Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11.

IS-1946 Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11. Oppsummering av spørreskjema til kommunene

Forord Mange av de som ble rammet av angrepene 22. juli vil ha behov for psykososial behandling i helsetjenesten over lang tid. For å forsikre oss om at de rammede får det tilbudet og den oppfølgingen de trenger, har Helsedirektoratet sendt ut et spørreskjema til landets kommuner. I dette spørreskjemaet har kommunene svart på deres egen vurdering av hvor mange som er rammet og som er i behov av videre oppfølging. Helsedirektoratet ønsker å bistå helsetjenesten i å yte så god oppfølging som mulig. Rapporten viser at de fleste kommuner forteller at de har kontroll på oppfølgingen av de rammede. Det er vi glade for. Og vi er imponert over den innsatsen norske kommuner har hatt og fremdeles har overfor de som er rammet av angrepene. Noen få kommuner oppgir likevel at de har manglende kompetanse, manglende kapasitet, at det er svikt i oppfølgingen eller at tilbudet til de rammede etter 22. juli vil gå ut over det ordinære behandlingstilbudet. Noen kommuner har ikke svart på spørreskjemaet. Vi vil be det enkelte fylkesmannsembete om særskilt å følge opp de kommuner som forteller om slike utfordringer. Omtrent halvparten av kommunene har valgt ikke å bruke vårt kartleggingsskjema. Når vi har anbefalt dette brukt på ulike tidspunkt, er det fordi vi vet at ulike symptomer kan ramme på ulik tid etter en slik hendelse. Vi vil fremdeles tilråde bruk av skjemaet med denne begrunnelsen. For de kommuner som velger en annen løsning, vil vi fremdeles anbefale at de fortsetter med jevnlig oppfølging. I denne rapporten oppgis det ikke hvilke kommuner som har særskilte utfordringer. Det vil vi heller ikke gjøre, da dette lett kan bidra til også å identifisere enkeltpersoner som er rammet. Vi vil tilslutt takke landets fylkesmenn og kommuner for å ha bidratt med de verdifulle tilbakemeldingene som gjør oss i stand til å danne oss et større bilde av oppfølgingen. Oslo 31. oktober 2011 Bjørn Guldvog Assisterende direktør 1

Innhold: 1.1 Sammendrag 2 1.2 Bakgrunn 5 1.3 Formål 6 1.4 Innhold og oppbygging av rapporten 6 1.5 Metode og svarprosent 7 1.6 Oppsummering av spørsmålene på nasjonalt nivå 8 1.6.1 Tilbud om oppfølging i kommunene 8 1.6.2 Kontaktpersoner i kommunene: 9 1.6.3 Flytting mellom kommuner I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: 9 1.6.4 Oppfølging av rammede med innvandrerbakgrunn 10 1.6.5 Bruken av Kartleggingsskjemaet 11 1.6.6 Rammede i spesialisthelsetjenesten 13 1.6.7 Svikt i oppfølgingen 13 1.6.8 Kommunenes bruk av internett som kommunikasjonskanal 15 1.6.9 Kommunenes vurdering av egen kapasitet, kompetanse og ressurser 15 1.6.10 Kommunenes forankring av oppfølgingsarbeidet 17 1.6.11 Andre kommentarer til Helsedirektoratet 18 1.1 Sammendrag Helsedirektoratet har gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten søkt å bidra til å sikre at rammede etter terroranslagene 22. juli i år får nødvendig oppfølging. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet utarbeidet et spørreskjema til kommunene som omhandler kommunens helsemessige og psykososiale oppfølging av rammede etter 22.07.11. Spørreskjemaet besto av 19 åpne spørsmål, som ble sendt til alle landets fylkesmenn. Disse distribuerte spørreskjemaet videre til relevante kommuner som har innbyggere som er berørt av hendelsene 22. juli. Til sammen har 150 kommuner svart, inkludert 12 bydeler. Svarprosenten blant rammede kommuner er på rundt 90. Denne rapporten gir kommunenes vurdering av det helsemessige og psykososiale oppfølgingsarbeidet. Kommunene svarer ut fra sitt ståsted, noe som ikke nødvendigvis sammenfaller med hvordan de rammede selv, eller andre aktører, opplever oppfølgingsarbeidet. Helsedirektoratet ønsker å finne ut hva andre aktører mener om dette oppfølgingsarbeidet på annen måte. ANTALL RAMMEDE OG KONTAKTPERSONER Rapporten viser at rundt 1700 har fått, eller får oppfølging i kommunene. Dette må anses som et grovt anslag, da det i denne rapporten er variasjoner i hvem kommunene har telt med i det oppgitte antallet rammede som får hjelp; ungdommer som var på Utøya og deres familier, etterlatte etter Utøya, rammede familier og 2

