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 1 1 1 1 2 1 2 1 1 Antall flasker 1 1 2 1 1 2 1 1 2 ph 7,76 7,71 7,71 E h (mv) -48 61 70 Farge Lukt Kons Sediment Merknader / avvik Skjellsand X X Sand X X Mudder Silt X X X X X X Leire (X) (X) X X X X Steinbunn Grus Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 Noe (2) 2 2 Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 43 av 63

Kunde Marine Harvest Norway Lokalitet/P.nr. Dato 15.02.2018 Toktleder Vegard Aambø Langvatn Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell Vær Ok Sjøtemperatur 3,6 Utsyr ID / Kalibrering Grabb: Sil: Eh: ph: phkal: Sjø; Eh: 151 ph: 8,01 Stasjonsnr./navn C4 / RUN-4 C5 / RUN-5 C6 / RUN-Ref Koordinater (WGS84) 62 00.686'N / 5 19.679'Ø 62 00.885'N / 5 19.707'Ø 62 01.927'N / 5 18.994'Ø Dybde (meter) 87 88 99 Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 2 1 1 Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 1 1 1 1 2 1 1 2 2 Antall flasker 1 1 2 1 1 2 1 1 2 ph 7,63 7,87 7,82 E h (mv) 75 88 95 Farge Lukt Kons Sediment Merknader / avvik Skjellsand Sand Mudder Silt X X X X X X Leire X X X X X X Steinbunn Grus Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 Noe (2) 2 2 Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 44 av 63

Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 45 av 63

Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 46 av 63

Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 47 av 63

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 48 av 63

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 49 av 63

Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 50 av 63

V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 51 av 63

hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 52 av 63

Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for RUN-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks RUN-1-1 RUN-1-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 5 6 6 6 N 661 817 739 1478 NQI1 0,233 0,253 0,243 0,244 0,157 0,157 H' 0,162 0,315 0,238 0,251 0,053 0,056 J 0,070 0,122 0,096 0,097 H'max 2,322 2,585 2,453 2,585 ES100 2,448 3,335 2,892 2,987 0,116 0,119 ISI 5,208 5,208 5,208 5,208 0,283 0,283 NSI 7,197 7,432 7,314 7,327 0,146 0,147 DI 0,770 0,862 0,816 1,120 Tilstandsverdi 0,151 0,152 Tilstandsverdi - Gj. snitt 0,152 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 53 av 63

Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber mg Cu/kg <20 20-84 20-84 85-147 >147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 54 av 63

Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 55 av 63

Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert taksonomisk, for all fauna funnet ved (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI (EG) RUN-1-1 RUN-1-2 RUN-2-1 RUN-2-2 RUN-3-1 RUN-3-2 RUN-4-1 RUN-4-2 RUN-5-1 RUN-5-2 RUN-REF-1 RUN-REF-2 Ampharete octocirrata 1 2 1 3 1 3 Ampharetidae 1 1 Amphictene auricoma 2 13 8 4 1 1 2 Amythasides macroglossus 1 2 1 2 Anobothrus gracilis 2 1 Aphelochaeta sp. 2 2 1 1 5 5 Aricidea catherinae 1 1 Capitella capitata 5 649 784 1 46 77 8 12 Caulleriella bioculata 2 Ceratocephale loveni 3 3 2 1 Chaetozone cf setosa 4 2 6 9 1 5 2 6 Chirimia biceps 2 1 Clymenura borealis 1 1 Dasybranchus caducus 1 Diplocirrus glaucus 2 59 32 5 9 1 1 6 12 30 Dorvilleidae 3 1 Eteone flava 4 1 1 Eteone longa 4 9 3

Euclymene droebachiensis 1 Eumida bahusiensis 1 1 Exogone verugera 1 1 1 Galathowenia oculata 3 2 7 1 2 1 1 1 4 11 5 Glycera alba 2 1 1 1 3 3 6 3 1 1 Glycera lapidum 1 1 2 4 5 3 4 1 5 3 1 Goniada maculata 2 5 4 5 5 1 2 1 1 Hesionidae 2 1 Heteromastus filiformis 4 1 3 7 4 2 1 1 Jasmineira sp. 2 1 3 Lagis koreni 4 1 5 2 3 4 2 Levinsenia gracilis 2 2 1 1 1 Lumbrineridae 2 6 6 6 4 16 Nephtys sp. 2 2 2 1 Notomastus latericeus 1 1 1 1 Owenia borealis 2 1 1 Oxydromus flexuosus 3 1 1 Paradoneis lyra 2 1 1 4 3 Paramphinome jeffreysii 3 2 10 7 7 9 5 33 30 13 19 57 37 Pholoe baltica 3 56 35 48 106 3 13 6 16 23 24 Pholoe pallida 1 6 4 9 11 3 6 Phyllodocidae 2 3 1 1 Pista cristata 2 1 Polycirrus medusa 1 1 1 Polycirrus norvegicus 4 1 Praxillella affinis 1 1 6 Praxillella praetermissa 2 1 1 1 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 57 av 63

