Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud
Røros 2007
Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller begrense utbruddet som pågår Forebygge at det gjentar seg Få økt kunnskap om årsaker Avdekke utviklingstendenser Få erfaring øvelse gjør mester Skjerpe beredskapen mot den store hendelsen Ikke nok å finne smittekilden. Vi må avsløre årsaken til at maten ble forurenset!
Utbruddsveilederen Løpende oppdatert veileder på nettet Vi har en plan Metoder for oppklaring Spørreskjema Varsling Fordeling av ansvar Samarbeid Tiltak Les rett på mobilen fhi.no
Utbruddsveilederen Kapittel 4 1 Oppdage utbrudd Mistanken oppstår dersom det er flere syke enn vanlig GK
Mistanke om utbrudd Mistanken kan oppstå lokalt, regionalt eller nasjonalt LOKALT Publikum sosiale medier Leger og kommuneoverleger Sykehjem, barnehager etc. Mattilsynets lokale avdeling Serveringssteder - etter klager fra kundene REGIONALT Medisinsk mikrobiologiske laboratorier Sykehusavdelinger Ved Mattilsynets regioner NASJONALT Meldingssystemet MSIS Sykdomspulsen Nasjonale referanselaboratorier Mattilsynets hovedkontor Internasjonale varslingssystemer
Utbruddsveilederen Kapittel 5 2 Varsling Varsle alle som har et ansvar i oppklaring av utbrudd Plikt til å varsle er lovbestemt Varsling skal skje straks mistanken oppstår GK
Varsling ved mistanke om utbrudd Regelverkets bestemmelser utbrudd.no Mattilsynet HK Det lokale Mattilsynet Helsedirektoratet Enhver lege Kommuneoverlegen Folkehelseinstituttet Samme varslingsveier for enkelttilfeller av særlig alvorlige sykdommer Fylkesmannen Internasjonal varsling WHO EU
Varslingsplikt for enkelttilfeller av særlig alvorlig sykdom Påviste eller mistenkte tilfeller av: Botulisme HUS (diaréassosiert) EHEC-infeksjon Kolera Trikinose Miltbrann, pest, rabies Flere andre (som ikke smitter fra mat, vann eller dyr) Foto: Mattilsynet MSIS-forskriften kpt. 3.1 Hvis kommuneoverlegen ikke er tilgjengelig: Kontakt FHI på 21 07 63 48
Utbruddet kan være større enn du tror Er det flere tilfeller i kommunen? Er flere kommuner rammet? Har utbruddet internasjonale forgreninger? Meldinger om kontaminerte matvarer? RASFF? Andre hendelser som kan bidra til oppklaringen? Viktig å VARSLE slik at nasjonale instanser kan se utbruddet i sammenheng og eventuelt starte en effektiv, koordinert etterforskning, dersom flere kommuner er rammet
Hvordan varsle? Et varsel er en beskjed som formidles straks TELEFON Varsle straks over telefon hvis utbruddet er alvorlig og det er behov for øyeblikkelig kontakt EPOST Folkehelseinstituttet: utbrudd@fhi.no Mattilsynet: hendelser@mattilsynet.no VESUV Kommuneleger og Mattilsyn: skal uansett varsle via VESUV så snart som mulig Døgnåpne beredskapstelefoner ved Folkehelseinstituttet og Mattilsynet
VESUV Nettbasert utbruddsvarsling www.vesuv.no Folkehelseinstituttet varsles automatisk med kopi til Fylkesmannen Mattilsynet og kommuneoverlegen kan varsle hverandre og dele informasjon Mattilsynet og kommuneoverlegen registrerer og oppdaterer informasjon fortløpende Forenkler samarbeidet gjør det lettere å holde oversikt under oppklaringen All informasjon om utbruddene samles i én database