etterlatte etter bomben i Regjeringskvartalet, venner, hjelpepersonell, helsepersonell, frivillige, vitner, innsatspersonell og kommuneansatte. Hovedinntrykket fra tilbakemeldingene er at oppfølgingen i kommunene stort sett har fungert godt. Det har vært et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Kommunene har prioritert dette arbeidet. I denne rapporten oppsummerer fylkesmennene at alle rammede synes å ha kontaktperson eller har fått tilbud om kontaktperson dersom de har ønsket det. Kommunene oppgir at 3,6 prosent (61 personer av 1700) selv ikke har ønsket kontaktperson. FLYTTING OG RAMMEDE MED INNVANDRERBAKGRUNN Det er rapportert om 116 personer som har flyttet fra sine hjemstedskommuner (primært studenter). Kommunene melder om god overlapp og dialog mellom kommunene i disse registrerte tilfellene. Under ti personer har ifølge rapporten flyttet utenlands. Det er større variasjon mellom kommunene i hvordan disse er fulgt opp. Halvparten av alle fylker (9 fylker) har kommuner som har rammede med innvandrerbakgrunn. I følge denne rapporteringen har alle med innvandrerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging. Enkelte kommuner melder imidlertid at det ikke har vært behov for tilpasset oppfølging. KARTLEGGINGSSKJEMA Etter 22.07-hendelsen fikk Nasjonalt kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle et kartleggingsskjema og veiledningsmateriell for å understøtte oppfølgingsarbeidet i kommunene. Hver enkelt av de rammede skal ha fått tilbud om å fylle ut skjemaet, sammen med sin kontaktperson i kommunen, eller sammen med annet helsepersonell der kontaktpersonen selv ikke var helsepersonell. Kartleggingsskjemaet er spesifikt utviklet til bruk i oppfølgingen av alle overlevende etter tragedien på Utøya, men videreutviklet til flere grupper rammede som frivillige og innsatspersonell. Det foreløpige tallet på overlevende etter tragedien på Utøya er 531. Dette tallet vil ikke kunne bekreftes endelig før politiet er ferdig med sitt arbeid. Denne rapporteringen viser at anslagsvis 350 rammede er ferdig med den første kartleggingen. Ut fra denne rapporteringen har vi ikke informasjon om hvor stor andel av de direkte berørte som har blitt kartlagt. Totalt er det 69 kommuner som har oppgitt at de er ferdig med å kartlegge noen rammede i kommunen. Det er derfor 46 prosent av de 150 rammede kommunene som har brukt kartleggingsskjemaet. Den vanligste kommentaren til dette tallet fra kommunene er at de ikke vet om kartleggingsskjemaet blir benyttet. De vanligste svarene til hvorfor ikke kartleggingsskjemaet ikke benyttes er at de rammede selv ikke ønsker det, og at kommunene vurderer det som ikke aktuelt eller behov for slik kartlegging. 3

SVIKT Til sammen tyve prosent av kommunene (30 av 150) har fanget opp svikt i oppfølgingen av de rammede. I de kommunene hvor det er blitt fanget opp svikt ser det ut som de følger godt opp og håndterer dette på en god måte. Flere kommuner beskriver også at de har etablert et system for å fange opp eventuell fremtidige svikt. Eksempler på innrapportert svikt er: utilstrekkelig tilbud /vanskelig å få hjelp, problem med å henvise til spesialist, problem med å fange opp de rammede, sviktende oppfølging ved skoler. KAPASITET, KOMPETANSE OG RESSURSER Rapporten viser at det store flertallet av kommunene (85-95%) vurderer