Intensiv trening etter hjerneslag. Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10.



Like dokumenter
Fysioterapi etter hjerneslag

Trening med høy intensitet

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar

Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Styrke og balansetrening for eldre

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Slagrehabilitering 2013

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Rehabilitering av skulderplager

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Tilbud til voksne med Cerebral parese

PASIENTER OG PÅRØRENDE 2014

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

Intensiv trening ved spondyloartritt

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Fortsett å bli bedre!

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Tradisjonell terapi eller Constraint Induced Movement Therapy?

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

MS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen

TILBUD OG KURS TIL PASIENTER OG PÅRØRENDE 2015

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

RAPPORT: Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018

TILBUD OG KURS TIL PASIENTER OG PÅRØRENDE 2016

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

HELSE & REHABILITERING

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Aktiv hverdag for barn og ungdom

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

PASIENTER OG PÅRØRENDE 2013

Førebygging av fall hos eldre


FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kan jeg by deg på en tur i korridoren? Can I offer you a walk at the corridor?

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon

Fallforebygging for eldre med

KNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1

MESTRING AV AKTIVITETER I

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur

KVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS

Trening av lungekreftpasienter på Pusterommet på Ahus. Renate Strand Sterud, spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.

v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Hospital HF Vådanveien 39, 7024 Trondheim i samarbeid med

Fram helserehab Beskrivelse av delytelse F

fag Modifisert Constraint Induced Movement Therapy versus tradisjonell fysioterapi etter hjerneinfarkt: en pilotstudie

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Rehabilitering av kreftoverlevere i primærhelsetjenesten

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018

Innhold. Forord Forord til andre utgave Innledning Bokens intensjon, målgrupper og layout Bokens oppbygging...

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Individuell intensiv motorisk trening

Samleskjema for artikler

Eksoskjeletter for gange ved Sunnaas sykehus HF

Trening for idrettslag - fotball -

Transkript:

Intensiv trening etter hjerneslag Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10.12

Oversikt Evidens Bakgrunn Intensiv trening for slagrammet arm Intensiv trening for slagrammet ben

Evidens: Hva hjelper? Repetitiv oppgaveorientert trening 1,2 Spesielt når intensiv og ved tidlig oppstart 1,2 Effekt begrenset på de oppgavene som øves i treningsprogrammet 1 1 Van Peppen et al. (2004); 2 Langhorne et al. (2009)

Constraint Induced Movement Therapy (CIMT, CI-terapi, Forced-use) Grunnleggere: Adferdspsykolog Edward Taub Fysioterapeut Steven Wolf To uker intensiv trening av slagrammet arm/hånd og samtidig forhindret bruk av «frisk» hånd

CIMT teoretisk bakgrunn: «Learned Non-use» Lav spontanaktivitet i svekket arm Kompensasjon med «bedre» arm/hånd, selv om svekket arm/hånd kan brukes Pasientene lærer å unngå å bruke svekket arm Når spontanbedring inntrer, har pasienten lært å bruke den «bedre» armen mer enn nødvendig Utnytter ikke potensialet

CIMT etter Taubs modell 2 ukers intensiv, oppgaveorientert trening 6t/dag Vott på «frisk» hånd 90% av våken tid «Shaping» Gradvis og funksjonell opptrening Bevisstgjøring (Taub 1999)

Motor recovery after stroke Langhorn et al. 2009

Forutsetning for å kunne delta Tilstrekkelig håndmotorikk til å kunne gripe og slippe gjenstander God motivasjon og treningsvilje Taler høy treningsdose Kan følge instruksjoner under treningen

Constraint: Vott på frisk hånd

Kartlegging av funksjon Mål i forhold til hverdagsliv: GAS Klinisk observasjon i forhold til mål, ADL, fritidsinteresser, etc. Kartlegging av bruk av hånden i hverdag (MAL) Undersøkelse av muskelstyrke, sensibilitet og spastisitet Tester som NHPT, B&B, WMFT, ARAT, Sollermann

Valg av aktiviteter Utgangspunkt i Deltakernes mål og motivasjon Klinisk observasjon/testing

Dagsplan Individuelt tilpasset ut fra interessemønster, mål og motorisk funksjon Mikropauser og 30 minutter lunsjpause Revideres daglig for å finne «riktige» aktiviteter og øke utfordring

Funksjonelle øvelser Stasjonstrening Drilling av delmomenter fra ADL i korte sekvenser: Sage, slå spiker, kneppe knapper, brette konvolutter ADL Utføre hele aktiviteter: frokost, lunsj 2x uke, kakebakst, verksted, husarbeid

Aktivitetsbank Kontor: Telefonere, skrive, klippe, brette, flytte, stifte papir

Aktivitetsbank Personlig stell: Børste hår, kneppe knapper, åpne/lukke toalettflasker, glidelås.