1994 Shigella 1999 EHEC 2004 Salmonella 2007 Shigella 2007 Salmonella 2009 Shigella 2010 Norovirus 2011 Norovirus 2011 Yersinia 2011 Shigella 2013 Salmonella 2013 og 2016 ETEC 2013 og 2014 HAV 2014 HAV 2019 Salmonella
Varsling til andre instanser Tabell i Utbruddsveilederen Kapittel 5 Primærleger og legevakta i kommunen KOL Kommuneoverleger i nabokommuner, det lokale laboratoriet KOL Medisinsk-mikrobiologiske laboratorier, Referanselaboratoriet FHI Sykehus, sykehusavdelinger, departementer (HOD, LMD) FHI Berørte virksomheter og bransjer. Vannverk og tekniske etater MAT Veterinærinstituttet, NRL, Mattilsynets avtalelaboratorier MAT
Utbruddsveilederen Kapittel 2 3 Ansvar Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning - og en plikt GK
Ansvaret ved akutte hendelser Følger av prinsippene for samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarsprinsippet Den etat som har ansvaret til daglig, har også ansvaret ved akutte hendelser: Forebygging Beredskapsplaner - Håndtering Nærhetsprinsippet Hendelser skal håndteres på laveste operative nivå (som har det daglige ansvaret) Likhetsprinsippet Organisasjonen som etableres: Skal være mest mulig som til daglig Samvirkeprinsippet Offentlige ressurser skal utnyttes gjennom samarbeid mellom ansvarlige aktører på tvers av sektorgrenser
Ansvar for oppklaring av utbrudd Helsemyndighetene: Ansvar for oppklaring og tiltak innen befolkningen SMITTEKILDEN Samarbeid Omsetning Distribusjon Mattilsynet: Ansvar for oppklaring og tiltak innen matkjeden Produksjon Samme ansvarsfordeling ved enkelttilfeller av særlig alvorlige sykdommer
Lokale og nasjonale utbrudd LOKALT Smittekilden er lokal Utbruddet skal håndteres av lokale myndigheter NASJONALT Smittekilden er aktiv i mange kommuner Krever nasjonal ledelse og koordinering Kan kreve internasjonal varsling og samhandling Utbruddet skal håndteres på nasjonalt nivå Ansvaret er forskjellig men de faglige metodene er de samme
Nasjonale utbrudd Folkehelseinstituttet: Ansvar for oppklaring innen befolkningen SMITTEKILDEN Samarbeid Omsetning Distribusjon Mattilsynet: Ansvar for oppklaring og tiltak innen matkjeden Produksjon Bakgrunnskapittel i Utbruddsveilederen
Lokale utbrudd Kommuneoverlegen: Ansvar for oppklaring og tiltak innen befolkningen SMITTEKILDEN Samarbeid Omsetning Distribusjon Mattilsynets lokale avdeling: Ansvar for oppklaring og tiltak innen matkjeden Produksjon Utbruddsveilederen kapittel 2
Foto: ColourBox
Arbeidsfordeling Helsemyndighetene: DETALJER i Utbruddsveilederen SMITTEKILDEN Beskrive utbruddet og følge utviklingen Stille diagnose og lage kasusdefinisjon sørge for prøver av folk Ta kontakt med pasienter og sørge for intervju med dem Foreta epidemiologiske undersøkelser i befolkningen Iverksette smitteverntiltak innen befolkningen Mattilsynet: Her kan Mattilsynet hjelpe til Omsetning Distribusjon Produksjon Kontaktpunkt mot virksomheter og bransjer Føre tilsyn og inspeksjon i virksomheter tilsyn med sporing Foreta intervjuer av ansatte i virksomheter Sørge for at det blir tatt og analysert prøver i matkjeden Identifisere årsaken til at maten ble kontaminert - tilbakesporing Iverksette tiltak mot smittekilden og i matkjeden