egen kapasitet, kompetanse og ressurser som god eller tilfredsstillende. Hovedinntrykket er at kommunene har prioritert dette arbeidet, men at det i flere tilfeller har gått ut over ordinær drift, spesielt innen psykisk helsearbeid i kommunene. Kommunene har gitt positive tilbakemeldinger når det gjelder egen kompetanse, og de melder i stor grad at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mellom instanser i kommunen har vært organisert på en god måte. Dette arbeidet har krevd mye ressurser. Noen kommuner har savnet kompetanse på enkelte områder. FORANKRING Det er svært ulik forankring av dette arbeidet i de ulike kommunene, avhengig av størrelsen, organiseringen og kompetansen til kommunen. Arbeidet har vært forankret hos kommuneoverlege/ bydelsoverlege, leder i kriseteam, rådmann, fastlege, enhet for helsetjenesten i kommunen, avdeling for psykisk helsearbeid i kommunen eller kommunens toppledelse. Flere har forankret arbeidet flere steder, og noen skriver at de har endret forankring etter akuttfasen. Noen har også skilt mellom faglig og administrativ forankring. ANDRE TILBAKEMELDINGER TIL HELSEDIREKTORATET Spørreskjemaets siste spørsmål var: Har dere andre kommentarer eller tilbakemeldinger til Helsedirektoratet om oppfølgingsarbeidet? I alt 46 prosent av kommunene (69 kommuner) valgte å gi en kommentar på dette spørsmålet. Det er innrapportert ca. like mange positive kommentarer som negative kommentarer om måten Helsedirektoratet har håndtert denne krisen, rundt 20 positive kommentarer og 20 negative kommentarer. Positive tilbakemeldinger inkluderer: Informasjon og Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer ble raskt distribuert Ros for Veilederen, informasjonsmateriell og kurstilbudet Det er positivt at det stilles krav til kommunen Oppfølgingen fra Helsedirektoratet har vært god 4

Negative tilbakemeldinger inkluderer: Kritikk om hvorfor denne gruppa skal prioriteres over andre For mye detaljstyring, rapporteringskrav og byråkrati Kritikk av kartleggingsskjemaet Vanskelig å følge opp de forventningene som er skapt nasjonalt om hjelpen de rammede skal kunne motta i kommunene (psykologhjelp, traumebehandling) Kritikk av at alle skal ha en kontaktperson (rollen til kontaktpersonen, hvem er rammet) For usystematisk informasjonsflyt - vanskelig å vite hva som er føringer, råd og veiledning Noen kommuner formidler ønsker: Mer opplæring og kompetansepåfyll At alle andre som opplever tilsvarende hendelse får tilsvarende oppfølging Det er også noen kommentarer til spørreskjemaet og den foreliggende rapporten: Manglende definisjon av rammede Hva skal rapporten brukes til? Hvordan får kommunene glede av rapporten? For kort tidsfrist for rapporteringen 1.2 Bakgrunn Helsedirektoratet har gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten søkt å bidra til- og sikre at rammede etter terroranslagene 22. juli i år får nødvendig tilbud om oppfølging. Dette gjelder overlevende, hjelpere, pårørende og etterlatte etter hendelsene i Oslo sentrum, og på Utøya. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet utarbeidet et spørreskjema til kommunene som omhandler kommunens helsemessige og psykososiale oppfølging av rammede etter 22.07.11. Spørreskjemaet ble sendt ut til relevante kommuner via fylkesmennene den 20. september. I tillegg ble et eget innrapporteringsskjema ettersendt. Landets fylkesmenn ble bedt om å rapportere til Helsedirektoratet samlet for sine kommuner, innen utgangen av september. Fylkesmennene ble også bedt om å kode kommunene av hensyn til personvern. Denne spørreundersøkelsen kan gi nyttig informasjon som kan brukes til den videre oppfølgingen av kommunene i de respektive fylkene. Rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen på et nasjonalt nivå. Det er imidlertid viktig å presisere at rapporten reflekterer kommunenes vurdering av det psykososiale oppfølgingsarbeidet. Kommunenes vurdering og derav rapportering er ikke nødvendigvis sammenfallende med hvordan andre aktører som de rammede selv oppfatter oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11. Helsedirektoratet ønsker å finne ut hva andre aktører mener om oppfølgingsarbeidet på andre måter. 5