Praxillella sp. 1 Prionospio cirrifera 3 5 7 Prionospio fallax 2 17 12 3 43 14 38 Pseudopolydora paucibranchiata 4 1 1 2 4 Rhodine loveni 2 1 1 3 Scalibregma inflatum 3 1 1 Scolelepis sp. 1 3 5 1 1 3 1 4 12 Siboglinidae 1 2 2 Sige fusigera 3 3 1 Sphaerodorum cf gracilis 2 1 1 3 2 Spio filicornis 3 1 2 1 Spiochaetopterus typicus 4 1 2 1 Spiophanes kroyeri 3 1 2 Streblosoma intestinale 1 1 Terebellides cf. stroemii 2 1 1 Tharyx killariensis 2 1 1 2 1 3 Tubificoides sp. 1 Abra longicallus 3 1 Abra nitida 3 19 13 33 61 2 1 9 11 15 16 Adontorhina similis 2 1 3 8 3 1 Corbula gibba 4 1 1 32 56 40 82 26 40 54 59 2 Ennucula tenuis 2 2 Kelliella miliaris 3 1 Kurtiella bidentata 4 20 17 4 15 1 10 Mendicula ferruginosa 1 1 2 1 Myrtea spinifera 2 2 1 2 Nucula sulcata 2 4 8 3 5 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 58 av 63

Nucula tumidula 2 2 1 2 5 7 Parvicardium pinnulatum 3 3 8 5 1 7 6 Phaxas pellucidus 2 1 1 Thracia convexa 1 1 1 1 Thracia sp. 2 1 1 Thyasira equalis 3 26 17 69 8 6 21 Thyasira flexuosa 3 40 32 38 55 52 68 54 4 Thyasira sarsi 4 6 16 4 8 47 10 3 14 27 1 Thyasira sp. 3 6 11 10 18 9 9 7 22 6 4 Tropidomya abbreviata 1 1 Yoldiella philippiana 1 5 1 1 2 1 Eulimidae 1 Euspira montagui 2 1 Hermania sp. 2 1 3 Philinidae 2 2 Retusa umbilicata 4 3 9 10 5 1 2 1 2 Caudofoveata 2 1 Scutopus ventrolineatus 2 1 2 Amphipoda 2 1 Ampelisca sp. 1 1 Cumacea 1 1 Diastyloides serratus 2 2 4 1 1 2 1 Eudorella sp. 1 1 2 Caridea 2 1 Nebalia sp. 5 1 Asteroidea 3 1 2 Amphiura chiajei 2 93 75 63 94 18 40 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 59 av 63

Amphiura filiformis 3 9 Ophiocten affinis 3 2 Ophiurida 1 1 1 Edwardsiidae 2 1 Virgularia mirabilis 2 1 1 Nemertea 3 9 16 47 12 32 32 26 44 20 37 Sipuncula 2 1 Golfingia sp. 2 1 1 Onchnesoma steenstrupii 1 1 Phascolion strombus strombus 2 1 1 Prionospio plumosa 1 Calanoida 2 2 1 20 15 24 1 3 Nematoda *250 *150 6 14 2 8 18 6 1 7 72 11 Egg/Eggmasse 7 7 4 6 6 1 7 5 3 3 Phoxocephalidae 1 Volvulella acuminata 1 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 60 av 63

Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Tabell V6.1 CTD data fra loknavn Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 32,25 3,9 88,7 9,44 0,4 13.22.36 32,25 3,9 88,7 9,44 0,9 13.22.38 32,25 3,9 88,4 9,41 2,2 13.22.40 32,27 3,9 88,5 9,41 3,6 13.22.42 32,27 3,9 88,5 9,42 5,3 13.22.44 32,25 3,9 88,4 9,41 7,0 13.22.46 32,28 4,0 88,7 9,43 8,5 13.22.48 32,34 4,0 88,6 9,40 10,4 13.22.50 32,36 4,0 88,6 9,40 12,3 13.22.52 32,31 4,2 88,9 9,40 14,3 13.22.54 32,51 4,4 89,1 9,36 16,2 13.22.56 32,52 4,4 89,0 9,33 18,0 13.22.58 32,54 4,4 88,4 9,27 20,1 13.23.00 32,57 4,4 88,2 9,26 22,3 13.23.02 32,57 4,4 88,2 9,26 24,4 13.23.04 32,58 4,3 88,1 9,26 26,3 13.23.06 32,61 4,4 87,8 9,22 28,2 13.23.08 32,61 4,5 87,8 9,20 30,2 13.23.10 32,71 4,6 87,9 9,16 32,5 13.23.12 32,78 4,7 87,9 9,14 34,9 13.23.14 32,77 4,8 87,8 9,11 37,5 13.23.16 32,83 5,0 87,7 9,06 40,0 13.23.18 32,82 5,1 87,6 9,02 42,5 13.23.20 32,95 5,3 87,5 8,96 44,9 13.23.22 32,91 5,5 87,4 8,90 47,4 13.23.24 33,15 5,8 87,3 8,82 49,6 13.23.26 33,16 6,0 86,8 8,73 51,7 13.23.28 33,30 6,2 86,4 8,63 53,9 13.23.30 33,53 6,7 85,9 8,46 56,1 13.23.32 33,65 6,9 84,5 8,28 58,3 13.23.34 33,71 7,1 82,3 8,02 60,5 13.23.36 33,74 7,1 78,4 7,65 62,6 13.23.38 33,85 7,1 74,3 7,24 64,6 13.23.40 33,90 7,2 72,4 7,04 66,6 13.23.42 33,95 7,3 72,4 7,03 68,6 13.23.44 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 61 av 63

33,97 7,3 73,2 7,09 70,3 13.23.46 34,00 7,3 74,0 7,17 70,1 13.23.48 33,98 7,3 75,1 7,28 70,2 13.23.50 33,99 7,3 75,5 7,32 70,2 13.23.52 Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 62 av 63

Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.3). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer, hvor 6 vil si REF. Dokumentid. B.5.5.23-ASC v4.02 Side 63 av 63