Ansvarsprinsippet Mattilsynet og helsemyndighetene: Har hvert sitt ansvarsområde som er bestemt i forskjellig regelverk De har begge et selvstendig ansvar for utbruddsoppklaring - innen hvert sitt område De kan ikke lede eller koordinere hverandre eller «eie» et utbrudd Men, de har plikt til å varsle, og gi hverandre bistand, råd og informasjon Utbruddsoppklaringen er ingen stafett der man gir ansvaret videre til andre Ansvarsprinsippet og linjestyringen ligger fast også ved utbrudd
Retningslinjer for samarbeid i kommunen Mattilsynets lokale avdeling - Kommuneoverlegen Brukerveiledning Retningslinjer i Utbruddsveilederen Word-format SAMARBEIDSAVTALE: Bør inngå i kommunens smittevern- og beredskapsplaner
Retningslinjer for samarbeid i kommunen Forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid VARSLING OG INFORMASJON OPPKLARING AV UTBRUDD Mistanke om sykdomsutbrudd Enkelttilfeller av sykdom Funn av smittestoffer i matkjeden Funn av kjemiske fremmedstoffer Ansvars- og arbeidsfordeling Prøver intervjuer inspeksjoner Varsling be om råd og bistand fra FHI Ansvarsfordelingen følger av: Smittevernloven med forskrifter Matloven med forskrifter Folkehelseloven med forskrifter
Utbruddsgruppe ved lokale utbrudd i kommunen Koordinere oppklaringsarbeidet under utbruddet Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater (møter, telefon, e-post, Vesuv) Diskutere relevante forebyggende tiltak Planlegge intervjuundersøkelser og prøvetaking avgjøre hvem som utfører det Samordne informasjon til befolkningen gjennom massemedier Avgjøre hvem som skal svare på henvendelser fra media og publikum samordne info Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om bistand, råd, veiledning og informasjon Kontakte andre etater (vannverk, fastleger, legevakta, laboratoriet, nabokommuner) Utarbeide rapporter Evaluere oppklaringsarbeidet Ansvarsprinsippet ligger fast
Folkehelseinstituttet gir støtte ved lokale utbrudd Bistand, råd, veiledning og informasjon DØGNÅPEN SMITTEVERNVAKT 21 07 63 48 OVERVÅKINGSSYSTEMER MSIS VESUV Sykdomspulsen REFERANSELABORATORIER FELTEPIDEMIOLOGISK GRUPPE utbrudd@fhi.no
Utbruddsveilederen Kapittel 9 4 Lage hypoteser En kontinuerlig og dynamisk prosess Hypoteser formuleres, revideres og forkastes fortløpende i lys av informasjonen som samles GK
HVEM HVA HVOR NÅR INSPEKSJON HYPOTESE INTERVJUER En dynamisk prosess som krever tverrfaglig samarbeid PRØVER
HVEM, HVA, HVOR OG NÅR? UTBRUDDET Informasjon om utbruddet og dets utvikling Sykdommen og smittestoffet: Smittekilder, reservoarer, risikofaktorer, utbrudd INTERVJUER HYPOTESE-DANNENDE PILOTINTERVJUER: Hva har pasientene spist og gjort før sykdommen? Er det noen felles eksponeringer? PRØVER FRA: PRØVER Pasienter, bærere, smittekontakter, matpersonell Mat, matrester, råvarer, ingredienser, vann Produksjonsmiljø, serveringssteder, dyr, dyrefôr o.l. VIRKSOMHETER UNDER MISTANKE: INSPEKSJONER Hvordan ble maten tilberedt, oppbevart og servert? Hygienefeil, uheldige forhold, IK, HACCP Sykdom blant ansatte eller deres nærkontakter?