1.3 Formål Et av undersøkelsens formål er å avdekke svikt og mangler i oppfølgingen av rammede i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Denne informasjonen kan brukes i hvert enkelt fylke. Resultatene oppsummeres på et nasjonalt nivå, og man vil derfor kun fokusere på hvilke svikt og mangler som har forekommet, og ikke hvor dette har skjedd. Et annet formål har vært å kartlegge hvor mange rammede som får hjelp i hver kommune, noe som kan være nyttig informasjon for fylkesmennene for den videre oppfølgingen. Det er imidlertid viktig å presisere at det i innrapporteringen fra kommunene har vært opp til kommunene selv å definere rammede med behov for hjelp. Hvem kommunene har telt opp vil derfor variere noe fra kommune til kommune. Noen kommuner kan ha telt opp alle som har fått et tilbud, mens andre kan ha vært strengere i sin definisjon av rammede. Kommunene har også vurdert egen kapasitet og kompetanse i sin innrapportering. Dette kan være viktig innspill for Fylkesmennenes videre arbeid med å understøtte kommunene i deres oppfølging av rammede etter 22.07.11. Denne informasjonen kan særlig være relevant for gjennomføringen av oppdraget som er gitt de Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) med å tilby kommunene faglig bistand til bruk av kartleggingsverktøyet, samt bistå relevante aktører i implementeringen av veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. I dette notatet oppsummeres kommunenes svar på alle spørsmålene på et nasjonalt nivå for å gi et oversiktsbilde av hvordan den psykososiale oppfølgingen etter 22.07. fungerer ute i kommunene og hvilke områder som må vies spesiell oppmerksomhet i fortsettelsen. 1.4 Innhold og oppbygging av rapporten Rapporten oppsummerer svarene på et nasjonalt nivå. I tillegg har enkelte fylkesmenn gitt sin oppsummering eller vurdering av situasjonen i fylket. Disse er også tatt med i oppsummeringen. Rapporten innholder først et kapittel om metode og svarprosent. Deretter følger et kapittel med oppsummering av alle spørsmålene på nasjonalt nivå. Noen emner kan derfor gå igjen, da kommunene har valgt å beskrive det samme under flere spørsmål. Vi oppsummerer de ulike tilbakemeldingene som kommunene gir på en mest mulig balansert måte, slik at både positive og negative tilbakemeldinger kommer frem. Noen kommuner beskriver også ros av det samme som andre kommuner kritiserer. Det er viktig å være klar over at dette er en kvalitativ spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Det finnes derfor få kvantifiserbare tall, og det har vært opp til hver enkelt kommune hvordan de velger å svare, og på hvilket nivå de svarer. Vi har likevel oppgitt en del tall. Det hefter noe usikkerhet rundt disse tallene, og de må derfor tolkes med forsiktighet. Spørreskjemaet finnes i vedlegg 1. 6

1.5 Metode og svarprosent Spørreskjemaet besto av i alt 19 åpne spørsmål, som ble sendt ut til alle landets fylkesmenn, som så distribuerte det videre til relevante kommuner. Av 18 fylkesmannsembeter, valgte ti å sende skjemaet kun til rammede kommuner, mens åtte sendte skjemaet til samtlige kommuner i fylket. Hovedgrunnen for å sende skjemaet til alle kommunene, var ønske om å sikre at alle kommuner med rammede ble fanget opp. Spørreskjemaet ble sendt til i alt 256 av Norges 430 kommuner. Til sammen 205 kommuner svarte. Av disse svarte 139 berørte kommuner. En av de 139 berørte kommunene har oppgitt