Aktivitetsbank Verksted: Sage, spikre, skru, pusse trearbeider, sortere verktøy

Aktivitetsbank Utendørs: Luke ugress, plukke bær, klippe busker, vanne planter, polere bil... Sport: Dart, freesbee, ballspill Styrke- og bevegelighetstrening: Trening med vekter og apparater

Aktivitetsbank Spill: Solitaire, terningog brikkespill, kortspill

Shaping Tilpasse utfordring, øke vanskelighetsgrad i takt med mestring Endre grepsstørrelse/-form, vekt, konsistens, antall/mengde, avstand Gradere fra grov- til finmotorikk Positiv feedback: verbalt + tidtaking (konkurrere med seg selv)

Eksempel shaping

Eksempel shaping

Erfaringer Mentalt krevende (deltaker + terapeut) Gruppe vrs individuelt Vott Treningsintensitet/mengde: Smerter, spastisitet Kognisjon (bl.a. oppmerksomhet og neglekt) Nedsatt sensibilitet

Eksempel for intensiv oppgaveorientert trening av benfunksjon Hovedfokus på funksjonell oppgavespesifikk trening av funksjon i underekstremitet Gruppe à 4 deltakere Elementer fra CIMT 4 t/daglig i 10 dager Shapingprinsipp

Kartlegging av funksjon Mål i forhold til hverdagsliv: GAS Klinisk observasjon i forhold til mål, ADL, fritidsinteresser, etc. Vektbæring på paretisk ben Bevegelsesmønster Undersøkelse av muskelstyrke, sensibilitet og spastisitet Tester: BB, 6MWT, 10mWT, TUG, FSST

Trening 4 t/daglig i 10 dager 4 deltakere under veiledning av 1-2 terapeuter Trening basert på individuelle behov og mål Deltakere formulerer 5 realistiske mål relatert til ADL eller fritidsaktivitet Treningsintensitet: moderat til intensiv

Vektbæring på svekket ben

Hovedfokus under trening Vektoverføring mot paretisk side Økt vektbæring i stående Sittende til stående

Forflytning/Balanse Forflytning Sittende til stående Opp fra gulvet Balanse Forskjellige Underlag Omgivelser Strekke seg etter konkrete mål

Trappegange / stepping Forskjellig Høyde Retning

Gåtrening Fokus under gåtrening Symmetri Ganghastighet Koordinasjon Tredemølle Opp/nedoverbakke Forskjellige underlag/omgivelser Hinder

Styrketrening Funksjonell ( stepping, sittende til stående) Styrketreningsutstyr Alle muskelgrupper i underekstremitet og trunkus

The effect of an intensive exercise programme on leg function in chronic stroke patients: a pilot study with one-year follow-up (Stock R & Mork PJ 2009) Raskere på Timed up and go (TUG), Four square step test (FSST) og maksimal ganghastighet Ettårs oppfølging: tilbakegang TUG og maksimal ganghastighet, men fremdeles signifikant forskjellig fra pre-test Ingen endring i gangsymmetri Økt muskelstyrke

Circuit class training Funksjonell oppgavespesifikk trening i gruppe Terapeut gir feedback og sørger for progresjon i treningen CCT is safe and effective in improving mobility for people after moderate stroke and may reduce inpatient length of stay Ingen økning i fallrisko English C, Hillier SL. Cochrane 2010

Erfaringer Fysisk krevende Treningsintensitet/-mengde Kognisjon (bl.a. oppmerksomhet og neglekt) Spastisitet

Hvordan øke treningsmengde i rehabilitering av slagpasienter Gruppetrening Bedre utnyttelse av ressurser Pasient får mer ansvar for sin trening Motiverende Sosial interaksjon Tilrettelegging til egentrening Overføring av det lærte til andre situasjoner og omgivelser

E-post adresser Eli Langørgen eli.langorgen@stolav.no Roland Stock roland.stock@stolav.no