Pilotintervjuet Det hypotesedannende intervju veilederen Brukerveiledning Meget detaljert dybdeintervju kan ta flere timer 5-15 pasienter fra utbruddet helst hjemme hos dem Identifisere felles eksponeringer for å danne hypoteser om smittekilden Ta prøver av mat, matrester og miljø i husholdningen SPØRRESKJEMA i Utbrudds- FHI anmoder ofte Mattilsynet om bistand til å utføre pilotintervjuene
Utbruddsveilederen Kapittel 10 5 Teste hypotesene Analytisk epidemiologi og analytisk mikrobiologi GK
Testing av hypoteser Brukes parallelt LABORATORIEUNDERSØKELSER BYGGER PÅ MIKROBIOLOGI: Isolere og karakterisere agens fra mistenkte kilder Sammenligne agens fra pasienter og antatte kilder Bidrar til å identifisere smittekilden ANALYTISK EPIDEMIOLOGI BYGGER PÅ INTERVJUER: Sammenheng mellom eksponering og sykdom? Beregne relativ risiko eller odds ratio Identifiserer risikofaktorer statistisk sammenheng
Laboratorieundersøkelser Matlaboratorier: PÅVISER Kan smittestoffet påvises i produktene eller råvarene vi mistenker? Referanselaboratoriet: SAMMENLIGNER Sendes umiddelbart Er smittestoff fra mistenkte smittekilder og fra pasientene like? Referanselaboratoriet sammenligner også med kontrollstammer som ikke tilhører utbruddet
Analytisk epidemiologi To typer undersøkelser KOHORTundersøkelse Liten, veldefinert populasjon: Selskap, hotell, møte etc. Alle intervjues Stor, åpen populasjon: Utvalgte kasus og kontroller Kommune, fylke, hele landet KASUS-KONTROLL undersøkelse
Kasus-kontroll-undersøkelser S. Thompson i 2004 Y. enterocolitica i 2006 E. coli O103 i 2006 S. Kedougou i 2006 S. Weltevreden i 2007 S. Agbeni i 2019
Utbruddsveilederen Kapittel 11 6 Sporing Identifisere årsaken i matkjeden Korrigere feilen Avgrenset tilbaketrekking av produktene GK
Sporing etter at smittekilden er funnet Avgrenset tilbaketrekking Spesifikke forebyggende tiltak FREMOVER Hvor er varene distribuert? Lot-numre? Produksjonsserier? Avgrenset tilbaketrekking Avgrenset advarsel til forbrukere BAKOVER Hvor i kjeden ligger feilen? Hvordan skjedde det? Spesifikke forebyggende tiltak Korrigere hygienefeilen
2004 Salmonella Thompson i ruccola-salat
Tilbakesporing en av de viktigste oppgavene HVEM - HVA HVOR NÅR INSPEKSJON SMITTEKILDEN HYGIENEFEILEN HYPOTESER TESTING Den direkte årsak SPORING Den opprinnelige årsak PRØVER INTERVJUER
Utbruddsveilederen Kapittel 12 7 Tiltak Tiltak iverksettes og evalueres fortløpende gjennom hele etterforskningen, og etter at smittekilden er funnet Matloven Smittevernloven GK
To typer tiltak PÅ KORT SIKT Stanse eller begrense utbruddet PÅ LANG SIKT Forebygge sykdom i fremtiden
Tiltak på kort sikt FORMÅL: Stanse eller begrense det aktuelle utbruddet Informasjon og råd til publikum hvordan unngå å bli smittet og smitte andre Påbud om utbedring, vask og desinfeksjon i virksomhetene Tilbakekalling, destruksjon, beslag, stengning, omsetningsforbud, importforbud Innskjerping av hygienerutiner og kontrollrutiner i virksomhetene Sykmelding eller omdisponering av smittebærere Eksklusjon fra arbeid/barnehage Vaksinasjon eller passiv immunisering (f. eks. hepatitt A) Omdisponering av lokaler i virksomhetene Her har helsemyndighetene et ansvar for å bidra med tiltak
Tiltak på lang sikt FORMÅL: Forhindre sykdom i fremtiden Omlegging av produksjon, arbeidsprosedyrer, hygienerutiner, internkontroll Tekniske forbedringer: Ombygging, utstyr, nyinnkjøp etc. i virksomhetene Skifte av leverandør. Re-forhandling av avtaler med krav om dokumentasjon Hygienekurs eller annen opplæring for personalet i virksomhetene Informasjonskampanjer og opplysningsarbeid rettet mot forbrukerne Forandring av regelverk og retningslinjer Revidering av samarbeidsavtaler og beredskapsplaner nasjonalt og lokalt Her kan helsemyndighetene bidra
Tiltak mot smittefaregrupper Representerer særlig stor risiko for å spre smitte 1. MATPERSONELL Smittevernveilederen fhi.no 2. HELSEPERSONELL 3. BARNEHAGER Eksklusjon fra arbeid inntil smittefri Holde barn hjemme fra barnehage Kontrollprøver erklære smittefri Prøver av smittekontakter Identifisere friske smittespredere Råd om hygiene inkl. kjøkkenhygiene Informasjon til foreldre og ansatte Vaksinasjon av smittekontakter