svar for 12 bydeler. Det foreligger derfor svar fra tilsammen150 berørte kommuner og bydeler. Heretter omtales kommuner/ bydeler under fellesbetegnelsen kommuner, og vi oppgir 150 som det totale antall berørte kommuner. En berørt kommune defineres her som en kommune som har oppgitt at en eller flere har fått tilbud i kommunen etter 22.7.11. I tilegg rapporterte fylkesmennene om mellom ti og femten berørte kommuner som ikke har svart. Ut fra dette kan vi anslå at totalt rammede kommuner ligger rundt 165. Svarprosenten blant de rammede kommunene ligger derfor sannsynligvis rundt 90 prosent. Rapporteringen viser at alle fylker har rammede kommuner, men at det er regionale forskjeller på hvor mange rammede kommuner det er per fylke. Det kan være flere grunner til at enkelte kommuner ikke har svart. Den vanligste årsaken som nevnes er at stort arbeidsomfang og tidspress i kommunene kan ha gjort at enkelte kommuner ikke har hatt mulighet til å besvare skjemaet innen tidsfristen. Tilsvarende tilbakemelding fra fylkesmennene er at stort arbeidsomfang og kort tidsfrist har gitt begrenset mulighet til å følge opp de kommunene som ikke svarer. Vi har ingen informasjon om hvem i de ulike kommunene som har hatt ansvar for å fylle ut denne rapporteringen, eller hvordan rapporteringen er kvalitetssikret. Tabell 1. Antall kommuner som mottok spørreskjemaet, besvarte spørreskjemaet, samt anslag over antall rammede kommuner og svarprosent blant rammede kommuner. Antall kommuner som mottok spørre skjema Antall kommuner som besvarte spørre-skjema Antall rammede kommuner som svarte (inkludert kommuner og rammede) Anslag over totalt antall rammede kommuner 267 kommuner 195 kommuner 150 kommuner 165 kommuner 7

1.6 Oppsummering av spørsmålene på nasjonalt nivå 1.6.1 Tilbud om oppfølging i kommunene I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 1: Hvor mange rammede i kommunen har fått tilbud i kommunen etter 22./7? Helsedirektoratet ønsket i rapporteringen å få bedre oversikt over hvor mange som har fått hjelp. I følge denne rapporteringen er et grovt anslag på personer som har fått/ får oppfølging i kommunene 1700. Da dette var et åpent spørsmål, varierte det hvordan kommunene har svart på dette spørsmålet. Noen kommuner har spesifisert hvem som blir fulgt opp, mens andre ikke har det. Det er variasjon mellom hvem kommunene har telt som rammede, hvilket også gjenspeiler seg i svarene. Det er følgelig usikkert hvilke kommuner som har inkludert direkte rammede, indirekte rammede eller også venner, familie og andre grupper som nevnes under. Denne rapporten vil derfor ikke kunne gi et nøyaktig svar på antall rammede da dette krever en mer langsiktig kartlegging med lukkede kategorier, hvor kommunene spesifiserer hvem som har fått hjelp. I rapporten inkluderer rammede alle som har fått tilbud i kommunene etter 22.07. I begrepet rammede inkluderer kommunene noen av følgende grupper: Ungdom som var på Utøya og deres familier Etterlatte etter Utøya Rammede og etterlatte etter terroranslaget i regjeringskvartalet, Venner Hjelpepersonell Helsepersonell Frivillige Vitner Innsatspersonell Kommuneansatte I de tilfellene hvor kommunene har skrevet; to rammede pluss familie, har vi valgt å regne fire rammede familiemedlemmer per rammet. I de tilfellene hvor kommuner for eksempel har svart at et antall rammede er fulgt opp, og kommentert at de var på Utøya, men ikke oppgitt at familie rundt har fått tilbud, har vi ikke regnet med at familie har fått tilbud om hjelp. I svarene til spørsmålet om hvor mange rammede som har fått tilbud, ble det også gitt en rekke kommentarer om oppfølgingstilbudene. Oppfølgingstilbudene oppsummert i rapporten inkluderer: Individuell oppfølging Foreldre-, ungdoms- og søskengrupper Hjemmebesøk 8

Individuelle samtaler Døgntilbud Henvisning videre i hjelpeapparatet Fellessamlinger 1.6.2 Kontaktpersoner i kommunene: I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 2: Har alle de rammede i kommunen kontaktperson(er)? Spørsmål 3: Hvor mange av de rammede har fått tilbud om kontaktperson, men takket nei? I denne rapporten oppsummerer fylkesmennene at alle rammede synes å ha kontaktperson, eller at de har fått tilbud om det. Tilbakemeldingene fra fylkesmennene varierer mellom at de som har ønsket kontaktperson får det, og at alle synes å ha tilbud om kontaktperson. I den grad de rammede ikke har kontaktperson, skyldes dette hovedsakelig at de ikke selv har ønsket kontaktperson. Kommunene oppgir at 3,6 prosent (61 personer av 1700) selv ikke har ønsket kontaktperson. Kontaktpersonenes organisatoriske tilhørighet i kommunene viser seg imidlertid å være forskjellig mellom kommunene. Hvem som er kontaktpersonen varierer fra: Psykiatriske team Kommuneoverlegen Fastlegen Psykolog Helseavdelingen Kommunalt ansatte Spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller ansatte ved skole/ studiested Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) 1.6.3 Flytting mellom kommuner I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 4: Hvor mange av de rammede har flyttet fra deres kommune til en annen? Spørsmål 5: Ved flytting: Har kommunen sikret tilstrekkelig overlapp i alle tilfellene, slik at oppfølgingen også ivaretas i den nye kommunen? Mange rammede er fra i høst studenter/ elever i andre kommuner enn hjemstedskommunen, eller har av andre grunner flyttet fra sin primærkommune. 9

Helsedirektoratet ønsket et estimat over hvor mange av de rammede som har flyttet fra sin kommune til en annen. I tilegg ble det spurt om kommunen sikret tilstrekkelig overlapp i disse tilfellene. Fylkesmennene har rapportert inn at 116 personer har flyttet fra sine hjemstedskommuner. Dette gjelder primært studenter. Det er store regionale forskjeller på hvor mange utflyttere som er rapportert per fylke, alt fra en til tjue. Noen få kommuner i enkelte fylker utpeker seg imidlertid når det gjelder elever som har flyttet til andre kommuner i forbindelse med skolestart. Hovedinntrykket fra fylkesmennenes rapportering er at kommunene har sørget for god overlapp mellom kommunene hos de registrerte utflytterne. Flere kommuner melder at rammede har beholdt sin kontaktperson i hjemstedskommunen etter flytting. Et par kommuner melder om kontaktperson i begge kommuner. Rapporten viser også at tre kommuner melder bekymring for om oppfølgingen etter flytting er god nok. Det rapporteres også om to enkelttilfeller hvor personene som har flyttet ikke har ønsket oppfølging utover det som er gitt fra kriseteamet i akuttfasen. Rapporten viser også at enkeltpersoner har fått bistand fra AUF med hensyn til flytting til en ny kommune. En kommune skriver at studentene utenbys har selv eller via AUF eller foreldre sørget for oppfølging i studiebyen. Under ti personer har ifølge rapporten flyttet utenlands. Det kan se ut som om det er varierende hvordan disse er fulgt opp. Av de som har utdypet dette melder en kommune om å ha sikret overlapp og sørget for psykologhjelp på et annet kontinent, mens en annen skriver: [ ] flyttet til utlandet og kontakten har opphørt. 1.6.4 Oppfølging av rammede med innvandrerbakgrunn I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 6: Har kommunen tilbudt tilpasset oppfølging av evt. rammede med innvandrerbakgrunn? Etniske- og religiøse minoritetsgrupper som er direkte eller indirekte berørt av tragedien kan trenge tilpasset helsemessig oppfølging og ivaretakelse av sine behov. Språk- og andre kommunikasjonsbarrierer, faren for retraumatisering og terroristens motiver for ugjerningene 22. juli, gjør at disse gruppene vies ekstra oppmerksomhet. Ni av fylkene har rammede med innvandrerbakgrunn. I følge denne rapporteringen har alle med innvandrerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging som tolketjenester, og i et tilfelle flerspråklig psykolog. I to tilfeller har rammede takket nei til tilpasset oppfølging. Kommunene melder også om tilfeller der det ikke har vært nødvendig med tilpasset oppfølging. En kommune melder i tillegg om oppfølging av mindreårige som ikke er rammet, men som er fulgt opp på grunnlag av reaktiverte traumer som følge av hendelsen. 10

1.6.5 Bruken av Kartleggingsskjemaet I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 7: Kartleggingsskjemaet: Hvor mange er ferdig med den første kartleggingen? Spørsmål 8: Kartleggingsskjemaet: Hvor mange av de rammede har ikke brukt kartleggingsskjemaet/ gjennomført kartleggingen? Spørsmål 9: Hvis kartleggingsskjemaet ikke er brukt, hva er i så fall årsaken til dette? Etter 22.07-hendelsen ble det utviklet et kartleggingsskjema i tillegg til veiledningsmateriell for å understøtte det helsemessige og psykososiale oppfølgingsarbeidet i kommunene. Kartleggingsskjemaet er ment å bidra til å avdekke behov for, om og når det er nødvendig å få mer hjelp i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Skjemaet ble sendt til de regionale helseforetakene og til fylkesmennene som igjen tok det videre til sine respektive kommuner. Hver enkelt av de rammede skal ha fått tilbud om å fylle ut skjemaet sammen med sin kontaktperson i kommunen eller sammen med annet helsepersonell dersom kontaktpersonen ikke selv var helsepersonell. Kartleggingen er frivillig, men det er planlagt at alle skal få tilbud om å gjennomføre den minimum tre ganger under det første året: Første gang rundt fem seks uker etter hendelsen, andre gang etter tre måneder og deretter etter ett år. Kartleggingsskjemaet ble utviklet til bruk i oppfølgingen av alle overlevende etter tragedien på Utøya, men senere tilpasset også andre rammede. Det foreløpig oppgitte antallet overlevende etter tragedien på Utøya er 531. I følge denne rapporteringen kan vi anslå at rundt 350 rammede er ferdig med den første kartleggingen. Dette tallet tar utgangspunkt i det antallet rammede som er ferdig med den første kartleggingen. Der kommunene har skrevet at alle er ferdig med den første kartleggingen, har vi regnet svaret ut fra det antallet kommunen har oppgitt at har fått tilbud i kommunen, ut fra den metoden som er beskrevet i kapittel 1.6.1. Det vil derfor være en del andre grupper rammede inkudert i tallet 350, og ikke bare de som har vært på Utøya. Ut fra denne rapporteringen kan vi ikke oppgi hvor stor andel av de som var på Utøya som er ferdig med den første kartleggingen, siden vi ikke har opplysninger om dette. Andelen som har brukt kartleggingsskjemaet av de totalt antall rammede (1700), i følge denne rapporten, er 21 prosent. Totalt 69 kommuner har oppgitt at de er ferdig med å kartlegge noen eller alle 11

rammede i kommunen. Dette utgjør 46 prosent av de 150 rammede kommunene. Tilsammen 81 kommuner har rapportert at de ikke har kartlagt noen rammede. Ut fra denne rapporteringen kan vi ikke oppgi hvor stor andel av de direkte rammede som er ferdig med den første kartleggingen, siden vi ikke har opplysninger om dette. Tabell 2. Antallet og andel rammede som har brukt kartleggingsskjemaet og antall og andel kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet Anslag over antall rammede rapportert at er ferdig med første kartleggingen Totalt antall rammede i denne rapportering en Prosentandel av de rammede som er ferdig med den første kartleggingen Antall kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet i den første kartleggingen Prosentandel kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet av totalt antall rammede kommuner (150) 350 1700 21 % 69 46 % Kommunenes kommentarer til bruken av kartleggingsskjemaet Femten kommuner oppgir at de ikke vet, eller ikke har informasjon, om hvor mange som er ferdig med den første kartleggingen. Fem kommuner sier at det mangler rapporteringssystem fra fastlegene. Det nevnes at psykiatrisk sykepleier og psykologer også fyller ut skjemaet, og at det også der mangler rapporteringssystem. Til sammen ni kommuner skriver at de ikke har brukt skjemaet, uten å utdype dette nærmere. Årsaken til at kartleggingsskjemaet ikke har blitt brukt. Det vanligste svaret på hvorfor ikke skjemaet har blitt brukt, er at de rammede ikke har ønsket å bruke skjemaet. Det var også en god del kommuner som svarte at skjemaet ikke var aktuelt, eller at kommunen mente det ikke var behov for et slikt kartleggingsskjema. Andre beskrev at skjemaet ikke var benyttet i kommunen fordi de rammede ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten eller psykolog med andre relevante verktøy. Til sammen 32 kommuner har hatt rammede som selv ikke ønsket å benytte kartleggingsskjemaet. I noen kommentarer kommer det frem ulike årsaker til dette, blant annet at de rammede ikke ønsker oppfølging i kommunen, at de opplevde kartleggingsskjemaet som for omfattende, eller at de ikke ønsket individuell oppfølging. Fra 27 kommuner får vi tilbakemeldinger om at det ikke var behov for å bruke kartleggingsskjemaet, eller at skjemaet ikke var aktuelt. Åtte av disse kommunene beskrev at skjemaet ikke var relevant eller hensiktsmessig å bruke. Fire kommuner 12

beskrev at de hadde egne kartleggingsskjema, som de syntes fungerte godt. Fem kommuner ga tilbakemelding om at skjemaet bare var relevant for de som hadde vært på Utøya, og ikke for andre rammede. Til sammen tolv kommuner beskrev at de rammede var fulgt opp av spesialisthelsetjenesten som grunn til at skjemaet ikke var brukt. En kommune gav tilbakemelding om at spesialisthelsetjenesten hadde egne prosedyrer som de anså som tilstrekkelige. I alt ti kommuner beskrev at de ikke var ferdig med kartleggingen eller at de av ulike grunner ikke var kommet i gang med kartleggingen enda. I alt ti kommuner beskrev ulike årsaker til at de ikke hadde fått brukt kartleggingsskjemaet enda. Noen eksempler på disse er: En kommune hadde ikke mottatt skjemaet før nylig En kommune hadde glippet på grunn av ferieavvikling En kommune skulle avklare hvem som skulle ha ansvaret for dette Et par kommuner holdt på med å fylle ut kartleggingsskjemaene. Tre kommuner hadde konkrete avtaler med en del rammede om når de skulle gå gjennom kartleggingsskjemaet. Fem kommuner ga tilbakemelding om at de ikke hadde hatt tilgang på skjemaet, eller ikke var kjent med skjemaet. Det var også tre tilbakemeldinger om at kartleggingsskjemaet var brukt som hjelp i samtaler, selv om det ikke var brukt som kartleggingsverktøy. 1.6.6 Rammede i spesialisthelsetjenesten I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 10: Hvor mange rammede i kommunen følges opp i spesialisthelsetjenesten? I følge rapporten fra fylkesmennene følges minst 355 opp i spesialisthelsetjenesten etter 22/7. Dette tallet må anses som et estimat da flere kommuner melder at de ikke har endelig oversikt over dette. Det er også flere kommuner som bruker formuleringer som alle og flere uten å oppgi eksakt tall. 1.6.7 Svikt i oppfølgingen I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende to spørsmål: Spørsmål 11. Har dere fanget opp svikt i oppfølgingen i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten? Spørsmål 12. Hvis svaret er ja i spørsmål 11. Hva er årsaken, og hvordan har kommunen håndtert dette? Til sammen tjue prosent av kommunene (30 av 150 kommuner) har rapportert eller beskrevet at de har fanget opp svikt i oppfølgingen. Det store flertallet av kommuner 13